Skolen setter ungene i bås

[Gjest Wita]

De får da absolutt ikke noe mere hjelp. Gruppene er like store og de har en lærer på hver gruppe. Gruppene har egne navn og de sender ut arbeidsplaner hvor vi får se hva de to gruppene skal gjøre. Vanskelighetgraden på de to gruppene er også helt tydelig. Gruppe 1 får alltid oppgaver som er vanskeligere og lenger fremme enn de på gruppe 2. Dette ser alle foreldrene.

Hadde jeg visst om dette opplegget før hun begynte på skolen ville jeg vurdert steinerskolen. Det er ikke lett å være foreldre heller, føler det blir jo galt samme hva jeg gjør jo når jeg leser en del av innleggene her. Heldigvis er det flere som skjønner problemet også.

jeg synes du skal ta en telefon til læreren for en samtale, når du føler deg så urolig som det du gjør nå.

Kanskje blir du beroliget da. De har helt sikkert tenkt å rokkere på gruppene etterhvert.

De svakeste bør også få lov til å sitte med de sterkere i perioder for å få drahjelp. Skolen skal rokkere for at det det ikke skal bli så tydelig hvem som er flinke og hvem som er svake.

[Gjest frøken blom]

jeg synes du skal ta en telefon til læreren for en samtale, når du føler deg så urolig som det du gjør nå.

Kanskje blir du beroliget da. De har helt sikkert tenkt å rokkere på gruppene etterhvert.

De svakeste bør også få lov til å sitte med de sterkere i perioder for å få drahjelp. Skolen skal rokkere for at det det ikke skal bli så tydelig hvem som er flinke og hvem som er svake.

Men hvorfor skal de sterkere holdes igjen av de svake?

[Gjest Helt fortvilet]

Dette høres som sagt ut som det kursplanopplegget norsk skole hadde for omlag førti år siden, og som opphørte fordi det var så stigmatiserende for barna!

Min mor er lærer, hun gir individuelle ukeplaner. Det er mange andre muligheter, dersom man vil differensiere undervisningen, enn å dele klassen i to!!

Et gjennomført dårlig opplegg!

Helt enig. Jeg har også en veninne som er lærer og hun gjør også som mora di. Hun sier det ville vært mye enklere å dele ungene inn i slike grupper men hun vil ikke gjøre det. Hun tenker heldigvis på ungenes beste fremfor å tenke mest på seg selv. Hun er også helt imot at andre lærere stigmatiserer elevene slik.

[Gjest en lærer]

Er de delt inn i disse gruppene hele dagen, hele uka? I så fall synes jeg du har grunn til å reagere.

Om de deles opp i nivågrupper i enkelte timer, synes jeg du overreagerer.

Hos oss er vi enten sammen hele klassen, dvs 30 elever, eller vi deler elevene i to 15 grupper, der elevene er blandet både i forhold til evner og kjønn.

I noen norsktimer er elevene delt etter evner. På den måten får elevene på hvert nivå den undervisningen de skal ha. Elevene kan klatre oppover, og det gjør de også, ettersom de utvikler seg.

I matematikk har vi også nivådelt elevene, men det er ikke nødvendigvis samme fordeling som i norsk-timene, for noen er sterkere i matematikk enn i norsk, og omvendt.

Jeg skulle likt å se et regnestykke på hvor mye tid vi har på hver enkelt elev i hvert enkelt fag. Det er svimlende få minutter. Og på de minuttene ønsker samfunnet at læreren skal utrette mirakler med hvert enkelt barn. Det er nesten til å bli religiøs av, for det skal virkelig et under til, spør du meg.

Når vi deler elevene ut fra nivå, får vi flere minutter på hvert nivå, og selv om de må dele denne tida med andre, er det iallefall på et nivå som de mestrer selv.

Jeg synes det er mer skremmende med skoler som ikke nivådeler. Hvor mange av de faglig sterke kjeder seg ikke i timene? Og hvor mange av de som sliter med enkelte fag, sitter ikke og hører på stoff som er langt over hodet på dem?

