Fødeplass og svangerskapkurs

[Gjest cicely]

Da jeg leste om første graviditetskontroll stod det at man skal da søke om ultralyd og fødeplass. Nå er kontrollen overstått, lege har sendt henvisning til ultrelyd i uke 18 sa han, men om fødeplass var det ikke snakk om. Kom ikke på det før jeg var hjemmet. Hvordan fungerer dette, hvem og når søker om fødeplass? Er det slik at hvis man er for sent ute kan man risikere om å ikke få det?

Og så dette med svangerskapkurs. Hva egentlig går det på? Er det bare generell info, eller får man litt andre tips om barnepleie og slikt? Er det gratis, eller må man betale for kurset?

[jubalong70]

Alt det varierer fra sted til sted. Her jeg bor er det bare 1 sykehus, og ingen blir avvist. Ultralydundersøkelsen blir også tatt ved sykehuset.

Termindato blir notert slik at fødeavdelingen vet at det det er sjanse for fødsel i det tidsrommet.

Svangerskapskurs er så mangt. I vår kommune var det gratis tilbud om fødselsforberedende kurs som gikk over 3 kvelder. Det var kommunal jordmor og helsesøster som holdt kurset.

Når du er på første kontroll hos jordmor (eller neste kontroll hos lege) kan du jo spørre hvilke muligheter som finnes der du bor.

[Åsemor]

I Oslo er det rift om fødeplasser på de populære sykehusene, men det er vel ikke så mange andre steder i landet man må gjøre det.

Med meg sendte de inn papirer om meg til sykehuset rundt uke 30-32 tror jeg, sånn at de visste at jeg var på vei.

Svangerskapskurs tror jeg koster penger, men har også hørt at det er gratis. Har hørt og lest at man nå til dags stort sett får all info man trenger på internett, hvis man gidder. Omvisning på sykehuset hører gjerne inn i et svangerskapskurs men det kan du få utenom og. (På sykehuset "mitt" er det faste tidspunkt hver uke for omvisning.) Men svangerskapskurs kan jo sikkert være sosialt og man får seg et nettverk med personer man kanskje kan ha glede av etter fødsel og.

Når det gjelder litt om barnepleie kan du spørre pleierne på sykehuset. Det er jo også greit å lese en bok eller tre, men vi fikk iallfall vist både bading, bleieskift og øyevask på sykehuset. Dessuten lå det masse info i nattbordsskuffen, litt gratis-blader/bøker og en sykehusperm. I tillegg var det faste tider for videovising av en ammevideo, og et par ganger i uka "mammaundervisning" med fysioterapeut, som snakket om kniping... og sikkert andre ting, men det er det jeg husker hun snakket om.

[Qwerty2]

Vi fikk en sønn for 5 mnd siden og har #nettopp# vært oppi dette...

Vi fikk tilbud om svangerskapskurs fra helsestasjonen. Vel, vi måtte ringe og spørre selv da.. men de ringte oss da de hadde et kurs som skulle starte. Hadde kurset i 8 kvelder a 2-3 timer lærte noe men det meste føltes for meg som et "slapp av - fødsel går greit" kurs og vi kunne vel sånn egentlig vært foruten. Men vi fikk da møtt 8 andre par og skaffet oss noen venner. Tror gubben hadde noe å lære på kurset i den stilen at "du må passe på kjerringa di, tenk på hva hun faktisk bærer på" stilen, noe som gikk inn på han og jeg ble etterhvert behandlet som en liten dronning:)

Kurset kostet 500 kr og regningen kom i posten etter ca 2-3 gang.

Når det gjelder fødeplass var det aldri aktuelt. Men her er det bare et sykehus og saken var jo ganske grei da. Men vi fikk vite på svangerskapskurset at feks hvis vi var i Oslo og pang fødselen var i gang var det bare til å dra på nærmeste sykehus uansett, de KAN IKKE avvise deg! Så hva er da vitsen med fødeplass? Må isåfall være for de som er overnervøse.. eller?

Hehe, men tror alle "sokner" til et sykehus, og gjør du det, så er det vel automatisk at du skal dit, om du ikke søker etter noe spesielt ønske. Men som sagt, dreier saken seg om den, og du ikke får det, så bare tropp opp på ønsket sykehus likevel - de kan ikke kaste deg ut, om "vannet har gått".

Lykke til!

[Gemini]

Vi fikk en sønn for 5 mnd siden og har #nettopp# vært oppi dette...

