Hvor mange sexparnere har du hatt?

[ShitDiddelyDo]

Man kan likegjerne si at dere to har gått glipp av noe, siden dere ikke har opplevd et så langvarig forhold til noen som trådstarteren har.

Men det avhenger helt av hva vi er ute etter.

Jeg savner ikke et forhold, og lurer derfor ikke på hvordan det er å være sammen med noen i 15 år.

Dama over lurer.

Så det blir ikke det samme.

[tzatziki1365380058]

Jepp. Men dama spør om vi tror hun har gått glipp av noe, og får svar.

Du tror ikke hun har gått glipp av noe. Jeg tror hun har gått glipp av noe.

Og jeg har for øvrig rett. Hun har tross alt gått glipp av såpass mye at hun lurer.

Men for alt vi vet kan det også være sånn at hun er med drømmemannen akkurat nå, og ikke kunne hatt det bedre.

Jeg er enig i at hun har gått glipp av noe, i den forstand at det er erfaring hun ikke har. Men hvis hun hadde hatt den, hadde hun gått glipp av noe annet - nemlig det forholdet hun har.

Siden hun har det bra nå, og egentlig virker fornøyd med sexen også, så synes jeg hun skal slå seg til ro med at det hun gikk glipp av kanskje ikke er så viktig.

Men a propos det å gå glipp av - jeg kan jo en veldig sjelden gang, når jeg er drittlei av å være mamma og kone og plikter - se et lekkert mannfolk å lure - veldig vagt, naturligvis - på hvordan det hadde vært å være med akkurat HAM.... Så jeg mener jo at det å gå glipp av ting, er helt umulig å unngå. Og valg man ikke har tatt er det veldig vanskelig å vurdere konsekvensen av.

Tror egentlig ikke vi er grenseløst uenige akkurat nå

[ShitDiddelyDo]

Men - og dette er et helt ærlig og på ingen måte noe moraliserende spørsmål - tror du at nettopp det at du har så mye erfaring, gjør at du får mindre lyst til å slå deg til ro? Du vet for mye om hvor mye moro som finnes, rett og slett ? Sånn at det som blir for "kjent" bare blir kjedelig etter ei stund. Eller er ikke det noe element, tror du?

Jeg tenker noen ganger at det jammen er bra jeg har opplevd den beste sexen med mannen min, ellers ville jeg sikkert savnet "det" (nå¨har jeg opplevd den verste sexen med ham også, da - for så vidt...men han er den eneste jeg har hatt sex med etter fødsel, så han er unnskyldt:) ) og kanskje blitt fryktelig frustrert på sikt.

Men nå rører jeg kanskje bare....

Det blir en helt annen greie. Jeg har aldri sett for meg meg selv i et ekteskap eller noe i de baner. Jeg har aldri tenkt på meg selv som far. Jeg sliter litt med tanken på å skulle se noen hver eneste dag.

Hele forholdsgreia skremmer meg da jeg trives godt alene, og jeg sniker meg fort unna.

Mulig det ikke ligger til meg.

For alt jeg vet forandrer jeg syn på dette med årene (jeg har forandret syn på så mye rart de siste årene, så hvem vet?), men sex med ulike er ingen årsak for meg til å unngå forhold.

Jeg foretrekker tross alt sex med en person om gangen, og selv i elskerforhold er jeg monogam.

Det er lenge siden ONS var min greie.

[ShitDiddelyDo]

Jeg er enig i at hun har gått glipp av noe, i den forstand at det er erfaring hun ikke har. Men hvis hun hadde hatt den, hadde hun gått glipp av noe annet - nemlig det forholdet hun har.

Siden hun har det bra nå, og egentlig virker fornøyd med sexen også, så synes jeg hun skal slå seg til ro med at det hun gikk glipp av kanskje ikke er så viktig.

Men a propos det å gå glipp av - jeg kan jo en veldig sjelden gang, når jeg er drittlei av å være mamma og kone og plikter - se et lekkert mannfolk å lure - veldig vagt, naturligvis - på hvordan det hadde vært å være med akkurat HAM.... Så jeg mener jo at det å gå glipp av ting, er helt umulig å unngå. Og valg man ikke har tatt er det veldig vanskelig å vurdere konsekvensen av.

Tror egentlig ikke vi er grenseløst uenige akkurat nå

"Siden hun har det bra nå, og egentlig virker fornøyd med sexen også, så synes jeg hun skal slå seg til ro med at det hun gikk glipp av kanskje ikke er så viktig."

