Hvordan få forholdet til å fungere bedre

[barnefar34]

Hei,

Vi er en familie på 4 (mor, far og 2 herlige barn). Min kone og jeg har holdt sammen i 7 år og har hele veien hatt et kjempeflott vennskap.

Vi merker at ekteskapet har gått inn i en vond sirkel. Jeg er sur, hun vil helst være mer ute enn hjemme. Vi har så langt klart å holde humøret oppe foran ungene.

Min kone har nettopp startet i ny jobb og jeg merker at den krever henne mer enn jeg hadde trodd. Hun opplever at jeg ikke ser behovene hennes og lar henne få tid til seg selv.

At hun ikke vil være med meg gjør at jeg blir frustrert og sikkert maser mer på henne enn normalt noe som igjen gjør at hun blir mer avisende.

Noen gode forslag på hvordan jeg kan gi henne mer tid og "rom" for seg selv? Hun sier at ting har blitt litt kjedelig og at hun ikke rekker å savne meg...

Forslag taes i mot med takk

[PieLill]

Ligger ikke mye av svaret i det du skriver selv.

For det første må du slutte å mase. Gi henne heller det dobbelte av det albuerommet hun ber om uten forventninger om tilbakebetaling. Det øyeblikket hun ikke lengre føler hun trenger å kjempe for sin frihet, vil hun kunne komme nær deg igjen.

For det andre, spør henne helt konkret hva hun ønsker. Ikke gjett enten hun vil leke gjetteleken eller ikke.

Se på ting i det daglige. Er det slitsomme konflikter mellom dere eller mellom barna som ekskaleres unødig. Kan du gjøre noe for å stoppe dette før det går i taket?

Er det ting hun har bedt deg om å gjøre for lenge siden og som du frivillig har gått med på som enda ikke er gjort?

Er hun følelsesmessig manager for hele familien? Kan du i så fall avlaste henne i denne rollen?

Har du mer sans for intens romantikk enn henne? Kan dere i så fall møtes et sted på halvveien?

Om hun snakker om et problem jobben, eller noe annet som opptar/frustrerer henne, IKKE gi henne råd. 101 av 99 kvinner hater det. Hør på henne i stedet.

Engasjer deg i det som har med barna å gjøre. Forsøk å skaffe deg nye kunnskaper og innfallsvinkler når det oppstår særlige problemer.

Dette er kanskje ting du allerede gjør og må selvsagt balansere opp mot dine behov og en sunn gjensidighet over tid.

mvh

[barnefar34]

Ligger ikke mye av svaret i det du skriver selv.

For det første må du slutte å mase. Gi henne heller det dobbelte av det albuerommet hun ber om uten forventninger om tilbakebetaling. Det øyeblikket hun ikke lengre føler hun trenger å kjempe for sin frihet, vil hun kunne komme nær deg igjen.

For det andre, spør henne helt konkret hva hun ønsker. Ikke gjett enten hun vil leke gjetteleken eller ikke.

Se på ting i det daglige. Er det slitsomme konflikter mellom dere eller mellom barna som ekskaleres unødig. Kan du gjøre noe for å stoppe dette før det går i taket?

Er det ting hun har bedt deg om å gjøre for lenge siden og som du frivillig har gått med på som enda ikke er gjort?

Er hun følelsesmessig manager for hele familien? Kan du i så fall avlaste henne i denne rollen?

Har du mer sans for intens romantikk enn henne? Kan dere i så fall møtes et sted på halvveien?

Om hun snakker om et problem jobben, eller noe annet som opptar/frustrerer henne, IKKE gi henne råd. 101 av 99 kvinner hater det. Hør på henne i stedet.

Engasjer deg i det som har med barna å gjøre. Forsøk å skaffe deg nye kunnskaper og innfallsvinkler når det oppstår særlige problemer.

Dette er kanskje ting du allerede gjør og må selvsagt balansere opp mot dine behov og en sunn gjensidighet over tid.

mvh

Hei,

Takk for tilbakemelding. Du har rett det står mye i min epost.

Det værste er å sitte å vente på at hun skal føle savnet til meg igjen.