Vi fikk tilbud om svangerskapskurs fra helsestasjonen. Vel, vi måtte ringe og spørre selv da.. men de ringte oss da de hadde et kurs som skulle starte. Hadde kurset i 8 kvelder a 2-3 timer lærte noe men det meste føltes for meg som et "slapp av - fødsel går greit" kurs og vi kunne vel sånn egentlig vært foruten. Men vi fikk da møtt 8 andre par og skaffet oss noen venner. Tror gubben hadde noe å lære på kurset i den stilen at "du må passe på kjerringa di, tenk på hva hun faktisk bærer på" stilen, noe som gikk inn på han og jeg ble etterhvert behandlet som en liten dronning:)

Kurset kostet 500 kr og regningen kom i posten etter ca 2-3 gang.

Når det gjelder fødeplass var det aldri aktuelt. Men her er det bare et sykehus og saken var jo ganske grei da. Men vi fikk vite på svangerskapskurset at feks hvis vi var i Oslo og pang fødselen var i gang var det bare til å dra på nærmeste sykehus uansett, de KAN IKKE avvise deg! Så hva er da vitsen med fødeplass? Må isåfall være for de som er overnervøse.. eller?

Hehe, men tror alle "sokner" til et sykehus, og gjør du det, så er det vel automatisk at du skal dit, om du ikke søker etter noe spesielt ønske. Men som sagt, dreier saken seg om den, og du ikke får det, så bare tropp opp på ønsket sykehus likevel - de kan ikke kaste deg ut, om "vannet har gått".

Lykke til!

En ting er teori, en annen ting praksis.

Jeg har lest/hørt om flere som har kommet til Oslo-sykehus og blitt avvist ved porten, og sendt videre til et annet sykehus, som ligger et godt stykke unna.

Heldigvis bor jeg ikke i Oslo lenger, så jeg trenger ikke bekymre meg om denslags.

[Gjest cicely]

Vi fikk en sønn for 5 mnd siden og har #nettopp# vært oppi dette...

Vi fikk tilbud om svangerskapskurs fra helsestasjonen. Vel, vi måtte ringe og spørre selv da.. men de ringte oss da de hadde et kurs som skulle starte. Hadde kurset i 8 kvelder a 2-3 timer lærte noe men det meste føltes for meg som et "slapp av - fødsel går greit" kurs og vi kunne vel sånn egentlig vært foruten. Men vi fikk da møtt 8 andre par og skaffet oss noen venner. Tror gubben hadde noe å lære på kurset i den stilen at "du må passe på kjerringa di, tenk på hva hun faktisk bærer på" stilen, noe som gikk inn på han og jeg ble etterhvert behandlet som en liten dronning:)

Kurset kostet 500 kr og regningen kom i posten etter ca 2-3 gang.

Når det gjelder fødeplass var det aldri aktuelt. Men her er det bare et sykehus og saken var jo ganske grei da. Men vi fikk vite på svangerskapskurset at feks hvis vi var i Oslo og pang fødselen var i gang var det bare til å dra på nærmeste sykehus uansett, de KAN IKKE avvise deg! Så hva er da vitsen med fødeplass? Må isåfall være for de som er overnervøse.. eller?

Hehe, men tror alle "sokner" til et sykehus, og gjør du det, så er det vel automatisk at du skal dit, om du ikke søker etter noe spesielt ønske. Men som sagt, dreier saken seg om den, og du ikke får det, så bare tropp opp på ønsket sykehus likevel - de kan ikke kaste deg ut, om "vannet har gått".

Lykke til!

Takk for svaret, både deg og de andre

Dette med svangerskapskurset tenker jeg egentlig mest om. Er førstegangsfødende, men ganske så lite peiling på hva egentlig venter med under fødsel. Vet selvfølgelig litt, men godt informert er jeg altså ikke. Har ganske så lyst å melde meg på kurset, tenkte at mannen skulle være med og. Han må jo også vite hva som venter oss hvis han skal hjelpe meg på noen måte. Men nei, gubben sa klar og tydelig nei, han er litt gammeldags i akkurat dette her og mener jeg ikke trenger noen kurs, og naturen ordner det slik at jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre nåe tiden kommer. Han sa hvert fall at hvis jeg absolutt bestemmer meg å være med så må jeg gå alene.

