sambo på ylla igjen

[nypa]

Huff jeg blir så trist. Samboeren min har hatt flere episoder med overdrevent alkoholinntak, med påfølgende personlighetsforvandling og blackout. Jeg har sagt klart i fra om at jeg ikke godt tar at han blir så full og at jeg avslutter forholdet neste gang det skjer. På lødag skjedde det igjen. Han kom ramlende hjem klokka to neste dag. For mange er nok dette vanlig helgeforeteelse, men vi er begge enige om at vi ikke vil ha det på den måten.

Han er lei seg og sier at han trenger meg, og at han nå endelig skjønner at han har et alkoholproblem. Han har søkt hjelp hos psykolog, men som kjent tar dette tid.

Han bor fremdeles hjemme hos meg, men sover nå i kjelleren. Han oppfører seg som om han er et offer, er trist og lei og sier at han trenger meg. Hvordan jeg har det og føler meg oppi det hele, viser han liten interesse eller sympati for. Han snakker bare om hvordan HAN har det. I tillegg måtte jeg nermest be om en unnskyldning.

Jeg vet at jeg bare burde avslutte dette forholdet nå, men det er så vanskelig siden jeg fremdeles har følelser for han og siden vi er så involvert i hverandres barn.

Enkelte lever i forhold hvor de blir banket og slått. Kanskje jeg bar børe finne meg i at mannen min ramler på fylla innimellom??? Jeg kjenner bare at respekten for han minker for hver gang det skjer. I tillegg vil det bli utrolig vanskelig å stole på han i framtida.

[Gjest sallan34]

Hei,

Spør du meg så er det ikke akseptert å dukke på i to tida på følgende dag.

Du skriver at du har egne barn - tenk hvilken rolle figur han er for de? Det er viktig at du tenker først og fremst på deg og dine.

Føler du at han har fått nok sjanser uten at ting blir bedre ville jeg avsluttet forholdet nå - hvis ikke må du sette klare grenser og ikke vike om det skjer igjen.

At han er et offer stemmer, men kun for sin egen dumhet spør du meg.

[mrxx]

Ikke faen om du skal godta at han havner på fylla på denne måten. Ei kule i ny og ne kan jo de fleste ha, men har han et alkoholproblem så stiller dette seg i et helt annet lys.

Da drikker de ikke for å ha det artig en kveld, men like mye for å få i seg alkohol og bli drita.

Dette er en lang kamp, hvis du skal få han til å slutte å drikke. Det kan ta årevis og det er ikke sikkert at han klarer det heller.

Ønsker du å fortsette forholdet må du belage deg på an lang kamp, med mange nedturer.

Med andre ord må du tenke nøye i gjennom om det er slik du ønsker å ha det fremover.

[Gjest kate-74-]

Jeg skjønner deg godt.Jeg er vokst opp med en periode alkoholiker til mor som ofte hadde fest på natta sånn at jeg ikke fikk sove og kom meg ikke på skolen eller hun forsvant og ble borte i noen dager eller uker.Nå er jeg i 30 årene og hun er fortsatt sånn.Jeg håper for din skyld at han forandrer seg men han må ville forandre seg selv.Lykke til

[Speak]

Hos oss var det ikke like ille, men ille nok. (Og med barn til stede)

Nå har han flyttet ut....

Sosialmedisinsk poliklinikk er stedet å få hjelp på. Da må han innom fastlegen først for å få henvisning.

Vi har hatt god hjelp fra dem. Og gjør det heller nå enn å vente. Jeg venta jo for lenge ser det ut til.....ettersom han nå har måtte flytte.

Dette er et problem!!!!

