Grenseløst vondt..

[Kristine82]

For et år siden flyttet min samboer ifra meg etter 2 års samboerskap. Vi har et barn sammen. Vi var ungdomskjærester og det har alltid vært oss to.Vi har opplevd alt sammen,og støttet hverandre i tykt og tynt.Vi har hatt våre krangler,brudd og perioder,men dette er annerledes.Vi kjøpte leilighet sammen,men jeg greide ikke å akseptere samboers oppførsel.Han drakk vær helg og begynte etterhvert å røyke hasj også.Bak min rygg såklart.Han orket ikke maset mitt og mente det ikke var noe mer å hente.Jeg gråt i mange mnd og forsøkte desperat å vinne ham tilbake,uten hell.Han orket ikke prate med meg engang og ordnet seg med en elskerinne.Jeg gjorde det samme for å døyve sorgen.Etterhvert tok dette slutt og vi fant tonen igjen.Han forbauset meg med å prate om at han eventuelt ville flytte inn.Et par dager senere når jeg hadde troen for fullt,sier han at han vil ta det etterhvert.Det samme sier han nå.Han vet ikke.kanskje.

Problemet er at jeg har det så vondt.Så lenge etter.Han vil ikke gi slipp på meg,og jeg kan ikke se for meg noen annen mann enn ham i livet mitt,tross hans umodenhet.Jeg elsker ham så vanvittlig høyt,og forstår ikke hva han driver med.Har prøvd å snakke med ham,men får det samme til svar:Han vet ikke enda,kanskje.Og det var jo så nære!Jeg forstår ikke hvorfor han pluttselig endret mening.Riktignok er det vel et håp der,men hvor lenge skal jeg vente?Tenker jo bare på ham,dag og natt.Hverdagen min er nesten ødelagt.Ofte kommer han hit og ligger over noen dager,for så å dra igjen.Så tar det en stund før vi hører noe. Han forvirrer meg sånn og det kjennes som jeg skal dø innvendig!

Hva skal jeg gjøre?

[Jally]

Du må bare bytte fokus....rett og slett.

Du må fokusere på deg og barnet, og ikke på ham.

Lettere sagt enn gjort, men tenk litt overordnet i første omgang...se fremover og ikke dvel med det som har skjedd...forhold deg til det og gå videre.

Klem.