Kvalitetsforskjell på psykologer /NHD

[Gjest Snurrekringel]

Du har tidligere skrevet noe sånt som at du er skeptisk til privatpraktiserende psykologer fordi de ikke er nødt til å bevise at de er bra liksom. Husker ikke helt hva du skrev, men jeg tolket det dithen at man bør være litt obs på dem.

Jeg har fått tilbud om å få gå på et DPS, men har allerede nå fått beskjed om at jeg bare får et tilbud på noen måneder pga. kapasiteten. Jeg vet at jeg vil trenge behandling i lengre tid enn dette og derfor vil det vel egentlig være lurt å begynne rett hos en privatpraktiserende, men jeg er veldig skeptisk!

Hva synes du jeg skal gjøre? Det kan jo hende at jeg kan få fortsette lengre på DPS etter de mnd. Hva bør jeg gjøre dersom jeg skal se meg om etter en privatpraktiserende? Er det i det hele tatt noe man kan se etter når man leter? Er de virkelig dårligere enn andre psykologer?

Jeg har også behov for oppfølging av medisiner og jeg kan bli manisk/grensepsykotisk i perioder og trenge innleggelser. Er det da tryggere å gå på et DPS? Eller kan de privatpraktiserende ta ansvar for innleggelser?

[keinstein]

En tanke: hvorfor skal det ikke finnes useriøse eller dårlige psykologer, når det finnes slike i alle andre yrker?

Jeg mistror alle som nekter for at det finnes brodne kar i deres bransje.

[Gjest skal]

Det kan de! Har du noen mulighet til å få "sjekket ut" litt på forhånd? Finnes masse bra private psykologer der ute.

[Gjest Snurrekringel]

En tanke: hvorfor skal det ikke finnes useriøse eller dårlige psykologer, når det finnes slike i alle andre yrker?

Jeg mistror alle som nekter for at det finnes brodne kar i deres bransje.

Jeg vet jo at det finnes dårlige psykologer. Spørsmålet mitt går heller på hva jeg kan gjøre for å unngå dem og om det finnes flere dårlige psykologer blant de privatpraktiserende i og med at de ikke jobber sammen med andre som kan oppdage hva de driver med osv...

[Gjest Snurrekringel]

Det kan de! Har du noen mulighet til å få "sjekket ut" litt på forhånd? Finnes masse bra private psykologer der ute.

Vet ikke om jeg har mulighet for "å sjekke ut litt på forhånd"? Hvordan skal jeg gjøre det i så fall?

[Gjest skal]

Vet ikke om jeg har mulighet for "å sjekke ut litt på forhånd"? Hvordan skal jeg gjøre det i så fall?

Hvis du kjenner andre som har gått til psykolog f.eks eller som jobber innen helsevesenet. Spørre lege og andre du er i kontakt med innenfor systemet.

Vet ikke hvor lett det er, var heldig å hadde kjente som jobbet i pykiatrien og fikk sjekket litt på den måten.

Ellers må man kanskje "intervjue" når man får plass. Sette seg inn i hva man ønsker/trenger og hva psykologen kan tilby.

Ikke noe lett, men jo mer aktiv man er, jo større er sjansen for at man ender opp med noe bra tror jeg

[frosken]

Dette avhenger av hvor i landet du bor. I Oslo-området er det svært vanskelig å få et tilbud om terapi hos kompetent behandler gjennom dps. De fleste får et kortvarig tilbud hos en assistentlege som ikke skal være på behandlingsstedet mer enn f.eks. ett år eller evt. hos psykiatrisk sykepleier.

Det finnes mange kompetente psykiatere som jobber i privatpraksis, blant annet fordi de har ønske om å jobbe direkte med pasienter i stedet for å tilbringe størstedelen av dagen i møter. Problemet er imidlertid at det også finnes flere privatpraktiserende med svært lav kompetanse, f.eks. psykiatere som ikke oppdaterer seg mht medikamenter. (Kjenner til et tilfelle hvor pasienten ble anbefalt å ta så mye lamictal hun "følte hun hadde behov for"...)

Hvis du velger å kontakte privatpraktiserende behandlere, så kan det være lurt å forsøke å sjekke referanser litt på forhånd. Det kan også i såfall være fornuftig å skrive et brev til de aktuelle behandlerne hvor du tydelig angir hvilke problemstillinger du ønsker hjelp til.