[nypa]

Jeg skjønner deg godt.Jeg er vokst opp med en periode alkoholiker til mor som ofte hadde fest på natta sånn at jeg ikke fikk sove og kom meg ikke på skolen eller hun forsvant og ble borte i noen dager eller uker.Nå er jeg i 30 årene og hun er fortsatt sånn.Jeg håper for din skyld at han forandrer seg men han må ville forandre seg selv.Lykke til

Heldig vis så vil han veldig gjerne forandre seg, og syns ikke selv at dette er akseptabel oppførsel. Han har sakt det før, men hevder at det er nå først han skjønner at han virkelig har et alkoholproblem og trenger hjelp. Han har allerede fått henvisning til psykolog, men vi aner jo ikke hvor lenge han må vente, eller om hun har noen spesiell kompetanse på rus (og det tror jeg bestemt at hun må ha, selv om det nok er psykiske problemer som ligger i bunn av problematikken).

I tillegg til denne alkoholproblematikken, har vi innimellom store komunikasjonsproblemer. Vi har i tillegg begge slitt med perioder med depresjon og sjalusi. Vi har med andre ord hatt mange opp og nedturer nå. Det er den deilige følelsen som oppturene og de gode, trygge og rolige hverdagene gir, som får meg til å bli. Vi har i tillegg en lidenskap i mellom oss, samt et feles brennende ønske om å skape en trygg og god familie for våre barn. Hans alkoholproblem har foreløpig ikke gått direkte utover barna, men de merker jo at stemningen svinger veldig her i huset, ut fra hvordan vi to har hatt det sammen.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal satse på dette forholdet på tross av alle problemene våre. Siden vi fortsatt er sammen er det ingen tvil om at det er sterke følelser mellom oss.... Ingen er perfekt, det er jeg klar over,men hvor mye skal man tåle. Vet det ikke går an for andre å svare på dette for meg, men jeg trengte bare å få ut noen tanker...

[nypa]

Hos oss var det ikke like ille, men ille nok. (Og med barn til stede)

Nå har han flyttet ut....

Sosialmedisinsk poliklinikk er stedet å få hjelp på. Da må han innom fastlegen først for å få henvisning.

Vi har hatt god hjelp fra dem. Og gjør det heller nå enn å vente. Jeg venta jo for lenge ser det ut til.....ettersom han nå har måtte flytte.

Dette er et problem!!!!

Takk for tips! Veldig leit å høre at det ikke ordnet seg for dere.

Vet ikke om jeg makter å gi dette forholdet flere sjanser, men ønsker jo uansett at han skal få den hjelpen han trenger. Hans selvrespekt minker for hver gang, og det er vanskelig å elske et menneske som ikke engang har respekt for seg selv. Kjærlighet gror ofte ut av respekt....

[nypa]

Ikke faen om du skal godta at han havner på fylla på denne måten. Ei kule i ny og ne kan jo de fleste ha, men har han et alkoholproblem så stiller dette seg i et helt annet lys.

Da drikker de ikke for å ha det artig en kveld, men like mye for å få i seg alkohol og bli drita.

Dette er en lang kamp, hvis du skal få han til å slutte å drikke. Det kan ta årevis og det er ikke sikkert at han klarer det heller.

Ønsker du å fortsette forholdet må du belage deg på an lang kamp, med mange nedturer.

Med andre ord må du tenke nøye i gjennom om det er slik du ønsker å ha det fremover.

Ja jeg er enig i at det er greit å gå på fylla en gang i blant, men det kommer også veldig an på hvordan man blir når man blir full. Når man plutselig mister sine vanlige normer, vurderer helt anderledes enn hvordan han ellers ville vurdert, blir enormt egoistisk og kranglete, svart i øynene og tilbøyelig til både vold og utroskap; dvs. en personlighetsforvandling i forhold til hvordan han ellers er, Ja da MÅ han bare unngå å komme i en slik situasjon.

Blir man full, morsom, kosete, glad, småsprø, trøtt og sovner, ja da er det ok å bli full spør du meg. Tror faktisk mange har godt av ei rotbløyte innimellom hvis det er resultatet.

