Oppussing av hus..

[Gjest litt skuffet ja..]

Kjærsten min arvet ett hus for en stund tilbake, og diver å bygger på og pusser opp. Dette er drømme huset hans, og han prater om hvor fint vi kommer til å ha det når det er ferdig, og han ønsker etter hvert å få barn. Vi er ikke så gamle enda, 22 år, og vi har vært sammen i nesten 4 år. Vi bor ikke sammen nå, siden jeg studerer, og er vekk i ukene.

Han sier jeg er jenta han vil dele resten av livet med og vil at jeg skal bo der med han når huset er færdig og når jeg er ferdig å studere.

Men saken er den, at jeg føler meg litt utenfor når det gjelder det huset. Han har liksom bestemt hvordan det skal bygges ut, hvilket kjøkken det sal være, valgt ut matreale til vegger og farger, og hvilke type lamper. Til og med hvilke soverom vi skal sove i når vi flytter dit har han bestemt. Jeg får ikke ta del i noe. Er litt skuffet over det, siden det er mest han som er så iverig over at vi skal bo sammen. Hadde jo aldri nekta han å velge en farge på stua hvis han absolutt ville ha den, men han kunne i alle fall spurt meg om hva jeg syns, vi skal tross alt bo der begge to.

Kanskje jeg furter litt her nå, men det går faktisk litt inn på meg, og føler at det er ganske så normalt at slike ting prater man med partneren sin om.. eller har jeg tatt helt feil her??

[Gemini]

Selv om kjæresten din eier huset alene (i alle fall foreløpig), så er det jo svært egoistisk og urimelig av ham å ta alle avgjørelser selv, uten å ta deg med på råd, når han da samtidig så klart uttrykker at han ser for seg en fremtid med deg i nettopp dette huset.

En merkelig fremgangsmåte fra hans side.

[LarsLur]

Han er trolig slik fordi han ikke vet bedre. Jeg kan jo bare jette, men har du faktisk fortalt han at du føler det slik?

Jeg vil tro at om du bare ganske enkelt sier at du har lyst til å være med på å bestemme litt i hjemmet dere skal bo i, så tror jeg han vil høre på deg.

[Gjest Wita]

Oj oj, her ringer varselklokkene.

Hvis du ikke setter ned foten nå, men lar han styre og bestemme alt, blir det ikke bedre senere.Du kan risikere at han bare tar avgjørelser over hodet på deg, uten å dikutere saker med deg i fremtiden.

Snakker av erfaring.

[Gjest Ulvinnen]

Klart dere sammen må bestemme hvordan det huset dere skal bo i skal være!

Siden han vil ta alle avgjørelser, så virker det som om han ikke regner med at dere to skal fortsette å bo sammen så lenge, og han pusser opp for egen del.

[mrxx]

Jeg tror at han er opptatt av å få et fint hus han kan dele med deg og forsøker å få det så fint som mulig for blant annet deg.

Jeg tror ikke at han tenker i de baner at du har lyst til å delta i dette.

Jeg tror at han rett og slett har fokus mot hvor fint dette skal bli for deg

Men har du sagt noe om det da eller går du bare rundt og småsutrer, i det stille, fordi du ikke får delta?

Si det i klartekst at du også har lyst til å være med å bestemme litt og diskutere hvordan dere skal ha det.

Jeg tror faktisk at du ikke har sagt klart nok i fra, hvis du i det hele tatt har sagt noe?

[jubalong70]

Har du fortalt ham hva du føler da? Mannfolk skjønner omtrent ingenting hvis man ikke sier det rett ut til dem

Og jeg skjønner at du reagerer. Det hadde vært naturlig å ta deg med på råd hvis meningen er at dere skal bo der sammen.

[Anaïs]

Klart dere sammen må bestemme hvordan det huset dere skal bo i skal være!

Siden han vil ta alle avgjørelser, så virker det som om han ikke regner med at dere to skal fortsette å bo sammen så lenge, og han pusser opp for egen del.

