Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Så fikk jeg tr denne mnd. også. Var 100% sikker på at vi traff el denne mnd. men så ble det altså ikke noen spire denne gangen heller.

Gir snart opp håpet. Skal kjøpe salviete og lage til både meg og mannen og se om det virker.

Blir snart desperat. Alt er normalt med meg for det har jeg sjekket ut, og vi fikk jo til å bli gravid for 4 år siden, og altså en sa i november i fjor. Nei, det er vel bare å prøve igjen og igjen til det klaffer. Har prøvd i 6 mnd nå.

Sukk......

Fortsetter under...

Gjest i samme båt

Hei,

vi er litt i samme båt, vi :) Vi har prøvd like lenge som dere, og også hos meg er alt helt fint. Jeg ble så deppet her en dag, at jeg bestilte en rådyr privattime hos gynekolog. Ønsket ultralyd av eggstokker og livmor, og alt var fin-fint. Eggene lå så klare atte....sukk..Hvorfor blir jeg da ikke gravid? Står på som bare det rundt eggløsning, og mannen har ingen indikasjoner på dårlig sæd...sukk.

har din mann sjekket sæden? Er vel ingen fare siden dere har fått det til før. Selv er vi førstegangsprøvere...

Jeg tror det beste er å ta det mest mulig med ro. Stress og bekymring virker jo inn, da.

Jeg krysser fingre for oss begge. Kanskje får vi begge et lite januar-februar-barn- 2008? ;)

Lykke til og slapp mest mulig av . La sexen være kos, ikke plikt - og spis sunt, gå ned i vekt om det trengs, og ta eggløsningstester for å vite at du har eggløsning og når.

Finnes også diverse medikamenter fra helsekost visst, men disse har jeg ikke prøvd. Vurderer dem sterkt...(damiana og dong quai)

LYKKE TIL :) Kjempeklem

Gjest i samme båt

Lykke til!

Og husk at adoptering også er et alternativ :-)

Ehm..var ikke det v e l tidlig å komme med den "oppmuntringen"? Det tar jo ofte opptil ett år å bli gravid, da - og aopsjon er jo ikke akkurat det man tenker på etter "bare" et halvt år?! iallefall er ikke vi inne på tanken en gang! Vi har prøvd 6 mndr vi og, og det aller første vi ville prøvd var prøverør, men adosjon? laaangt frem i tid hvertfall...

Sorry, var sikert ment som en oppmuntring til trådstarter, men jeg ble litt hal-provosert...

God lørdag :)

Ehm..var ikke det v e l tidlig å komme med den "oppmuntringen"? Det tar jo ofte opptil ett år å bli gravid, da - og aopsjon er jo ikke akkurat det man tenker på etter "bare" et halvt år?! iallefall er ikke vi inne på tanken en gang! Vi har prøvd 6 mndr vi og, og det aller første vi ville prøvd var prøverør, men adosjon? laaangt frem i tid hvertfall...

Sorry, var sikert ment som en oppmuntring til trådstarter, men jeg ble litt hal-provosert...

God lørdag :)

Mente ikke at de skulle adoptere allerede nå, da. Men at adopsjon alltid er en mulighet, og ikke nødvendigvis noen dårlig reserveløsning heller. Man får mulighet til å bli kjent med et nytt land.

Hvem bryr seg om gener, liksom? Er det noe jeg blir provosert av så er det den vedtatte sannheten om at mennesker lever for å føre genene sine videre. Jeg tror grunnen til at vi blir foreldre er at vi ønsker ansvar for andre enn oss selv, og da spiller det jo ingen rolle hvilke gener ungene har.

Annonse

Gjest i samme båt

Mente ikke at de skulle adoptere allerede nå, da. Men at adopsjon alltid er en mulighet, og ikke nødvendigvis noen dårlig reserveløsning heller. Man får mulighet til å bli kjent med et nytt land.

Hvem bryr seg om gener, liksom? Er det noe jeg blir provosert av så er det den vedtatte sannheten om at mennesker lever for å føre genene sine videre. Jeg tror grunnen til at vi blir foreldre er at vi ønsker ansvar for andre enn oss selv, og da spiller det jo ingen rolle hvilke gener ungene har.

Sant nok - og d e t er jeg enig i! Men du vet, når man prøver bli gravid, og ikke blir det, så ER det faktisk nokså sårbart å bli tipset om adopsjon når man ikke er kommet så langt i det hele tatt...Tro meg, dette vet jeg :) Men at det var velment, det sjønner jeg jo.

Ironisk nok jobber jeg på adopsjonskontor, så har nokså mye erfaring - både om sorgen rundt det å ikke få egne (som du jo sier er det mange som aller helst ønsker dette) - men også gleden over å kunne få et barn, uavhengig av gener og egen fødsel.