[mrxx]

Ja jeg er enig i at det er greit å gå på fylla en gang i blant, men det kommer også veldig an på hvordan man blir når man blir full. Når man plutselig mister sine vanlige normer, vurderer helt anderledes enn hvordan han ellers ville vurdert, blir enormt egoistisk og kranglete, svart i øynene og tilbøyelig til både vold og utroskap; dvs. en personlighetsforvandling i forhold til hvordan han ellers er, Ja da MÅ han bare unngå å komme i en slik situasjon.

Blir man full, morsom, kosete, glad, småsprø, trøtt og sovner, ja da er det ok å bli full spør du meg. Tror faktisk mange har godt av ei rotbløyte innimellom hvis det er resultatet.

Dette høres ikke bra ut. Jeg hadde ikke orket å levd med noe sånt. Som jeg sa, greit nok med ei kule, men ikke slik som dette. Det er stor forskjell på ei kule og ha et alkoholproblem.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, du må ta et standpunkt om du ønsker å ha det slik fremover. Han vil ikke klare å kutte ut dette uten videre. Det blir en hard og lang kamp fremover, som vil ta mange år og det er ikke sikkert at utfallet blir at han slutter å drikke heller.

Har han et alkoholproblem, så må han slutte helt å drikke, han kan aldri mer ta ett eneste glass. Så det spørs om han skjønner og klarer å holde det. Bare det å skjønne dette er en meget lang prosess.

Det er kun 10 % av de som har et alkoholproblem, som klarer å slutte.

Dette misunner jeg deg ikke.

[Speak]

Takk for tips! Veldig leit å høre at det ikke ordnet seg for dere.

Vet ikke om jeg makter å gi dette forholdet flere sjanser, men ønsker jo uansett at han skal få den hjelpen han trenger. Hans selvrespekt minker for hver gang, og det er vanskelig å elske et menneske som ikke engang har respekt for seg selv. Kjærlighet gror ofte ut av respekt....

Vi har flytta fra hverandre nå, men vi har ikke sagt at det er endelig slutt. Skal bruke litt tid hver for oss først.

Det er barn i forholdet også, så vi har jo litt hensyn å ta med det også.

[hidi, the scorpion]

Ja jeg er enig i at det er greit å gå på fylla en gang i blant, men det kommer også veldig an på hvordan man blir når man blir full. Når man plutselig mister sine vanlige normer, vurderer helt anderledes enn hvordan han ellers ville vurdert, blir enormt egoistisk og kranglete, svart i øynene og tilbøyelig til både vold og utroskap; dvs. en personlighetsforvandling i forhold til hvordan han ellers er, Ja da MÅ han bare unngå å komme i en slik situasjon.

Blir man full, morsom, kosete, glad, småsprø, trøtt og sovner, ja da er det ok å bli full spør du meg. Tror faktisk mange har godt av ei rotbløyte innimellom hvis det er resultatet.

Svarte øyne på en full person er en forferdelig ubehagelig opplevelse! Da er ikke vedkommende tilstede i det hele tatt...Ikke bra!

[keinstein]

Ja jeg er enig i at det er greit å gå på fylla en gang i blant, men det kommer også veldig an på hvordan man blir når man blir full. Når man plutselig mister sine vanlige normer, vurderer helt anderledes enn hvordan han ellers ville vurdert, blir enormt egoistisk og kranglete, svart i øynene og tilbøyelig til både vold og utroskap; dvs. en personlighetsforvandling i forhold til hvordan han ellers er, Ja da MÅ han bare unngå å komme i en slik situasjon.

Blir man full, morsom, kosete, glad, småsprø, trøtt og sovner, ja da er det ok å bli full spør du meg. Tror faktisk mange har godt av ei rotbløyte innimellom hvis det er resultatet.

Min teori er at slike egentlig er forstyrret, de går daglig rundt med en maske, som alkoholen gjør at de mister, maska som de kanskje har trent hele livet på å holde fast i.

De trenger før eller senere et utløp for frustrasjonen som de ikke kan slippe løs til daglig.

Forstyrret er ikke en "diagnose", men en for meg synlig og unormal tilstand noen kan komme i eller er i.

