hverdag

[Gjest Svak]

skulle ønske alt bare ordnet seg..hadde vært ganske så fint..

men klarer ikke engang å sette ord på det jeg tenker og føler.. så tviler sterkt..

etter en stund der jeg har klart å ikke kaste opp er jeg begynt igjen. hater det.. men er så kvalm etter jeg har spist..

når er det ikke bare selvpåført oppkast, men likevel..hender av og til at jeg presser meg så hardt ved trening at jeg kaster opp..likevel synes jeg at jeg trener for lite..men spiser alt for mye.

fikk hjelp idag til å få satt ord på noen av følelsene..hjalp litt..

føles ut som alt går imot meg, ikke noen lyspunkter. mørkt og trist..

vil bare stenge alle ute..være alene..

selv om det er bare noen av følelsene som svirrer for tiden, er det ganske godt å få ord på dem. har prøvd å fortelle om de til noen jeg stoler på men når jeg prøver blir jeg 'tom'..

likevel, alt er svart, men klarte å finne litt glede igår! selv om det ikke varte så lenge..var så rart..lenge siden jeg hadde vært glad, sånn ekte..

sorry, bare masse tanker og rot..men følte bare for å skrive de ned..

[liten84]

Høres ikke ut som om du har det så veldig greit... Vet egentlig ikke hva jeg kan si, annet enn at jeg føler med deg. Kjenner meg igjen i deler av det du skriver, sånt som å åpne seg for noen er ikke lett. Selv om man stoler på dem. Tro meg, jeg vet hvordan det er å ikke få fortalt noe, å holde alt inne. Du vil liksom på en måte fortelle, vil at de skal se hvordan du har det og hjelpe deg, mens på en annen måte ønsker du at de bare lar edg være alene, at de kan passe sine egne saker... Det er ikke lett å vite hva man vil.

Men det er positivt at du klarer å finne igjen litt glede i alle fall! Og at du får hjelp til å snakke ut og åpne deg! Stå på videre, du fortjener å ha det bra, det håper jeg du er klar over!

*klem*

[zera]

Åh.... vet ikke helt hva jeg skal svare jeg.. bare føler at jeg må skrive et eller annet til deg.. Har ikke orka å skrive mail i det siste.. sorry.. Har en ikke helt god perisode selv (har forreseten bytta medisiner til risperdal...)

Skulle ønske jeg huska hvordan det var å kjenne ordentlig glede.. Bare for ett sekund.... Så hadde jeg hatt en følelse jeg kunne prøvd å mane fram igjen. Klarer det ikke dessverre....

Vet ikke helt hvor dette innlegget havner hen.. Jeg ville bare prøve å finne ut noe som kunne gjøre deg litt gladere....

Bare husk: Det finnes ingen som du... Du er enestående!!

*mazze klemmer*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Svak! Vi vet at for mange som lider av spiseforstyrrelser er det vanskelig å få satt ord på hvordan de egentlig har det, bruke språket for tanker og følelser. Derfor er dette viktige oppgaver i en terapi, nesten lære seg å bruke språket. Det kan ta lang tid å lære dette da det også ofte handler om tillit, det å våge å stole på en annen (terapeut) og seg selv. Fint at du likevel velger å skrive dine tanker her på nettet, men vi kan selvsagt ikke erstatte en terapi, samtale osv. Håper du har mulighet til å bruke språket også sammen med andre du stoler på enn bare her på nettet.

[Emiliy]

Ville bare si at jeg tenker på deg. Hold ut, ikke gi opp! Prøv å godta at dagene er forskjellige... Ønsker deg alt godt fremover!

Kjempestor klem fra

[Camilla]

måtte bare inn og skrive noen ord til deg...

vet du ikke har det lett for tiden, men vit at du kan alltid sende sms til meg, eller ringe om du trenger det..du maser ikke, jeg tar det bare som om du trenger noen å prate med, og jeg kan være der for deg om du ikke har noen andre..som en siste utvei liksom..hehe..vet ikke hvor lenge jeg har "kjent" deg nå, men av og til er det godt å ha dol. at folk ser deg, hører deg, når andre har det travelt med sine ting..det er ikke lett for andre mennesker å forstå hva du går i gjennom, kanskje forstår jeg mer enn dem..ikke vet jeg..men jeg er her for deg, og jeg håper du kommer deg ut av sfen og får en noen lunde bra liv..glad i deg, vennen...

*klemmer hardt og leeenge*