Får hjelp (langt)

[Uten-selvtillit]

Har nå gått til psykolog i snart 7 måneder, og det hjelper. Men jeg føler at veien er laaang. Mye vondt er også kommet opp, blir i perioder deprimert av å tenke tilbake i tid. Mange spørsmål er blitt besvart, og mye av min oppførsel og mange av mine tanker virker nå logiske.

Ikke vet jeg om jeg hadde hatt de samme problemene dersom jeg hadde hatt en "snill" mamma. Men det er helt forferdelig hva foreldre kan gjøre mot barna sine, bare fordi de ikke vet bedre. Men min mamma burde det, hun er barnepleier og har jobbet på barnehjem.

Psykologen min vil at ejg skal si til mamma at jeg har spiseforstyrrelser, men det vil jeg ikke, for det ender bare opp med at det er hun som er "offeret", hun har alltid en god unnskyldning på lager.

Etter å ha bodd i en annen by i 6 år, skal jeg nå tilbake til hjembyen min, samme by som "tyranosaurus rex'en" (det var det jeg kalte henne inni meg når det klikket for henne). Gruer meg til det, hun har makt over meg, vet hvilke snorer hun skal dra i og gir meg dårlig samvittighet. Hvorfor skal jeg ha det da? JEg gjør bare det det er vanlig av voksne barn gjør. De flytter ikke hjem til mamma og pappa selvom de bor i samme by.

Ved å flytte mister jeg også psykologen min. Vet ikke om det var riktig å flytte nå, men vi er to om det (samboeren min og jeg), og på grunn av hans barn får vi det bedre i hjembyen min.

Men jeg er redd.

Noen ganger bare ringer jeg til mamma uten at jeg vet hvorfor, jeg sitter jo bare å lytter til henne, vi snakker ikke sammen, hun er for opptatt av seg selv til det. Jeg kan ringe for det er noe jeg vil snakke med henne om, og så går det 30min med monolog fra hennes side, og så spør hun "Hvordan går det med deg da vennen min?" Da får jeg meg ikke til å si det jeg hadde tengt.

jaja, mye klageing, men det var godt å dele det med noen andre enn psykoen...

Lykke til alle dere andre der ute, det er godt å bli tatt vare på, så søk hjelp, de vil dere bare godt!!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Uten- selvtillit! Kanskje du kan vurdere å fortsette behandlingen når du kommer hjem. Vi ser dessverre altfor ofte at mange avslutter en terapi for tidlig. Veien ut av spiseforstyrrelsen kan ofte ta svært lang tid og det er tydelig at du ennå har vanskelig for å akseptere enkelte ting i hverdagen din som du sliter med. Kanskje det er mulig å fortsette i videre behandling "når du kommer hjem"? Lykke til på veien videre og du bør ta dette opp med din terapeut, forberede deg på flytting, videre behandling osv.