Det er en kjensgjerning at noen er sterkere i enkelte fag enn andre, men når vi har snakket om dette i klassen, har vi alltid lagt vekt på at alle har sine sterke og svake sider, og INGEN kan være gode i alt. Vi har også snakket om at vi har mulighet til å utvikle oss, og noen ganger klarer vi dette ved å jobbe hardere, andre ganger ved å få pedagogisk hjelp. Det må være rom for at vi er forskjellige i samfunnet vårt. Vi er ikke ute etter å utdanne en lik masse der alle kan det samme.

Så til sist: kunnskapsløftet krever mye av barna deres, så dette er så absoulutt på politisk nivå. Lærere er nødt til å påse at hvert enkelt barn LÆRER det som gjennomgås, det er ikke nok å ha hørt om og erfart lenger, nå skal de KUNNE. Altså, større press på lærere og elever, og gjerne i like store eller større grupper enn før.

Om dette er veien å gå videre, tror jeg nok mange lærere er skeptiske til. Min drømmeskole ville iallefall hatt færre elever per lærer og rundere krav til elevene. Å gi samme mål til en elevgruppe, som om vi står overfor en homogen gruppe, er utopia. Elever er forskjellige, og må få forskjellige mål.

[Gjest Wita]

Men hvorfor skal de sterkere holdes igjen av de svake?

Jeg sier da ikke det. Jeg sier bare at man skal rokkere. Flinke sitter sammen i perioder. Svake sammen i perioder, hvor det settes inn ekstra ressurser på denne gruppa. Svake sitter sammen med flinke i perioder for å lære av de flinke.

Synes att man skal forsøke flere alternativer jeg.

Min jente ble satt til å være hjelpelærer i matte på barneskolen hun og jeg ble ikke noe glad for det.Jeg hadde et innlegg om det her inne den gangen og jeg raste:)

I ettertid ser jeg at det kanskje ikke var så dumt at hun fikk prøvd seg.Det var jo bare for en periode.

Jeg synes ikke svake elever skal sitte med andre svake i år etter år heller. Det kan jo ta helt motet fra en stakkar.

[Gjest helt fortvilet]

Er de delt inn i disse gruppene hele dagen, hele uka? I så fall synes jeg du har grunn til å reagere.

Om de deles opp i nivågrupper i enkelte timer, synes jeg du overreagerer.

Hos oss er vi enten sammen hele klassen, dvs 30 elever, eller vi deler elevene i to 15 grupper, der elevene er blandet både i forhold til evner og kjønn.

I noen norsktimer er elevene delt etter evner. På den måten får elevene på hvert nivå den undervisningen de skal ha. Elevene kan klatre oppover, og det gjør de også, ettersom de utvikler seg.

I matematikk har vi også nivådelt elevene, men det er ikke nødvendigvis samme fordeling som i norsk-timene, for noen er sterkere i matematikk enn i norsk, og omvendt.

Jeg skulle likt å se et regnestykke på hvor mye tid vi har på hver enkelt elev i hvert enkelt fag. Det er svimlende få minutter. Og på de minuttene ønsker samfunnet at læreren skal utrette mirakler med hvert enkelt barn. Det er nesten til å bli religiøs av, for det skal virkelig et under til, spør du meg.

Når vi deler elevene ut fra nivå, får vi flere minutter på hvert nivå, og selv om de må dele denne tida med andre, er det iallefall på et nivå som de mestrer selv.

Jeg synes det er mer skremmende med skoler som ikke nivådeler. Hvor mange av de faglig sterke kjeder seg ikke i timene? Og hvor mange av de som sliter med enkelte fag, sitter ikke og hører på stoff som er langt over hodet på dem?

