Hva er utroskap?

[morsan]

Jeg er enig med deg i at det er vanskelig å gjennomføre undersøkelser når folk legger sin subjektive oppfatning til grunn. Men når man gjør slike undersøkelser kan man etter min mening ALDRI gå ut i fra at forståelsen er den samme blant de man spør, dersom man ikke definerer det man spør om på en skikkelig og grundig måte.

Sex er utroskap, ja - men det finnes helt sikkert folk som for eksempel ikke vil definere "fingring" som utroskap, selv om det for de fleste inngår i begrepet "sex".

Dessuten gjelder ikke slike problemstillinger bare for dette spøsmålet. Jeg leste akkurat at maaaaange % av amerikanerne tror at Israel er en arabisk stat. Da kan man lure på hva det betyr at majoriteten av amerikanerne er "for Israel"(!)

I forbindelse med meningsmålinger/ spørreundersøkelser, legges det visstnok ofte inn elementer som avslører slik "pseudo viten", sikkert også når det spørres om utroskap.

Kanskje slike spørreundersøkelser rett og lsett spør mer konkret om hvilke handlinger man har utført men noen, uten å bruke ord som "utro".

For eksempel:

"har du noen gang hatt samleie med en annen enn den du på den tid var gift med eller samboende med?"

"har du noen gang mottatt eller utført munnsex på en annen enn den du på den tid var gift med eller samboende med?"

osv

[tzatziki1365380058]

Kanskje slike spørreundersøkelser rett og lsett spør mer konkret om hvilke handlinger man har utført men noen, uten å bruke ord som "utro".

For eksempel:

"har du noen gang hatt samleie med en annen enn den du på den tid var gift med eller samboende med?"

"har du noen gang mottatt eller utført munnsex på en annen enn den du på den tid var gift med eller samboende med?"

osv

Noe i den retning, tipper jeg, ja.

[ShitDiddelyDo]

Utroskap for meg trenger ikke å være det samme som utroskap for deg.

For meg er det utroskap om mannen min chatter med andre damer på nett, snakker fortrolig med en annen, holder hånda til noen osv osv...

Snakker da ikke om folk vi kjenner, famile og venner osv.

Snakker da om damer jeg ikke kjenner.

"For meg er det utroskap om mannen min chatter med andre damer på nett ...

... Snakker da om damer jeg ikke kjenner."

Vel, du er jo åpenbart klin kokos, så dine meninger rundt dette er like relevante som Hannibal Lectors kjøttips.

[morsan]

"For meg er det utroskap om mannen min chatter med andre damer på nett ...

... Snakker da om damer jeg ikke kjenner."

Vel, du er jo åpenbart klin kokos, så dine meninger rundt dette er like relevante som Hannibal Lectors kjøttips.

...med litt Chianti? ;-)

Hvis "chatte" på nett er utroskap, uten nærmere definisjon av hva man chatter _om_, så er vel de aller fleste her på dol en gjen med utro drittsekker.

[ShitDiddelyDo]

...med litt Chianti? ;-)

Hvis "chatte" på nett er utroskap, uten nærmere definisjon av hva man chatter _om_, så er vel de aller fleste her på dol en gjen med utro drittsekker.

Hehe, jepp. Hvis dama svarer meg nå vil det i følge hennes definisjon være utroskap.

[morsan]

Hehe, jepp. Hvis dama svarer meg nå vil det i følge hennes definisjon være utroskap.

*venter i spenning*

PS: Synes du jeg burde fortelle mannen min at jeg har chattet med deg i en tråd som attpåtil _handler_ om utroskap, eller skal det være vår egen lille dirty secret? ;-)

[ShitDiddelyDo]

*venter i spenning*

PS: Synes du jeg burde fortelle mannen min at jeg har chattet med deg i en tråd som attpåtil _handler_ om utroskap, eller skal det være vår egen lille dirty secret? ;-)

Tror nok det bør gå greit. Kvinner som hun over vokser heldigvis ikke på trær.

[Babette]

Sex er dumpegrunn for meg også, eller rettere sagt: skilsmissegrunn.

Det er trist at så mange ikke har evnen til å tilgi et feiltrinn.

Noen begrunner det med at de selv om de tilgir utroskapen, aldri vil kunne stole på vedkommende igjen.

Dette mener jeg er å tenke negativt, ikke tro på at det går an å kontrollere handlingene sine selv om man tidligere har feilet.

Hva med å tenke positivt? Våge å stole på partneren igjen?

Jeg har dessuten vondt for å tro at alle dere som sier dette virkelig mener det hvis det kommer til stykket.