Forstyrrelsen kommer til syne med alkohol eller med provokasjon/stress av en viss type. Jeg har sett helt vanlige mennesker klikke fullstendig med alkohol innabords eller med nok press av en viss type.

De forstyrrede av denne typen kan ikke drikke, da de vil ødelegge livet for seg selv og andre. Enkelt og greit. Kan de ikke slutte, så må andre søke vekk fra dem.

Det hjelper ikke at de holder seg i månedsvis eller årevis, da tilstanden de kommer i vil støte deres nærmeste og miljøet så mye at det nesten er uopprettelig. En bekjent tok en plank, knuste inventaret i sitt eget hus, skadet kona og en nabo. Et halvt år etter begikk han en lignende katastrofe. Det kunne aldri rettes opp, og snart var han alene. Slik må det bli. Mange har ikke alternativer og kan ikke hjelpes.

[hidi, the scorpion]

Min teori er at slike egentlig er forstyrret, de går daglig rundt med en maske, som alkoholen gjør at de mister, maska som de kanskje har trent hele livet på å holde fast i.

De trenger før eller senere et utløp for frustrasjonen som de ikke kan slippe løs til daglig.

Forstyrret er ikke en "diagnose", men en for meg synlig og unormal tilstand noen kan komme i eller er i.

Forstyrrelsen kommer til syne med alkohol eller med provokasjon/stress av en viss type. Jeg har sett helt vanlige mennesker klikke fullstendig med alkohol innabords eller med nok press av en viss type.

De forstyrrede av denne typen kan ikke drikke, da de vil ødelegge livet for seg selv og andre. Enkelt og greit. Kan de ikke slutte, så må andre søke vekk fra dem.

Det hjelper ikke at de holder seg i månedsvis eller årevis, da tilstanden de kommer i vil støte deres nærmeste og miljøet så mye at det nesten er uopprettelig. En bekjent tok en plank, knuste inventaret i sitt eget hus, skadet kona og en nabo. Et halvt år etter begikk han en lignende katastrofe. Det kunne aldri rettes opp, og snart var han alene. Slik må det bli. Mange har ikke alternativer og kan ikke hjelpes.

Er du selv avholdsmann? Ikke for å virke frekk elller noe!

[keinstein]

Er du selv avholdsmann? Ikke for å virke frekk elller noe!

Avholdsmann?

Har du begynt å banne også nå?

:-)

[hidi, the scorpion]

Avholdsmann?

Har du begynt å banne også nå?

:-)

Såpass ja! Nei, jeg kan ikke banne, jeg vet du!

[keinstein]

Såpass ja! Nei, jeg kan ikke banne, jeg vet du!

At noen f eks må opplyse meg at de er avholdsfolk, sår mistanken om at de lyver eller vil heve seg over andre. Flere har tatt den der, men har vist seg å ha langt større problemer enn de vil innrømme. Det er nesten alltid en grunn til at de vil opplyse andre om det.

[hidi, the scorpion]

At noen f eks må opplyse meg at de er avholdsfolk, sår mistanken om at de lyver eller vil heve seg over andre. Flere har tatt den der, men har vist seg å ha langt større problemer enn de vil innrømme. Det er nesten alltid en grunn til at de vil opplyse andre om det.

Møtte nettopp en pskykolog, som var avholdsmann og heftig motstander av diverse medisiner, men som mente at anti-depressiva kunne spises i store mengder, uten bekymringer!

Da ble jeg skeptisk....

[keinstein]

Møtte nettopp en pskykolog, som var avholdsmann og heftig motstander av diverse medisiner, men som mente at anti-depressiva kunne spises i store mengder, uten bekymringer!

Da ble jeg skeptisk....

Bra.

Være i mot medisiner syns jeg er et merkelig prinsipp, jeg vurderer virkningen/bivirkninger opp mot konsekvensen av å ikke ta det, i hvert enkelt tilfelle. Jeg er ikke prinsippielt i mot. Det er som å være i mot all mat, hva skal du da spise?