Rømte kongen, eller...?

[oslogutt]

Det var ikke mye kamp i det norske folk. Noen selvfølgelig, men amerikaneren har forholdsvis mye mer rett enn deg :-).

Danskene var mer aktive i sin beskyttelse av vanskeligstilte jøder osv..

Og kongen vår stakk av. Men hvem kan klandre han? Regjeringen gjorde det samme.

Det er riktig av danskene viste flott holdning da de reddet de aller fleste jødene da tyskerne ville interne dem i 1942. Bl.a. politimenn og sivile gjorde sitt at de fleste jødene fikk rømme.

Danskene er et hyggelig folk, og de sendte bl.a mat til Norge under krigen som vi skal takke dem for. Men i akkurat motstandskamp er det ikke noe godt eksempel.

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

Riktig, og ca 45 000 var medlem av NS. Vi er ved sakens kjerne, nemlig at dette i grunn ikke er mye motstadsarbeid å slå seg på brystet med.

Vi snakker om gutta på skauen her. Ca. 44 000. I utlandet befant det seg ca, 92 000 som kjempet på de alliertes side, og i tysk krigsfangenskap ca. 40 000. I tillegg alle som ytte passiv motstand på mange stillferdige måter og som ikke er regnet med i noen hær-sammenheng.

[morsan]

Dette synes jeg var en merkelig måte å se det på.

I Norge fikk Kongen _mulighet_ til å rømme, pga senkningen av Blücher. I Danmark hadde man ikke noen tilsvarende "forsinkelse" av invasjonsmakten.

Danmark kapitulerte med en gang, Norge holdt ut ivertfall noen uker.

Kong Haakons "nei" til å avsette regjeringen Nygaardsvoll og til å innsette Quisling har hatt stor betydning for det norske folks motstandsvilje, og det tror jeg i aller høyeste grad også gjelder kongens radiotaler osv fra London under krigen.

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

Enig i dette med kongen. Det er og blir etterpåklokskap å hevde at tyskerne neppe ville drept ham, men latt Norge få en "mildere og snillere" okkupasjon, slik danskene fikk.

Men man skal heller ikke undervurdere den danske konges betyding selv om han var "låst". Blandt annet var hans klare NEI til tyskere mot å røre landets jøder med på å sikre at de kom seg tidsnok til Sverige, samt at selv om han lå lavt aldri lot det være tvil om hvor hans lojalitet lå.

Den danske kongens nei gjorde at de danske jødene som ble tatt ble sendt til Therezienstadt og bare en av dem visstnok døde der.

På den annen side er det mulig at det var den nazistiske øverstkommanderende som tok en telefon til dansk LO og satte igang evakueringen av de danske jødene.

[Gjest Morsk]

Vi snakker om gutta på skauen her. Ca. 44 000. I utlandet befant det seg ca, 92 000 som kjempet på de alliertes side, og i tysk krigsfangenskap ca. 40 000. I tillegg alle som ytte passiv motstand på mange stillferdige måter og som ikke er regnet med i noen hær-sammenheng.

Vet ikke helt hvor du vil etterhvert....men jeg håper vi kan være enige om at det som skjedde i Norge ikke er verd en parantes i historien om WW2.

I Norge omkom 0,4% av befolkningen, (av dem de aller fleste sjøfolk som ble trukket med i krigen enten de ville eller ei). I Polen rundt 20% og i Russland mer enn 10%.

Norsk krigshistorie bør sees i et edruelig ikke-nasjonalistisk perspektiv, og det er i grunn det den amerikaneren du møtte gjør.

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

Vet ikke helt hvor du vil etterhvert....men jeg håper vi kan være enige om at det som skjedde i Norge ikke er verd en parantes i historien om WW2.

I Norge omkom 0,4% av befolkningen, (av dem de aller fleste sjøfolk som ble trukket med i krigen enten de ville eller ei). I Polen rundt 20% og i Russland mer enn 10%.

Norsk krigshistorie bør sees i et edruelig ikke-nasjonalistisk perspektiv, og det er i grunn det den amerikaneren du møtte gjør.