For kjærligheten blir jo ikke borte selv om sinne og skuffelse trenger seg foran.

Kanskje sier man at utroskap er skilsmissegrunn av preventive hensyn, for at han aldri skal tillate seg å falle for fristelsen?

[Babette]

Men definerer vi utroskap som "noe som kvalifiserer til oppbrudd", da? Hvis det er forskjell på utroskap og tillitsbrudd, mener jeg?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i den definisjonen, i så fall. Jeg tror heller jeg mener at man kan være utro, uten at det er så alvorlig at det ender i brudd. Og, som jeg skrev over, at utroskap for meg, henger nøye sammen med intensjonen noe er gjort i, særlig dersom man snakker om "mildere foreseelser". Sex er så soleklar utroskap og tilltisbrud at det stiller i en klasse for seg, men jeg tror ikke jeg synes at det må være så alvorlig for å kunne kalles utroskap.

Jeg synes forresten ikke at utroskap i form av sex nødvendigvis trenger å ende i brudd, jeg, da - men jeg er nok en enslig svale i flokken, i det henseendet.

Du er ikke helt enslig svale.

Jeg mener heller ike at utroskap trenger å være skilsmissegrunn.

Men noen ganger er forholdet allerede dødt og ødelagt, og utroskapen er kanskje bare en slags panikkhandling for å komme seg ut/åpne øynene på partneren. Eller den berømmelige dråpen.

Eller kanskje er man dypt forelsket i den man er utro med, og selv er den som går i kjølvannet av utroskapen.

Det pussige er at her på DOL ser det ut som om ca. 95% mener at utroskap er dumpegrunn.

I virkeligheten, derimot, kjenner jeg utrolig mange som har vært utro, enten som en engangsopplevelse eller over tid.

I mange av disse tilfellene igjen har partneren fått vite om det, men ingen av dem har gått.

[Mary Poppins]

"For meg er det utroskap om mannen min chatter med andre damer på nett ...

... Snakker da om damer jeg ikke kjenner."

Vel, du er jo åpenbart klin kokos, så dine meninger rundt dette er like relevante som Hannibal Lectors kjøttips.

*lol*

[Mary Poppins]

Jeg ble satt på en skikkelig prøve for et halvt år siden, da jeg fant korrespondanse mellom min samboer og en annen dame på pc`en. Dette var skikkelig intime greier med masse følelser der de forteller om et enormt savn etter hverandre.

Dette var ikke et fysisk forhold da de befant seg på hver sin kant av landet. Men dette var noe som hadde pågått over flere måneder, så noen teite bortforklaringer nyttet ikke her.

For meg var dette utroskap på det groveste! Tror jeg hadde tatt det på en helt annen måte om jeg hadde funnet ut at han hadde klina med ei dame på byn i fylla!

Jeg tilga det ikke, og det ble slutten på et 11 år langt samboerskap.

Så jeg mener at en kan være utro uten det er fysisk!!

Jeg er helt enig med deg at noe sånt er faktisk verre en fysisk utroskap.

[morsan]

Det er trist at så mange ikke har evnen til å tilgi et feiltrinn.

Noen begrunner det med at de selv om de tilgir utroskapen, aldri vil kunne stole på vedkommende igjen.

Dette mener jeg er å tenke negativt, ikke tro på at det går an å kontrollere handlingene sine selv om man tidligere har feilet.

Hva med å tenke positivt? Våge å stole på partneren igjen?

Jeg har dessuten vondt for å tro at alle dere som sier dette virkelig mener det hvis det kommer til stykket.

For kjærligheten blir jo ikke borte selv om sinne og skuffelse trenger seg foran.

Kanskje sier man at utroskap er skilsmissegrunn av preventive hensyn, for at han aldri skal tillate seg å falle for fristelsen?

"Kanskje sier man at utroskap er skilsmissegrunn av preventive hensyn, for at han aldri skal tillate seg å falle for fristelsen?"

Ja, en skal ikke se bort i fra at enkelte kan tenke slik. Jeg kan ikke huske om jeg noen gang har sagt det til en kjæreste noensinne. At man forventer troskap har vært en selvfølge. Jeg har aldri satt opp noen "liste" for hva osm er akseptabelt og ikke. Hvordan man eventuelt vil reagere på "uakseptable" hendelser må man ta på ad hoc-basis.