Så, adopsjon eller ei - tror nok både trådstarter og jeg først og fremst håper på en liten egen... :)

Sant nok - og d e t er jeg enig i! Men du vet, når man prøver bli gravid, og ikke blir det, så ER det faktisk nokså sårbart å bli tipset om adopsjon når man ikke er kommet så langt i det hele tatt...Tro meg, dette vet jeg :) Men at det var velment, det sjønner jeg jo.

Ironisk nok jobber jeg på adopsjonskontor, så har nokså mye erfaring - både om sorgen rundt det å ikke få egne (som du jo sier er det mange som aller helst ønsker dette) - men også gleden over å kunne få et barn, uavhengig av gener og egen fødsel.

Så, adopsjon eller ei - tror nok både trådstarter og jeg først og fremst håper på en liten egen... :)

Er vel naturinstinktet som presser på. Føler ikke selv at det er et must at ungen bærer mine gener, men jeg vil kanskje kjenne presset hvis jeg kommer opp i situasjonen selv.

Jeg vet jo at det er kvinner som har gått fra mannen sin fordi han ikke har vært i stand til å befrukte dem. Ganske trist.

Gjest i samme båt

Er vel naturinstinktet som presser på. Føler ikke selv at det er et must at ungen bærer mine gener, men jeg vil kanskje kjenne presset hvis jeg kommer opp i situasjonen selv.

Jeg vet jo at det er kvinner som har gått fra mannen sin fordi han ikke har vært i stand til å befrukte dem. Ganske trist.

Uff, ja, det er trist det. Kunne aldri falt meg inn! har forøvrig hørt om det motsatte og - menn som har gått fra konen fordi hun var infertil. Sukk....

jaja, vi krysser alle fingre og tær:)

Gjest trebarn tilnå

Mitt beste men kanskje vanskeligste råd er: Slutt å prøv, glem det, si til deg/dere selv at det klaffer om ca ett år. Ikke stress med at dere må bli gravid, da skjer det noe i kroppen. Få en hobby som tar fokuset bort, kanskje dere kan ta dansekurs sammen, eller hva du måtte bry deg om?. Ha fine kvelder sammen uten at det skal tenkes om cella finner frem, nyt hverandre heller. Beklager hvis jeg virker busende, men det rådet hjalp meg i sin tid.

Lykke til!

Og husk at adoptering også er et alternativ :-)

Hei og takk for svar.

Adopsjon er ikke et alternativ for oss. Jeg har 2 barn fra før med en annen og fikk et barn for 3 år siden med min nåværende mann. Det vi ønsker så inderlig er å få ett til barn sammen. Hvis det ikke går så får det bare være. Er ikke krise om vi ikke skulle klare det. Vi har jo de andre barna.

Men ønsket om et til sammen er det vi drømmer om nå....får det sikkert til til slutt.

Dere kan jo prøve soneterapi eller/og akupunktur eller/og homeopati.

Alt dette kan hjelpe.

Ja, vet om dette. Vi håper på å få det til uten denne hjelpen, så vi får bare være tålmodige en stund til.

Har lest et sted at det er lettere å bli gravid i de lyse mnd. det klarte vi sist, så vi får bare vente og se. Prøver å ikke stresse med det, for da går det kanskje lettere (lettere sagt enn gjort).

Men takk for rådet. :-)

Hei,

vi er litt i samme båt, vi :) Vi har prøvd like lenge som dere, og også hos meg er alt helt fint. Jeg ble så deppet her en dag, at jeg bestilte en rådyr privattime hos gynekolog. Ønsket ultralyd av eggstokker og livmor, og alt var fin-fint. Eggene lå så klare atte....sukk..Hvorfor blir jeg da ikke gravid? Står på som bare det rundt eggløsning, og mannen har ingen indikasjoner på dårlig sæd...sukk.

har din mann sjekket sæden? Er vel ingen fare siden dere har fått det til før. Selv er vi førstegangsprøvere...

Jeg tror det beste er å ta det mest mulig med ro. Stress og bekymring virker jo inn, da.

Jeg krysser fingre for oss begge. Kanskje får vi begge et lite januar-februar-barn- 2008? ;)

Lykke til og slapp mest mulig av . La sexen være kos, ikke plikt - og spis sunt, gå ned i vekt om det trengs, og ta eggløsningstester for å vite at du har eggløsning og når.

Finnes også diverse medikamenter fra helsekost visst, men disse har jeg ikke prøvd. Vurderer dem sterkt...(damiana og dong quai)

LYKKE TIL :) Kjempeklem

Takk for svar.

Vi skulle til utredning for snart 4 år siden, men jeg ble da gravid før han fikk testet sæden sin, så regner med at den er ok. Jeg ble satt opp til hysteroscopi, men slapp også den, heldigvis.

Har nå vært til GU og fått konstantert at alt er fint med meg, så det er nok bare timingen som er dårlig kanskje.

Hadde en SA i november, så jeg vet at jeg kan bli gravid.

Får bare ta tiden til hjelp.

mvh

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...