Ikke enig med deg der, tror det er sà enkelt som mrxx sier.

[Gjest honeybee]

Ikke la svar som er ute av proporsjoner overvelde deg =)

Han er bare 22 år stakkar, og han tror han gjør det aller beste i verden for deg. Og du er så ung at det ikke kan forventes stor modenhet.

Du er litt sår og furter, det gjør du helt rett i! Det er utfra dine forutsetninger.

Si til han at du er kjempeglad for alt han vil gjøre for deg, for han er stolt av det. Og han har ikke en tanke for at du blir sår. men si også at du ville vært veldig glad for å få være med å få det fint, kanskje litt etter din smak?

Hvis du hører på de som vil ha deg til å sette ned foten før det er for sent, lærer du kun en ting:

Elendig kommunikasjon!

Det er ganske vanlig, men det er viktigere med råd som bringer god kommunikasjon på bane tidlig.

Tror du ikke? =)

[Gjest honeybee]

Jeg tror at han er opptatt av å få et fint hus han kan dele med deg og forsøker å få det så fint som mulig for blant annet deg.

Jeg tror ikke at han tenker i de baner at du har lyst til å delta i dette.

Jeg tror at han rett og slett har fokus mot hvor fint dette skal bli for deg

Men har du sagt noe om det da eller går du bare rundt og småsutrer, i det stille, fordi du ikke får delta?

Si det i klartekst at du også har lyst til å være med å bestemme litt og diskutere hvordan dere skal ha det.

Jeg tror faktisk at du ikke har sagt klart nok i fra, hvis du i det hele tatt har sagt noe?

Blink!

[Gjest Ulvinnen]

Ikke enig med deg der, tror det er sà enkelt som mrxx sier.

Så du mener at kjæresten til trådstarter ikke kjenner til at folk kan ha svært ulik smak når det gjelder innredning? At bare han syns det blir kjempefint, så må hun mene det samme?

Jeg syns det tyder på liten respekt for henne å kjøre et så stort prosjekt uten å prøve å finne frem til hva begge kan trives med, hvis han virkelig ser for seg at de skal bo lenge sammen i det huset.

[Gjest honeybee]

Så du mener at kjæresten til trådstarter ikke kjenner til at folk kan ha svært ulik smak når det gjelder innredning? At bare han syns det blir kjempefint, så må hun mene det samme?

Jeg syns det tyder på liten respekt for henne å kjøre et så stort prosjekt uten å prøve å finne frem til hva begge kan trives med, hvis han virkelig ser for seg at de skal bo lenge sammen i det huset.

Herregud, han er 22 år?

Selvfølgelig tenker han bare så langt nesa rekker, og tror alt er helt topp.

Det er kommunikasjon disse må lære, og ikke hvem som skal ha makta.

[Gjest Ulvinnen]

Herregud, han er 22 år?

Selvfølgelig tenker han bare så langt nesa rekker, og tror alt er helt topp.

Det er kommunikasjon disse må lære, og ikke hvem som skal ha makta.

Jeg snakker ikke om hvem som skal ha makta, det var det andre som tok opp. Det er snakk om å kunne respektere den man skal bo sammen med og å ta med denne på råd.

En 22 åring er da voksen! Det er ikke en 8 åring vi snakker om her. Når mener du at en person skal være voksen nok til å skjønne at andre kan ha annen smak enn en selv? Etter at han har passert 50?

[Gjest honeybee]

Jeg snakker ikke om hvem som skal ha makta, det var det andre som tok opp. Det er snakk om å kunne respektere den man skal bo sammen med og å ta med denne på råd.

En 22 åring er da voksen! Det er ikke en 8 åring vi snakker om her. Når mener du at en person skal være voksen nok til å skjønne at andre kan ha annen smak enn en selv? Etter at han har passert 50?

Enig i at han er voksen. Men han har ingen erfaring i samarbeid?