Men jeg har heller ikke sagt til min mann at jeg håper å kunne tilgi et eventuelt sidesprang! ;-) Så også jeg handler ut fra preventive hensyn! ;-)

Men overfor meg selv har jeg ofte tenkt at jeg håper at jeg vil kunne være i stand til å se over fjellet og komme meg videre dersom noe slikt skulle skje, men jeg har samtidig hatt selvinnsikt nok til å se at det er en viss fare for at jeg ville ha brukt det mot ham på en måte som ville kunne skade forholdet.

Jeg undrer meg også over at man kan begå mange feiltrinn opp gjennom livet, og gjerne gjenta dem også, uten at det får avgjørende konsekvenser for parforholdet, mens utroskap er den ene tingen hvor det for mange ikke godtas ett eneste sleivspark.

For ikke så lenge siden så vi flere kjente menn bli tatt inn i "varmen" igjen hos sine koner: Carsten O. Five, Reitan junior, Bjørn Rune Gjesten. Skal vi se på deres koner som noen stakkarslige damer som slo seg til ro med noe som ikke var så bra, av redsel for å være alene? Eller skal vi se på dem som damer med evne til å tilgi og til å leve opp til salmens ord "kjemp for alt hva du har kjært"?

[morsan]

Men definerer vi utroskap som "noe som kvalifiserer til oppbrudd", da? Hvis det er forskjell på utroskap og tillitsbrudd, mener jeg?

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i den definisjonen, i så fall. Jeg tror heller jeg mener at man kan være utro, uten at det er så alvorlig at det ender i brudd. Og, som jeg skrev over, at utroskap for meg, henger nøye sammen med intensjonen noe er gjort i, særlig dersom man snakker om "mildere foreseelser". Sex er så soleklar utroskap og tilltisbrud at det stiller i en klasse for seg, men jeg tror ikke jeg synes at det må være så alvorlig for å kunne kalles utroskap.

Jeg synes forresten ikke at utroskap i form av sex nødvendigvis trenger å ende i brudd, jeg, da - men jeg er nok en enslig svale i flokken, i det henseendet.

Med "uakseptabel" mener jeg ikke nødvendigvis at det er skilsmissegrunn.

[Babette]

"Kanskje sier man at utroskap er skilsmissegrunn av preventive hensyn, for at han aldri skal tillate seg å falle for fristelsen?"

Ja, en skal ikke se bort i fra at enkelte kan tenke slik. Jeg kan ikke huske om jeg noen gang har sagt det til en kjæreste noensinne. At man forventer troskap har vært en selvfølge. Jeg har aldri satt opp noen "liste" for hva osm er akseptabelt og ikke. Hvordan man eventuelt vil reagere på "uakseptable" hendelser må man ta på ad hoc-basis.

Men jeg har heller ikke sagt til min mann at jeg håper å kunne tilgi et eventuelt sidesprang! ;-) Så også jeg handler ut fra preventive hensyn! ;-)

Men overfor meg selv har jeg ofte tenkt at jeg håper at jeg vil kunne være i stand til å se over fjellet og komme meg videre dersom noe slikt skulle skje, men jeg har samtidig hatt selvinnsikt nok til å se at det er en viss fare for at jeg ville ha brukt det mot ham på en måte som ville kunne skade forholdet.

Jeg undrer meg også over at man kan begå mange feiltrinn opp gjennom livet, og gjerne gjenta dem også, uten at det får avgjørende konsekvenser for parforholdet, mens utroskap er den ene tingen hvor det for mange ikke godtas ett eneste sleivspark.

For ikke så lenge siden så vi flere kjente menn bli tatt inn i "varmen" igjen hos sine koner: Carsten O. Five, Reitan junior, Bjørn Rune Gjesten. Skal vi se på deres koner som noen stakkarslige damer som slo seg til ro med noe som ikke var så bra, av redsel for å være alene? Eller skal vi se på dem som damer med evne til å tilgi og til å leve opp til salmens ord "kjemp for alt hva du har kjært"?

Hehe, vi velger det siste.

Og det var vel slik med alle disse tre at de forelsket seg i en ny, flyttet ut for å satse på henne, men "tok til fonuften" etter en stund og lusket hjem.

Men at disse historiene, eller noen av dem, har startet med skjult utroskap, er jo ikke usannsynlig.

Jeg tror i noen tilfeller at sorgen over at mannen flytter ut gjør at konene klarer å ønske ham tilbake uten å fokusere på utroskapen.

Hvis du skjønner hva jeg mener. Altså i stedet for å være sint fordi han er utro, er de i sorg fordi han har forlatt dem og valgt en annen.

Og da sier det seg selv hva de ønsker seg mest - nemlig å få ham tilbake.

