Rømte kongen, eller...?

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

I dag ble jeg sittende å prate med noen medstudenter og kom inn på kongen, som er 70 i dag. Da kom det fra en amerikaner: Ha, kongen deres stakk jo bare av under krigen, han, feigingen! Da var det noe annet med danskekongen, som ble hos sitt folk! Ja, dere nordmenn sloss jo egentlig ikke mot nazismen, heller!

Jeg fikk bakoversveis og ble hissig da jeg svarte tilbake. Bare for å oppdage at flere av studentene, også de ikke-norske, var enige med amerikaneren!

Dette strider med min "barnelærdom" - men jeg blir også veldig sint! Kommer selv fra en familie som gjorde store ofre gjennom motstandskampen på flere områder under krigen, og kjenner ikke igjen den virkelighetsforståelsen amerikaneren og de andre tydeligvis har.

Så nå spør jeg dere her inne -

kjempet vi ikke mot nazismen? Ga vi oss bare for overmakten? Og - rømte bare kongen - burde han og regjeringen heller ha blitt værende?

[Gjest mij]

Håkon den 7 dro over til England.

[Gjest Morsk]

Hvorvidt kongen gjorde feil ved å "stikke" i stedet for å bli slik danskekongen gjorde er og blir ren etterpåklokskap. I dens lys kan man godt si det gikk bedre i danmark, men hvem kunne vite det den gang?

Når det gjelder nordmenns generelle motstand mot tyskerne er jeg langt på veg enig i kritikken du hørte.

All ære til dine forfedre og alle andre som aktivt tok del i kampen, men desverre er faktum at det er like mange som var medlem av NS som det var i motstandsarbeid. Resten satt på ræva og feiret seg selv som helter når Russerne (og andre allierte) var ferdig med Hitler.

[Gjest gratulerer med dagen]

Jeg tror oppriktig at konge og regjering gjorde det de mente var best for landet, når de flyktet til England. Om det hadde vært bedre om de ble, er jo umulig å si.

Men jeg er enig i at Norge veldig raskt kapitulerte overfor okkupasjonsmakten. Motstanden bestod av enkeltindivider som gjorde en heltemodig innsats, men befolkningen som helhet gjorde liten motstand, og falt fort tilbake til hverdagen, til tross for dårlig økonomi og varetilgang osv.

Det var like mange som aktivt hjalp okkupasjonsmakten som det var som aktivt motarbeidet den.

Danmark tok også mye bedre vare på sine jøder og andre utsatte grupper, de gjemte og beskyttet sine naboer gjennom hele krigen, mens i Norge ble en ekstremt mye større andel deportert og drept. Dette er en del av vår historie vi har lite å være stolte over, men som vi har snudd og vent på slik at man skulle tror at annenhver nordmann var en av gutta på skauen.

[Gjest litt på jordet, ja]

Det var ikke mye kamp i det norske folk. Noen selvfølgelig, men amerikaneren har forholdsvis mye mer rett enn deg :-).

Danskene var mer aktive i sin beskyttelse av vanskeligstilte jøder osv..

Og kongen vår stakk av. Men hvem kan klandre han? Regjeringen gjorde det samme.

[oslogutt]

Nå ser jeg ikke den store æren i å bli tatt til fange i Norge istedenfor å dra til England og lede motstandskampen derfra!

Var faren min også en feiging da han rømte til Sverige og videre til England for å bli soldat og kjempe i krigen? Rimelig sær logikk i tilfelle synes jeg.

Norsk motstandskamp varte i over 2 måneder, lenger enn i noe annet europeisk land i 1939-1940.Etterpå var norske styrker involvert mange steder. Og fremst var handelsflåten vår viktig for krigsinnsatsen. Mange tusen norske sjøfolk ble drept på sjøen under krigen. Men de var vel feiginger...

Når det er sagt så er mye som skjedde i Norge under krigen som ikke er like ærefullt. Mange ble NS-medlemmer, og behandlingen av jødene er en skam.

Noen land ble mindre preget av krigen, dvs ting fortsatte som før. Eksempel Danmark.

Andre land ble mer preget av okkupasjonen. Eksempel landene på Balkan hvor sårene preger dem fortsatt.

[Gjest Morsk]

Nå ser jeg ikke den store æren i å bli tatt til fange i Norge istedenfor å dra til England og lede motstandskampen derfra!

Var faren min også en feiging da han rømte til Sverige og videre til England for å bli soldat og kjempe i krigen? Rimelig sær logikk i tilfelle synes jeg.

Norsk motstandskamp varte i over 2 måneder, lenger enn i noe annet europeisk land i 1939-1940.Etterpå var norske styrker involvert mange steder. Og fremst var handelsflåten vår viktig for krigsinnsatsen. Mange tusen norske sjøfolk ble drept på sjøen under krigen. Men de var vel feiginger...

