Hva er utroskap?

[Gjest helgevits]

Hehe, vi velger det siste.

Og det var vel slik med alle disse tre at de forelsket seg i en ny, flyttet ut for å satse på henne, men "tok til fonuften" etter en stund og lusket hjem.

Men at disse historiene, eller noen av dem, har startet med skjult utroskap, er jo ikke usannsynlig.

Jeg tror i noen tilfeller at sorgen over at mannen flytter ut gjør at konene klarer å ønske ham tilbake uten å fokusere på utroskapen.

Hvis du skjønner hva jeg mener. Altså i stedet for å være sint fordi han er utro, er de i sorg fordi han har forlatt dem og valgt en annen.

Og da sier det seg selv hva de ønsker seg mest - nemlig å få ham tilbake.

Som kjent er det ingen skam å snu, og det er nok mange som ikke klarer å tilpasse seg et nytt liv med ny kjæreste - og lengter tilbake til alt det trygge og kjente.

Og egentlig er det da kona de elsker, vil jeg anta.

Da er de noget rare. Jeg ville følt mest sinne jeg, over at han kunne bedra meg, og så for alt i verden slippe å ha ham i livet mitt mer. Aldri om jeg hadde ønkset ham tilbake etter noe slikt. Jeg er da ingen dørmatte, som han kan tråkke på. De som vil ha tilbake mannen tror jeg er veldig usikre, og tror de ikke kan få noen ny mann, eller ikke synes de fortjener noe bedre enn en utro mann.

[Gjest helgevits]

"Kanskje sier man at utroskap er skilsmissegrunn av preventive hensyn, for at han aldri skal tillate seg å falle for fristelsen?"

Ja, en skal ikke se bort i fra at enkelte kan tenke slik. Jeg kan ikke huske om jeg noen gang har sagt det til en kjæreste noensinne. At man forventer troskap har vært en selvfølge. Jeg har aldri satt opp noen "liste" for hva osm er akseptabelt og ikke. Hvordan man eventuelt vil reagere på "uakseptable" hendelser må man ta på ad hoc-basis.

Men jeg har heller ikke sagt til min mann at jeg håper å kunne tilgi et eventuelt sidesprang! ;-) Så også jeg handler ut fra preventive hensyn! ;-)

Men overfor meg selv har jeg ofte tenkt at jeg håper at jeg vil kunne være i stand til å se over fjellet og komme meg videre dersom noe slikt skulle skje, men jeg har samtidig hatt selvinnsikt nok til å se at det er en viss fare for at jeg ville ha brukt det mot ham på en måte som ville kunne skade forholdet.

Jeg undrer meg også over at man kan begå mange feiltrinn opp gjennom livet, og gjerne gjenta dem også, uten at det får avgjørende konsekvenser for parforholdet, mens utroskap er den ene tingen hvor det for mange ikke godtas ett eneste sleivspark.

For ikke så lenge siden så vi flere kjente menn bli tatt inn i "varmen" igjen hos sine koner: Carsten O. Five, Reitan junior, Bjørn Rune Gjesten. Skal vi se på deres koner som noen stakkarslige damer som slo seg til ro med noe som ikke var så bra, av redsel for å være alene? Eller skal vi se på dem som damer med evne til å tilgi og til å leve opp til salmens ord "kjemp for alt hva du har kjært"?

Tror ingenting man sier kan virke preventivt. Men jeg tror at dersom man sier at jeg flytter fra deg hvis du er utro, så får man aldri høre om det om han er det... Da vil han neppe tørre si det.

Jeg synes damer som tar tilbake mennene etter sidesprang og etter å ha forlatt dem og hatt et forhold til en annen, er rimelig patetiske. I de eksemplene du nevnte er det kanskje pengene de savnet?

[over30firebarn]

Tror ingenting man sier kan virke preventivt. Men jeg tror at dersom man sier at jeg flytter fra deg hvis du er utro, så får man aldri høre om det om han er det... Da vil han neppe tørre si det.