Det er en kjensgjerning at noen er sterkere i enkelte fag enn andre, men når vi har snakket om dette i klassen, har vi alltid lagt vekt på at alle har sine sterke og svake sider, og INGEN kan være gode i alt. Vi har også snakket om at vi har mulighet til å utvikle oss, og noen ganger klarer vi dette ved å jobbe hardere, andre ganger ved å få pedagogisk hjelp. Det må være rom for at vi er forskjellige i samfunnet vårt. Vi er ikke ute etter å utdanne en lik masse der alle kan det samme.

Så til sist: kunnskapsløftet krever mye av barna deres, så dette er så absoulutt på politisk nivå. Lærere er nødt til å påse at hvert enkelt barn LÆRER det som gjennomgås, det er ikke nok å ha hørt om og erfart lenger, nå skal de KUNNE. Altså, større press på lærere og elever, og gjerne i like store eller større grupper enn før.

Om dette er veien å gå videre, tror jeg nok mange lærere er skeptiske til. Min drømmeskole ville iallefall hatt færre elever per lærer og rundere krav til elevene. Å gi samme mål til en elevgruppe, som om vi står overfor en homogen gruppe, er utopia. Elever er forskjellige, og må få forskjellige mål.

Som sagt så er de inndelt i to grupper i matte og norsk. Dattera mi tilhører den dårligste gruppa i begge gruppene. Vi har gjort det vi kan gjøre for at hun skal lykkes. Jeg får ikke gjort annet enn å ta det opp med skolen og håpe at det blir bedre eller risikere at det blir verre (du vet jo at enkelte lærere tåler jo ikke kritikk), vi kan vurdere å flytte henne over på en annen skole men de ligger langt unna og dumt i forhold til venner eller vi kan sitte passive og se at vår datter kan få problemer med selvtilliten etterhvert som det går opp for henne at hun ikke får det så bra til som de andre selv om hun jobber hardt. Alt dette hadde vi sluppet og tenkt på om læreren hadde individuell tilpasset opplæring. Slik det er nå så tror jeg gruppe 1 er for lett og gruppe 2 er for vanskelig for henne.

[fei1365380229]

Dette høres som sagt ut som det kursplanopplegget norsk skole hadde for omlag førti år siden, og som opphørte fordi det var så stigmatiserende for barna!

Min mor er lærer, hun gir individuelle ukeplaner. Det er mange andre muligheter, dersom man vil differensiere undervisningen, enn å dele klassen i to!!

Et gjennomført dårlig opplegg!

De gjør det på ungdomsskolen også. I matematikk har de svart, rød og grønn gruppe. Og alle vet at det er i svart gruppe de flinkeste går. Jeg tror faktisk ingen blir "mobbet" pga dette, men de som har ekstra vansker får ekstra ressurser og så får de som ikke har vansker også det.

Det er mye som kunne vært gjort annerledes i norsk skole, men da måtte det mer ressurser til også.

Det som trådsvarer skriver er kanskje helt feil, men er så lei av foreldre som bare klager og klager, samme hva.

[fei1365380229]

Som sagt så er de inndelt i to grupper i matte og norsk. Dattera mi tilhører den dårligste gruppa i begge gruppene. Vi har gjort det vi kan gjøre for at hun skal lykkes. Jeg får ikke gjort annet enn å ta det opp med skolen og håpe at det blir bedre eller risikere at det blir verre (du vet jo at enkelte lærere tåler jo ikke kritikk), vi kan vurdere å flytte henne over på en annen skole men de ligger langt unna og dumt i forhold til venner eller vi kan sitte passive og se at vår datter kan få problemer med selvtilliten etterhvert som det går opp for henne at hun ikke får det så bra til som de andre selv om hun jobber hardt. Alt dette hadde vi sluppet og tenkt på om læreren hadde individuell tilpasset opplæring. Slik det er nå så tror jeg gruppe 1 er for lett og gruppe 2 er for vanskelig for henne.

Det virker som om du setter ungen din i bås og ikke vil at hun skal være sammen med de "dumme" i den gruppen hun har havnet.

