Han sier det motsatte!

[Gjest mamma'n hans]

Er det flere med barn som har adhd som opplever at ungene husker eller sier _det helt motsatte_ av det de er blitt fortalt?

Jeg sa noe om en lærer her forleden, noe positivt. Og i dag opplevde jeg at sønnen min sier at jeg har sagt det _diamentralt_ motsatte, noe virkelig negativt og absolutt motsatt av det jeg har sagt. Og han er villig til omtrent å dø for at jeg sa det negative.

Type - jeg sa at NN _aldri_ ville lyve om noe - og han sverger nå på at jeg alltid har sagt at NN _alltid_ ville lyve!

Jeg blir så fortvilet! Men husker jo at guttens far var likedan: En gang fortalte jeg ham noe det var viktig å holde helt hemmelig - og ved aller første anledning ikke bare sa han det i full offentlighet, men faktisk til den som _absolutt ikke_ skulle høre om det!

Er det flere som opplever at ting man sier blir til det helt motsatte når poden skal gjenta det? Og at hemmeligheter blir sagt høyt - det er som om det jeg sier blir til noe helt annet og motsatt straks bokstavbarnet/mannen får vite det?

[kaffepiken]

Kanskje gutten din blander sammen begrepene alltid/aldri? Eller hvis det blir sagt i en lang setning, kanskje deler av setningen ikke blir oppfattet riktig? Sønnen min må ha setningene noenlunde delt opp, hvis det blir for mange ledd går han glipp av informasjon. Da er det ikke sånn at han sier det motsatte av hva jeg sa, men han har bare ikke oppfattet alt.

Ang. det med å fortelle hemmeligheter: Sliter ikke mange med ADHD med manglende impulskontroll?

[frosken]

Det du forteller, gir meg assosiasjoner til spesifikke språkvansker.

[Gjest mamma'n hans]

Det du forteller, gir meg assosiasjoner til spesifikke språkvansker.

Kan du si noe mer om hva spesifikke språkvansker går ut på?

Sitter nå med et barn til som langt opp i 5. klasse fremdeles har lesevansker. Merker mye går på lydoppfattelse (ikke noe i veien med hørselen) - bytting av b og d, m og n, men også endelser på ord. Men også rene misoppfattelser av betydningen ord har.

Staver seg framdeles gjennom ordene mange ganger, og leser nesten høyt for seg selv. Det går fortere, men...

I tillegg kommer hun, som han gjorde i den alderen, hjem og forteller at bestevenninnen fra i går er uvenn i dag. Og jeg lurer på om ord er blitt sagt som hun misforstår. F.eks. skal ikke en person si mye feil før hun slår fast at vedkommende _lyver_!!! Oppfatter også mye, både hun og han, ting veldig bokstavlig.

Jeg sitter selv med høgskolestudier på kveldstid, med en helt ny terminologi, og endel jeg burde kunne fra før, også, kanskje. Jeg sliter. Får ikke ord og begreper og betydningen av dem på plass. Akkurat når jeg hører dem, forstår jeg der og da, men 5 minutter etterpå... Og noen ord vet jeg betydningen av og kan forklare, med mange og uklare ord, uten å huske selve ordet som summerer alt jeg forsøker å få sagt med et eneste ord.

Da tenker jeg at kanskje har ungene mine de noen av de samme problemene. Med da med det som for oss andre er helt dagligdagse ord og betydninger.

Jeg sliter med lav selvtillit i forhold til de andre studentene og foreleserne pga. mine ordproblemer og føler meg veldig dum som ikke klarer det de kan som ingenting. Ikke rart humøret kan svinge på både den ene og den andre av oss i familien - og de er bare barn!

Men fordi jeg er så "heldig" at jeg selv opplever språkproblemer om dagen, ønsker jeg å få vite mer om hva slike problemer kan gå ut på. For tanken på at unger, som står på terskelen til liv og utdannelse, skal gå rundt å føle seg så dum som jeg gjør, er ikke til å holde ut.

I det hele tatt skulle jeg virkelig ønske at skolen i større grad tidlig satte inn tiltak overfor barn i skolen.

Statistisk sett _er_ der jo en i hver klasse med adhd. Altså er det behov for ppt-lignende tiltak i enhver klasse. Så hvorfor ikke ta høyde for det, innrette undervisning deretter og sannelig også teste ungene våre litt mer enn man gjør i dag?

Eller blir det å skyte spurv med kanoner?

[frosken]

Kan du si noe mer om hva spesifikke språkvansker går ut på?

Sitter nå med et barn til som langt opp i 5. klasse fremdeles har lesevansker. Merker mye går på lydoppfattelse (ikke noe i veien med hørselen) - bytting av b og d, m og n, men også endelser på ord. Men også rene misoppfattelser av betydningen ord har.

Staver seg framdeles gjennom ordene mange ganger, og leser nesten høyt for seg selv. Det går fortere, men...

I tillegg kommer hun, som han gjorde i den alderen, hjem og forteller at bestevenninnen fra i går er uvenn i dag. Og jeg lurer på om ord er blitt sagt som hun misforstår. F.eks. skal ikke en person si mye feil før hun slår fast at vedkommende _lyver_!!! Oppfatter også mye, både hun og han, ting veldig bokstavlig.

Jeg sitter selv med høgskolestudier på kveldstid, med en helt ny terminologi, og endel jeg burde kunne fra før, også, kanskje. Jeg sliter. Får ikke ord og begreper og betydningen av dem på plass. Akkurat når jeg hører dem, forstår jeg der og da, men 5 minutter etterpå... Og noen ord vet jeg betydningen av og kan forklare, med mange og uklare ord, uten å huske selve ordet som summerer alt jeg forsøker å få sagt med et eneste ord.

