Mann med to barn og ny sambo. Hva kan jeg forbente/forlange av henne?

[Battabing Battaboom]

Mann med to barn fra et tideligere ekteskap. De bor 60% hos meg og 40% hos mor. jente på 5 og gutt på 7. Vært samboer med en jente i ett år nå og ca. sammen i 1,5 år. Hun er glad i barna og barna har en nær og god tilknytning til henne. Jeg er 40 og hun er 30 uten egen barn. Så er spørsmålet. Hva kan jeg forvente/forlange av henne i forhold til barna. Da tenker jeg på stell, henting og bringing osv. Kan man i det hele tatt folange noe. Vi leever som en familie på 4 når de er hos oss. Må hun komme på banen selv? Fint med svar fra menn og kvinner og de som er i samme situasjon.

[Gjest vanlig å involere seg vel !]

Har hun virkelig ikke tatt initiativet til noe selv enda ... ? Jeg er kvinne, men ikke i samme situasjon, jeg ser bare rundt meg med mine venner.

Min venninne fikk seg en kjæreste, hun har barna, faren har de annenhver helg. Kjæresten involverte seg med henting i barnehage med en gang, før de ble samboere, han var hjemme på kveldene med barna hvis hun skulle ut på besøk o.l. Og når jeg tenker meg om så er det faktisk slik med de vennene med barn som har fått seg ny kjæreste og samboer.

Trodde det ville vært veldig normalt i et samboerforhold hvor det er barn i bildet ...

[Gjest LOTUS78]

Kanskje hun faktisk indirekte er på banen. F.eks. hvem lager middag, vasker klær, vasker hus o.s.v, faller mye av dette på henne er hun involvert i familielivet. Det er forskjellig hvor mye man forlanger av sin nye samboer. Noen vil ikke ha noen innblanding fra sin nye samboer, men forlanger at hun holder orden på hun og hjem ved samvær. Noen forlanger at kona skal ta seg av alt det praktiske (les kjedelig) slik at han kun kan kose og leke med barna sine. Noen kvinner kommer inn i sitt nye samboerforhold og overtar skuta, for så å klage etterpå.

Er det uholdbart for deg at hun ikke er noe spesielt involvert, bør du ta en prat med henne.

Hva skulle du ønske at hun involverte seg i?

[Speak]

Jeg synes faktisk ikke du kan forlange noen ting. MEN "familien" vil nok ikke fungere om ho ikke yter noe.

Dere bør ta dere en god og lang prat rundt dette. SPØR henne om hvordan ho ser på situasjonen. Kanskje ho allerede ser for seg at ho selvsagt tar en del av pliktene. Da løser det seg jo selv.

Når det gjelder den direkte oppdragelsen synes jeg du bør ta tak i dette. Men vis overfor barna at dere er enige om hvordan det skal være.

Hilsen en som har vært i samme situasjon i 10 år.

[sammfunnskritiker]

Jeg syns du kan forlange mye jeg. Har hun valgt et liv med deg, velger hun også et liv med barna dine. De er med på "kjøpet". Definerer hun sin rolle annerledes enn familie, med to barn, ja da har du gjort et bra kupp. (Ironi).

[Lillemus]

Stemora til mine to er i alle fall solid involvert! )

Hun henter og bringer på skolen, lager matpakker, lager middag, vasker klær, kjøper klær - alt mulig. Pappan gjør akkurat det samme altså, bare så det er sagt, det er ikke sånn at han har overlatt alt til henne. De bare gjør tingene begge to.

[Gjest Snakk sammen...]

Jeg er sammen med en mann med barn fra tidligere, og det har ikke vært lett..

Mitt beste råd er å sette seg ned sammen og snakke om dette på forhånd. Jeg gikk lenge og ikke fant "plassen" min, men etter en lengre samtale der vi fikk avklart ting og tang i forhold til barna hans, så har mye løst seg.

Han har sagt til meg at han tar på seg sitt fulle ansvar i forhold til barna, men at jeg er velkommen til å delta så mye jeg ønsker, han har full tillitt til meg sier han.