Enig.

Men jeg antar jo at hun er såpass fornuftig at hun ikke stiller et spørsmål som det over fordi hun veier for og mot utroskap, og med det risikere å sette hele forholdet på spill.

Jeg er helt enig med deg i det du skriver, så vi er ikke uenige, nei, vi ser det bare fra to sider, da du også tar forbehold i det hun har og kan miste.

Jeg ville aldri rådet noen i denne damas situasjon til å finne ut på egenhånd.

[ShitDiddelyDo]

Har det tatt deg så lang tid for å finne ut at mennesker er forskjellig!?

Ja, jeg lever etter den sangen "men inni er vi like".

[tzatziki1365380058]

Det blir en helt annen greie. Jeg har aldri sett for meg meg selv i et ekteskap eller noe i de baner. Jeg har aldri tenkt på meg selv som far. Jeg sliter litt med tanken på å skulle se noen hver eneste dag.

Hele forholdsgreia skremmer meg da jeg trives godt alene, og jeg sniker meg fort unna.

Mulig det ikke ligger til meg.

For alt jeg vet forandrer jeg syn på dette med årene (jeg har forandret syn på så mye rart de siste årene, så hvem vet?), men sex med ulike er ingen årsak for meg til å unngå forhold.

Jeg foretrekker tross alt sex med en person om gangen, og selv i elskerforhold er jeg monogam.

Det er lenge siden ONS var min greie.

OK, skjønner hva du mener, egentlig.

Jeg synes det er bra at folk tenker over om det egentlig er noe for dem, før de evt. sklir inn i et ekteskap eller i papparollen. Altfor mange havner der litt i halvsvime, tror jeg...

[ShitDiddelyDo]

OK, skjønner hva du mener, egentlig.

Jeg synes det er bra at folk tenker over om det egentlig er noe for dem, før de evt. sklir inn i et ekteskap eller i papparollen. Altfor mange havner der litt i halvsvime, tror jeg...

Jepp, veldig mange svimer av gårde og gjør det alle forventer av dem, mens de blir mer og mer desperate etter hvert som årene går og ender opp med å ta til takke med en eller annen bare for å ha noen.

Det kommer ikke til å skje meg.

[ylvali1365381015]

Jepp, veldig mange svimer av gårde og gjør det alle forventer av dem, mens de blir mer og mer desperate etter hvert som årene går og ender opp med å ta til takke med en eller annen bare for å ha noen.

Det kommer ikke til å skje meg.

...Og mange andre svimer avgårde i en modus som kanskje representerer et tilbakelagt stadium etterhvert. De er kronisk redde for ansvar og forpliktelser, og oppnår dermed ikke fullstendighet eller videreutvikling emosjonelt eller seksuelt?

Det er en problemstilling mange jeg kjenner kunne kunne ta innover seg, uten at jeg skal hevde det gjelder deg. For min egen del vokste de seksuelle erfaringene etterhvert som jeg lærte å kjenne partneren min, og jeg har ikke hatt like kvalitativt gode erfaringer med tilfeldige bekjentskaper...nettopp fordi vi ikke kjente hverandre like godt.

Og jeg synes det er synd at så mange tilsynelatende reflekterte mennesker i dag kvier seg for å få barn. Hvem er det som skal befolke jorda?

Bare et spørsmål...

:-)

[ShitDiddelyDo]

...Og mange andre svimer avgårde i en modus som kanskje representerer et tilbakelagt stadium etterhvert. De er kronisk redde for ansvar og forpliktelser, og oppnår dermed ikke fullstendighet eller videreutvikling emosjonelt eller seksuelt?

Det er en problemstilling mange jeg kjenner kunne kunne ta innover seg, uten at jeg skal hevde det gjelder deg. For min egen del vokste de seksuelle erfaringene etterhvert som jeg lærte å kjenne partneren min, og jeg har ikke hatt like kvalitativt gode erfaringer med tilfeldige bekjentskaper...nettopp fordi vi ikke kjente hverandre like godt.

Og jeg synes det er synd at så mange tilsynelatende reflekterte mennesker i dag kvier seg for å få barn. Hvem er det som skal befolke jorda?

Bare et spørsmål...

:-)

"Det er en problemstilling mange jeg kjenner kunne kunne ta innover seg, uten at jeg skal hevde det gjelder deg. For min egen del vokste de seksuelle erfaringene etterhvert som jeg lærte å kjenne partneren min, og jeg har ikke hatt like kvalitativt gode erfaringer med tilfeldige bekjentskaper...nettopp fordi vi ikke kjente hverandre like godt."