Jeg synes damer som tar tilbake mennene etter sidesprang og etter å ha forlatt dem og hatt et forhold til en annen, er rimelig patetiske. I de eksemplene du nevnte er det kanskje pengene de savnet?

Jeg synes ikke disse kvinnene er patetiske. Tvert imot.Hele Norge vet at de har blitt sviktet, så det er en offentlig ydmykelse.

Da skal du være sterk og ha evne til å tilgi når du tar mannen tilbake.

Det enkleste hadde sikkert vært å fortsette alene. Så all respekt til de som ønsker å kjempe for forholdet.

At disse mennene til slutt oppdaget hvor de hørte "hjemme", om jeg kan si det sånn, synes jeg faktisk er en kjærlighetsærklæring.

Jeg synes ikke noe om utroskap,men liker ikke å dømme folk.

[Gjest helgevits]

Jeg synes ikke disse kvinnene er patetiske. Tvert imot.Hele Norge vet at de har blitt sviktet, så det er en offentlig ydmykelse.

Da skal du være sterk og ha evne til å tilgi når du tar mannen tilbake.

Det enkleste hadde sikkert vært å fortsette alene. Så all respekt til de som ønsker å kjempe for forholdet.

At disse mennene til slutt oppdaget hvor de hørte "hjemme", om jeg kan si det sånn, synes jeg faktisk er en kjærlighetsærklæring.

Jeg synes ikke noe om utroskap,men liker ikke å dømme folk.

Du synes å bedra partner, bryte, bli sammen med andre damer, og så komme tilbake er en kjærlighetsærklæring?? Deg om det. For meg er det nok en kjærlighetsærklæring at han blir og ikke vil tulle med andre, eller såre meg. For alt vi vet kom de kun tilabke fordi de ikke fikk skikkelig napp noe annet sted.

[morsan]

Tror ingenting man sier kan virke preventivt. Men jeg tror at dersom man sier at jeg flytter fra deg hvis du er utro, så får man aldri høre om det om han er det... Da vil han neppe tørre si det.

Jeg synes damer som tar tilbake mennene etter sidesprang og etter å ha forlatt dem og hatt et forhold til en annen, er rimelig patetiske. I de eksemplene du nevnte er det kanskje pengene de savnet?

"Tror ingenting man sier kan virke preventivt. Men jeg tror at dersom man sier at jeg flytter fra deg hvis du er utro, så får man aldri høre om det om han er det... Da vil han neppe tørre si det."

Jeg tror nok du har mye rett i dette.

Det andre du sa synes jeg bare blir for dumt. Det er så typisk at man beskylder kvinner for å være opptatt av pengene hos en mann.

[Gjest helgevits]

"Tror ingenting man sier kan virke preventivt. Men jeg tror at dersom man sier at jeg flytter fra deg hvis du er utro, så får man aldri høre om det om han er det... Da vil han neppe tørre si det."

Jeg tror nok du har mye rett i dette.

Det andre du sa synes jeg bare blir for dumt. Det er så typisk at man beskylder kvinner for å være opptatt av pengene hos en mann.

Men i de tilfellene der så kan det jo fint stemme. Hvorfor ellers ydmykes offentlig, og gå tilbake til noen som har forrådt en?

[morsan]

Men i de tilfellene der så kan det jo fint stemme. Hvorfor ellers ydmykes offentlig, og gå tilbake til noen som har forrådt en?

Jeg synes det er trist når folk lar hensynet til offentligheten styre over det som er riktig.

Et trist eksempel er Kari Storækres opptreden da Treholt ble fengslet. Én ting at hun selv ikke lenger ville være gift med han, men å nekte sønnen å treffe faren sin og dermed ødelegge hans liv...

Ufattelig trist.

Jeg synes det er flott med dem som har ryggrad til å stå imot offentlig ydmykelse og nedlatende blikk og kjempe for det d ehar kjært.