Ikke ødelegg skolehverdagen med å sitte i timevis å pugge lekser med henne da.

[tzatziki1365380058]

Her deler de også opp i forhold til nivå, men ikke hele tiden. Tror det er halve dagen tre dager i uken, eller noe sånt.

Jeg aner faktisk ikke hvilken gruppe barnet vårt er i. Det interesserer meg ikke heller. Det eneste som interesserer meg, er at hun gjør fremgang i forhold til hennes eget nivå.

Jeg synes hun er kjempeflink, men verken pappan eller jeg er Mensa - medlemmer, så det er lite trolig at hun blir det, heller Så antagelig finnes det unger på skolen som er både mye flinkere og mye svakere enn vår. Det gjør da ikke noe.

Det er ille dersom skolen ikke klarer å formidle gruppene på annen måte enn at det er "svak og sterk gruppe". Og idiotisk dersom forskjeller i nivå kommer tydelig frem av lekseplaner til alle - det kan da virkelig ikke være nødvendig! Og også feil dersom ungene ikke blir flyttet mellom gruppene i forhold til utvikling - det blir de heldigvis her.

Men at man driver tilpasset undervisning gjennom å dele inn klasser etter nivå, det synes jeg er helt greit.

Bare fortsett og hjelp barnet ditt, slik at hun gjør fremskritt på sitt nivå. Så går det nok helt fint. Hun går bare i 1. klasse, så vidt jeg skjønner.

[Gjest en lærer]

Som sagt så er de inndelt i to grupper i matte og norsk. Dattera mi tilhører den dårligste gruppa i begge gruppene. Vi har gjort det vi kan gjøre for at hun skal lykkes. Jeg får ikke gjort annet enn å ta det opp med skolen og håpe at det blir bedre eller risikere at det blir verre (du vet jo at enkelte lærere tåler jo ikke kritikk), vi kan vurdere å flytte henne over på en annen skole men de ligger langt unna og dumt i forhold til venner eller vi kan sitte passive og se at vår datter kan få problemer med selvtilliten etterhvert som det går opp for henne at hun ikke får det så bra til som de andre selv om hun jobber hardt. Alt dette hadde vi sluppet og tenkt på om læreren hadde individuell tilpasset opplæring. Slik det er nå så tror jeg gruppe 1 er for lett og gruppe 2 er for vanskelig for henne.

Om dere bytter skole er jeg redd nissen følger med på lasset okke som. Det virker her som om redselen for å ikke være bra nok overskygger det faktum at ditt barn får tilpasset undervisning. Dersom problemet er at hun IKKE mottar undervisning på sitt nivå, synes jeg du skal ta DET opp. Jeg tror barnet ditt ville slite mer med selvtilliten sin om hun hadde vært i gruppe med de som mestrer mer enn henne. Det er da ikke noe bra for selvtilliten å hele tiden tenke "dette skjønner jeg ikke et plukk av!" Det er vel like ille som å føle at "dette kan jeg, og nå sovner jeg snart av kjedsommelighet!"

Om du vil at læreren skal tilpasse all undervisning til akkurat ditt barn uten at noen andre merker noe på hvor ditt barn er i utviklingen, da tror jeg hjemmeundervisning er tingen for dere.

[Gjest helt fortvilet]

Om dere bytter skole er jeg redd nissen følger med på lasset okke som. Det virker her som om redselen for å ikke være bra nok overskygger det faktum at ditt barn får tilpasset undervisning. Dersom problemet er at hun IKKE mottar undervisning på sitt nivå, synes jeg du skal ta DET opp. Jeg tror barnet ditt ville slite mer med selvtilliten sin om hun hadde vært i gruppe med de som mestrer mer enn henne. Det er da ikke noe bra for selvtilliten å hele tiden tenke "dette skjønner jeg ikke et plukk av!" Det er vel like ille som å føle at "dette kan jeg, og nå sovner jeg snart av kjedsommelighet!"

