Tre måneders hemmelighet

[Gjest Tiddelipom]

Hei alle sammen!

Vil gjerne ha opp en liten diskusjon her:

Ble gravid i sommer og fortalte det da ganske tidlig til de absolutt nærmeste, men slet fælt med å holde nyheten hemmelig for alle andre. Ølflasker ble vasket og fylt med vann på fest, og i selskap ble vinglass i all hemmelighet fylt med eplemost i stedet for vin. Følte meg tåpelig, men var også litt lettet over at vi hadde gjort det nettopp slik da graviditeten endte med SA og utskrapning 9 uker senere. Da slapp jeg liksom å fortelle de triste nyhetene i øst og vest. Vi har siden forsøkt å bli gravide, men jeg vil gjerne gjøre meg opp en mening til neste graviditet i forhold til dette temaet:

Synes dere der ute at det er riktig å holde det hemmelig i tre måneder? Gjør vi det rett og slett vanskeligere for oss selv? Og om man skal holde det hemmelig, hvordan lurte dere venner og familie i forbindelse med alkohol/mat man skal unngå etc.?

Blir veldig glad for å få opp litt meninger her!

[muriel]

Jeg har holdt mine graviditeter hemmelige til jeg var 5 måneder på vei. Er ikke helt sikker på hva du mener med om "det er riktig", men jeg syns det må være opp til den enkelte. For meg var det mer enn nok med 4 måneders oppmerksomhet, spørsmål og skrekkhistorier om kompliserte tangforløsninger ;-)

Hadde ikke problem med å skjule det, var ikke så veldig ofte i tilstelninger der det ble servert alkohol så uansett. Spiste det jeg pleide. Det eneste problemet var å skjule kvalmen (og motviljen mot kaffe) den første tida, men jeg skyldte på dårlig mage eller at jeg muligens brygget på noe.

Og det siste var jo i og for seg sant )

[hidi, the scorpion]

Synes du gjorde alt riktig! Veldig mange holder det hemmelig de tre første månedene, i tilfelle SA.

Så synd det gikk slik med deg og barnet.

Du kan også helle clausthaler på flaska, den er helt uten alkohol. Når det gjelder mat, så kan lysten på forskjellige retter variere, og det gjelder nok de fleste.

Ønsker deg masse lykke til, og håper du blir gravid igjen rimelig fort!

[Gjest hos oss]

Hadde jeg ikke vært i jobb, ville jeg nok fortalt det til flere tidligere enn uke 12.

Men som for de fleste (?) i jobb, så betyr det å fortelle om en graviditet og kommende svangerskapspermisjon, at man ikke involveres i kommende prosjekter og ting som skal foregå i det kommende året.

Jeg har hatt to spontanaborter før uke 12, og er glad for at jeg ikke fortalte på jobb at jeg var gravid disse gangene. Da ville alle visst at jeg var gravid / sikkert ønsket å snart bli gravid igjen, og jeg vet jeg ville blitt holdt utenfor spennende oppgaver. Slik er det.

I tillegg er det vanskelig å tilbakekalle gode rykter som sprer seg, så har man fortalt at man er gravid (utover den aller nærmeste kretsen som man stoler 100% på at ikke forteller det videre), så får man lett vonde spørsmål om hvordan det går med babyen hjemme når man treffer folk et år etterpå, selv om det aldri ble noen baby..

Det viktige er at folk gjør som de selv vil.

Og at ikke noen lar det gå sport i å få lurt ut av kvinner som muligens er gravide, de gode nyhetene. Selv om en kollega eller venninne ikke har samme konsum av alkohol, koffein eller nikotin som tidligere, kan man late som ingenting, og vente til personen selv forteller det.

[Gjest Mom33]

For meg/oss var det helt feil å holde det hemmelig etter at vi selv visste det, nettopp fordi det jo var så jævla mye styr å få det til :-).Som innbarka røyker blir man jo veldig synlig når man slutter, og jeg følte meg ikke komfortabel med å lyve folk rett opp i ansiktet.

Dessuten - det var veldig godt at folk visste det da vi mistet, både SA og MA.

Folk er forskjellig, og vi har jo forskjellige relasjoner til folk rundt oss. I vår vennekrets har det vært helt vanlig å være åpne om det med graviditeter, i andre vennekretser er det ikke slik.

Det finnes ikke noe riktig eller galt svar på et slik spørsmål.

Ha en fin graviditet!

[Dorthe]

Det hadde vært helt umulig å holde det skjult. Jeg har hatt mage lenge før jeg var 12 uker på vei. Siste graviditeten hadde jeg lagt på meg 8 kg når jeg var 8 uker på vei.

