Finnes evig kjærlighet?

[Gjest Trullte]

Jeg har riktignok vært sammen med mannen min siden jeg var 16 år da. Så det ble aldri noen ungdomstid, sånn sett.

Nå savner jeg uteliv og frihet. Jeg er nå 20 år, og vi har en sønn på 1.

Jeg tror jeg lett forelsker meg i forelskelsen. Forelsker meg kjempelett i andre menn når jeg en sjelden gang lurer meg på byen.

Så spør jeg meg selv, og dere, ville det vært riktig å avbryte forholdet, fordi man ikke lengre er forelsket, og man savner frihet, og til tider andre menn?

Eller er det jeg som er dum, og ikke skjønner at ALL forelskelse går over med tiden, og at ALLE forhold BLIR "kjedelige" med årene, at jeg aldri ville fått det bedre med noen ny, bare savnet friheten da og?

Eller kan man finne den evige kjærlighet?

Mine nærmeste sier jeg er dum, fordi jeg har en snill mann, og deler en sønn med ham. At min rastløshet aldri vil forsvinne likevel.

men selv vet jeg ikke, for jeg har aldri fått være fri og ung, jeg.

Å be om en pause er uaktuelt for ham, siden vi har hus, og en sønn.

Bør jeg forsøke å holde meg til min kjære mann, som jeg jo er glad i? Jeg sitter jo veldig ofte med et savn jeg ikke får sette ord på, og det har jeg jo gjordt i flere år- Samtidig VET jeg at jeg vil savne min mann.

(Men vet og jeg kan ende opp som skilt 40årig kvinne med 4 barn, og være for gammal for ungdomstida da.)

Min mann liker, som dere skjønner, ikke at jeg er særlig på byen.

[Gjest younglove]

Hei!

Du er ennå veldig ung, selv om du er gift og har barn. Det betyr at du har *lov* til å gå ut og ta en fest iblant hvis du har et sterkt ønske om det. Du har gjerne venninner som du kan treffe og gå ut med av og til? Jeg synes mannen din burde respektere deg for det, for hvis dere elsker hverandre så stoler dere vel på hverandre også? Og det er *lov* å titte på andre menn, så lenge man holder seg på matta, det synes nå jeg.

Du kan jo skaffe en barnevakt og ta mannen din med deg ut?

Ellers vil jeg si at jeg synes så forferdelig synd på barn som blir til uten å kunne fortsette å ha to foreldre... Jeg ville prøvd i det lengste å holde ut i forholdet, og gjort mitt for at det ikke skulle bli "kjedelig"... Vet at det kan bli vanskelig likevel, hvis man ikke har noen like interesser!

Vet ikke om noe av dette hjalp, men ønsker deg nå lykke til i alle fall!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes ikke du er dum som onsker deg mer frihet og uteliv, naar du har vaert bundet siden du var tenaaring.

Men jeg er ikke sikker paa om du vil bli mer lykkelig om du bryter med din naavaerende partner for aa begynne jakten paa nytt. Hvorfor ikke forsoke aa faa mer liv og lyst inn i det forholdet du er i? Mange har funnet den evige kjaerligheten paa nytt med sin egen partner, men det krever aktivitet fra dere begge.

Selv om ikke din mann er begeistret for dine utelivs-lyster naa, behover ikke det stoppe deg.

Ta en skikkelig prat med din mann,og fortell han hva du sliter med av tvil om aa gaa ut av forholdet for aa faa mer frihet og liv. Det kan sette han paa sporet til aa tenke nytt han ogsaa.

Kan du tenke deg aa bruke en utenforstaaende fagperson for aa komme videre, saa kontakt f.eks. Familiekontoret eller en annen terapeut.

[Gjest marin]

Hei trullte

Forstår følelsene dine. at du føler at du ikke har hatt en ungdomstid. Har selv vært i samme situasjon som deg. Jeg kan jo ikke si hva du skal eller ikke skal gjøre. Men det du trenger er å gå inn i deg selv og virkelig kjenne etter hva DU vil.

Selv gikk jeg fordi jeg følte at jeg ikke hadde hatt noen ungdomstid, og trengte denne. Jeg var fortsatt glad i mannen min den gangen men den berusende forelskelsen var borte. Men jeg ser idag at forelskelsen kommer og går. Man må selv jobbe med den.

Hadde jeg hatt valget idag ville jeg nok heller ha prøvd litt til, brukt familie slik at vi hadde fått litt alenetid sammen bare vi to.

For når du er ferdig med "flyatida" di, så vil du kanskje se at du ønsker deg tilbake. For det virker for meg som at du egentlig har et godt liv, men mangler litt ekstra (slik jeg følte jeg gjorde). Spør ham om dere kan ta en tur sammen bare dere to (håper du har familie som kan ta barnet noen dager), og pleie dere selv for da kommer ofte forelskelsen tilbake. Prøvogså å gjøre dette i hverdagen og lag litt romantikk ut av den. Skal ikke mye til, for eksempel bare tenne et stearinlys og legge på en koselig duk og servietter, tar egentlig veldig lite tid å gjøre det litt ekstra.