[over30firebarn]

Du synes å bedra partner, bryte, bli sammen med andre damer, og så komme tilbake er en kjærlighetsærklæring?? Deg om det. For meg er det nok en kjærlighetsærklæring at han blir og ikke vil tulle med andre, eller såre meg. For alt vi vet kom de kun tilabke fordi de ikke fikk skikkelig napp noe annet sted.

Nei,ikke slik du skriver det.

Men det var heller ikke det jeg skrev.

Å tilgi,finne tilbake til hverandre og se på forholdet med nye øyne er ikke patetisk.

Å ønske å fortsette samlivet til tross for det som har skjedd. Det krever endel fra begge parter. Ikke alle klarer det,selv om de ønsker det.

[Gjest helgevits]

Jeg synes det er trist når folk lar hensynet til offentligheten styre over det som er riktig.

Et trist eksempel er Kari Storækres opptreden da Treholt ble fengslet. Én ting at hun selv ikke lenger ville være gift med han, men å nekte sønnen å treffe faren sin og dermed ødelegge hans liv...

Ufattelig trist.

Jeg synes det er flott med dem som har ryggrad til å stå imot offentlig ydmykelse og nedlatende blikk og kjempe for det d ehar kjært.

Men man kan da umulig ha noen kjær om de har sveket en på det groveste, eller for den del gjort noe kriminelt? Jeg ville da heller ikke at mine barn skulle fått se opp til en far som var kriminell.

Man må være ganske nede for å ta imot slik dritt som disse damene. Mnagler ryggrad ja.

[Gjest helgevits]

Nei,ikke slik du skriver det.

Men det var heller ikke det jeg skrev.

Å tilgi,finne tilbake til hverandre og se på forholdet med nye øyne er ikke patetisk.

Å ønske å fortsette samlivet til tross for det som har skjedd. Det krever endel fra begge parter. Ikke alle klarer det,selv om de ønsker det.

Tror poenget mitt er at ytterst få ønkser det. Hvis de ikke er helt psykisk nedbrutt da, da tror de kanskje de ønsker det, ikke fortjener noe bedre. Hvorfor skulle plutselig forholdet bli bedre? Hvorfor ikke innse at de har prøvd, det gikk ikke og så gå videre. Det trengs styrke for å greie det, og det mangler noen.

[over30firebarn]

Tror poenget mitt er at ytterst få ønkser det. Hvis de ikke er helt psykisk nedbrutt da, da tror de kanskje de ønsker det, ikke fortjener noe bedre. Hvorfor skulle plutselig forholdet bli bedre? Hvorfor ikke innse at de har prøvd, det gikk ikke og så gå videre. Det trengs styrke for å greie det, og det mangler noen.

"Hvorfor skulle plutselig forholdet bli bedre?"

-Fordi det går opp for deg hva du er i ferd med å miste. Du ser partneren med nye øyne,setter mer pris på vedkommende og den familien dere har sammen. Å ta et valg som innebærer at begge må jobbe med forholdet og seg selv. Bearbeide følelser,bli kjent med nye sider.Tilgi,være sårbar,kommunisere. "la det skure" taktikken fungerer ikke lenger,det må jobbes. Finne tilbake til nærheten og intimiteten. For eks.....listen er sikkert lenger en dette:)

"Hvorfor ikke innse at de har prøvd, det gikk ikke og så gå videre."

-Det er opp til hver enkelt.Kan du ikke tilgi så er det håpløst å gå videre sammen.

[morsan]

Men man kan da umulig ha noen kjær om de har sveket en på det groveste, eller for den del gjort noe kriminelt? Jeg ville da heller ikke at mine barn skulle fått se opp til en far som var kriminell.

Man må være ganske nede for å ta imot slik dritt som disse damene. Mnagler ryggrad ja.

Det er mange som mangler ryggdrad, ja, he he.

Velkjent debatteknikk;-)

[Gjest helgevits]

"Hvorfor skulle plutselig forholdet bli bedre?"