[Gjest også en mamma]

Jeg syns at en tidlig graviditet er en privatsak. Derfor må folk få velge selv om de vil si det eller ikke. Og det å holde det hemmelig i tre måneder er jo ikke egentlig så lenge! Man er jo lett 4-5 uker på veg før man vet at man er gravid, og så er det altså et par måneder man evt velger å holde tett. Gjør som dere føler for! Det er ingen andre som har noe med det.

[Gjest gravitasjon]

Jeg har opplevd det samme som deg - først en periode med "triksing" med ølflasker osv og graviditet som endte i spontanabort. Jeg var veldig glad for at vi ikke hadde fortalt det til noen (bortsett fra en nær venninne), for jeg er en ganske privat person som ikke ville satt pris på oppmerksomheten. Andre igjen vil føle det er godt at andre rundt vet hva som har skjedd. Hva man foretrekker kan man egentlig bare svare på selv, og forholde seg til det. Ut fra det du skriver ville jeg valgt å holde det hemmelig det første tre månedene denne gangen også, og heller ta det ekstra styret det kan være med hemmelighold.

[Gjest padepade]

Veldig enig i at dette er veldig individuelt, planlegger selv å bli gravid, og har lyst å holde det hemmelig de 12 første ukene. For det første pga å slippe oppmerksomheten dersom SA, for det andre for å dempe mine egne forventninger, tror at jeg ved å fortelle det vil tenke mye og glede meg mer over det, og dermed bli mer skuffet om det går galt.

Når det er sagt har jeg allerede begynt å tenke på hvordan man i huleste klarer å holde det hemmelig. Er i en vennegjeng der det ganske ofte blir litt alkohol i helgene. Ikke fyllefester akkurat, men uansett veldig mistenkelig om jeg ikke skal ha et glass vin f.eks.

Så lurer litt på da, når du heller vann/alkoholfritt øl på ølflasker f.eks, får du tetta flaskene da liksom? Eller må man slutte å gå på vorspiel hos andre da? Evt bruke vinflasker med skrukork, mye å tenke på er det i alle fall..

[Gjest tiddelipom]

Veldig enig i at dette er veldig individuelt, planlegger selv å bli gravid, og har lyst å holde det hemmelig de 12 første ukene. For det første pga å slippe oppmerksomheten dersom SA, for det andre for å dempe mine egne forventninger, tror at jeg ved å fortelle det vil tenke mye og glede meg mer over det, og dermed bli mer skuffet om det går galt.

Når det er sagt har jeg allerede begynt å tenke på hvordan man i huleste klarer å holde det hemmelig. Er i en vennegjeng der det ganske ofte blir litt alkohol i helgene. Ikke fyllefester akkurat, men uansett veldig mistenkelig om jeg ikke skal ha et glass vin f.eks.

Så lurer litt på da, når du heller vann/alkoholfritt øl på ølflasker f.eks, får du tetta flaskene da liksom? Eller må man slutte å gå på vorspiel hos andre da? Evt bruke vinflasker med skrukork, mye å tenke på er det i alle fall..

Jeg hadde ikke med meg øl med vann, det hadde blitt for mye styr. Det var mer slik at min mann spurte om jeg ville ha en øl. tok med seg min tomme flaske (som om han skulle rydde den bort) - men i stedet fylte på vann og ga meg den tilbake.

Egentlig er jo fest drit kjedelig når man er den eneste edru og ikke har en god unnskylding til å bare gå å legge seg... Thi, hi.

Og apropos de andre svarene:

Jeg får se når/om vi blir gravide igjen hva vi gjør. Jeg opplevde det også sårt å fortelle om SA til min manns familie. De sa ingenting til meg i ettertid. Kommuniserte bare med ham. Og man føler seg mislykket - uansett om det bare er tullball fra ende til annen.

Da er det godt å fortelle om "hemmeligheten i all hemmelighet" her tenker jeg - hvis jeg er så heldig å få et lite barn i magen igjen!

[emin]

Vi har fortalt det til familien og de nærmeste vennene fra uke 6-8 begge gangene. Skulle noe gå galt så er det greit å ha støtte fra de rundt seg og at folk vet hvorfor man er i dårlig humør/lei seg og kanskje reagerer annerledes enn vanlig på ting.

[jubalong70]

Vi har aldri holdt det hemmelig. "Alle" har fått vite det omtrent med en gang testen var positiv.

