Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Har nå 10 uker til termin, og har begynt og grue meg til fødsel.Og dette er barn nr 3.Kan ikke huske at jeg følte det sånn de forrige gangene.

Har tenkt på hvorfor, og lurer på om det er fordi de to forrige gangene ble fødselen satt igang.Føler jeg ikke vet hvordan en fødsel starter av seg selv.

Barn nr 1 veide 4598 gram og var 54 cm lang.16 dager på overtid.

Barn nr 2 veide 4324 gram og var 52 cm lang.På termin pga høyt blodtrykk.

Tror nok denne også tipper over 4 kg.Ligger omtrent likt på skjemaet.Eller tar jeg feil???

Tør liksom ikke si dette til noen.At jeg som har født to før gruer meg til fødselen.

Fortalte det til ei jeg trodde var ei god venninne,men hun lo og sa jeg var patetisk.

takk for at dere orket lese dette.Deilig og kunne få det ut.Føler at ingen ler av meg her.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/267549-gruer-for-f%C3%B8dsel/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Pontiac

Det er nesten så hun ikke fortjener navnet venninde. Sånn oppfører man seg da ikke mot venner.

Du har født to ganger før og vet innerst inne at dette er noe du klarer av. Du vet at det gjør vondt men at alt går av seg selv når det er i gang, du får hjelp av din egen kropp, og du kommer helskinnet ut på den andre siden :)

Dette vet du så godt og dette må du fortelle deg selv gang på gang.

Jeg har aldri blitt satt i gang selv, men hører noen si at det å bli satt i gang er en mer smertefull affære enn når fødsel får gå "naturlig".

Kanskje det er noe i det?

Kroppen din har formet og forandret seg etter de to fødslene du har hatt, det er ingen grunn til å tro at det skal bli noe vanskeligere eller vondere denne gangen, tvert i mot, nå er kroppen din dreven på dette området og vil hjelpe deg mer enn før.

Det er ikke rart å grue seg litt, vi vet jo hvilken smert vi skal gjennom og selv om vi klarte det bra første gangen og andre gangen så kan det jo hende at vi gruer oss litt til smertene alikavel.

Ingen grunn til å bagatelisere eller gjemme bort det.

Tror det er greit å helt enkelt innse at jo, det kommer til å gjøre litt vondt, men jeg klarte det da og jeg klarer det nå.

Det er også hjelpemidler å få hvis en har så vondt at man ønsker å roe det ned.

Jeg er helt sikker på at du når du er ferdig kanskje tenker at joda, det gjorde da vondt denne gangen også, men jammen gikk det bra og gullet ligger jo i armene dine.

Merkelig det der, så vondt alikavel så godt, fordi premien er så fantastisk stor.

Og man kan være skikkelig stolt av seg selv etter å ha født barn, stolt av styrken en har inni seg, og stolt av hvor flott ens kropp jobber.

Godta at du gruer deg litt, men forsikre deg selv om at det vil gå bra denne gangen også.

Dette klarer du bare så bra, det er jeg helt sikker på :)

Lykke til.

Hvorfor skulle du ikke grue deg fordi du har født før?! Det er det rareste jeg har hørt...

Mine to første fødsler startet av seg selv, mens med tredjemann ble jeg igangsatt. Jeg merka egentlig ikke noen forskjell.

Mange sier at igangsatte fødsler kan bli mer intense og ofte vare litt lengre fordi kroppen kanskje ikke er helt klar for fødsel ennå. Jeg tror derfor ikke du trenger å tro at det vil bli verre hvis fødselen din starter av seg selv.

Uansett synes jeg du kan be om å få en samtale med jordmor, så regner jeg med at hun kan hjelpe deg å få ryddet opp i tankene :-)

Annonse

Tusen takk for mange gode svar.

Noe av usikkerheten tror jeg ligger i at jeg er redd det skal gå veldig fort.At vi ikke skal rekke fram.

Første var ute 13 timer etter første drypp.

Nr to kom knappe tre timer etter satt drypp.Gikk fra 2 til 10 cm på 25 minutter.Og idet de skulle sette epiduralen så var hodet ute.

Og mamma sine to fødsler var over på 3 timer til sammen.

Tusen takk for mange gode svar.

Noe av usikkerheten tror jeg ligger i at jeg er redd det skal gå veldig fort.At vi ikke skal rekke fram.

Første var ute 13 timer etter første drypp.

Nr to kom knappe tre timer etter satt drypp.Gikk fra 2 til 10 cm på 25 minutter.Og idet de skulle sette epiduralen så var hodet ute.

Og mamma sine to fødsler var over på 3 timer til sammen.

Dette var også grunnen til at jeg ble igangsatt tredje gang. Jeg hadde styrtfødsel andre gang. Første gang tok det ca tre timer fra første rie (vannet gikk noen timer før).

