Hva er utroskap?

[Gjest Ulvinnen]

Inspirert av tråden under, så lurer jeg på hva dere mener er utroskap.

Jeg er ikke helt sikker på hvor min egen grense går kjenner jeg, siden jeg ikke hadde et klart svar til nicket langehals i tråden "Utroskap å sove med en annen mann?". Men det er et spennende tema.

Å ha sex med en annen er utroskap. Men å sitte på fanget til en annen, eller å sovne ved siden av en annen i fulle klær, er definitivt ikke utroskap.

Jeg ville heller ikke sett på det som utroskap om mannen min forelsket seg i en annen, så sant han ikke gjorde noe for å forsterke de følelsene, men bare lot dem dø ut.

Til Langehals: Det er her jeg fortsatt lurer på hva du legger i platonsk forhold. Og ja, jeg vet hva ordet "platonsk" betyr :-)

[Speak]

Om du gjør noe som du ikke hadde tolerert av din kjære er utroskap - synes jeg.

[Gjest usikker på svaret]

Hva med kyssing? Altså ikke klining, men et par kyss?

Å sitte på et fang er ikke utroskap, men sex er helt klart over grensen.

[Lillemus]

Det vanskelig å trekke en klar grense ja. Sex er utroskap. Kyssing (utover vennskapelig nuss på kinnet) er kanskje ikke utroskap, men alikevel ikke noe man gjør om man er i et forhold med en annen, synes jeg.

I det hele tatt - kroppslig nærhet til andre voksne enn sin partner hører ikke hjemme i et forhold mener jeg. Selv om det ikke klassifiseres som utroskap direkte, så er det ikke greit for meg.

Med kroppslig nærhet mener jeg annet enn en vennskapelig klem, et kyss på kinnet eller en trøstende omfavnelse altså - noe som er mer intimt rettet.

[Gjest Ulvinnen]

Hva med kyssing? Altså ikke klining, men et par kyss?

Å sitte på et fang er ikke utroskap, men sex er helt klart over grensen.

Kyss på kinnet er greit. Kyss på munnen hadde jeg ikke likt, men jeg tror ikke jeg hadde kalt det utroskop.

Råklining? Der protesterer det vilt i meg, uansett om jeg kaller det utroskap eller ikke.

[Gjest Ulvinnen]

Det vanskelig å trekke en klar grense ja. Sex er utroskap. Kyssing (utover vennskapelig nuss på kinnet) er kanskje ikke utroskap, men alikevel ikke noe man gjør om man er i et forhold med en annen, synes jeg.

I det hele tatt - kroppslig nærhet til andre voksne enn sin partner hører ikke hjemme i et forhold mener jeg. Selv om det ikke klassifiseres som utroskap direkte, så er det ikke greit for meg.

Med kroppslig nærhet mener jeg annet enn en vennskapelig klem, et kyss på kinnet eller en trøstende omfavnelse altså - noe som er mer intimt rettet.

Enig, ved kroppslig nærhet går det en grense, et sted mellom råklining og vennskapelig klem.

[Gjest Ulvinnen]

Om du gjør noe som du ikke hadde tolerert av din kjære er utroskap - synes jeg.

Kan du konkretisere? Hva ville du ikke likt at kjæresten din gjorde?

[Gjest liede]

Dette sier bokji i alle fall. :-)

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=utro&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=seksuelt&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j

[Gjest lys himmel i dag]

Noen definitiv grense har jeg ikke. Men jeg tror grensen min går ved klining. Et kyss på kinnet synes jeg ikke er nok til å være utroskap. Et kyss på munnen...ja, det er der det begynner. Situasjonen rundt det hele er alltid av betydning; omgivelsene og intensjonene.

Og jeg vet ikke om man kan kalle forelskelse utroskap. Jeg tenker automatisk på fysiske grenser når det er snakk om utroskap. Det er kanskje fordi det virker så fjernt at min kjæreste skal kunne forelske seg i en annen, og når det kommer til tillitt er jeg mer redd for at kjæresten min skal bli fristet av andre jenter til å ha sex med dem, enn at han skal bli forelsket i dem og synes at de er bedre enn meg. Jeg er nok mest redd for det jeg tror er mest sannsynlig. Jeg tar meg selv i å være unødvendig sjalu av og til. Når det er sagt stoler jeg likevel på min kjæreste.

Jeg tror ikke det jeg ser på "emosjonellt utroskap" som utroskap, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Gjest langehans]

Et platonisk forhold er jo kjærlighet, men uten den fysiske biten, den som ofte brukes til å definere at man er kjærester. En på jobben man er forelsket i og motsatt, men som man ikke går lenger med enn å nyte personen og personligheten, kjenne på følelsene uten kyss og sex. Feks.

For meg er utroskap selvsagt alt fysisk, også sitte på fanget kan være det i noen situasjoner, man har tross alt plassert de mest intime delen så nært de kommer med klær, og gutter får jo ofte reisning av dette, noe jenta sikkert kan kjenne, og noe som er "sjarmen" for mange når de er på flørtern ute men må holde seg i skinnet.