Da tenker jeg at kanskje har ungene mine de noen av de samme problemene. Med da med det som for oss andre er helt dagligdagse ord og betydninger.

Jeg sliter med lav selvtillit i forhold til de andre studentene og foreleserne pga. mine ordproblemer og føler meg veldig dum som ikke klarer det de kan som ingenting. Ikke rart humøret kan svinge på både den ene og den andre av oss i familien - og de er bare barn!

Men fordi jeg er så "heldig" at jeg selv opplever språkproblemer om dagen, ønsker jeg å få vite mer om hva slike problemer kan gå ut på. For tanken på at unger, som står på terskelen til liv og utdannelse, skal gå rundt å føle seg så dum som jeg gjør, er ikke til å holde ut.

I det hele tatt skulle jeg virkelig ønske at skolen i større grad tidlig satte inn tiltak overfor barn i skolen.

Statistisk sett _er_ der jo en i hver klasse med adhd. Altså er det behov for ppt-lignende tiltak i enhver klasse. Så hvorfor ikke ta høyde for det, innrette undervisning deretter og sannelig også teste ungene våre litt mer enn man gjør i dag?

Eller blir det å skyte spurv med kanoner?

Kanskje du kan ha nytte av å lese litt på denne linken: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=14205

Spesifikke språkvansker ligger en del ganger i bunn av en lese/skrivevanske, og antas å ha en sterk arvelig komponent.

Jeg har ikke jobbet med slike vansker, men var i praksis på et kompetansesenter som jobbet med barn med denne type vansker under studiet. Det som fikk meg til å assosiere til spresifikke språkvansker når du skrev om din sønn, var dette med å ikke oppfatte nyanser i språket. Husker en av testene man gjorde i forhold til disse barna hvor man f.eks. ba barnet om å peke på den hunden som var prikkete og satt inne i buret. De fleste pekte da på en prikkete hund, men svært få av dem oppfattet den detaljen om at hunden ikke bare skulle være prikkete men også sitte inne i buret. De fikk ikke med seg småord, og dermed kunne meningen bli helt feil i forhold til det som hadde blitt uttrykt.

De ansatte på kompetansesenteret mente også at en god del barn med språkvansker endte opp med helt andre diagnoser fordi man overså språkvansken.

Jeg vet ikke hvor ofte man både finner kombinasjonen av adhd og språkvansker.

Jeg tror det ville blitt altfor omfattende å teste alle barn fullt ut. Men sannsynligvis trenger lærere fortsatt å bevisstgjøres i forhold til hva de skal se etter slik at det foreslås henvisning for utredning for de riktige barna - og så trengs dessverre en kraftig opprustning mht kompetanse innen ppt mange steder.

[Gjest mamma'n hans]

Kanskje du kan ha nytte av å lese litt på denne linken: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=14205

Spesifikke språkvansker ligger en del ganger i bunn av en lese/skrivevanske, og antas å ha en sterk arvelig komponent.

Jeg har ikke jobbet med slike vansker, men var i praksis på et kompetansesenter som jobbet med barn med denne type vansker under studiet. Det som fikk meg til å assosiere til spresifikke språkvansker når du skrev om din sønn, var dette med å ikke oppfatte nyanser i språket. Husker en av testene man gjorde i forhold til disse barna hvor man f.eks. ba barnet om å peke på den hunden som var prikkete og satt inne i buret. De fleste pekte da på en prikkete hund, men svært få av dem oppfattet den detaljen om at hunden ikke bare skulle være prikkete men også sitte inne i buret. De fikk ikke med seg småord, og dermed kunne meningen bli helt feil i forhold til det som hadde blitt uttrykt.

De ansatte på kompetansesenteret mente også at en god del barn med språkvansker endte opp med helt andre diagnoser fordi man overså språkvansken.

Jeg vet ikke hvor ofte man både finner kombinasjonen av adhd og språkvansker.

Jeg tror det ville blitt altfor omfattende å teste alle barn fullt ut. Men sannsynligvis trenger lærere fortsatt å bevisstgjøres i forhold til hva de skal se etter slik at det foreslås henvisning for utredning for de riktige barna - og så trengs dessverre en kraftig opprustning mht kompetanse innen ppt mange steder.

Tusen takk for flott svar! Jeg har sittet på Statsped sine sider hele morgenen - prøver å sette meg litt inn i hva leseopplæring er akkurat nå og kommer til å trekke inn noe fra det jeg fant.

Jeg ser det er mye jeg heller ikke kan - masse å lære! Takk igjen!

[Ares1365380229]

Hei. Jeg har AD/HD med tillegs diagnose med lese og skrivevansker. Når jeg er veldi sliten kan det være at jeg ikke får med meg alt som sies, eller er uinter i emnet.

Datteren min er like ens. Så jeg sier korte settninger og får henne til å si det jeg har sagt om igjen. Hun synest dette er slitsomt. Men jeg tror hun venner seg til det.

Ikke bør komme til slutt i setningen. AD/HD unge vil som regel bare få med seg det som er slutten av settningen.

Ved en lenger samtale får jeg bare med meg førsten for jeg blir sliten eller ukonsentrert. Noen ganger er det nok at noen kommer å går forbi den jeg prater med. Spørs hvor urolig jeg er.

[sammfunnskritiker]

Ja, veldig kejnner jeg det igjen. Jeg tor det henger litt sammen i settingen ting blir fortalt og evne til å oppfatte. Jeg opplever også at å speile eller snu hsitorier også blir brukt for å demostrere, komme i opprør. Min er faringer er også at om man virkelig veil at barnet skal gjøre noe, kan man si "Du får ikke lære seg å kjøre alpint, det er for farlig", så kan man være helt sikker på at barnet "Jeg vil, jeg vil"...

Rare greier det der.