Vi valgte å gjøre det slik fordi jeg visste at om det kom til å bli en abort så kom jeg til å bli trist. Og da ville alle se at jeg var trist, og så måtte jeg enten forklare likevel, eller finne på en eller annen unnskyldning.

Og jeg må si at det virket utrolig tungvint å vaske og fylle på vann på ølflasker og i hemmelighet fylle på eplemos på vinflaskene.

Nei, bare si det dere, og la andre ta del i gleden - og i en evt. sorg.

[Gjest Vekten87]

detter er forskjellig fra person til person.. selv hadde jeg ikke giddet å bytto om øl osv. jeg har snakket meg vekk fra byn og festing. sier jeg ikke er i form skal jobbe, skal på kino osv. da slutter de å mase og har enda ikke hørt noe.

fortalte det til de nermenst, foreldre, bestevenn etter at vi hadde vært hos legen. det var i uke 6 ca... grunnen til dette var nettopp for å få støtte dersom det skulle/skal hende noe. de får samtidig en forklaring på mitt USTABILE humør har nå begynt å få litt mage og ser litt tjukk ut, etterhvert vil det synes og jeg vil da si det til de andre som jeg omgås.. vet det kommer til og bli litt pess i og med at jeg bor på ett tettsted og rykter sprer seg som ild i tørt gress!!

så dette er min mening.

ha en fin dag.

[Gjest emma22]

Det er veldig vanskelig å holde en slik god nyhet hemmelig... jeg ville ha slitt litt, hatt ønske om å fortalt alle,men samtidig så syns jeg det er ok med en sånn 3 mnd hemmelighet... Egentlig har jeg lyst til å holde det hemmelig til det begynner å synes - bare for å se hvem som oppdager det først.

Hehe, er litt redd sånn selv, om jeg ser ei med mage. Holdt nesten på å dumme meg ut på jobb en dag, var ei jeg ikke hadde sett på lenge pga hun er på en annen avdeling, og jeg syns hun hadde fått så stor mage. Var like før jeg spurte om hun var gravid, men så kom jeg til å tenke på den reklama... hehe, ooops kanskje ho bare hadde lagt på seg. så jeg holdt tyst og bestemte meg for at om hun var gravid, så fikk hun fortelle om det selv.

[Gjest togli]

Vi har aldri holdt det hemmelig. "Alle" har fått vite det omtrent med en gang testen var positiv.

Vi valgte å gjøre det slik fordi jeg visste at om det kom til å bli en abort så kom jeg til å bli trist. Og da ville alle se at jeg var trist, og så måtte jeg enten forklare likevel, eller finne på en eller annen unnskyldning.

Og jeg må si at det virket utrolig tungvint å vaske og fylle på vann på ølflasker og i hemmelighet fylle på eplemos på vinflaskene.

Nei, bare si det dere, og la andre ta del i gleden - og i en evt. sorg.

Samme her:)

[Gjest karrierehensyn]

Vi har aldri holdt det hemmelig. "Alle" har fått vite det omtrent med en gang testen var positiv.

Vi valgte å gjøre det slik fordi jeg visste at om det kom til å bli en abort så kom jeg til å bli trist. Og da ville alle se at jeg var trist, og så måtte jeg enten forklare likevel, eller finne på en eller annen unnskyldning.

Og jeg må si at det virket utrolig tungvint å vaske og fylle på vann på ølflasker og i hemmelighet fylle på eplemos på vinflaskene.

Nei, bare si det dere, og la andre ta del i gleden - og i en evt. sorg.

Jeg er enig i at det er greiest på mange måter, men å generelt anbefale noen å forteller det til "alle" med en gang, kan være et veldig dårlig råd hvis man har en jobb der man blir "parkert" uten å få være med på nye prosjekter så fort de får vite at man er gravid (eller prøver å bli gravid igjen etter en eller flere spontanaborter). Det er vel dette som er grunnen til at de fleste som velger å vente med å fortelle det, nettopp venter.

[jubalong70]

Jeg er enig i at det er greiest på mange måter, men å generelt anbefale noen å forteller det til "alle" med en gang, kan være et veldig dårlig råd hvis man har en jobb der man blir "parkert" uten å få være med på nye prosjekter så fort de får vite at man er gravid (eller prøver å bli gravid igjen etter en eller flere spontanaborter). Det er vel dette som er grunnen til at de fleste som velger å vente med å fortelle det, nettopp venter.

MEningen var ikke å anbefale noe, men å fortelle hva vi gjorde.

Som selvstendig har jeg heller ingen problemer med sjefer som ikke lar meg være med