Det er også mine erfaringer. Det er klart man slår seg mer løs med personer man kjenner godt - og går godt overens med seksuelt, sammenlignet med en man har kjent i 30 minutter.

Derfor er jeg heller ikke spesielt begeistra for ONS.

"Og jeg synes det er synd at så mange tilsynelatende reflekterte mennesker i dag kvier seg for å få barn. Hvem er det som skal befolke jorda?"

Jeg tror ikke jorda har et befolkningsproblem, og om så var hadde det ikke vært opp til meg å fikse opp.

"De er kronisk redde for ansvar og forpliktelser, og oppnår dermed ikke fullstendighet eller videreutvikling emosjonelt eller seksuelt?"

Men her tar du utgangspunkt i deg selv og dine behov. Alle har ikke de behovene de fleste ser ut til å ha, altså det som går på å stifte familie, trøkke ut noen unger, osv.

Det er det vanlige, men jeg kan ikke selv se at det er noe å trakte etter, det har jeg aldri gjort, og hvorvidt jeg kommer til å gjøre det i framtiden vites naturligvis ikke i skrivende stund.

[hidi, the scorpion]

...Og mange andre svimer avgårde i en modus som kanskje representerer et tilbakelagt stadium etterhvert. De er kronisk redde for ansvar og forpliktelser, og oppnår dermed ikke fullstendighet eller videreutvikling emosjonelt eller seksuelt?

Det er en problemstilling mange jeg kjenner kunne kunne ta innover seg, uten at jeg skal hevde det gjelder deg. For min egen del vokste de seksuelle erfaringene etterhvert som jeg lærte å kjenne partneren min, og jeg har ikke hatt like kvalitativt gode erfaringer med tilfeldige bekjentskaper...nettopp fordi vi ikke kjente hverandre like godt.

Og jeg synes det er synd at så mange tilsynelatende reflekterte mennesker i dag kvier seg for å få barn. Hvem er det som skal befolke jorda?

Bare et spørsmål...

:-)

For et hårreisende spørsmål! Hvem skal befolke jorda? Den er forlengst overbefolket...

Hadde vært en stor fordel om folk fikk færre barn faktisk, slik at godene kunne bli litt mer rettferdig fordelt!

[ylvali1365381015]

"Det er en problemstilling mange jeg kjenner kunne kunne ta innover seg, uten at jeg skal hevde det gjelder deg. For min egen del vokste de seksuelle erfaringene etterhvert som jeg lærte å kjenne partneren min, og jeg har ikke hatt like kvalitativt gode erfaringer med tilfeldige bekjentskaper...nettopp fordi vi ikke kjente hverandre like godt."

Det er også mine erfaringer. Det er klart man slår seg mer løs med personer man kjenner godt - og går godt overens med seksuelt, sammenlignet med en man har kjent i 30 minutter.

Derfor er jeg heller ikke spesielt begeistra for ONS.

"Og jeg synes det er synd at så mange tilsynelatende reflekterte mennesker i dag kvier seg for å få barn. Hvem er det som skal befolke jorda?"

Jeg tror ikke jorda har et befolkningsproblem, og om så var hadde det ikke vært opp til meg å fikse opp.

"De er kronisk redde for ansvar og forpliktelser, og oppnår dermed ikke fullstendighet eller videreutvikling emosjonelt eller seksuelt?"

Men her tar du utgangspunkt i deg selv og dine behov. Alle har ikke de behovene de fleste ser ut til å ha, altså det som går på å stifte familie, trøkke ut noen unger, osv.

Det er det vanlige, men jeg kan ikke selv se at det er noe å trakte etter, det har jeg aldri gjort, og hvorvidt jeg kommer til å gjøre det i framtiden vites naturligvis ikke i skrivende stund.

:-)

Nei, om du ikke ser at du har ansvar for å befolke jorda deler du skjebne med stort sett alle andre i i vår del av verden. Og det er først i en rik og velfødd del av verden at vi kan stille spørsmålet.

Men likefullt : Hvem skal befolke jorda?

Se på hvem som får flest barn...I vår del av verden og ellers. Det tegner seg jo et noe urovekkende scenario?

Jeg kjenner et overtall av akademikere og velsituerte mennesker i en priviligert situasjon. De har partnere - stødige relasjoner- god økonomi, mangfoldige erfaringer, reflekterte standpunkter til de fleste spørsmål...og er godt over grensen for reproduksjonsalder rent biologisk.