-Fordi det går opp for deg hva du er i ferd med å miste. Du ser partneren med nye øyne,setter mer pris på vedkommende og den familien dere har sammen. Å ta et valg som innebærer at begge må jobbe med forholdet og seg selv. Bearbeide følelser,bli kjent med nye sider.Tilgi,være sårbar,kommunisere. "la det skure" taktikken fungerer ikke lenger,det må jobbes. Finne tilbake til nærheten og intimiteten. For eks.....listen er sikkert lenger en dette:)

"Hvorfor ikke innse at de har prøvd, det gikk ikke og så gå videre."

-Det er opp til hver enkelt.Kan du ikke tilgi så er det håpløst å gå videre sammen.

Det du skriver tror jeg ikke noe på. Er forholdet over så er det det. Hjelper ikke jobbe for å få nye følelser. Men man kan sikkert akspetere det som godt nok, ta til takke.

[over30firebarn]

Det du skriver tror jeg ikke noe på. Er forholdet over så er det det. Hjelper ikke jobbe for å få nye følelser. Men man kan sikkert akspetere det som godt nok, ta til takke.

Da skal ikke jeg overbevise deg om det motsatte.

For det er dødfødt,skjønner jeg.

[Gjest helgevits]

Da skal ikke jeg overbevise deg om det motsatte.

For det er dødfødt,skjønner jeg.

*ler høyt og skingrende* Ja, du mener vel ikke seriøst at du skulle plutselig fått meg til å skifte mening?? Hvorfor er det nødvendigvis DU som har rett??

[ShitDiddelyDo]

Jeg har faktisk hatt sansen for dine innlegg, men dette blir for dumt!

De fleste som leser et slikt innlegg har ikke behov for å ha inn med teskje hva som menes.

Jeg regner også chatting på nett med fremmede som utroskap, dersom temaet blir personlig.

Hvorfor vil du være av de som ødelegger seriøsiteten i forumet?

Jeg tror svært få regner diskusjoner som utroskap, så dette blir for barnslig.

"Jeg tror svært få regner diskusjoner som utroskap, så dette blir for barnslig."

Og det er akkurat det jeg skriver.

Jeg skrev: "Tror nok det bør gå greit. Kvinner som hun over vokser heldigvis ikke på trær. :)"

Så da er vi enige.

[Gjest Ulvinnen]

Det er trist at så mange ikke har evnen til å tilgi et feiltrinn.

Noen begrunner det med at de selv om de tilgir utroskapen, aldri vil kunne stole på vedkommende igjen.

Dette mener jeg er å tenke negativt, ikke tro på at det går an å kontrollere handlingene sine selv om man tidligere har feilet.

Hva med å tenke positivt? Våge å stole på partneren igjen?

Jeg har dessuten vondt for å tro at alle dere som sier dette virkelig mener det hvis det kommer til stykket.

For kjærligheten blir jo ikke borte selv om sinne og skuffelse trenger seg foran.

Kanskje sier man at utroskap er skilsmissegrunn av preventive hensyn, for at han aldri skal tillate seg å falle for fristelsen?

Når jeg leser svarene dine, så slår det meg at vi må ha vidt forskjellig syn på sex og forelskelse.

Jeg føler meg ikke truet om min mann skulle forelske seg i en annen, fordi jeg vet at en forelskelse ikke er noe spesielt. Jeg vet ikke hvor mange jeg har vært forelsket i, men det er mange. Jeg har alltid hatt lett for å forelske meg, gjerne i to-tre på en gang. Forelskelser kommer lett, og går lett over.

Mens sex derimot, er noe veldig spesielt. Det er det mest intime jeg kan gjøre, noe som bare er forbeholdt min mann. jeg har aldri hatt sex med noen andre. Om jeg fikk vite at min mann hadde delt dette veldig spesielle med noen annen, så hadde jeg ikke klart å komme over det. Det ville ikke bare vært et feiltrinn han kom til å gjøre, det ville være noe fundamnetalt galt. Jeg ville følt meg forrådt og sveket. Men mye mer enn det. Bare det å vite at han hadde delt det med noen annen enn meg...