Når det er sagt så er mye som skjedde i Norge under krigen som ikke er like ærefullt. Mange ble NS-medlemmer, og behandlingen av jødene er en skam.

Noen land ble mindre preget av krigen, dvs ting fortsatte som før. Eksempel Danmark.

Andre land ble mer preget av okkupasjonen. Eksempel landene på Balkan hvor sårene preger dem fortsatt.

1. Den danske kongen ble ikke fengslet og det derfor liten grunn i å slå fast at den norske ville blitt det, slik det her gjøres.

2. Joda, enklete plasser i Nord-Norge var det endel skyting etpar måneders tid. I land som Jugoslavia med en mindre karrig narur enn den norske fikk tyskerene aldri kontroll.

Norges største by og hovedstad Oslo ble først intatt av en tysk tropp som landet på Forebu, tok vanlig rutebuss (ja tro det eller ei) inn til sentrum uten at det ble løsnet ett skudd mot dem.

Slike ting og mange andre (som de nesten 2000 fullt bevæpnede i østfold som overgav seg uten kamp) skal man grave dypt i historiebøkene for å finne. Men det er likefult historiske fakta like mye som slaget på midtskogen og andre heltedåder.

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

Nå ser jeg ikke den store æren i å bli tatt til fange i Norge istedenfor å dra til England og lede motstandskampen derfra!

Var faren min også en feiging da han rømte til Sverige og videre til England for å bli soldat og kjempe i krigen? Rimelig sær logikk i tilfelle synes jeg.

Norsk motstandskamp varte i over 2 måneder, lenger enn i noe annet europeisk land i 1939-1940.Etterpå var norske styrker involvert mange steder. Og fremst var handelsflåten vår viktig for krigsinnsatsen. Mange tusen norske sjøfolk ble drept på sjøen under krigen. Men de var vel feiginger...

Når det er sagt så er mye som skjedde i Norge under krigen som ikke er like ærefullt. Mange ble NS-medlemmer, og behandlingen av jødene er en skam.

Noen land ble mindre preget av krigen, dvs ting fortsatte som før. Eksempel Danmark.

Andre land ble mer preget av okkupasjonen. Eksempel landene på Balkan hvor sårene preger dem fortsatt.

Ja, jeg sitter her og lurer på om de som vokste opp etter krigen faktisk ikke forstår hvordan situasjonen var for nordmenn i og utenfor Norge f.eks. 1940.

Og hva motstandskamp faktisk er mot en overmakt så stor som Tysklands. De hadde faktisk 400 000 soldater her! Og motstandsfolk tok de livet av, så åpen kamp ville ikke være særlig smart.

Å drive skjult motstandskamp er da ikke feigt, i en slik situasjon, men smart?

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

1. Den danske kongen ble ikke fengslet og det derfor liten grunn i å slå fast at den norske ville blitt det, slik det her gjøres.

2. Joda, enklete plasser i Nord-Norge var det endel skyting etpar måneders tid. I land som Jugoslavia med en mindre karrig narur enn den norske fikk tyskerene aldri kontroll.

Norges største by og hovedstad Oslo ble først intatt av en tysk tropp som landet på Forebu, tok vanlig rutebuss (ja tro det eller ei) inn til sentrum uten at det ble løsnet ett skudd mot dem.

Slike ting og mange andre (som de nesten 2000 fullt bevæpnede i østfold som overgav seg uten kamp) skal man grave dypt i historiebøkene for å finne. Men det er likefult historiske fakta like mye som slaget på midtskogen og andre heltedåder.

Norge hadde mobilisert 7000 mann i Sør-Norge og 4 800 mann i Nord-Norge ved krigsutbruddet.

Under krigen hadde Tyskland stasjonert 400 000 mann i Norge.

Hvor mange som kom i løpet av de første 2 månedene, vet jeg ikke, men det er vel grunn til å tro at overmakten var overveldene?

Og at man derfor tenkte at det var bedre å berge soldatenes liv slik at de kunne rømme fra Norge og drive motstandskampen fra bl.a. Storbritannia?

[Gjest togli]

Jeg vil tro kongen gjorde større nytte utenlands enn han ville gjort som fange (eller lik?) her i Norge. Den gang var folket kongetro og jeg regner med det gav nordmenn ekstra motstandsengasjement å vite at kongen hadde rømt landet?

[Gjest gratulerer med dagen]

Ja, jeg sitter her og lurer på om de som vokste opp etter krigen faktisk ikke forstår hvordan situasjonen var for nordmenn i og utenfor Norge f.eks. 1940.

Og hva motstandskamp faktisk er mot en overmakt så stor som Tysklands. De hadde faktisk 400 000 soldater her! Og motstandsfolk tok de livet av, så åpen kamp ville ikke være særlig smart.