Slik jeg ser det er mange i min generasjon for barn å regne - det er de selv som definerer seg selv som det. De vil ikke vokse inn i nye roller, men tviholder på barnlighetens ansvarsløshet. Det blir ikke videre sjarmerende sammenstilt med de friheter man tar seg som "voksen".

Og, ja, jeg mener det bør være en plikt å befolke jorden (som det heter seg et visst sted) dersom man er i den priviligerte posisjon at man er ressurssterk, reflektert og har en elsket pertner.

;-P

[ShitDiddelyDo]

:-)

Nei, om du ikke ser at du har ansvar for å befolke jorda deler du skjebne med stort sett alle andre i i vår del av verden. Og det er først i en rik og velfødd del av verden at vi kan stille spørsmålet.

Men likefullt : Hvem skal befolke jorda?

Se på hvem som får flest barn...I vår del av verden og ellers. Det tegner seg jo et noe urovekkende scenario?

Jeg kjenner et overtall av akademikere og velsituerte mennesker i en priviligert situasjon. De har partnere - stødige relasjoner- god økonomi, mangfoldige erfaringer, reflekterte standpunkter til de fleste spørsmål...og er godt over grensen for reproduksjonsalder rent biologisk.

Slik jeg ser det er mange i min generasjon for barn å regne - det er de selv som definerer seg selv som det. De vil ikke vokse inn i nye roller, men tviholder på barnlighetens ansvarsløshet. Det blir ikke videre sjarmerende sammenstilt med de friheter man tar seg som "voksen".

Og, ja, jeg mener det bør være en plikt å befolke jorden (som det heter seg et visst sted) dersom man er i den priviligerte posisjon at man er ressurssterk, reflektert og har en elsket pertner.

;-P

Når du snakker om å befolka jorda får jeg litt Fleksnes-assosiasjoner, der han i en drøm hvor han og moderen er de eneste igjen i verden, sitter og fabulerer ved kjøkkenbordet over hensikten med at de to er igjen.

Uttrykket til modern i det hun forstår hvor han vil med tankerekka si om at de to er skåna fordi deres misjon er å befolka jorda, er uforglemmelig.

[ylvali1365381015]

For et hårreisende spørsmål! Hvem skal befolke jorda? Den er forlengst overbefolket...

Hadde vært en stor fordel om folk fikk færre barn faktisk, slik at godene kunne bli litt mer rettferdig fordelt!

Ja, der er jeg så til de grader enig- godene er ikke fordelt!

Når jeg spør hvem som skal befolke jorda, retter jeg egentlig spørsmålet mot den eliten jeg selv kjenner. Folk som er velsituerte og som definerer seg selv bort fra enhver ansvarsposisjon rent privat. Man har med andre ord uante ressurser å bevilge karriæren, men frykter foreldrerollen. Det motsatte er tilfellet for dem som får flest barn - min erfaring er at de ikke engang vurderer sin totale situasjon. Sosioøkonomiske skiller er fremdeles avgjørende for antall barn som fødes, og dermed hvilken kulturell ballast som i helhet viderføres.

I Italia er jo denne trenden klar. I Norge har man de beste forutsetninger for å reprodusere (iom permisjonsordninger), likevel kvier de ressurssterke seg for å befolke jorden. ( Provoserende? Tja... Men skjønner du likevel hvor hvor jeg vil?)

[ylvali1365381015]

Når du snakker om å befolka jorda får jeg litt Fleksnes-assosiasjoner, der han i en drøm hvor han og moderen er de eneste igjen i verden, sitter og fabulerer ved kjøkkenbordet over hensikten med at de to er igjen.

Uttrykket til modern i det hun forstår hvor han vil med tankerekka si om at de to er skåna fordi deres misjon er å befolka jorda, er uforglemmelig.

Hva Fleksnes har med dette å gjøre er meg fullstendig fremmed. :-) Jeg har ikke sett den refererte episoden. At du trekker fram en Fleksnes-episode framfor å besvare innlegget mitt blir desto mer relevant for poenget mitt. ;-)

Legg fra dere spillkonsollene deres og realitetsorienter dere! Ta ansvar for egen psyke og partnerens - oppsummer og reproduser!!! :-D

Veren har sååå godt av det!