En privatpraktiserende psykiater vil kunne ta hånd om både medisinering og samtaleterapi - men en del av de som jobber i privatpraksis ønsker kun å jobbe med pasienter som er såpass stabile at det er sannsynlig at de tåler en del utfordringer og ikke vil trenge mange innleggelser.

I oslo-området er sannsynligheten for å få langvarig oppfølgning hos kompentent behandler størst blant de privatpraktiserende - dessverre.

(Etter min mening er dette et system som er overmodent for en endring...)

[Gjest Rrose]

Dette avhenger av hvor i landet du bor. I Oslo-området er det svært vanskelig å få et tilbud om terapi hos kompetent behandler gjennom dps. De fleste får et kortvarig tilbud hos en assistentlege som ikke skal være på behandlingsstedet mer enn f.eks. ett år eller evt. hos psykiatrisk sykepleier.

Det finnes mange kompetente psykiatere som jobber i privatpraksis, blant annet fordi de har ønske om å jobbe direkte med pasienter i stedet for å tilbringe størstedelen av dagen i møter. Problemet er imidlertid at det også finnes flere privatpraktiserende med svært lav kompetanse, f.eks. psykiatere som ikke oppdaterer seg mht medikamenter. (Kjenner til et tilfelle hvor pasienten ble anbefalt å ta så mye lamictal hun "følte hun hadde behov for"...)

Hvis du velger å kontakte privatpraktiserende behandlere, så kan det være lurt å forsøke å sjekke referanser litt på forhånd. Det kan også i såfall være fornuftig å skrive et brev til de aktuelle behandlerne hvor du tydelig angir hvilke problemstillinger du ønsker hjelp til.

En privatpraktiserende psykiater vil kunne ta hånd om både medisinering og samtaleterapi - men en del av de som jobber i privatpraksis ønsker kun å jobbe med pasienter som er såpass stabile at det er sannsynlig at de tåler en del utfordringer og ikke vil trenge mange innleggelser.

I oslo-området er sannsynligheten for å få langvarig oppfølgning hos kompentent behandler størst blant de privatpraktiserende - dessverre.

(Etter min mening er dette et system som er overmodent for en endring...)

Hei Frosken

Jeg har fulgt litt med på dine svar rundt omkring her på dol.

Jeg har ikke noe med det, men jeg syns du virker både fornuftig og på sett og vis skolert.

Er du skolert innen psykiatri/psykologi? Eller er det bare en interesse du har?

hmmm dette bare slo meg, og du svarer selvsagt bare hvis du vil.-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skriver at du har en bipolar lidelse. I oppfølgengen av denne, er det aller viktigst at en har en person kompetent på medikamentell behandling.

Ved vår avdeling prøver vi så langt det er mulig at bipolare følges opp av leger.

Jeg vil tro at tilgangen på leger er bedre på et DPS enn hos de fleste privatpraktiserende psykologer. Slik sett anbefaler jeg DPS.

Noe annet blir det om du kan komme til en privatpraktiserende psykiater som er kompetent på medisinering.

[PieLill]

At noen velger å jobbe i privat praksiss kan like godt være et kvalitetsstempel som et varsko.

Mange steder har de problemer med å få besatt stillingene i det offentlige og kan ende opp med å måtte ta dem de får. Det gir ikke akkurat noe signal om at de klarer å skaffe seg kremen. I det offentlige kan du også ende opp med en turnuslege eller psyk.sykepleier framfor en spesialist.

Så å forhåndsdømme kvaliteten i forhold til offentlig eller privat, er kanskje ikke det mest relevante. Du kan støte på både utmerkede og håpløse folk begge steder.

I privat praksis kan det være et problem at de ikke har noen til å dekke opp for seg ved lengre tids fravær. Men du kan oppleve det samme ved en underbemannet DPS.

I det offentlige har du liten til ingen selvbestemmelse i forhold til hvem og hvor mange du må forholde deg til.

I det private har du i teorien en langt større valgfrihet, men denne friheten begrenses sterk av at de fleste har fullt og du ender opp med å måtte ta det du får.

Frosken gav forresten et meget godt svar.

mvh