Sludder! Nordmenn bidro til å felle Hitler og nazismen - og hvilken side man står på eller om man kjempet eller ei måles ikke i antall drepte.

Det er forferdelig med alle som døde som følge av Hitlers ideologi og krigføring -

det er det ingen tvil om. Desto viktigere at Norge bidro til å bekjempe nazismen.

Men det vi diskuterer her, er om Norge og kongen og andre nordmenn kjempet mot nazismen eller trakk seg da verdens framtid sto på spill.

Jeg mener vi gjorde det vi kunne. At vi ikke mistet store deler av vår befolkning er ikke målestokk for det.

[Mistera]

De som drev motstandskamp var ikke feige, men historiebøkene har vært skrevet på en måte som om man skulle tro at hver eneste mann i våpenfør alder lå på skogen hele krigen, eller drev motstandskamp fra utlandet.

Det kan hende at historiebøkene viser at de fleste låg på skauen, men alt hva vi vet av våre besteforeldre sier det motsatte.

Min bestefar var i motstandsrørsla, hadde radio og forsynte "bygda" med nyheter i fra kongen og andre instanser under krigen, han ble også verdenskjent for et bilde han tok i all hemlighet av en nazigudstjeneste, noe som gjorde han ettersøkt i det ganske land.

Han kjempet med nebb og klør, og jeg er virkelig stolt av innsatsen han og andre gjorde under krigen!

[Mrs. Wallace]

Det kan hende at historiebøkene viser at de fleste låg på skauen, men alt hva vi vet av våre besteforeldre sier det motsatte.

Min bestefar var i motstandsrørsla, hadde radio og forsynte "bygda" med nyheter i fra kongen og andre instanser under krigen, han ble også verdenskjent for et bilde han tok i all hemlighet av en nazigudstjeneste, noe som gjorde han ettersøkt i det ganske land.

Han kjempet med nebb og klør, og jeg er virkelig stolt av innsatsen han og andre gjorde under krigen!

Det bildet som var i Magasinet sist lørdag?

[Mistera]

Det bildet som var i Magasinet sist lørdag?

Nå bor ikke jeg i norge og fikk ikke sett magasinet:(

Så jeg aner ikke, kan du beskrive det?

[Gjest Morsk]

Sludder! Nordmenn bidro til å felle Hitler og nazismen - og hvilken side man står på eller om man kjempet eller ei måles ikke i antall drepte.

Det er forferdelig med alle som døde som følge av Hitlers ideologi og krigføring -

det er det ingen tvil om. Desto viktigere at Norge bidro til å bekjempe nazismen.

Men det vi diskuterer her, er om Norge og kongen og andre nordmenn kjempet mot nazismen eller trakk seg da verdens framtid sto på spill.

Jeg mener vi gjorde det vi kunne. At vi ikke mistet store deler av vår befolkning er ikke målestokk for det.

Her skriver du det sanne rør. Først at "nordmenn" som sådan bekjempet nazismen, siden at Norge som nasjon kjempet mot nazismen.

Til det første er å si at det er best at du tar til det det fatum at like mange var aktive nazister som aktive motstandsfolk, enten du liker det eller ei.

Til det siste at landet ble ufrivillig trukket inn i krigen, noe som selvsgt ikke bør gis kreditt i noen som helst retning.

[Mistera]

Det bildet som var i Magasinet sist lørdag?

leter men finner ikke det på nett

[Gjest Morsk]

Det kan hende at historiebøkene viser at de fleste låg på skauen, men alt hva vi vet av våre besteforeldre sier det motsatte.

Min bestefar var i motstandsrørsla, hadde radio og forsynte "bygda" med nyheter i fra kongen og andre instanser under krigen, han ble også verdenskjent for et bilde han tok i all hemlighet av en nazigudstjeneste, noe som gjorde han ettersøkt i det ganske land.

Han kjempet med nebb og klør, og jeg er virkelig stolt av innsatsen han og andre gjorde under krigen!

Du har all grunn til å være stolt. Det fører imidlertid helt galt hen når folk som hadde besteforeldre i NS eller som profiterte stort på tyskere, skal ha samme ærefølelse. Og det er det tydligvis nok av folk som mener.

