Min og din

[Gjest veldig usikkert..!]

Hei! Jeg trenger litt råd fra noen som kansje er litt eldre og har mer erfaring enn meg..er alenemamma til et barn på fem år, som jeg fikk ganske tidlig.Nå har jeg truffet en mann som er en del år eldre enn meg, han har ett barn på ni fra før.Det er ikke så lenge siden vi introduserte dem for hverandre.

Vi har kjendt hverandre i ett år, men jeg merker nå som også barna er med at han har sider jeg ikke liker. Han er altfor streng syns jeg,og han forskjellsbehandler dem.Når vi skal spise måltider er han veldig opptatt av at barna skal sitte til de voksne er ferdige med å spise og de skal spise opp all maten sin, det er jeg og i utgangspunktet enig i MEN det kan være unntak når de voksne blir sittende i timer og når de ikke har forsynt seg selv. Men han gjør dette til en så stor greie at måltidene blir utrivilige.Med alle barn kan det fort bli litt tulling med bordet fks at de ikke vil spise opp maten sin eller at det kommer raper når de har drukket brus, selvfølgelig må de lære at dette ikke er pen bordskikk men kjæresten min blir så forfelrdelig rasende om det skjer. Han sitter med et sint utrykk med bordet under hele måltidet(selvom det ikke har vært noe tull)og det gjør ikke det noe koselig. Mitt barn er fire år mindre enn hans og er litt villere (han er gutt og hun er jente) hun spiser like mye som meg, og min sønn spiser som en normal fem åring.Min kjæreste synest selvfølgelig at han MÅ spise så mye som sin datter og sier til han at han ikke blir sterk om han ikke gjør det. Orker min sønn bare en skive til frokost en dag kan han surmule pga det hele formiddagen.

Føler han irriterer seg veldig over min sønn(han er ingen rebell, men en normal femåring)

Kjæresten kan fks skrike til han: Hva er feil med deg og banne og skrike, hvis det er ting han ikke gjør med vilje, som å miste ett glass i gulvet.

Han forkjellsbehandler mitt og hans barn.

Eks: Min sønn har litt for lett for å rape når han har fått brus, dette lager han ett himla leven over og kan gjerne banne til han om dette skjer. Jeg har sagt meg enig i at det selvfølgelig ikke er høflig nå rape og spesielt ikke med bordet men at en må ta det på en annen måte enn banning og skriking, det jeg reagerer enda mer på er at hans datter piller seg i nesen veldig mye(også med bordet) og putter det i munnen etterpå. Dette syns jeg er like uhøflig som å rape men til hun sier han bare: "du bare klør litt sant"

Ett til eks:en dag her de skulle legge seg, lå min sønn og grein i sengen for han ville ikke legge seg, jeg prøvde å roe han ned, mens kjæresten min satt i stuen og var kraftig irritert pga den sutringen som ikke betydde noenting.

Litt senere på kvelden er det hans datter som begynner, hun kommer sutrende inn til han. Da er tonen en annen.."stakkars, kom her og ligg med meg, du har hatt soveproblem før du sant"

Gennerelt er han altfor streng og tar ting på en feil måte, skriking og banning er det stort sett hver dag vi har vært sammen til nå og hele dagen kan bli ødelagt av filleting, dette er ikke bare til min sønn men det går mest på han.

Barn som ikke sier ett pip med bordet og spiser mest mulig er mye viktigere for han enn å ikke lære fra seg banning og stygt ordbruk.

Er dette vanlig når en finner seg en med barn, vet jo ikke om dette går over eller om han alltid vil bli sånn..noen råd?

[Lillemus]

Hadde jeg vært i ditt sted så hadde jeg tatt en grundig prat med denne fyren og gitt ham beskjed om at dersom han ikke skjerpet seg betraktelig og umiddelbart så var det kroken på døra.

Ungene kommer for alt.

Kom gjerne med konkrete eksempler på forskjellsbehandlingen slik som du gjorde i innlegget her. Jeg tror ikke jeg hadde giddet være forsiktig og saklig engang, det er tross alt en voksen mann det er snakk om og han må tåle å få høre hvordan saken er.

[bouenas]

Ble litt usikker på om dere bor sammen? Uansett samboerskap eller ei, dette hadde jeg ikke funnet meg i. Det høres vondt ut for sønnen din. Han må få fortjene så mye bedre, enn at mammas nye kjæreste er fullstendig ødleggende i sin adferd mot ham.

Nei dump denne drittsekken. Tenk på din sønn. Og hva ser du egentlig i en mann som behandler din sønn slik? Ser av hele innlegget ditt at denne mannen dominerer ikke bare din sønn, men også deg. Ikke sunt for noen av dere. Kjenner jeg blir helt opprørt innvendig, når jeg ser for meg disse situasjonene. Høres ikke ut som at du vinner frem med dine meninger. At det er han som bestemmer. Maktdemonstrasjoner fra hans side. Og det er sikkert mer (langt flere episoder) enn du fikk frem her. Håper du dumper ham, for din og din sønns del. Du vil nok se hvor håpløst dette var, når du får dette forholdet på avstand.

Ser Lillemus gir deg et råd om å konfrontere ham skikkelig. Det er klart at det bør prøves, men siden (hvis?) du ikke har prøvd dette før, er det en god indikasjon på at du har alt for mye respekt (på grensen til redsel?) for denne mannen.

Du virker veldig myk og snill, hent frem monsteret i deg!

Og nei, det er ikke normalt at mannfolk skal være slik. Det finnes en _helt_ annen sort - det har jeg heldigvis erfart. Og det vil nok du også. Ønsker deg og din sønn masse Lykke til!

[laban]

Jeg tror nok det er vanlig at det ikke er helt ukomplisert å slå seg sammen når begge har barn og alle parter må venne seg til de andres regler og vaner. Men jeg tror også det vanligvis er snakk om ting i langt mindre målestokk enn du beskriver.

Gi ham gjerne en sjanse til å skjerpe seg slik Lillemus foreslår, men ikke finn deg i at han overkjører dere.

Du har bare en sønn, men verden er full av menn.

[mrxx]

Er det slik du ønsker å ha det resten av livet? Hvis ikke så gi han en mulighet til å skjerpe seg, noe jeg tviler på at han klarer.

Så du bør nok vurdere sterkt å flytte, slik kan du ikke ha det, ikke bra for din sønn heller dette.

[polka]

nei nei nei. dette hadde ikke jeg godtatt.

kjærester kan byttes ut, det kan ikke sønner

[Gjest gomle]

Det er vanlig med litt vansker om "mine og dine" barn, men dette er ikke vanlig. Ta en alvorlig prat med ham når barna ikke er tilstede. Si ifra at du ikke vil ha det sånn. Dersom han ikke vil endre seg synes jeg du skal gjøre det slutt. Mannen har sikkert mange gode sider, men de negative sidene vil ikke forsvinne, og det går også ut over sønnen din.