[ShitDiddelyDo]

Hva Fleksnes har med dette å gjøre er meg fullstendig fremmed. :-) Jeg har ikke sett den refererte episoden. At du trekker fram en Fleksnes-episode framfor å besvare innlegget mitt blir desto mer relevant for poenget mitt. ;-)

Legg fra dere spillkonsollene deres og realitetsorienter dere! Ta ansvar for egen psyke og partnerens - oppsummer og reproduser!!! :-D

Veren har sååå godt av det!

Vel, jeg er ikke spesielt sterk i trua på at en unge trenger meg som far med det første.

Dere som vil får heller la det stå til med prevensjonsløs sex, så får vi andre trekke oss ut og håpe på det beste.

[hidi, the scorpion]

Ja, der er jeg så til de grader enig- godene er ikke fordelt!

Når jeg spør hvem som skal befolke jorda, retter jeg egentlig spørsmålet mot den eliten jeg selv kjenner. Folk som er velsituerte og som definerer seg selv bort fra enhver ansvarsposisjon rent privat. Man har med andre ord uante ressurser å bevilge karriæren, men frykter foreldrerollen. Det motsatte er tilfellet for dem som får flest barn - min erfaring er at de ikke engang vurderer sin totale situasjon. Sosioøkonomiske skiller er fremdeles avgjørende for antall barn som fødes, og dermed hvilken kulturell ballast som i helhet viderføres.

I Italia er jo denne trenden klar. I Norge har man de beste forutsetninger for å reprodusere (iom permisjonsordninger), likevel kvier de ressurssterke seg for å befolke jorden. ( Provoserende? Tja... Men skjønner du likevel hvor hvor jeg vil?)

På en måte, men du legger opp til et elitesamfunn...Og et slikt samfunn vil kanskje forsøke å fordele godene bedre, på den annen side, kan de like godt ta alle fordelene selv.

God utdannelse til de underpriviligerte, burde være en god start i så måte. Hva eliten kan gjøre i et land, er vel dokumentert, og da ikke alltid i positiv retning...

Vi trenger intellektuelle, men om de i utgangspunktet ikke ønsker barn, men likevel føler at de _må_, så er ikke det til det beste for barnet.

Om en tenker på indianersamfunn, så fungerer de svært bra, men de utvikler ikke samfunnet. Men hvem har sagt at utvikling bare er av det gode...?

[ylvali1365381015]

Vel, jeg er ikke spesielt sterk i trua på at en unge trenger meg som far med det første.

Dere som vil får heller la det stå til med prevensjonsløs sex, så får vi andre trekke oss ut og håpe på det beste.

Jeg har etter mine begrensede erfaringer med deg her inne fått en hellig overbevisning om at du er den rette far for et utall barn.

Så enkelt er det!

[ylvali1365381015]

På en måte, men du legger opp til et elitesamfunn...Og et slikt samfunn vil kanskje forsøke å fordele godene bedre, på den annen side, kan de like godt ta alle fordelene selv.

God utdannelse til de underpriviligerte, burde være en god start i så måte. Hva eliten kan gjøre i et land, er vel dokumentert, og da ikke alltid i positiv retning...

Vi trenger intellektuelle, men om de i utgangspunktet ikke ønsker barn, men likevel føler at de _må_, så er ikke det til det beste for barnet.

Om en tenker på indianersamfunn, så fungerer de svært bra, men de utvikler ikke samfunnet. Men hvem har sagt at utvikling bare er av det gode...?

Ja, jeg er jo enig i det du sier... Jeg skjønner bare ikke hvordan det kommer i konflikt med det jeg hevder...

[ylvali1365381015]

På en måte, men du legger opp til et elitesamfunn...Og et slikt samfunn vil kanskje forsøke å fordele godene bedre, på den annen side, kan de like godt ta alle fordelene selv.

God utdannelse til de underpriviligerte, burde være en god start i så måte. Hva eliten kan gjøre i et land, er vel dokumentert, og da ikke alltid i positiv retning...

Vi trenger intellektuelle, men om de i utgangspunktet ikke ønsker barn, men likevel føler at de _må_, så er ikke det til det beste for barnet.

Om en tenker på indianersamfunn, så fungerer de svært bra, men de utvikler ikke samfunnet. Men hvem har sagt at utvikling bare er av det gode...?

Åååh... jeg er for trøtt. Ønsker deg en god natt, drøm søtt!

Jeg går i vater nå...

[hidi, the scorpion]

Åååh... jeg er for trøtt. Ønsker deg en god natt, drøm søtt!

Jeg går i vater nå...

Sov godt du!

*natta*