Synes dette var veldig godt å høre fra han, da kan jeg liksom ta det i mitt tempo og gradvis ta mer og mer ansvar etterhvert som jeg blir kjent med barna.

Hadde han forlangt mye fra starten av, så tror jeg at jeg hadde backet ut..

[PieLill]

Jeg synes at hva-kan-jeg-forlange? blir et heller tragisk og lite konstruktivt utgangspunkt.

Det er et samspill av fornuftig praktisk tenkning og en holdning av å gjensidig gi og ta. Det handler om å fordele summen av de daglige gjøremål, enten de involverer barna direkte eller ikke, på en best mulig måte.

Den andre siden er at om du vil ha henne mer delaktig og aktiv, må du også gi henne inflytelse. Hun kan ikke bare fyke rundt som en annen tjener for å overholde en tidsplan og et skjema du og barnas mor har bestemt.

Skal hun inkluderes i pliktene må hun også være menings- og besluttningsberettiget. Hun må f.eks. ha lov å på eget inisitiv sette grenser. Etter som hun også skal trives i hjemmet er det ikke bare dine normer i forhold til barna som kan gjelde. Men i en del ting er det selvsagt foreldrene som har siste ordet.

Hvordan dere fordeler andre ting mellom dere er også en del av bildet. Om du f.eks. tjener mer enn henne og passer omhyggelig på at du ikke yter mer til felles økonomi enn henne, har du en dårlig sak om du vil be henne jobbe gratis med det som er ditt. Om man ikke vil dele av sitt eget overskudd, kan man ikke forvente at den andre deler av sitt.

Vil du hun skal være generøs i forhold til å hjelpe deg med dine barn, må du vise minst like stor generøsitet tilbake.

Dette handler selvsagt også hva som er best for barna og hvilken rolle de er komfortable med i forhold til din nye sambo.

Det beste er vel at dere setter dere ned å snakker om dette fra tid til annen slik at dere handler ut fra enighet og gjensidig respekt.

mvh

[Gjest LOTUS78]

Jeg synes at hva-kan-jeg-forlange? blir et heller tragisk og lite konstruktivt utgangspunkt.

Det er et samspill av fornuftig praktisk tenkning og en holdning av å gjensidig gi og ta. Det handler om å fordele summen av de daglige gjøremål, enten de involverer barna direkte eller ikke, på en best mulig måte.

Den andre siden er at om du vil ha henne mer delaktig og aktiv, må du også gi henne inflytelse. Hun kan ikke bare fyke rundt som en annen tjener for å overholde en tidsplan og et skjema du og barnas mor har bestemt.

Skal hun inkluderes i pliktene må hun også være menings- og besluttningsberettiget. Hun må f.eks. ha lov å på eget inisitiv sette grenser. Etter som hun også skal trives i hjemmet er det ikke bare dine normer i forhold til barna som kan gjelde. Men i en del ting er det selvsagt foreldrene som har siste ordet.

Hvordan dere fordeler andre ting mellom dere er også en del av bildet. Om du f.eks. tjener mer enn henne og passer omhyggelig på at du ikke yter mer til felles økonomi enn henne, har du en dårlig sak om du vil be henne jobbe gratis med det som er ditt. Om man ikke vil dele av sitt eget overskudd, kan man ikke forvente at den andre deler av sitt.

Vil du hun skal være generøs i forhold til å hjelpe deg med dine barn, må du vise minst like stor generøsitet tilbake.

Dette handler selvsagt også hva som er best for barna og hvilken rolle de er komfortable med i forhold til din nye sambo.

Det beste er vel at dere setter dere ned å snakker om dette fra tid til annen slik at dere handler ut fra enighet og gjensidig respekt.

mvh

Flott og fornuftig svar Pielill.

[org]

Hva gjør hun - og hva skulle du ønske hun gjorde?

Hvem handler mat?

Lager middag?

Vasker hus og klær?