[Mistera]

Du har all grunn til å være stolt. Det fører imidlertid helt galt hen når folk som hadde besteforeldre i NS eller som profiterte stort på tyskere, skal ha samme ærefølelse. Og det er det tydligvis nok av folk som mener.

Takk for det:) og ja jeg er enig med deg.

Men jeg mener også at det er enkelt å kapitulere når man ikke ser noen annen utvei enn å gå med fienden, og kansje tenke de kan motarbeide dem på den måten.

Men det er min tenke måte om at de kunne ha gjort det.

Det kan sammenlignes med tilstanden idag der folk rømmer krigsherjede land isteden for å kjempe for landet og folka de er gla i. koste hva det koste vil!

[Gjest er jeg på jordet, eller?]

Her skriver du det sanne rør. Først at "nordmenn" som sådan bekjempet nazismen, siden at Norge som nasjon kjempet mot nazismen.

Til det første er å si at det er best at du tar til det det fatum at like mange var aktive nazister som aktive motstandsfolk, enten du liker det eller ei.

Til det siste at landet ble ufrivillig trukket inn i krigen, noe som selvsgt ikke bør gis kreditt i noen som helst retning.

For det første, tror jeg vi skal være varsomme med å mene noe skråsikkert om det som skjedde i 2. verdenskrig i Norge. Vi levde ikke da - vi ser i etterpåklokskapens og etterkrigstidens lys. Krig den gang og nå er ikke det samme. Valgene av kampmetoder dengang og da er ikke de samme, mulighetene var ikke det, heller.

For det andre, hva ville _vi_ ha gjort om vi selv var i en slik situasjon?

Det ble etterforsket 90 000 personer etter krigen og 46 000 ble dømt. 6000 kjempet på tysk side, 709 døde.

Bare på skauen var det ca. 44 000 mann, men bak hver mann, sto flere. Kvinner, gamle og ungdommer som hjalp til og ikke var på skogen selv. I tillegg alle dem som kjempet fra Sverige, og med de allierte, ikke bare i Europa, men også f.eks. i Asia. 40 000 var i tysk fangenskap, blant annet mange lærere og prester, og godt over 10 000 nordmenn falt, i tillegg til over 700 drepte jøder. 92 000 nordmenn var i utlandet, av disse var halvparten i Sverige.

Summa summarum: For hver person som ble etterforsket for samarbeid med tyskere/nazister, var det mer enn 2 som aktivt kjempet for Norges og verdens frihet. For hver som ble dømt, var det 2 nordmenn som sloss for Norge og verden fra og i utlandet. I tillegg var alle dem som i hver på sin plass i all enkelhet under hele krigen _unnlot_ og _unngikk_ ethvert samarbeid med okkupasjonsmakten og dens støttespillere. Det var også motstandskamp.

Ikke all kamp kan telles i antall aktive soldater eller antall trefninger eller i antall døde.

Beklager - eller heldigvis - var ikke forholdet 1 : 1, som du sier.

[fresja]

Ja, jeg sitter her og lurer på om de som vokste opp etter krigen faktisk ikke forstår hvordan situasjonen var for nordmenn i og utenfor Norge f.eks. 1940.

Og hva motstandskamp faktisk er mot en overmakt så stor som Tysklands. De hadde faktisk 400 000 soldater her! Og motstandsfolk tok de livet av, så åpen kamp ville ikke være særlig smart.

Å drive skjult motstandskamp er da ikke feigt, i en slik situasjon, men smart?

Jeg er vokst opp etter krigen, men faktisk vet jeg ikke så mye om krigen. Det stod veldig lite om annen verdenskrig i våre gamle historiebøker, sikkert fordi det var så nylig skjedd. Dessuten var det nok ikke alle som hadde vært med i krigen som sa så mye selv.

Jeg fikk høre av læreren i en historietime at min far ble tatt til fange i 1940; dette ante jeg ingenting om! Pappa nevnte dette bare med få ord etterat han ble gammel.

Min mor sier at hun så lite og merket lite til tyskerne under krigen; hun var tenåring da.

En periode leste jeg alle bøker jeg fant på biblioteket om motstandsbevegelsen både lokale og fra andre deler av landet. Interessante bøker, men jeg husker ikke så mye av det jeg leste lenger.