Er egentlig litt skuffet over det, trodde vi skulle gå sammen, og har også tenkt på det du skrev at man møter jo noen andre par som man kan bli kjent med. Vi bor i en storby, men har ingen familie her ( nærmeste i København ) og det vil si svært liten vennekrets og ingen til å hjelpe oss / meg hvis jeg skulle trenge det. For å ikke si noe om evt barnevakt, eller bare noen å prate med.om små barn og slikt..

Men men, det ordner seg sikkert. Men dere som har gått på svangerskapskurs, ver dere fornøyd? Var det slik dere forventet, har det hjulpet noe å forberede seg til fødselen?

[Åsemor]

Takk for svaret, både deg og de andre

Dette med svangerskapskurset tenker jeg egentlig mest om. Er førstegangsfødende, men ganske så lite peiling på hva egentlig venter med under fødsel. Vet selvfølgelig litt, men godt informert er jeg altså ikke. Har ganske så lyst å melde meg på kurset, tenkte at mannen skulle være med og. Han må jo også vite hva som venter oss hvis han skal hjelpe meg på noen måte. Men nei, gubben sa klar og tydelig nei, han er litt gammeldags i akkurat dette her og mener jeg ikke trenger noen kurs, og naturen ordner det slik at jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre nåe tiden kommer. Han sa hvert fall at hvis jeg absolutt bestemmer meg å være med så må jeg gå alene.

Er egentlig litt skuffet over det, trodde vi skulle gå sammen, og har også tenkt på det du skrev at man møter jo noen andre par som man kan bli kjent med. Vi bor i en storby, men har ingen familie her ( nærmeste i København ) og det vil si svært liten vennekrets og ingen til å hjelpe oss / meg hvis jeg skulle trenge det. For å ikke si noe om evt barnevakt, eller bare noen å prate med.om små barn og slikt..

Men men, det ordner seg sikkert. Men dere som har gått på svangerskapskurs, ver dere fornøyd? Var det slik dere forventet, har det hjulpet noe å forberede seg til fødselen?

Kjøp deg en bok! F.eks Gro Nylanders: På vei. Koselig å lese når man kjenner babyen sparke i magen, og man lærer en del.

Det ER lurt å være litt forberedt samme hva mannen din sier altså.

[Gjest cicely]

Kjøp deg en bok! F.eks Gro Nylanders: På vei. Koselig å lese når man kjenner babyen sparke i magen, og man lærer en del.

Det ER lurt å være litt forberedt samme hva mannen din sier altså.

Kjøpte denne boken da jeg var gravid første gang. Det endte opp i SA, så jeg lovte meg å ikke lese så mye på forhånd før jeg er rimmelig sikker at det ikke ender i SA igjen. Var ferdig med første trimester i boken, mens jeg var 7 uker på veien...

Nå er jeg i 10.uke, og håper inderlig at det går bra..men er fortsatt redd for å glede

meg for mye..

[Åsemor]

Kjøpte denne boken da jeg var gravid første gang. Det endte opp i SA, så jeg lovte meg å ikke lese så mye på forhånd før jeg er rimmelig sikker at det ikke ender i SA igjen. Var ferdig med første trimester i boken, mens jeg var 7 uker på veien...

Nå er jeg i 10.uke, og håper inderlig at det går bra..men er fortsatt redd for å glede

meg for mye..

Du rekker sikkert å lese den før fødselen. Lykke til videre, man må jo bare gå ut fra at det går bra denne gangen!

[2469]

Jeg var på ultralyd på Ullevål, og mens jeg var på ultralyd så ble papirer om fødeplass fylt ut der og da. Så jeg gjorde ikke noe på egenhånd.

Er du usikker så ring legen dit, eller dit du er henvist på ultralyd.

[simane]

Jeg var til min første legetime i uke 10 og da søkte legen om både fødeplass og time til UL. Jeg fikk svar allerede etter et par dager.

Vi gikk på svangerskapskurs på sykehuset og betalte 400 kr for dette. Det var masse info om fødsel og smertelindring. Vi fikk se to filmer fra fødsler. Manfolka fikk info om hvor de skulle parkere bilen ved ankomst til sykehuset når mor hadde rier. Vi fikk også en del praktisk info om barseloppholdet på sykehuset.

For meg som førstegangs og uvitende var dette kurset veldig nytting og litt beroligende. For samboeren var det sånn "helt greit", men han angret ikke på at han ble med.