Jeg får en følelse av at du har hatt sex med mange? Dermed kan det nødvendigvis ikke være så spesielt for deg?

Jeg sitter og tenker på en annen doler (vil ikke henge henne ut), som har skrevet her at hun har sex med alle som vil ha sex med henne, fordi det ikke betyr noe speselt for henne. Men hun blir sur om de kommer og klager i etterkant på at det ikke var spesielt for henne.

Jeg hadde også en venninne i min ungdom som debuterte tidlig (ble presset av kjæresten) og hadde mange sexpartnere i løpet av noen år. Kjærestene fikk ha sex med henne, men ikke ta på henne nedentil eller tungekysse henne, fordi det ville hun spare til en hun virkelig ble glad i en gang.

Ser du hvor jeg vil hen? Jeg føler at samleie er lettere for deg å tilgi, fordi det ikke betyr like mye for deg som for meg.

Nå gjetter jeg i vilden sky, men du har kanskje ikke så lett for å forelske deg, siden du føler at det er verre enn et sidesprang?

Jeg har en venninne som sier at hun ikke har klart å forelske seg de siste ti årene. Så jeg vet at folk er ulike på dette området også.

[Babette]

Når jeg leser svarene dine, så slår det meg at vi må ha vidt forskjellig syn på sex og forelskelse.

Jeg føler meg ikke truet om min mann skulle forelske seg i en annen, fordi jeg vet at en forelskelse ikke er noe spesielt. Jeg vet ikke hvor mange jeg har vært forelsket i, men det er mange. Jeg har alltid hatt lett for å forelske meg, gjerne i to-tre på en gang. Forelskelser kommer lett, og går lett over.

Mens sex derimot, er noe veldig spesielt. Det er det mest intime jeg kan gjøre, noe som bare er forbeholdt min mann. jeg har aldri hatt sex med noen andre. Om jeg fikk vite at min mann hadde delt dette veldig spesielle med noen annen, så hadde jeg ikke klart å komme over det. Det ville ikke bare vært et feiltrinn han kom til å gjøre, det ville være noe fundamnetalt galt. Jeg ville følt meg forrådt og sveket. Men mye mer enn det. Bare det å vite at han hadde delt det med noen annen enn meg...

Jeg får en følelse av at du har hatt sex med mange? Dermed kan det nødvendigvis ikke være så spesielt for deg?

Jeg sitter og tenker på en annen doler (vil ikke henge henne ut), som har skrevet her at hun har sex med alle som vil ha sex med henne, fordi det ikke betyr noe speselt for henne. Men hun blir sur om de kommer og klager i etterkant på at det ikke var spesielt for henne.

Jeg hadde også en venninne i min ungdom som debuterte tidlig (ble presset av kjæresten) og hadde mange sexpartnere i løpet av noen år. Kjærestene fikk ha sex med henne, men ikke ta på henne nedentil eller tungekysse henne, fordi det ville hun spare til en hun virkelig ble glad i en gang.

Ser du hvor jeg vil hen? Jeg føler at samleie er lettere for deg å tilgi, fordi det ikke betyr like mye for deg som for meg.

Nå gjetter jeg i vilden sky, men du har kanskje ikke så lett for å forelske deg, siden du føler at det er verre enn et sidesprang?

Jeg har en venninne som sier at hun ikke har klart å forelske seg de siste ti årene. Så jeg vet at folk er ulike på dette området også.

Nei, jeg ser ike hvor du vil hen, og jeg tror du gjør en grov feilvurdering hvis du antyder at sex har mindre betydning hvis man har hatt mange partnere. Visst finnes det ubetydelig sex, men sex med ens elskede er aldri ubetydelig. Den sexen ens elskede har med andre er heller ikke ubetydelig.

Og tidligere partnere betyr ingenting. Man bærer dem ikke med seg annet enn som en slags statistikk.

Jeg tror også at du legger noe annet i begrepet forelskelse enn jeg gjør. Hvis han forelsker seg i en annen, er det alvorlig. Og ja - det er en langt større trussel for forholdet enn et fysisk sidesprang. Å være forelsket er å tenke på en person hele tida, drømme om ham og ønske å være sammen med ham.