Å drive skjult motstandskamp er da ikke feigt, i en slik situasjon, men smart?

De som drev motstandskamp var ikke feige, men historiebøkene har vært skrevet på en måte som om man skulle tro at hver eneste mann i våpenfør alder lå på skogen hele krigen, eller drev motstandskamp fra utlandet.

[Gjest Morsk]

Norge hadde mobilisert 7000 mann i Sør-Norge og 4 800 mann i Nord-Norge ved krigsutbruddet.

Under krigen hadde Tyskland stasjonert 400 000 mann i Norge.

Hvor mange som kom i løpet av de første 2 månedene, vet jeg ikke, men det er vel grunn til å tro at overmakten var overveldene?

Og at man derfor tenkte at det var bedre å berge soldatenes liv slik at de kunne rømme fra Norge og drive motstandskampen fra bl.a. Storbritannia?

Disse tallene stemmer ike (uten at jeg har de korrekte for hånden).

Tyskerne kom med bare rundt 10% av det nordmennene kunne mobilisere den 9.April.

Tyskeren hadde faktisk ikke regnet med motstand i det hele tatt, og det var jo også derfor de ikke engang gadd bombe Oscarsborg på forhånd.

På tross av tyskernes langt mer moderne utrustning er

dette med den tyske overmakten er en av de mest seiglivede rykter og unnskyldninger som finnes i historieskrivingen.

[Gjest Morsk]

Ja, jeg sitter her og lurer på om de som vokste opp etter krigen faktisk ikke forstår hvordan situasjonen var for nordmenn i og utenfor Norge f.eks. 1940.

Og hva motstandskamp faktisk er mot en overmakt så stor som Tysklands. De hadde faktisk 400 000 soldater her! Og motstandsfolk tok de livet av, så åpen kamp ville ikke være særlig smart.

Å drive skjult motstandskamp er da ikke feigt, i en slik situasjon, men smart?

De 400 000 ble sendt til Norge etterhvert som krigen utviklet seg for å sikre blandt annet norsk malm, og slett ikke fordi det var nødvendig for å holde norsk motstand i sjakk.

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

Disse tallene stemmer ike (uten at jeg har de korrekte for hånden).

Tyskerne kom med bare rundt 10% av det nordmennene kunne mobilisere den 9.April.

Tyskeren hadde faktisk ikke regnet med motstand i det hele tatt, og det var jo også derfor de ikke engang gadd bombe Oscarsborg på forhånd.

På tross av tyskernes langt mer moderne utrustning er

dette med den tyske overmakten er en av de mest seiglivede rykter og unnskyldninger som finnes i historieskrivingen.

Kaare Willoch:...rykter om en invasjonshær til Norge på 1,5 millioner mann, som var mer enn 50 ganger den styrken tyskerne klarte å frakte over havet til Norge i den første angrepsbølgen...(http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1035293.ece)

1,5 millioner delt på 50 blir 30 000 på min kalkulator. Det kan man vel kalle en overveldende hær mot Norges 7000 i sør og under 5000 i nord?

[oslogutt]

1. Den danske kongen ble ikke fengslet og det derfor liten grunn i å slå fast at den norske ville blitt det, slik det her gjøres.

2. Joda, enklete plasser i Nord-Norge var det endel skyting etpar måneders tid. I land som Jugoslavia med en mindre karrig narur enn den norske fikk tyskerene aldri kontroll.

Norges største by og hovedstad Oslo ble først intatt av en tysk tropp som landet på Forebu, tok vanlig rutebuss (ja tro det eller ei) inn til sentrum uten at det ble løsnet ett skudd mot dem.

Slike ting og mange andre (som de nesten 2000 fullt bevæpnede i østfold som overgav seg uten kamp) skal man grave dypt i historiebøkene for å finne. Men det er likefult historiske fakta like mye som slaget på midtskogen og andre heltedåder.

Du har rett i det der, selv om jeg ville karakterisert slaget om Narvik mer bedtydningsfylt en du sier. Det var faktisk første gangen tyskerne ble drevet tilbake.

Det norske militæret var utrolig dårlig forberedt i 1940, og det må de norske myndighetene ta ansvaret for. Da spesielt Arbeiderparti-regjeringene de siste årene som kuttet ned bevilgningene til forsvaret drastisk. Men vi ville ikke klart å stå i mot uansett.

Det at danskekongen formelt ikke ble arrestert kan jeg ikke se noe poeng i. Poenget var at han satt låst i København og ikke kunne representere Danmark eller det danske folk i noen sammenheng (ikke noen kritikk av danskekongen, men bare det at situasjonen ikke var spesielt god). Danskene skal ha stor ære for håndteringen av jødene, men i motstandskamp kan jeg ikke se at de gjorde noe spesielt.