Om du vil at læreren skal tilpasse all undervisning til akkurat ditt barn uten at noen andre merker noe på hvor ditt barn er i utviklingen, da tror jeg hjemmeundervisning er tingen for dere.

Som andre her også skriver finnes det mye bedre metoder enn å dele barna opp i to grupper. Slik gruppeinndeling som denne skolen har er ikke helt vanlig praksis heller. Vi er også mange som er imot et slikt opplegg som skolen har men en skjønner også at det er en risk å ta ved å kritisere. For ikke lenge siden kunne man lese i media at foreldre som klaget på at deres barn ble mobbet bare lagde ris til egen bak. Foreldrene ble da selv mobbet av lærerne. Har desverre sett alt for mange dårlige lærere og jeg er blitt ganske så redd for å si i fra. Dette er det som gjør meg motløs. Jeg synes derfor det bra å lufte problemet her.

At du ikke ser bedre løsninger enn en slik gruppeinndeling er jo også meget betenkelig.

[Gjest en lærer]

Som andre her også skriver finnes det mye bedre metoder enn å dele barna opp i to grupper. Slik gruppeinndeling som denne skolen har er ikke helt vanlig praksis heller. Vi er også mange som er imot et slikt opplegg som skolen har men en skjønner også at det er en risk å ta ved å kritisere. For ikke lenge siden kunne man lese i media at foreldre som klaget på at deres barn ble mobbet bare lagde ris til egen bak. Foreldrene ble da selv mobbet av lærerne. Har desverre sett alt for mange dårlige lærere og jeg er blitt ganske så redd for å si i fra. Dette er det som gjør meg motløs. Jeg synes derfor det bra å lufte problemet her.

At du ikke ser bedre løsninger enn en slik gruppeinndeling er jo også meget betenkelig.

Da får det bare være betenkelig. Vi på vår skole opererer med flere enn to grupper, da det er større nivåforskjeller enn to. Både elever og foreldre er fornøyd med løsningen under sist evaluering, og vi lærere føler at vi får tid til å se hvert enkelt barn på en mye bedre måte enn om all undervisning foregår i hel klasse.

Lykke til videre.

[Gjest helt fortvilet]

Da får det bare være betenkelig. Vi på vår skole opererer med flere enn to grupper, da det er større nivåforskjeller enn to. Både elever og foreldre er fornøyd med løsningen under sist evaluering, og vi lærere føler at vi får tid til å se hvert enkelt barn på en mye bedre måte enn om all undervisning foregår i hel klasse.

Lykke til videre.

Da høres jo det litt bedre ut enn det er på vår skole. Men jeg er sikker på at de beste skolene er de som klarer å gjennomføre det som min veninne og mor til Ylvali gjør.

[grot]

INDIVIDUELLE ukeplaner, dvs tilpasset hver enkelt elev.

Men nå er det jo ingen lærer som lager lekseplaner til hver enkelt elev. Jeg vet det er vanlig med både to og tre ulike lekseplaner i en klasse, der man da har nivådifferensiering. Jeg er helt enig i at dette er en grei måte å gjøre det på i forhold til lekser. Elevene får utdelt lekseplaner som ser helt like ut men som er justert littegrann..

Men når det er sagt så er du nesten like langt om du ikke skal få nivådifferensiere i timene også, og det får du faktisk ikke gjort på annen måte enn å dele elevene i grupper.En undervisning som legger seg på snittet av nivået blant elevene er ikke tilfredsstillende i forhold til kunnskapsløftet (heldigvis). Samtidig er den dypt urettferdig for alle dem som ligger langt over og under dette nivået. De svakeste har ingen mulighet til å følge undervisningen (eller rettere sagt få noe utbytte av den) og de flinkeste er dømt til å kjede livet av seg..

