Jeg har født...og tror IKKE jeg gjør det igjen! (langt..)

[ingoen]

Heisann alle sammen !

Nå er jeg endelig hjemme, etter over 1 uke på sykehuset.

På termindagen, 19.februar, startet fødselen med at syndefloden skyllet over oss ! Vi satt og spiste middag 15.30 da vannet plutselig FOSSET. Jeg hadde aldri i mitt liv innbilt meg at det var såå mye fostervann, det rant litervis.

Siden hodet ikke var festet, ringte vi ambulansen og jeg ble fraktet til sykehuset i horisontal stilling.Stemningen var mildt sagt forventningsfull, tenk at nå skulle det endelig skje, dette store som vi hadde gledet oss til i flere år! Jeg hadde på følelsen at det kunne gå fort, for jeg kjente murringar like etter at vannet var gått.

Vi ankom sykehuset kl 17, og da var hodet fremdeles veldig høyt oppe og bevegelig. Jeg måtte derfor bli liggende til sengs. De neste timene kom riene med 10 minutters mellomrom, og det var utrolig frustrerende å ikke kunne reise seg opp og jobbe fødselen videre.

Rundt 23.30 var hodet endelig festet, etter nesten 7 timers venting og stadig økende frustrasjon fordi vi ikke kom videre. Vi fikk tildelt fødestue, og jeg trasket og gikk rundt mens riene tok seg kraftig opp. Etter en god stund med skikkelig vonde og tette rier hadde jeg 3 cm åpning, gjett om jeg ble skuffet og demotivert! Etter såå mange timers venting og så mange vonde rier, så hadde jeg oppriktig trodd at vi var kommet mye lenger.

Jeg hadde på forhånd sett for meg en sånn naturlig fødsel med smertelindring i badekar, dempet belysning og vakker musikk; men nå når jeg sto midt oppi det var det ingen ting jeg heller ville enn å bli bedøvd sanseløs! Riene var så utrolig vonde og de kom tett som hagl. Jeg begynte nå å forlange epidural, og prosessen med å skaffe anestesilege og diverse ble satt i gang. I denne fasen av fødselen kjente jeg panikken kom, jeg ble liggende til sengs og vri med i uutholdelige rier som kom så å si uten stans. Det tok en hel time før legen endelig dukket opp, og ALDRI har klokken tikket så sakte av gårde (det skulle forresten vært forbudt med store veggklokker på fødestuer..). Jeg gikk fra 3 cm åpning til 8 cm på litt over en time, så det var ikke rart at det gjorde vondt.

Klokken 03 fikk jeg epidural i ryggen, det tok litt tid før de fikk satt den på riktig plass. Halv 4 begynte den endelig å virke, det var en helt utrolig befriende følelse ! Riene var fremdeles kjempevonde, men ikke sånn at jeg var sikker på å dø under neste ri.

Så kom pressriene, og jeg trykket som en gal! Lå på siden, med ene beinet i fotstøtte, og dette var en veldig mye bedre stilling enn å ligge på rygg (knakk halebeinet forrige fødsel). Etter bare 8 pressrier kom gullgutten endelig ut, og jeg var så lettet at jeg nesten ikke turte å tro at det hele var over! Forrige fødsel presset jeg i 1 time, og jeg var livredd for å måtte gjøre det på nytt, for det var VONDT!

Den vesle skatten klynket litt og fikk rensket lungene, og siden har jeg knapt hørt lyden fra han. Er så rolig og grei, spiser, sover og betrakter verden med dype nyfødt-øyne. Han var 3340 g og 49 cm.

Jeg rivnet litt og ble sydd, men morkaken lot vente på seg. Det tok faktisk flere sprøyter, pressing, akupunktur osv før den endelig kom ut, halvannen time senere. Da var den forkalket og delvis ute av funksjon, og det var hinnerester igjen i livmoren.

Den neste uken ble jeg sengeliggende med spinalhodepine og muskulær reaksjon langs hele ryggsøylen pga epiduralen ble stukket for langt inni ryggen. Jeg har gått på sterke smertestillende medisiner for ryggen, ligget på rygg i over en uke pga hodepine, og i tillegg gått på rietabletter for å få ut hinnerestene etter morkaken.

Trenger jeg si noe mer for å beskrive den første uken som nybakt tobarnsmor??