[Moder'n-2]

Takk for svaret, både deg og de andre

Dette med svangerskapskurset tenker jeg egentlig mest om. Er førstegangsfødende, men ganske så lite peiling på hva egentlig venter med under fødsel. Vet selvfølgelig litt, men godt informert er jeg altså ikke. Har ganske så lyst å melde meg på kurset, tenkte at mannen skulle være med og. Han må jo også vite hva som venter oss hvis han skal hjelpe meg på noen måte. Men nei, gubben sa klar og tydelig nei, han er litt gammeldags i akkurat dette her og mener jeg ikke trenger noen kurs, og naturen ordner det slik at jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre nåe tiden kommer. Han sa hvert fall at hvis jeg absolutt bestemmer meg å være med så må jeg gå alene.

Er egentlig litt skuffet over det, trodde vi skulle gå sammen, og har også tenkt på det du skrev at man møter jo noen andre par som man kan bli kjent med. Vi bor i en storby, men har ingen familie her ( nærmeste i København ) og det vil si svært liten vennekrets og ingen til å hjelpe oss / meg hvis jeg skulle trenge det. For å ikke si noe om evt barnevakt, eller bare noen å prate med.om små barn og slikt..

Men men, det ordner seg sikkert. Men dere som har gått på svangerskapskurs, ver dere fornøyd? Var det slik dere forventet, har det hjulpet noe å forberede seg til fødselen?

Så synd at mannen din ikke vil være mer deltagende i din graviditet og fødsel. Å skylde på at man er gammeldags og at det å føde er "naturlig", blir svært lite relevant i denne sammenhengen. (Kanskje han bør minnes på om at det før i tiden også var "naturlig" at kvinner døde i barselseng?)

Jeg håper likevel du kan få overtalt ham til å bli med på et svangerskapskurs. Det vil sikkert være nyttig for dere begge.

Forøvrig vil jeg minne om at helsestasjonene etter fødsel ofte oppretter barselsgrupper for damer som fødte omtrent samtidig. Dette vil kunne gi deg mange gode venner, men det vil i da tilfelle skje _etter_ fødselen. Hjelp, støtte og noen å prate underveis i svangerskapet må du i tilfelle finne andre plasser. For eksempel her på DOL.

[Qwerty2]

Takk for svaret, både deg og de andre

Dette med svangerskapskurset tenker jeg egentlig mest om. Er førstegangsfødende, men ganske så lite peiling på hva egentlig venter med under fødsel. Vet selvfølgelig litt, men godt informert er jeg altså ikke. Har ganske så lyst å melde meg på kurset, tenkte at mannen skulle være med og. Han må jo også vite hva som venter oss hvis han skal hjelpe meg på noen måte. Men nei, gubben sa klar og tydelig nei, han er litt gammeldags i akkurat dette her og mener jeg ikke trenger noen kurs, og naturen ordner det slik at jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre nåe tiden kommer. Han sa hvert fall at hvis jeg absolutt bestemmer meg å være med så må jeg gå alene.

Er egentlig litt skuffet over det, trodde vi skulle gå sammen, og har også tenkt på det du skrev at man møter jo noen andre par som man kan bli kjent med. Vi bor i en storby, men har ingen familie her ( nærmeste i København ) og det vil si svært liten vennekrets og ingen til å hjelpe oss / meg hvis jeg skulle trenge det. For å ikke si noe om evt barnevakt, eller bare noen å prate med.om små barn og slikt..

Men men, det ordner seg sikkert. Men dere som har gått på svangerskapskurs, ver dere fornøyd? Var det slik dere forventet, har det hjulpet noe å forberede seg til fødselen?

Huff! Ikke bra at gubben ikke blir med!