Som kjent er det ingen skam å snu, og det er nok mange som ikke klarer å tilpasse seg et nytt liv med ny kjæreste - og lengter tilbake til alt det trygge og kjente.

Og egentlig er det da kona de elsker, vil jeg anta.

[Babette]

Med "uakseptabel" mener jeg ikke nødvendigvis at det er skilsmissegrunn.

Nemlig. Jeg tolererer heller ikke utroskap, men jeg vil ikke hive ham ut om det skjer.

[morsan]

Hehe, vi velger det siste.

Og det var vel slik med alle disse tre at de forelsket seg i en ny, flyttet ut for å satse på henne, men "tok til fonuften" etter en stund og lusket hjem.

Men at disse historiene, eller noen av dem, har startet med skjult utroskap, er jo ikke usannsynlig.

Jeg tror i noen tilfeller at sorgen over at mannen flytter ut gjør at konene klarer å ønske ham tilbake uten å fokusere på utroskapen.

Hvis du skjønner hva jeg mener. Altså i stedet for å være sint fordi han er utro, er de i sorg fordi han har forlatt dem og valgt en annen.

Og da sier det seg selv hva de ønsker seg mest - nemlig å få ham tilbake.

Som kjent er det ingen skam å snu, og det er nok mange som ikke klarer å tilpasse seg et nytt liv med ny kjæreste - og lengter tilbake til alt det trygge og kjente.

Og egentlig er det da kona de elsker, vil jeg anta.

Re. det med skjult utroskap først: Kaci sa jo at mannen hadde bedratt henne i flere år.

Og jeg tror nok du har helt rett i det du sier om at sorgen over at han flyttet ut overskygger hans utroskap.

Jeg har en venninne som sier at det tok henne lang tid før hun sluttet å ønske seg mannen tilbake etter at han forlot henne og flyttet sammen med elskerinnen. Hun var veldig frustrert over at hun overhodet ikke hadde noe valg - han bestemte ensidig og på - for henne - et blunk at ekteskapet var over. Hun hadde ingen muligheter til å kjempe for ekteskapet sitt.

[Babette]

Re. det med skjult utroskap først: Kaci sa jo at mannen hadde bedratt henne i flere år.

Og jeg tror nok du har helt rett i det du sier om at sorgen over at han flyttet ut overskygger hans utroskap.

Jeg har en venninne som sier at det tok henne lang tid før hun sluttet å ønske seg mannen tilbake etter at han forlot henne og flyttet sammen med elskerinnen. Hun var veldig frustrert over at hun overhodet ikke hadde noe valg - han bestemte ensidig og på - for henne - et blunk at ekteskapet var over. Hun hadde ingen muligheter til å kjempe for ekteskapet sitt.

Og hvordan man definerer utroskap har nok også sammenheng med hvor det følelsesmessige båndet føles sterkest. Hvem du tenker først på som en refleks.

Følgelig har jeg hørt om folk som har et forhold på si som føler seg utro når de har plikt-sex med ektefellen. Altså utro mot elskerinnen, den de er forelsket i.

Da er han jo på en måte utro både mot og med begge to!

[morsan]

Og hvordan man definerer utroskap har nok også sammenheng med hvor det følelsesmessige båndet føles sterkest. Hvem du tenker først på som en refleks.

Følgelig har jeg hørt om folk som har et forhold på si som føler seg utro når de har plikt-sex med ektefellen. Altså utro mot elskerinnen, den de er forelsket i.

Da er han jo på en måte utro både mot og med begge to!

Uff, he he! Det beste er å avslutte det ene før man begynner det andre...;-)

Jeg har også lest&hørt at elskerinnen blir overrasket og såret når det går opp for henne at hennes kjære også har sex med kona si.

Egentlig ufattelig så mange damer det er som tror på at han skal går fra kona bare barna blir litt større, eller bare hun blir litt friskere, eller bare hun ....

[Anaïs]

Tror nok det bør gå greit. Kvinner som hun over vokser heldigvis ikke på trær.

Det var da voldsomt til hetsing.

[trissie]

Tror nok det bør gå greit. Kvinner som hun over vokser heldigvis ikke på trær.

Jeg har faktisk hatt sansen for dine innlegg, men dette blir for dumt!

De fleste som leser et slikt innlegg har ikke behov for å ha inn med teskje hva som menes.

Jeg regner også chatting på nett med fremmede som utroskap, dersom temaet blir personlig.

Hvorfor vil du være av de som ødelegger seriøsiteten i forumet?

Jeg tror svært få regner diskusjoner som utroskap, så dette blir for barnslig.