I går reiste jeg hjem, så nå ligger jeg flat på sofaen døgnet rundt, er kun oppe for å gå på do. Er kjempesliten etter å ikke ha sovet mer enn noen få timer den siste uken pga sterke smerter.

Blir det flere barn på oss..?? Det tror jeg faktisk ikke, jeg orker ikke tanken på å gå gjennom så mye som jeg faktisk har gjort for å få dette etterlengtede barnet vårt. Har ventet i 2 1/2 år, hatt 2 senaborter med diverse komplikasjoner og nå alt dette.

Dette ble et kjempelangt innlegg! Kunne sikkert skrevet en hel roman om den siste uken.

Alt i alt så er jeg overlykkelig for at veslegutten er født og at han vertfall er i god form.

Dere kan se bilde her : http://www.barnimagen.com/content/view/imageingallery/474093

PS: er spent på å høre hvordan det går med dere andre med termin i disse dager.

Klem fra

[Katt-ja]

*kremt*

Ikke det mest oppmuntrende innlegget i Graviditets-forumet? ;-)

Men gratulerer!

[Gjest Vekten87]

jøss, fått gjennomgå du da! hehe.. men han var kjempesøt og hadde fin farge.. lykke til videre. håper ting ser lysere ut snart..

gratulerer så mye

[Gjest mij]

Først av alt - for et nydelig lite nurk! Gratulerer!! Jeg har kikket etter deg her og tenkte meg at noe var på gang ;-)

Men jeg skjønner at dette var en tøff opplevelse, det minnet litt om min første fødsel (bortsett fra epiduralen og komplikasjonene).

Min siste fødsel gikk egentlig veldig greit, men jeg sier som deg - dette gjør jeg nok ikke igjen. :-)

Håper du får sovet, slappet av og tatt deg inn igjen nå, du må jo være alldeles utslitt. Med min 55 min fødsel tok det 2 uker å føle seg noenlunde oppegående igjen, kan ikke forestille meg hvordan du har (hatt) det.

Men så er det jo så verdt det når vi ser på den lille skjønne nyfødte ungen vår, det er jo helt spesielt! Min lille jente er 4 uker nå, og jeg renner over av lykke når jeg ser på henne :-)

Gratulerer igjen, håper vi får lese mer om hvordan det går med dere.

[Gjest togli]

Oj, dette hørtes ut som en slitsom fødsel- og etter-fødselstid. Godt lillegutt er vel i havn og han er nyyydelig :-)

Gratulerer:-)

[Hønemoren]

Gratulerer så masse med en nydelig gutt, titta på bildet på barnimagen. Du har jammen måtte gjennomgå mye, men nå er alt over og gutten er født. Du kommer deg nok etterhvert skal du se, men kan jo ta litt tid etter en så stri tørn. Lykke til videre, kos dere med babyen deres, tiden går så altfor fort..!

[Lotte :o)]

Gratulerer med gutten! Kos dere!

[laban]

Gratulerer, han ser ut til å være en ordentlig godgutt.

Håper du snart kommer til krefter igjen, det var en stri jobb for å få det etterlengtede resultatet. Godt at det virker som om han er uberørt av det hele.

Det er noe eget med de barna man har strevt for i årevis, det vet jeg av egen erfaring.

[Gjest til ingoen]

Det var dramatisk å lese. Jeg fikk epidural ved en operasjon en gang og da gikk nålen også for langt inn. Jeg var kvalm og kastet opp i flere dager etterpå, og jeg måtte få væske intravenøst.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

[ylvali1365381015]

GRATULERER! :-)

Vi får nå se da, om du ikke glemmer hva du lover deg selv nå i barseltiden! ;-)

Vel overstått, to er jo også et bra tall.

Lykke til med babytilværelsen!

Håper på å oppleve den selv til oktober, er gravid i uke åtte. :-)))

Mvh,

[Tjolahopp]

GRATULERER, ingoen!!! :-)

Jeg har ikke anledning til å lese innlegget ditt akkurat nå, den lille gutten min vil ha mat - og det _fort_!

Men jeg lover å stikke innom her å lese så fort ting roer seg litt rundt oss.

Ville bare få gratulere deg med det største i verden.

Håper det går bra med deg.

*klem*