Gutter er ikke modne i den alderen, til tross for at de er voksne. Derfor tror jeg det er klokere å lære seg god kommunikasjon enn noe som helst annet.

I tillegg tror jeg det er klokt av trådstarter å innse at huset er hans, og faktisk med en spesiell måte å bli huseier på.

Dette er ikke noe de har kjøpt sammen, likevel tar han henne med i drømmene. Da tror jeg det er ekstra farlig å gi henne råd som går på det å kreve noe.

Det er viktig å forstå forskjellen på krav, og det å ville involvere seg.

Hvis hun viser at hun ønsker å hjelpe han, og få fram at hun ville bli glad hvis han involverte henne er mye gjort.

Hvordan skal man få henne til å forstå forskjellen?

[Gjest Litt skuffet ja..]

Ikke la svar som er ute av proporsjoner overvelde deg =)

Han er bare 22 år stakkar, og han tror han gjør det aller beste i verden for deg. Og du er så ung at det ikke kan forventes stor modenhet.

Du er litt sår og furter, det gjør du helt rett i! Det er utfra dine forutsetninger.

Si til han at du er kjempeglad for alt han vil gjøre for deg, for han er stolt av det. Og han har ikke en tanke for at du blir sår. men si også at du ville vært veldig glad for å få være med å få det fint, kanskje litt etter din smak?

Hvis du hører på de som vil ha deg til å sette ned foten før det er for sent, lærer du kun en ting:

Elendig kommunikasjon!

Det er ganske vanlig, men det er viktigere med råd som bringer god kommunikasjon på bane tidlig.

Tror du ikke? =)

Mulig du har rett i det du skriver. Men jeg syns liksom han burde være gammel nok til å forstå at kanskje jeg også har noen ønsker. Siden det er han sitt hus, og ikke mitt, så vil ikke jeg blande meg borti hva han gjør. Det plager ikke meg om han f.eks ville ha grønt kjøkken,og rødt i stua. Jeg ønsker bare han ville la meg ta en del i det.

Jeg har ikke tatt det opp med han, og ønsker egenlig ikke å gjøre det heller. Dårlig komunikasjon? kanskje.

Føler meg litt suttrete, og har kanskje skyld i det selv siden jeg ikke tar det opp med han, men det er jo han sitt hus da, enda i alle fall.

[Gjest honeybee]

Mulig du har rett i det du skriver. Men jeg syns liksom han burde være gammel nok til å forstå at kanskje jeg også har noen ønsker. Siden det er han sitt hus, og ikke mitt, så vil ikke jeg blande meg borti hva han gjør. Det plager ikke meg om han f.eks ville ha grønt kjøkken,og rødt i stua. Jeg ønsker bare han ville la meg ta en del i det.

Jeg har ikke tatt det opp med han, og ønsker egenlig ikke å gjøre det heller. Dårlig komunikasjon? kanskje.

Føler meg litt suttrete, og har kanskje skyld i det selv siden jeg ikke tar det opp med han, men det er jo han sitt hus da, enda i alle fall.

Det er ikke farlig å føle seg sutrete når du holder det for deg selv =)

Og jeg synes du bør fortelle han pent hvordan du føler det. Han blir kanskje glad for å høre det? Lære noe han ikke har tenkt på?

Min sønn på 23 kunne godt tenkes å være så tankeløs helt til noen ba han tenke.

Ideer og planer kverner rundt i hodet, og de er så unge og umodne at de ikke forstår dine følelser. Ikke forstår de et hint eller :-)

Kanskje det er lurt å ta mewd seg det som er positivt, at han forteller deg om sine drømmer? Men det er da du kunne ha fortalt at du gjerne vil drømme sammen med han og planlegge litt sammen med han?