[PieLill]

Hei,

Takk for tilbakemelding. Du har rett det står mye i min epost.

Det værste er å sitte å vente på at hun skal føle savnet til meg igjen.

Det kan umlig være enkelt eller kjennes særlig godt å føle på noe slikt. Skulle du være i tvil om at hun vil finne tilbake til deg, blir det ikke enklere.

Jeg håper dere kan praktiske løsninger i hverdagen og tonen dere imellom som gjør forholdet sterkere og tryggere enn det noen gang har vært.

mvh

[forgiven]

Jeg får i hvert fall inntrykket av at hun har en veldig omsorgsfull og snill mann. Vet hun hva du føler om dette? Har du fortalt henne det du forteller oss her på DOL?

Gi henne den tiden hun trenger til jobben, støtt henne og bare vær deg selv!

Jeg ønsker dere masse lykke til!

[Gjest Vonde minner 37]

Dette hørtes skremmende kjent ut. Hun har ikke tilfeldigvis fått en "god venn" på den nye jobben?

[barnefar34]

Dette hørtes skremmende kjent ut. Hun har ikke tilfeldigvis fått en "god venn" på den nye jobben?

Ja, og det er det som gjør det enda mer trist.

[barnefar34]

Dette hørtes skremmende kjent ut. Hun har ikke tilfeldigvis fått en "god venn" på den nye jobben?

Hei,

Dette ble veldig virklighets nært. Det kan være en tilfeldighet, uansett er det at hun har en "god venn" ikke kjent (iallefall ikke meg bekjent). Hvor i landet er det tilfelle du kjenner til?

[Gjest Vonde minner 37]

Hei,

Dette ble veldig virklighets nært. Det kan være en tilfeldighet, uansett er det at hun har en "god venn" ikke kjent (iallefall ikke meg bekjent). Hvor i landet er det tilfelle du kjenner til?

Den "gode vennen" er hverken meg eller noen jeg kjenner.

Kjente bare igjen historien fra eget liv og luktet lunten. Dvs. at det dukket opp en "god venn" i vårt forhold som ligner din historie på en skremmende måte.

Håper det ender bedre for deg enn det gjorde for meg.

[barnefar34]

Den "gode vennen" er hverken meg eller noen jeg kjenner.

Kjente bare igjen historien fra eget liv og luktet lunten. Dvs. at det dukket opp en "god venn" i vårt forhold som ligner din historie på en skremmende måte.

Håper det ender bedre for deg enn det gjorde for meg.

I følge henne så er det ingenting mellom henne og den gode vennen fra jobb. Han er selv gift og de har en "kameratslig" tone.

Vel, nok om det - jeg tror henne og er trygg på at vi finner ut av dette sammen.

Mulig jeg er naiv men tror jeg henne ikke er vi uansett "tapt".

[Gjest Vonde minner 37]

I følge henne så er det ingenting mellom henne og den gode vennen fra jobb. Han er selv gift og de har en "kameratslig" tone.

Vel, nok om det - jeg tror henne og er trygg på at vi finner ut av dette sammen.

Mulig jeg er naiv men tror jeg henne ikke er vi uansett "tapt".

Jeg var også snill og naiv

Du får ha lykke til!

[Løva 34]

Hmmm... Kjenner meg godt igjen her.

Min mann såg meg ikke lenger, gav meg aldri kompliment eller oppmerksomhet. Sier ikke at du har gjort desse feilene;))

Tror nok det er lurt å gi henne litt frihet, men ikke for mye. Min mann trakk seg altfor langt unne - gav meg faktisk litt for frie tøyler. Fristelsene er mange der ute når man er lei det man har hjemme og synest det er kjedelig.

Vanskelig å gi råd, men jeg ville heller ha prøvd å erobre henne på en ny måte enn å trekke meg unna.

Overrask henne, vis at hun er spesiell for deg. Det er lett å tro at gresset er grønnere på andre siden når man er litt lei...

Du høres ut som en veldig sympatisk og god mann, håper hun skjønner at hun er heldig!!!

Lykke til klem