Det kan jo hende at den danske kongen ikke fikk noen reell mulighet til å rømme? Ikke vet jeg.

Kong Haakon og kronprins Olav var sterkt involvert i krigen så å si hver dag i 5 år. De var i Norge i krig i nesten 2 måneder før de dro til England.

De ledet Norges regjering og norske styrker i 5 år. Dette hjap både Norge og norske styrker, samtidig som det hjalp våre allierte. Det norske bidraget til krigen var således klart større enn det danske.

Jeg kan fortsatt ikke se at det er noen grunn til å kritisere kongens valg og agering under krigen.

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

De 400 000 ble sendt til Norge etterhvert som krigen utviklet seg for å sikre blandt annet norsk malm, og slett ikke fordi det var nødvendig for å holde norsk motstand i sjakk.

Motstand kan ta mange former - ikke alltid at gevær og åpen motstand er mulig, smart eller like effektivt som passiv motstand og gutter på skauen?

Milorg hadde forøvrig ca. 40 000-45 000 ved kapitulasjonen i 1945, mens tyskerne da hadde "bare" 360 000 mann igjen i landet.

[oslogutt]

De 400 000 ble sendt til Norge etterhvert som krigen utviklet seg for å sikre blandt annet norsk malm, og slett ikke fordi det var nødvendig for å holde norsk motstand i sjakk.

Riktig at det ikke nordmennene som betinget så stor bemanning, men heller som beskyttelse av tyske sjøstridskrefter, og som vern mot mulig invasjon mot slutten av krigen.

[Gjest Morsk]

Kaare Willoch:...rykter om en invasjonshær til Norge på 1,5 millioner mann, som var mer enn 50 ganger den styrken tyskerne klarte å frakte over havet til Norge i den første angrepsbølgen...(http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1035293.ece)

1,5 millioner delt på 50 blir 30 000 på min kalkulator. Det kan man vel kalle en overveldende hær mot Norges 7000 i sør og under 5000 i nord?

Hva menes med den "første angrepsbølgen" her? Hvor lenge varte den.

De norske tallene vet jeg ikke hvor er hentet fra, men det kan tyde på de som var på vakt den dagen, og ikke under noen omstendighet de som med letthet kunne blitt raskt mobilisert.

[Gjest Morsk]

Motstand kan ta mange former - ikke alltid at gevær og åpen motstand er mulig, smart eller like effektivt som passiv motstand og gutter på skauen?

Milorg hadde forøvrig ca. 40 000-45 000 ved kapitulasjonen i 1945, mens tyskerne da hadde "bare" 360 000 mann igjen i landet.

Riktig, og ca 45 000 var medlem av NS. Vi er ved sakens kjerne, nemlig at dette i grunn ikke er mye motstadsarbeid å slå seg på brystet med.

[Gjest Morsk]

Du har rett i det der, selv om jeg ville karakterisert slaget om Narvik mer bedtydningsfylt en du sier. Det var faktisk første gangen tyskerne ble drevet tilbake.

Det norske militæret var utrolig dårlig forberedt i 1940, og det må de norske myndighetene ta ansvaret for. Da spesielt Arbeiderparti-regjeringene de siste årene som kuttet ned bevilgningene til forsvaret drastisk. Men vi ville ikke klart å stå i mot uansett.

Det at danskekongen formelt ikke ble arrestert kan jeg ikke se noe poeng i. Poenget var at han satt låst i København og ikke kunne representere Danmark eller det danske folk i noen sammenheng (ikke noen kritikk av danskekongen, men bare det at situasjonen ikke var spesielt god). Danskene skal ha stor ære for håndteringen av jødene, men i motstandskamp kan jeg ikke se at de gjorde noe spesielt.

Det kan jo hende at den danske kongen ikke fikk noen reell mulighet til å rømme? Ikke vet jeg.

Kong Haakon og kronprins Olav var sterkt involvert i krigen så å si hver dag i 5 år. De var i Norge i krig i nesten 2 måneder før de dro til England.

De ledet Norges regjering og norske styrker i 5 år. Dette hjap både Norge og norske styrker, samtidig som det hjalp våre allierte. Det norske bidraget til krigen var således klart større enn det danske.

Jeg kan fortsatt ikke se at det er noen grunn til å kritisere kongens valg og agering under krigen.

Enig i dette med kongen. Det er og blir etterpåklokskap å hevde at tyskerne neppe ville drept ham, men latt Norge få en "mildere og snillere" okkupasjon, slik danskene fikk.

Men man skal heller ikke undervurdere den danske konges betyding selv om han var "låst". Blandt annet var hans klare NEI til tyskere mot å røre landets jøder med på å sikre at de kom seg tidsnok til Sverige, samt at selv om han lå lavt aldri lot det være tvil om hvor hans lojalitet lå.