Andre gang var fødselen over på ca 20-30 min, så jeg var livredd for å f.eks. være alene hjemme de siste ukene når jeg var tredjegangsgravid.

Jeg hadde flere falske alarmer før fødselen virkelig var igang.

Jordmoren min visste om min redsel for like kjapp fødsel igjen, og dette tok hun på alvor. 11 dager før termin (jeg var veldig fysisk fødeklar) ringte hun føden og jeg fikk komme og ta vannet neste dag :-)

Dette var også grunnen til at jeg ble igangsatt tredje gang. Jeg hadde styrtfødsel andre gang. Første gang tok det ca tre timer fra første rie (vannet gikk noen timer før).

Andre gang var fødselen over på ca 20-30 min, så jeg var livredd for å f.eks. være alene hjemme de siste ukene når jeg var tredjegangsgravid.

Jeg hadde flere falske alarmer før fødselen virkelig var igang.

Jordmoren min visste om min redsel for like kjapp fødsel igjen, og dette tok hun på alvor. 11 dager før termin (jeg var veldig fysisk fødeklar) ringte hun føden og jeg fikk komme og ta vannet neste dag :-)

Tror jeg skal ta mot til meg og fortelle jordmor hvordan jeg føler det.

Jeg tenker mye på det at jeg kanskje er alene og har de to andre barna.

Takk...

Tror jeg skal ta mot til meg og fortelle jordmor hvordan jeg føler det.

Jeg tenker mye på det at jeg kanskje er alene og har de to andre barna.

Takk...

Skjønner deg godt, ja..

Jeg instruerte storesøstrene om hva de skulle gjøre dersom babyen kom når vi tre var alene hjemme ;-)

Tror jeg skal ta mot til meg og fortelle jordmor hvordan jeg føler det.

Jeg tenker mye på det at jeg kanskje er alene og har de to andre barna.

Takk...

Snakk med jordmor du, jeg er også blitt satt i gang begge fødslene, og de gikk _fort_

Litt over 3 timer første gang og 55 min andre gang.

Gjest Vekten87

det går nok helt fint!!

har du snakket med jordmor om dette, hun har sikkert mange gode råd!?

du kan gå på omvisning på klinikken og få de til og fortelle deg masse, kanskje det roer deg?

er ikke bra at du gruer deg! er selv redd jeg kommer til og gjøre det, men legen fortale meg i dag at siste tiden før barnet skal komme er kroppen så sliten at den bare vil føde... ,men får se...:)

bare tenk glade tanker og slapp av og nyt svangerskapet ditt! dette går supert!!

er forresten bra du skriver inn her så du kan få støtte!! håper det hjelper!:)

Jeg gruet meg også veldig til fødsel nr.3, pga. at de to første var så vonde når det stod på.

Jeg snakket med jordmor, hun tok meg ikke så veldig alvorlig, tror ikke jeg fikk uttrykt hvor mye jeg egentlig gruet meg.

Var livredd for at 3. fødsel skulle være like vond som de to andre, men den ble en drømmefødsel!! Etter en hel dag med smårier og vonde rier i ca. 3 timer kom hun ut ganske så raskt. Hadde aldri trodd jeg skulle kunne få en så fin fødsel. Men nå var ikke mine barn så store som dine, sønnen min var rett over 4 kg og 54 cm, det var også den værste fødselen.

Ønsker deg lykke til med den forestående fødselen.

Mvh

Annonse

det går nok helt fint!!

har du snakket med jordmor om dette, hun har sikkert mange gode råd!?

du kan gå på omvisning på klinikken og få de til og fortelle deg masse, kanskje det roer deg?

er ikke bra at du gruer deg! er selv redd jeg kommer til og gjøre det, men legen fortale meg i dag at siste tiden før barnet skal komme er kroppen så sliten at den bare vil føde... ,men får se...:)

bare tenk glade tanker og slapp av og nyt svangerskapet ditt! dette går supert!!

er forresten bra du skriver inn her så du kan få støtte!! håper det hjelper!:)

Det har hjulpet veldig og skrive her.Fått mange positive kommentatrer og oppløftende ord.Og ikke minst andres erfaringer.

Så til dere.TUSEN TAKK.

Føler at dette kommer til og gå fint.

Selvsagt går det ann å grue seg til den 3. fødselen også. Du vet jo til en viss grad hva det går ut på - selv om ingen fødsler er like. Og som du sier, du har aldri opplevd at fødselen starter av seg selv. Og det er også et usikkerhetsmoment.

Ikke bekymre deg over at du gruer deg. Jeg tror det er helt normalt. Det er jo en både smertefull og spennende prosess. Du vet du kommer til å få vondt, men du vet liksom ikke noe mer.

Så grue deg, og gled deg og tenk på at du om 10 uker kommer til å møte verdens skjønneste lille skapning :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...