Skal ikke skrive så mye mer men du klarer nok å komme til en enighet med deg selv.

Lykke til. Men husk at det er ikke alltid grønnere på dan andre siden av gjerdet.

[Gjest Elisabeth]

Hei.

Jeg tror ikke på evig forelskelse. Det er bare noe som varer den første tiden. Selv er jeg 26 år, og har ikke vert enslig siden jeg var 15. Har hatt to lengre forhold. Er nå gift og har en datter på 1 år.

Jeg forelsker meg også veldig lett. Jeg kan gå i butikken, få kontakt med gutten bak disken, Og skjer det nok ganger, begynner jeg å dagdrømme litt. Men jeg ville aldri ha handlet på det. Litt uskyldig flørt er lov.

Tenk på hva du egentlig vil. Hvis det ble slutt, skulle du dra på byen og flørte? Bli forelsket, finne deg en ny type? Og hva da? Da er du om en kort stund tilbake der du er nå.

Fly på by`n. Er det noe du trenger? Vil du ofre en god og trygg familietilværelse på det? Jeg skjønner godt lysten. Jeg har den selv. Men du kan jo dra på byen alene. Flørte uskyldig og ha det morro. Så får du dekt ganske mye av det behovet.

Tenk godt over hvordan du og mannen din har det. Hvordan dere har "jobbet" for å komme dit dere er i dag. For å få forholdet til å virke bra. Ønsker du virkelig å begynne på nytt å bygge opp et forhold? Få den tilliten og alt det som følger med. For en ting kan jeg love deg. Forelskelsen vil gå over. Alle psykologer er enige om at det er en slags "beruselse" som skjer den første tiden man møter noen. Man kan jo bli forelsket i noen man ikke kjenner en gang. Det sier vel litt om hva forelskelse er.

Mannen min og jeg har vært sammen i 6 år. Noen dårlige tider, noen bra. Noen ganger tenker jeg: "dette kommer aldri til å gå." Men så snur "trenden" seg, og alt er bra. Og jeg gleder meg til han kommer hjem fra jobb, og vi skal finne på ting sammen, Vi trives godt i hverandres selskap. Like viktig mener jeg at det er å finne på ting på egenhånd. Man MÅ ikke gjøre ting sammen. Man bor sammen, det holder. Ha egne hobbier. Stell med deg selv. Gjør det DU liker og setter pris på. Hvis du trives godt med deg selv og det du driver med, vil du også merke at du får en annen holdning til forholdet ditt.

Elisabeth

[Gjest (Anonymous)]

Hei!

Du er ennå veldig ung, selv om du er gift og har barn. Det betyr at du har *lov* til å gå ut og ta en fest iblant hvis du har et sterkt ønske om det. Du har gjerne venninner som du kan treffe og gå ut med av og til? Jeg synes mannen din burde respektere deg for det, for hvis dere elsker hverandre så stoler dere vel på hverandre også? Og det er *lov* å titte på andre menn, så lenge man holder seg på matta, det synes nå jeg.

Du kan jo skaffe en barnevakt og ta mannen din med deg ut?

Ellers vil jeg si at jeg synes så forferdelig synd på barn som blir til uten å kunne fortsette å ha to foreldre... Jeg ville prøvd i det lengste å holde ut i forholdet, og gjort mitt for at det ikke skulle bli "kjedelig"... Vet at det kan bli vanskelig likevel, hvis man ikke har noen like interesser!

Vet ikke om noe av dette hjalp, men ønsker deg nå lykke til i alle fall!

Du, jeg er sikkert naiv, men er det uteliv og slikt du savner? Hvorfor skal dere ikke gå ut sammen da?

[Gjest (Anonymous)]

Hei!

Du er ennå veldig ung, selv om du er gift og har barn. Det betyr at du har *lov* til å gå ut og ta en fest iblant hvis du har et sterkt ønske om det. Du har gjerne venninner som du kan treffe og gå ut med av og til? Jeg synes mannen din burde respektere deg for det, for hvis dere elsker hverandre så stoler dere vel på hverandre også? Og det er *lov* å titte på andre menn, så lenge man holder seg på matta, det synes nå jeg.

Du kan jo skaffe en barnevakt og ta mannen din med deg ut?

Ellers vil jeg si at jeg synes så forferdelig synd på barn som blir til uten å kunne fortsette å ha to foreldre... Jeg ville prøvd i det lengste å holde ut i forholdet, og gjort mitt for at det ikke skulle bli "kjedelig"... Vet at det kan bli vanskelig likevel, hvis man ikke har noen like interesser!

Vet ikke om noe av dette hjalp, men ønsker deg nå lykke til i alle fall!

Du, jeg er sikkert naiv, men er det uteliv og slikt du savner? Hvorfor skal dere ikke gå ut sammen da?