Tviler

[Gjest såskjerdigjen..]

Har vært sammen med kjæresten i snart et år, og for en måned siden flyttet vi sammen!

Nå har det da skjedd.. jeg tror at følelsene mine har dabbet av kraftig. Han har ofte en frekk tone ovenfor meg og har skikkelig temprament. Jeg har et samboerskap bak meg med en psykopat og blir derfor veldig veldig var på når han har sine utbrudd eller kommer med kommentarer til meg.

Jeg føler meg ganske enkelt dum av og til, og kvier meg for å spørre om noe. Når jeg skal fortelle noe om meg eller noe som har skjedd virker han igrunnen lite interessert, mens dersom jeg ikke hører 100% etter når han åpner kjeften så blir han sur.

Jeg vet at jeg ikke orker å ha det sånn og har sagt det til ham og at jeg har vært i tvil. Han sier alltid at han skal skjerpe seg, men d skjer aldri. Jeg sa det til ham og tok det som et tegn på at han egentlig ikke bryr seg og gir faen, men han sa at han bryr seh masse og er veldig glad i meg og at han skulle skjerpe seg. Så er han veldig kosete og oppmerksom i en dag eller to før det er tilbake til det gamle igjen.

Jeg er egentlig ei veldig blid og glad jente, men blir påvirket av humøret hans og har vært nedstemt i lang tid nå noe som får han til å irriterer seg over at jeg er sur enda jeg sier til ham hva som er grunnen..

Vet ikke om noen har noen råd, men i såfall hadde d vært kjempefint. Er glad i ham, men orker ikke kaste bort mer tid på menn som jeg ikke føler meg vel med.

[nypa]

Kjenner igjen mye av det du skriver. (Les min tråd om sambo på fylla)

Det blir en avveining mellom det som er positivt og det som er negativt med forholdet. Jeg er ikke den rette til å gi deg svar. Når jeg ser hva du skriver får jeg lyst til å si kom deg ut av forholdet og sats på et nytt og bedre kort, det samme vil nok kanskje du si til meg når du leser om min sambo. Men samtidig vet vi begge at ingen er perfekt, vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Jeg orker ikke et langt liv på stadig leit etter noe som er bedre. Samtidig ønsker jeg å ha et sosilt liv sammen med en mann som gjør meg glad og stolt når vi er ute sammen med andre.

Håper du kommer fram til et svar som er til det beste for deg. Kanskje er det verd å bruke litt tid og penger på parterapi eller et samlivskurs. Det må nok i alle fall vi gjøre om vi skal satse videre.

Lykke til!!!!

[Gjest prex plutos]

Du skriver at dere har vært sammen i ett år, og bodd sammen i en måned. Merket du dette først nå? Iallefall er det nå du må klampe foten ned og forlange respekt. Gjør du det ikke nå vil det ikke bli bedre med tiden.

Glad du så det nå, tidlig i samboerskapet. Krev respekt, og gjør det hardt. Da kan det godt hende dere får et bedre samliv. Om ikke det skjer forandring, over lengre periode enn to-tre dager, er jeg enig i deg. Lite å kaste bort mer tid på.