[Gjest havelar]

Jeg syns absolutt du bør ta det opp med han omtrent på samme måten som du gjør det her. Altså ikke surt og furtent, men at du også ønsker å tilbringe livet sammen med ham, og det hadde derfor vært koselig å bli konsultert og litt mer involvert. han høres iut som en "fikse & ordne"-mann, og vil sikkert bare fikse og ordne ting så greit som mulig. Kan du ikke spørre om du kan hjelpe med noen avgjørelser, fortelle at du syns slikt er gøy og at du gjerne vil bli tatt med på råd for du føler det angår deg også? bedre å si i fra nå, enn å surmule resten av livet i et hus som du kanskje hadde trivdes litt bedre i hvis du og han hadde bestemt noe sammen.

[Lillemus]

Men har _du_ snakket med ham om dette da? Hvis du ikke sier noe som helst, men bare nikker og er enig så tror vel han at du er fornøyd og at alt er såre vel. Og det er ikke så rart.

[morsan]

Blink!

Enig - jeg tror også at forklaring er såpass "enkel", og at dette ikke nødvendigvis er grunn til å la varselklokkene for forholdets varighet kime!

[PieLill]

For det første: Du verden så heldig du er som har funnet en ung mann som er levende og energisk opptatt med å skape et hjem og en framtid framfor å feste og kjøre ego. Hold på ham! Han er vel verdt å sluke noen kameler for, en hel farm til og med.

Mange menn har en forkjærlighet for å overraske sine kvinner. De ønsker å gi oss en fiks ferdig pakke med masse arbeid og omtanke bak. Det kan gjelde hus, hytte, bil, ferie eller en kveld på byen. Så forventer de at de skal treffe blink og vi skal bli overlykkelige. (For alt du vet kan han velge den kjøkkenfargen han tror du liker best, ikke den han selv foretrekker.)

Derfor blir de både triste, skuffede, såret og føler seg forsmådde når vi ikke blir glade, men tvert imot frustrerte, motvillige og kanskje sinte.

De har ingen anelse om at det vi ønsker aller mest er et hverdagsfellesskap og at våre tanker og synspunkter skal være viktige for dem. De har heller ingen anelse om at vi kan føle oss tilsidesatte, fremedgjorte og umyndiggjorte. Og tanken på hvordan de selv ville reagert om de ble behandlet på samme måte har aldri streifet dem.

Og vet du hva. Om vi ikke vennlig, verdsettende og _tydelig_ forteller dem det, kommer de _aldri_ til å vite det. De kommer bare til å ha en frustrert følelse av at vi aldri blir fornøyde og det er galt samme hva de gjør.

Glem absolutt alle krav om hva din kjære _burde_ vite om dette og andre ting! Faktum er at om han ikke vet noe, er det din plikt å fortelle ham det om nå du vet det. Å bebreide ham fordi han ikke vet noe (om deg) som du ikke vil fortelle ham, er barnslig og destruktivt. Og det burde _du_ vite.

;-)

Så lenge du ikke har fortalt ham vennlig, tydelig og med masse verdsettelse av hans gode intensjoner hva du føler, har du ingen som helst rett eller grunn til å gå rundt og surmule. Du lurer ham jo. Han går kanskje rundt og tror at du er strålende fornøyd. At dere beveger dere nærmere hverandre når det motsatte er tilfelle.

Få ting gjør meg så skuffet å frustrert som når folk går å later som alt er OK når det slett ikke er det. Og kanskje i tillegg bebreider meg. Hvordan skal forandre på noe jeg ikke vet om.

En nøkkel til et langt og godt forhold er _overbærenhet_. Vi kan ikke få sjokk og gå i baklås hver gang vår kjære viser seg å ikke være fullkommen. Selv når ufullkommenheten rammer oss selv. Akkurat nå trenger du å bære over med hans ungdommelige iver og se den gode tanken bak. Så trenger du å hjelpe ham å forstå at framtid er noe dere bygger sammen, ikke noe han bygger for deg.

Du kan la dette bli en maktkamp eller en bitter verkebyll. Eller du kan ta det opp på en konstruktiv måte som kan være et viktig bidrag til en plattform av gjensidig respekt, forståelse og overbærenhet.

Lykke til!

mvh