Min var ikke så villig han heller, men jeg gjorde det klart for han at han var "skyld i barnet" (ikke SÅNN ment da) og at han burde vise meg så pass respekt at han ble med for MIN del. Han godtok det og jeg har ikke hørt et ord om noe anger etterpå. Tror faktisk han lærte mer enn meg på kurset. Jeg visste jo det grunnleggende, har en mor jeg snakker åpent om slike ting med og visste hva som ventet meg. Gubben visste meget lite. Jeg gav han ultimatumet LES BØKER om graviditet eller bli med og lær noe. Den dagen riene kommer skal DU overta kommandoen for jeg vil ikke være istand til det. Jeg tror han vokste på det og det var han som sendte meg til sykehuset. Hadde det vært opp til meg ville vi ha vært hjemme for #riene var jo ikke så ille#. Jeg gav rett og slett blaffen og han bare måtte ta kommandoen. Utrolig hvordan følelsene blir når det virkelig gjelder! Si det til mannen din, som førstegangsfødende vet du ingenting om hvordan du selv vil reagerer og trenger en som kan overta kommandoen! Og da må han være forberedt mer enn at "ungen skal jo ut den veien" - det er mye mer info. Det gubben min lærte på kurset var feks om hvordan han kunne holde meg under riene, var 100 vis av stillinger - hvordan han kunne massere meg når jeg hadde det vondt, og ikke minst, hvordan han skulle snakke med meg under riene og ellers før den tiden når jeg følte meg helt ferdig. Utrolig hvordan han vokste av jobben! Jeg kjente han ikke igjen under fødselen. Han var en ordentlig stå på gubbe, som ellers bare sitter i sofaen og godtar at jeg tar avgjørelsene. Dessuten, alle fedrene var med på kurset og viste gledelig delaktighet i svangerskapet. Hadde følt meg helt uttafor å sitte der alene med en mann som satt hjemme for han gadd ikke!

Under fødselen (som varte i 40 timer fra første riene) var han en helt annen mann som visste ALT om hva en fødsel innebar! Jeg må si uten kurset ville han rett og slett ha besvimt, gitt opp eller stikki av! Dessuten kom ikke ungen "bare ut den veien" da vi endte opp med hastesnitt i 40time! Jeg er takknemlig for kurset og om gubben ikke sier det, tror jeg han er det også. Nå venter vi vårt andre barn og vi er jo temmelig sikre nå på hvordan ting skjer, men jeg må anbefale kurset på det varmeste. Om en TROR en vet alt, så gjør en egentlig ikke det. Mye en ikke vet og godt å få "oppfrisking i det".

Lykke til!

[Gjest la ruega]

Huff! Ikke bra at gubben ikke blir med!

Min var ikke så villig han heller, men jeg gjorde det klart for han at han var "skyld i barnet" (ikke SÅNN ment da) og at han burde vise meg så pass respekt at han ble med for MIN del. Han godtok det og jeg har ikke hørt et ord om noe anger etterpå. Tror faktisk han lærte mer enn meg på kurset. Jeg visste jo det grunnleggende, har en mor jeg snakker åpent om slike ting med og visste hva som ventet meg. Gubben visste meget lite. Jeg gav han ultimatumet LES BØKER om graviditet eller bli med og lær noe. Den dagen riene kommer skal DU overta kommandoen for jeg vil ikke være istand til det. Jeg tror han vokste på det og det var han som sendte meg til sykehuset. Hadde det vært opp til meg ville vi ha vært hjemme for #riene var jo ikke så ille#. Jeg gav rett og slett blaffen og han bare måtte ta kommandoen. Utrolig hvordan følelsene blir når det virkelig gjelder! Si det til mannen din, som førstegangsfødende vet du ingenting om hvordan du selv vil reagerer og trenger en som kan overta kommandoen! Og da må han være forberedt mer enn at "ungen skal jo ut den veien" - det er mye mer info. Det gubben min lærte på kurset var feks om hvordan han kunne holde meg under riene, var 100 vis av stillinger - hvordan han kunne massere meg når jeg hadde det vondt, og ikke minst, hvordan han skulle snakke med meg under riene og ellers før den tiden når jeg følte meg helt ferdig. Utrolig hvordan han vokste av jobben! Jeg kjente han ikke igjen under fødselen. Han var en ordentlig stå på gubbe, som ellers bare sitter i sofaen og godtar at jeg tar avgjørelsene. Dessuten, alle fedrene var med på kurset og viste gledelig delaktighet i svangerskapet. Hadde følt meg helt uttafor å sitte der alene med en mann som satt hjemme for han gadd ikke!

Under fødselen (som varte i 40 timer fra første riene) var han en helt annen mann som visste ALT om hva en fødsel innebar! Jeg må si uten kurset ville han rett og slett ha besvimt, gitt opp eller stikki av! Dessuten kom ikke ungen "bare ut den veien" da vi endte opp med hastesnitt i 40time! Jeg er takknemlig for kurset og om gubben ikke sier det, tror jeg han er det også. Nå venter vi vårt andre barn og vi er jo temmelig sikre nå på hvordan ting skjer, men jeg må anbefale kurset på det varmeste. Om en TROR en vet alt, så gjør en egentlig ikke det. Mye en ikke vet og godt å få "oppfrisking i det".

Lykke til!

Dvorak er bedre.