Men for meg er utroskap også følelser, dyrke følelser, og generelt alt som gjøres som man ikke kan fortelle partner om.

[Gjest langehans]

Hva med kyssing? Altså ikke klining, men et par kyss?

Å sitte på et fang er ikke utroskap, men sex er helt klart over grensen.

Kyssing er helt klart utroskap, det gjør man da ikke med andre enn kjæresten.

[PieLill]

Jeg vil heller snu spørsmålet på hodet og spørre hva er troskap eller trofasthet. I prinnsippet er utroskap det motsatte av troskap eller trofasthet. Men i daglig språkbruk er det ikke slik.

Utroskap blir ofte i dagligtale et enten-ellerbegrep framfor framfor noe gradert og nyansert.

Å intenst definere yttergrensene for utroskap blir å leke leken hvor-nært-flammen-før-det-tar-fyr.

Jeg vil først og fremst være trofast, det er langt mer enn minstemålet "ikke utro".

For meg handler det om å hele tiden være tydelig overfor meg selv, min kjære og alle andre om hvem som har den ubestritte førsteplassen. Derfor har jeg mitt eget sett med holdninger og fastlagte regler/handlingsmønster for å holde fokuset der jeg for lenge siden bestemte meg for at det skulle være.

Noen av "reglene" har med hva jeg vet drar i mine egne følelser. Andre har med hvilke signaler jeg sender til omgivelsene. Grunnprinsippet er hele tiden å ikke leke med egne følelser eller gjøre ting som av andre kan oppfattes som om mannen min ikke riktig er den eneren han burde være for meg.

Jeg foretrekker overtydelighet framfor utydelighet. Min kjære mann betyr alt for mye for meg til at jeg kan flørte med det som kan ende i full utroskap.

For meg er i pinsippet utroskap å velge å gjøre i tanke og/eller handling ting som drar min lojalitet og mine følelser bort fra min mann. Alt dette er starten på ting som kan ende i "fullbyrdet utroskap". Men da legger jeg også til grunn en gradert forståelse av begrepet utroskap.

mvh

[Gjest Ulvinnen]

Dette sier bokji i alle fall. :-)

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=utro&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=seksuelt&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j

Bokji er slett ikke så dum!

[Speak]

Kan du konkretisere? Hva ville du ikke likt at kjæresten din gjorde?

Jeg er ikke den sjalu typen, så jeg hadde nok godtatt mye.

Grena går nok på intimbeføling, lidenskaplige kyss og selvsagt alle former for sex.

[Gjest Ulvinnen]

Et platonisk forhold er jo kjærlighet, men uten den fysiske biten, den som ofte brukes til å definere at man er kjærester. En på jobben man er forelsket i og motsatt, men som man ikke går lenger med enn å nyte personen og personligheten, kjenne på følelsene uten kyss og sex. Feks.

For meg er utroskap selvsagt alt fysisk, også sitte på fanget kan være det i noen situasjoner, man har tross alt plassert de mest intime delen så nært de kommer med klær, og gutter får jo ofte reisning av dette, noe jenta sikkert kan kjenne, og noe som er "sjarmen" for mange når de er på flørtern ute men må holde seg i skinnet.

Men for meg er utroskap også følelser, dyrke følelser, og generelt alt som gjøres som man ikke kan fortelle partner om.

Takk for et utfyllende svar :-)

"Et platonisk forhold er jo kjærlighet, men uten den fysiske biten, den som ofte brukes til å definere at man er kjærester. En på jobben man er forelsket i og motsatt, men som man ikke går lenger med enn å nyte personen og personligheten, kjenne på følelsene uten kyss og sex. Feks."

Jeg tror ikke jeg vil definere det forholdet du beskriver her som utroskap, så lenge det holdes til det nivået at man bare nyter personen og personligheten. Når man er klar over for seg selv og kollegaen på at ektefellen har førsteplassen, og setter grenser slik at det ikke går videre, så tror jeg det du beskriver bare vil være krydder i tilværelsen.

[Lillemus]

Enig, ved kroppslig nærhet går det en grense, et sted mellom råklining og vennskapelig klem.

Jeg hadde også sterkt mislikt det om en eller annen dame i fylla hadde kommet og satt seg på min kjæres fang - hans fang er _min_ plass!

[Gjest Ulvinnen]

Noen definitiv grense har jeg ikke. Men jeg tror grensen min går ved klining. Et kyss på kinnet synes jeg ikke er nok til å være utroskap. Et kyss på munnen...ja, det er der det begynner. Situasjonen rundt det hele er alltid av betydning; omgivelsene og intensjonene.

Og jeg vet ikke om man kan kalle forelskelse utroskap. Jeg tenker automatisk på fysiske grenser når det er snakk om utroskap. Det er kanskje fordi det virker så fjernt at min kjæreste skal kunne forelske seg i en annen, og når det kommer til tillitt er jeg mer redd for at kjæresten min skal bli fristet av andre jenter til å ha sex med dem, enn at han skal bli forelsket i dem og synes at de er bedre enn meg. Jeg er nok mest redd for det jeg tror er mest sannsynlig. Jeg tar meg selv i å være unødvendig sjalu av og til. Når det er sagt stoler jeg likevel på min kjæreste.

