føler meg helt jævli...

[liten84]

Herregud, vet ikke hvorfor jeg skriver, må bare gjøre NOE... Føler meg så helt jævlig nå, på absolutt alle områder. Vet ikke hva jeg skal gjøre, føler at alt jeg gjør bare blir teit, at kontakten med ppt og helsesøstra bare er unyttig, at jeg bare er til bry. Vet jo at jeg ikke burde si det, men det ER slik jeg føler. At jeg ikke har et stort nok problem eller noe. Vet ikke.

Nå har jeg sittet foran dataen med skolearbeid hele dagen, må gå ned å lese til tentamenenene... (Egentlig grunn: går jeg ned på rommet mitt får jeg være for meg selv, da kan jeg gråte...)

Jaja, dette blir bare drit, men det bryr meg ikke. Ikke akkurat nå. Blir vel til å angre på alt jeg skriver når jeg leser det i kveld/natt eller i morgen, når jeg kanskje føler meg litt bedre... Men ikke nå. Nå vil jeg bare synes synd på meg selv, det er det ingen andre som gjør. Jeg lar de ikke gjøre det, vil ikke at de skal bry seg om meg, vil bare være alene... Men samtidig vil jeg prate, jeg vil fortelle og jeg vil at noen skal bry seg om meg og være glad i meg... Men det er bare å innse at ingen er glad i meg, og det er ikke noe rart heller, sånn som jeg er.

Herregud, dette ble depressivt. Unnskyld. Det er ike meningen at noen andre skal føle seg verre etter å lese dette, og av den grunn skal jeg la vær å skrive mer. Går heller ned... Bare rot alt dette...men det er jo ikke rart, alt er rot når det kommer til meg...

[UnHappy]

heisann vennen!

kjempe trist å se hvordan du har det.. :,( skulle bare ønske jeg kunne gjøre noe for å hjelpe..

men du, du kan ikke forvente att ppt og bup skal gi resultater med en gang.. det tar nok litt tid, men det hjelper nok..

ønsker deg masse lykke til og sender deg en kjempetrøsteklem!

hilsen en som bryr seg og er glad i deg:)

[woo]

*schempegla i deg* Skal skrive go'mail til deg litt senere jeg..

Det kommer lysere dager vet du..

[Gjest dirtbag]

oj så jeg skulle kjenne meg igjen...

Husker du det du spurte meg om? Kunne ikke sagt det bedre selv. Føler meg som en overflødig klump som går rundt her, lar ikke noen rundt meg få vite hvor jævlig jeg føler meg. Men innerst inne, -helt innerst inne- så har jeg et brennende ønske, nemlig at noen skal bry seg.

Vet ikke hva jeg skal si for å muntre deg opp, annet enn at det kommer en ny dag imorgen og at jeg håper du får det bedre.

Du er ihvertfall på rett vei mot et bedre liv (mener hvis du tar imot hjelpen fra ppt og bup).

Som jeg skrev til å begynne med; du er ikke alene, føler med deg... tenker på deg og er glad i deg.

Stor klem til deg fra meg

[Gjest Celina]

Du behøver ikke å angre på at du skrev dette innlegget. Du er utrolig flink til å skrive ned følelsene dine, på en måte nok mange kjenner seg igjen i!

Ikke la være å gå til bup eller ppt, fordi du ikke syns du trenger/fortjener den hjelpen. Det gjør du! Ta imot den hjelpen du kan få, for å gjøre den lange veien tilbake litt kortere...

Håper morgendagen blir bedre for deg! Det fortjener du!!!

Kos

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære liten84! Du får fram mange av de kjente ambivalente, tildels kaotiske tankene og følelsene som vi ser ved spiseforstyrrelser. Får forøvrig inntrykk av at mange av dere som for tiden skriver deres innlegg sliter veldig hver på deres måte, men likevel mange likheter. Når det gjelder deg "liten84" så er det ingen fasit for hvor "dårlig" en må være for å få hjelp for sin spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser regnes til de psykiske lidelser innen medisinen og det ikke alltid like lett å skille mellom det å være syk eller frisk. Når det gjelder hjelp i fra helsevesenet så er du like mye berettiget til det som enhver annen. Det er også mange mennesker i dag som f.eks velger å gå i terapi med ønske om personlig vekst selv om de ikke er syke, men ser dette som nytte for seg selv, selvutvikling. Jeg håper du fortsetter på veien videre til en endring som du nå har startet så fint, lykke til !

[Emiliy]

Kjære deg!

Tror jeg forstår deg veldig godt når det gjelder tankene dine om å trenge/fortjene hjelp. Har tenkt sånn mange ganger selv. Vært redd for at jeg ikke er "syk" nok eller at jeg bare er til plage for menneskene rundt meg...

Men still deg selv disse spørsmålene og besvar de ÆRLIG overfor deg selv:

1. Tror du at du kan greie å få det bedre/bli frisk alene -uten at noen støtter, veileder og hjelper deg?

2. Hvorfor tror du at den PPT dama tok deg seriøst?

3 Hva hvis du nå lot være å ta imot hjelpen som du kan få. Tror du at menneskene rundt deg hadde blitt mindre "plaget" eller bekymret, dersom de visste at du gikk rundt å hadde det vondt alene?

Synes det er trist at du har det så fælt og unner deg alt godt fremover. Det kan du på lang sikt få, dersom du tar imot hjelpen du blir tilbudt og bruker den! Vet at det ikke er lett, men prøv og hold ut...

Tenker på deg

Mange varme klemmer fra