Jeg har aldri vært forelsket i en annen etter at jeg traff min elskede. I mitt hode går det nemlig ikke an å være forelsket i to samtidig. Det blir i så fall en fjortisvariant som mere handler om å være betatt.

Jeg vil bli akkurat like knust som de fleste andre hvis min elskede - gud forby - skulle være utro mot meg. Men kjærligheten tåler mye. Og jeg ville ikke ha problemer med å tilgi, hvis han fortsatt ville ha meg.

[Babette]

Når jeg leser svarene dine, så slår det meg at vi må ha vidt forskjellig syn på sex og forelskelse.

Jeg føler meg ikke truet om min mann skulle forelske seg i en annen, fordi jeg vet at en forelskelse ikke er noe spesielt. Jeg vet ikke hvor mange jeg har vært forelsket i, men det er mange. Jeg har alltid hatt lett for å forelske meg, gjerne i to-tre på en gang. Forelskelser kommer lett, og går lett over.

Mens sex derimot, er noe veldig spesielt. Det er det mest intime jeg kan gjøre, noe som bare er forbeholdt min mann. jeg har aldri hatt sex med noen andre. Om jeg fikk vite at min mann hadde delt dette veldig spesielle med noen annen, så hadde jeg ikke klart å komme over det. Det ville ikke bare vært et feiltrinn han kom til å gjøre, det ville være noe fundamnetalt galt. Jeg ville følt meg forrådt og sveket. Men mye mer enn det. Bare det å vite at han hadde delt det med noen annen enn meg...

Jeg får en følelse av at du har hatt sex med mange? Dermed kan det nødvendigvis ikke være så spesielt for deg?

Jeg sitter og tenker på en annen doler (vil ikke henge henne ut), som har skrevet her at hun har sex med alle som vil ha sex med henne, fordi det ikke betyr noe speselt for henne. Men hun blir sur om de kommer og klager i etterkant på at det ikke var spesielt for henne.

Jeg hadde også en venninne i min ungdom som debuterte tidlig (ble presset av kjæresten) og hadde mange sexpartnere i løpet av noen år. Kjærestene fikk ha sex med henne, men ikke ta på henne nedentil eller tungekysse henne, fordi det ville hun spare til en hun virkelig ble glad i en gang.

Ser du hvor jeg vil hen? Jeg føler at samleie er lettere for deg å tilgi, fordi det ikke betyr like mye for deg som for meg.

Nå gjetter jeg i vilden sky, men du har kanskje ikke så lett for å forelske deg, siden du føler at det er verre enn et sidesprang?

Jeg har en venninne som sier at hun ikke har klart å forelske seg de siste ti årene. Så jeg vet at folk er ulike på dette området også.

...og en ting til:

Grunnen til at jeg mener at forelskelse i en annen er en støre trussel mot forholdet enn tilfeldig sex, er ganske enkelt at en forelskelse vil gjøre det mere sannsynlig at han vil gå fra meg.

[Gjest Ulvinnen]

...og en ting til:

Grunnen til at jeg mener at forelskelse i en annen er en støre trussel mot forholdet enn tilfeldig sex, er ganske enkelt at en forelskelse vil gjøre det mere sannsynlig at han vil gå fra meg.

Jeg har aldri tenkt tanken at min kjære kan finne på å gå fra meg. Så der har jeg det godt i min lille rosa sky.

Det var visst noe annet som ikke kom godt nok frem. Alle de jeg har vært forelsket i, var før jeg ble sammen med min mann. Etter at jeg giftet meg, så blir jeg stadig forelsket - men i min mann hver gang. Han ser det på blikket mitt, og kan le og si: "Jaså, er du forelsket igjen nå".

Jeg har hatt følelser for andre, men de har ikke vært sterkere enn at jeg har likt dem svært godt. Ditt ord "betatt" kan dekke det.