unnskyld alt mas...

[liten84]

Vet ikke hvorfor jeg skriver nå (ehh..begynner ganske ofte innlegg med det...) vil bare ha noe å gjøre. Burde hatt noe bedre å gjøre på denne tiden, alle på min alder har det gøy på fredager. Det er jo fredag liksom. Liker ikke helt det der, at man liksom må gjøre noe spesielt. Sånn som idag. Har bare lyst å sitte hjemme for meg selv og klage. Skrike, tenke, skrive...

Komme meg bort fra alt for en stund. Men idag kan jeg ikke engang rømme ned på rommet mitt, har besøk boende der. Herregud, kan ikke akkurat legge meg ned å skrike på søsteren min sitt rom...

Jeg er så lei, så utrolig lei. Satt på tentamen idag, greide ikke gjøre noe. Bare skrev noe, alle tall og opplysninger gikk i surr i hodet mitt, rablet bare ned noen ting... Jaja, overlever alltids en dårlig karakter. Jeg er så sint nå, jeg er så sint på meg selv for absolutt alt. HVorfor gjør jeg alt dette? Hvorfor spiser jeg? Hvorfor kan jeg ikke bare ha det normalt, sånn som alle andre? Jeg har så lyst å føle meg vanlig, bli tynn, få venner...vite at folk liker _meg_. Men det er det ingen som gjør. Og det er ikke rart, ikke sånn som jeg er.

Jeg gruer meg til mandag. Helsesøter og ppt. Vet ikke hva jeg skal si, har på en måte lyst å fortelle hvordan jeg har det, hva jeg tenker, men jeg gjør aldri det. Jeg er alt for pliktoppfyllende. Gjør og sier det som forventes av meg. Hater det! Hater å være som jeg er. Stygg & tjukk & teit & slem. Er ikke rart ingen liker meg.

Jeg føler meg så utrolig trist og deppa for tiden, er liksom ingenting som betyr noe lenger. Har så lyst å forsvinne, men skulle samtidig ønske at noen kunne _se_ hvordan jeg faktisk føler meg. Men neida, jeg holder maska. Alltid må jeg holde den der jævla maska.

Åhh, dette ble teit - er bare så utrolig lei og sliten. Vil bort fra alt, jeg orker ikke mer nå. Jeg hater meg selv, hater alt. Hater livet. Hva skal til for å føle glede? Er det noen som sitter med et godt råd så tar jeg det imot med takknemlighet. Noe må jo kunne gjøres for at jeg skal føle meg bedre. Herregud. Kanskje ikke, orker ikke tenke mer. Er ingenting som kan hjelpe meg, jeg er helt alene i verden. Alene og ensom. Jeg føler meg liten, men ser ut som en elefant. Herregud jeg hater livet mitt.... Unnskyld at jeg er til. Unnskyld.

[Gjest Celina]

Jeg begynner nesten å grine av å lese innlegget ditt. Det høres ut som om du har det skikkelig ille nå, og det unner jeg deg ikke!

Kan du ikke prøve og fortelle helsesøster og ppt hvordan du virkelig føler deg?! De er jo der for å hjelpe deg, og hvordan skal de kunne det dersom du ikke sier hvordan det er? Det forventes ikke at alt er bra når man går dit. Man går jo f.eks ikke til psykolog uten å ha problemer, ikke sant?!

Det er ikke gøy å være inne i en ekstra deppa periode, det vet jeg! Men kan du ikke prøve det tipset som en annen her på DOL sa, å skrive ned 5 positive ting om deg selv? Det er ikke lett, men du har helt klart fem positive sider. Du er f. eks flink til å komme med støttende og oppmuntrende svar her!!!

Prøv å koble av litt i helga. Prøv å gjøre noe du liker! Det må vel være noe du liker å gjøre?

Skal tenke masse på deg!!! Du fortjener så absolutt ikke det livet du lever nå!!!

Hvis du vil kan du (og andre)godt maile meg på [email protected]

Lykke til!!!

Kos

[Gjest suselusa]

Kjære liten84..

Jeg har sagt det mange ganger før, men jeg sier det igjen....du skal ikke unnskylde deg for at du har behov for å snakke/skrive om det som foregår i tankene dine....

Om det så er fredag eller lørdag eller hva f***......, det gir iallefall jeg en lang F i...

Jeg har på følelsen at du undervurderer deg selv til DE grader. Jeg kjenner deg ikke personlig, men allikevel føler jeg at jeg kjenner deg littegrann, og jeg tror at du lager et forferdelig dårlig bilde av deg selv.... Av det jeg har lest fra deg iallefall.

Hvis jeg skal si min ærlige mening, og jeg juger svært sjelden, så vil jeg si til deg, liten84, at dette kommer til å ordne seg. Det er bare DU som kan ta skrittene mot å bli frisk, og etter hva _jeg_ har forstått/tenkt så er du en sterk jente som klarer dette. Hvis du har overskudd til å lese de tinga du har skrevet til _andre_ enn deg selv, og kanskje klarer å ta noe av dette inn på deg selv, så tror jeg at du virkelig kan klare dette.

Jeg håper virkelig at du klarer å si hva du føler _egentlig_ til disse menneskene, for du er absolutt i stand til å si det som det er... Vær så snill, for alle dem sin skyld som sitter her og tenker på deg - gjør noe for DIN egen skyld, det er det eneste som egentlig teller.....

Stor klem fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

kjære liten84! Det høres ikke riktig ut at du skal føle deg så ensom og så alene. Kanskje dette er viktige tanker du kan ta med deg når du møter PP-tjenesten i morgen og du ennå lurer om dine foreldre skal innvolveres eller ikke? Kanskje det er mer nærhet, forståelse, omsorg, hjelp, støtte fra dine nærmeste du egentlig søker og venter på, men ennå ikke våger å ta i mot? Mange som sliter slik du gjør opplever at de blir alene, kapsler seg inne, holder andre ute - det er for mange en del av sykdommen. Dersom denne kapselen tør brytes har dette hjulpet mange på veien til en forandring, våge å ta imot hjelp, fremfor alt fra sine nærmeste, lykke til i morgen!