[Mrs. Wallace]

Nå bor ikke jeg i norge og fikk ikke sett magasinet:(

Så jeg aner ikke, kan du beskrive det?

Bilde fra en gudstjeneste hvor en nazi-prest forretter, og bygda holder seg hjemme i protest. Bare én mann å se i benkeradene. Det er vel tatt oppe fra galleriet, tipper jeg.

[Gjest Morsk]

For det første, tror jeg vi skal være varsomme med å mene noe skråsikkert om det som skjedde i 2. verdenskrig i Norge. Vi levde ikke da - vi ser i etterpåklokskapens og etterkrigstidens lys. Krig den gang og nå er ikke det samme. Valgene av kampmetoder dengang og da er ikke de samme, mulighetene var ikke det, heller.

For det andre, hva ville _vi_ ha gjort om vi selv var i en slik situasjon?

Det ble etterforsket 90 000 personer etter krigen og 46 000 ble dømt. 6000 kjempet på tysk side, 709 døde.

Bare på skauen var det ca. 44 000 mann, men bak hver mann, sto flere. Kvinner, gamle og ungdommer som hjalp til og ikke var på skogen selv. I tillegg alle dem som kjempet fra Sverige, og med de allierte, ikke bare i Europa, men også f.eks. i Asia. 40 000 var i tysk fangenskap, blant annet mange lærere og prester, og godt over 10 000 nordmenn falt, i tillegg til over 700 drepte jøder. 92 000 nordmenn var i utlandet, av disse var halvparten i Sverige.

Summa summarum: For hver person som ble etterforsket for samarbeid med tyskere/nazister, var det mer enn 2 som aktivt kjempet for Norges og verdens frihet. For hver som ble dømt, var det 2 nordmenn som sloss for Norge og verden fra og i utlandet. I tillegg var alle dem som i hver på sin plass i all enkelhet under hele krigen _unnlot_ og _unngikk_ ethvert samarbeid med okkupasjonsmakten og dens støttespillere. Det var også motstandskamp.

Ikke all kamp kan telles i antall aktive soldater eller antall trefninger eller i antall døde.

Beklager - eller heldigvis - var ikke forholdet 1 : 1, som du sier.

For det første: 44 000 var det totale antall aktive i en eller annen form i motstandsarbeide, som kunne være alt fra å oppbevare illigale aviser til å utføre sabotasje i Milorg HV og andre organisasjoner.

Det var IKKE på langt nær så mange som bodde i skogen. Jeg syns rett og slett det er simpelt og veldig avslørende når du må "pynte" på tallene med slik fantasi.

Skal vi først fortsette å pynte på tallene ved å dra inn koner, barn og bestemødre, må vi selvsasgt også gjøre det med dem på dne andre siden, og vips er vi like langt. Imidlertid er det helt urimelig da bare de færreste som deltok i motstandsarbeide avslørte dette selv for sine nærmeste og dermed brakte også dem i livsfare.

Ikke all motstandskamp avsløres av dødsoffer, det er riktig, men det forteller endel om nivået og heftigheten av kampene at rundt 3-4 tusen omkom i hele fastlandsNorge i løpet av 5 år.

Sammenlignes dette så med labd der motstanden virkelig var hard, intens og bitter ser man lett det.

[hulkert]

Som historisk poeng, er dette veldig interessant. Men skal verden komme videre, må vi ikke la oss provosere av våre forfedres gjøren og laden. Vi som lever i dag har vel ikke stort større grunn til å være stolte enn tyskerne har til å være flaue.

[Mistera]

Bilde fra en gudstjeneste hvor en nazi-prest forretter, og bygda holder seg hjemme i protest. Bare én mann å se i benkeradene. Det er vel tatt oppe fra galleriet, tipper jeg.

Ja det er på Sæbø i Ørsta kommune:)

Og det er bestefaren min som har tatt det:)

[Mrs. Wallace]

Ja det er på Sæbø i Ørsta kommune:)

Og det er bestefaren min som har tatt det:)

Flott bilde, jeg bet meg virkelig merke i det. Det kan du trygt være stolt av. )