Men når foreldre selv (som trådstarter her) klart går ut og viser at hun mener det finnes dumme elever (som altså går på ei dum gruppe) og dette da faktisk gjelder halvparten av elevene i gruppa, så hjelper det ikke hva lærere sier og gjør i forhold til gruppeinndeling på skolen. Om elevene får slike holdninger tredd ned over hodet på seg så vil vi alltid måtte streve med at elevene klassifiserer hverandre. Jeg mener _ikke_ at elevene ikke er klar over hvem som er flinke og hvem som ikke er det i de ulike fag. Det har de nemlig helt klart for seg. Men når klassen blir delt i to, slik som er tilfelle her, så vil jo da halve klassen være dumme, etter trådstarters defininsjon. Jeg tror ikke elevene ser slik på det. Det er langt verre å sitte i en undervisningssituasjon der det forventes at du skal kunne følge med i et opplegg som er alt for vanskelig for deg. Å sitte time etter time og streve med noe som andre tar på strak arm, det er ikke noe særlig for selvtilliten...

[Gjest jeg bare undrer]

Men nå er det jo ingen lærer som lager lekseplaner til hver enkelt elev. Jeg vet det er vanlig med både to og tre ulike lekseplaner i en klasse, der man da har nivådifferensiering. Jeg er helt enig i at dette er en grei måte å gjøre det på i forhold til lekser. Elevene får utdelt lekseplaner som ser helt like ut men som er justert littegrann..

Men når det er sagt så er du nesten like langt om du ikke skal få nivådifferensiere i timene også, og det får du faktisk ikke gjort på annen måte enn å dele elevene i grupper.En undervisning som legger seg på snittet av nivået blant elevene er ikke tilfredsstillende i forhold til kunnskapsløftet (heldigvis). Samtidig er den dypt urettferdig for alle dem som ligger langt over og under dette nivået. De svakeste har ingen mulighet til å følge undervisningen (eller rettere sagt få noe utbytte av den) og de flinkeste er dømt til å kjede livet av seg..

Men når foreldre selv (som trådstarter her) klart går ut og viser at hun mener det finnes dumme elever (som altså går på ei dum gruppe) og dette da faktisk gjelder halvparten av elevene i gruppa, så hjelper det ikke hva lærere sier og gjør i forhold til gruppeinndeling på skolen. Om elevene får slike holdninger tredd ned over hodet på seg så vil vi alltid måtte streve med at elevene klassifiserer hverandre. Jeg mener _ikke_ at elevene ikke er klar over hvem som er flinke og hvem som ikke er det i de ulike fag. Det har de nemlig helt klart for seg. Men når klassen blir delt i to, slik som er tilfelle her, så vil jo da halve klassen være dumme, etter trådstarters defininsjon. Jeg tror ikke elevene ser slik på det. Det er langt verre å sitte i en undervisningssituasjon der det forventes at du skal kunne følge med i et opplegg som er alt for vanskelig for deg. Å sitte time etter time og streve med noe som andre tar på strak arm, det er ikke noe særlig for selvtilliten...

Hvordan deles klassen etter nivå? Er det slik at enten går du i gruppe med lavt nivå i alle fag, ellers går du i gruppe med høyt nivå i alle fag? Hva med de som er sterke i enkelte fag, og svakere i andre? Hvor havner disse? Kan en slik elev havne i en gruppe med lavt nivå i norsk, engelsk og matte, dersom vedkommende er sterk i matte, men svak i språkfagene? Blir det ikke fryktelig trist å måtte gå i en lavnivågruppe i et fag du mestrer?

[grot]

Hvordan deles klassen etter nivå? Er det slik at enten går du i gruppe med lavt nivå i alle fag, ellers går du i gruppe med høyt nivå i alle fag? Hva med de som er sterke i enkelte fag, og svakere i andre? Hvor havner disse? Kan en slik elev havne i en gruppe med lavt nivå i norsk, engelsk og matte, dersom vedkommende er sterk i matte, men svak i språkfagene? Blir det ikke fryktelig trist å måtte gå i en lavnivågruppe i et fag du mestrer?