Jeg tror ikke det jeg ser på "emosjonellt utroskap" som utroskap, hvis du skjønner hva jeg mener.

"Jeg tror ikke det jeg ser på "emosjonellt utroskap" som utroskap, hvis du skjønner hva jeg mener."

Jeg skjønner hva du mener :-)

Det hadde vært merkelig om det ikke skulle dukke opp følelser for andre enn partneren gjennom et langt ekteskap. Men følelser går over, om de ikke får næring. Jeg føler ikke at det er truende, så lenge jeg stoler på min mann og vet at det er meg han elsker og er trofast mot.

[Gjest langehans]

Takk for et utfyllende svar :-)

"Et platonisk forhold er jo kjærlighet, men uten den fysiske biten, den som ofte brukes til å definere at man er kjærester. En på jobben man er forelsket i og motsatt, men som man ikke går lenger med enn å nyte personen og personligheten, kjenne på følelsene uten kyss og sex. Feks."

Jeg tror ikke jeg vil definere det forholdet du beskriver her som utroskap, så lenge det holdes til det nivået at man bare nyter personen og personligheten. Når man er klar over for seg selv og kollegaen på at ektefellen har førsteplassen, og setter grenser slik at det ikke går videre, så tror jeg det du beskriver bare vil være krydder i tilværelsen.

Da tror jeg du tar feil, for jeg tror lengselen og kjærligheten til den andre vil overskygge kjærligheten til kjæresten. Det eneste man vil er å få gjøre noe mer, få komme til denne andre som man kanskje i tillegg har litt på en pidestall siden man ikke enda har sett alle de dårlige sidene også.

Tror all dyrking av følelser til andre enn partner er skadelig for forholdet, hvertfall på sikt. Alt annet kan fort virker mer spennende enn det gamle, kjente, men trygge.

[morsan]

Det er mange handlinger som man kan anse som uakseptable, uten at handlingen dermed regnes som "utroskap".

Jeg synes det hæres merkelig ut at man skal klassifisere et kyss f eks som "utroskap", og dermed kunne svare "ja" på en spørreundersøkelse "har du vært utro?". Hvis det er slikt som kyss, sitte på fanget osv som fyller opp utroskapsprosenten, så ville jeg blitt overrasket! :-)

Men hamdlingen kan likefullt være uakseptabel.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg vil heller snu spørsmålet på hodet og spørre hva er troskap eller trofasthet. I prinnsippet er utroskap det motsatte av troskap eller trofasthet. Men i daglig språkbruk er det ikke slik.

Utroskap blir ofte i dagligtale et enten-ellerbegrep framfor framfor noe gradert og nyansert.

Å intenst definere yttergrensene for utroskap blir å leke leken hvor-nært-flammen-før-det-tar-fyr.

Jeg vil først og fremst være trofast, det er langt mer enn minstemålet "ikke utro".

For meg handler det om å hele tiden være tydelig overfor meg selv, min kjære og alle andre om hvem som har den ubestritte førsteplassen. Derfor har jeg mitt eget sett med holdninger og fastlagte regler/handlingsmønster for å holde fokuset der jeg for lenge siden bestemte meg for at det skulle være.

Noen av "reglene" har med hva jeg vet drar i mine egne følelser. Andre har med hvilke signaler jeg sender til omgivelsene. Grunnprinsippet er hele tiden å ikke leke med egne følelser eller gjøre ting som av andre kan oppfattes som om mannen min ikke riktig er den eneren han burde være for meg.

Jeg foretrekker overtydelighet framfor utydelighet. Min kjære mann betyr alt for mye for meg til at jeg kan flørte med det som kan ende i full utroskap.

For meg er i pinsippet utroskap å velge å gjøre i tanke og/eller handling ting som drar min lojalitet og mine følelser bort fra min mann. Alt dette er starten på ting som kan ende i "fullbyrdet utroskap". Men da legger jeg også til grunn en gradert forståelse av begrepet utroskap.

mvh

"Å intenst definere yttergrensene for utroskap blir å leke leken hvor-nært-flammen-før-det-tar-fyr."

Det er nok fordi jeg ikke har prøvd å teste denne grensen, at jeg ikke helt vet hvor den går. Jeg er trofast mot min mann, og vet at han er det mot meg. Ingen av oss er plaget av sjalusi - fordi vi ikke har grunn til det.

Men jeg syns det er litt spennende å få vite hvor grensen går for andre, for å se om jeg er i utakt med generell oppfatning av det, ikke fordi jeg har noe behov for å gå så nær flammene som mulig.

I tråden under her, så fikk jeg en følelse av å være på en annen planet, siden noen mente at det trådstarter hadde gjort, og det å sitte på fanget var utroskap. For meg er begge de to tilfellene veldig langt unna grensen.