Nei nei, det gjør man jo ikke. Kan tenke meg at det først og fremst er i matematikk og i norsk de foretar en slik deling. Her er det stooort nivåsprik, det merkes jo veldig godt i matematikk f.eks. Og i norsk i 1.klasse er det jo slik at noen leser flytende, mens andre ikke kan en bokstav. Men gruppene må jo dannes i hvert enkelt fag og justeres med tiden. Man må sørge for at alle har noe å strekke seg etter i undervisningen. Kanskje kan man trenge en periode i en gruppe på et lavere nivå mens man kan utvikle seg og være klar for større utfordringer noen uker senere.

[Gjest togli]

Hvordan vet du at skolen deler opp elevene etter et slikt nivå? Jeg synes igrunnen dette høres merkelig ut...om det virkelig er slik du sier, så tenker jeg at det kan gå mer utover selvtilliten å merke at man ikke klarer å nå opp til de "flinkeste" i faget. Bedre å være i en gruppe der man føler at man kan hevde seg.

Bare så det er sagt, så er jeg ellers enig i at man ikke bør dele elever opp etter nivå.

[Gjest togli]

De får da absolutt ikke noe mere hjelp. Gruppene er like store og de har en lærer på hver gruppe. Gruppene har egne navn og de sender ut arbeidsplaner hvor vi får se hva de to gruppene skal gjøre. Vanskelighetgraden på de to gruppene er også helt tydelig. Gruppe 1 får alltid oppgaver som er vanskeligere og lenger fremme enn de på gruppe 2. Dette ser alle foreldrene.

Hadde jeg visst om dette opplegget før hun begynte på skolen ville jeg vurdert steinerskolen. Det er ikke lett å være foreldre heller, føler det blir jo galt samme hva jeg gjør jo når jeg leser en del av innleggene her. Heldigvis er det flere som skjønner problemet også.

Det høres merkelig ut at de leverer ut felles ukeplaner der det står hva alle elevene skal jobbe med. Her bør skolen levere ut individuelle ukeplaner som ikke viser hva de øvrige elevene skal gjøre uke for uke. Ta det opp med skolen på en hyggelig måte. Kanskje har de en god forklaring på det som har blitt gjort?

[Gjest togli]

DEt er mye mer jobb.. Skulle holde med å lage to ukeplaner,en for hver gruppe. Individuelle ukeplaner er selvsagt det aller beste, men få som har kapasitet til det desverre.

Det er sjelden man trenger å lage helt individuelle planer for alle elevene i en klasse. De fleste ligger på noenlunde samme nivå og disse kan få en felles plan. De som enten ligger litt over eller litt under i noen/alle fag, får sin egen individuelle plan. Planene ser helt like ut, bortsett fra at sidetall, mengde osv kan variere. Min erfaring er at i en klasse med f.eks. 25 elever, så er det tre-fire som bør ha individuelle planer.

[puttelull]

Min mor er lærer på barneskole på 35. året. Hun gir individelle ukeplaner. Det er slett ikke vanskelig å gjøre det mindre synlig enn å dele inn klassen i to!

Det hørtes ut som den gammeldags kursplanordningen de hadde for tretti år siden. Det var stigmatiderende, det var derfor den forsvant!

Vi gir individuelle ukeplaner, vi også. I en klasse på 16 elever har 12 diagnoser a'la: tourettes, adhd, psykiske lidelser osv.

Men noen av disse ungene lærer ikke mer, for det! Det er foreldrene som slipper lettere unna, ved å ikke få så mange lekser å gjøre for ungene sine....

Jeg er fullt klar over at det ikke er slik det _skal_ være, men i praksis er det slik det er, for veldig mange.

Lesekursene våre har iallefall ingen foreldre uttalt seg det minste negativt om. Ikke de som er med på det, og heller ikke de som ikke er med.