Forholdet til min far

[Gjest Ingen betydning!]

Håper å få noen kommentarer eller tips på hva som egentlig gikk galt.

Jeg kan aldri huske å ha hatt noe kobling til min far, det har hverken vært ett dårlig eller godt forhold, det har vært ikke eksisterende.

Det kan være jeg kommer til å høres ut som en bitter tulling, noe jeg kanskje er men jeg kan aldri huske han har brydd seg, utenom noen få ganger da jeg hadde vært "uskikkelig" og måtte irettesettes.

Da jeg bodde hjemme snakket vi lite eller ingenting, husker jeg prøvde å få noe kontakt flere ganger uten hell.

Etter noen episoder nå i det siste hvor jeg har blitt rasende husker jeg flere epsioder, dette er altså fra en god tid tilbake, bl.a fikk jeg spørsmål om min fars hjerteproblemer av en nabo.

Jeg måtte bare "hæ? hjerteproblemer?" har ikke hørt en dritt om det jeg. Utrolig?

Det er på det nivået.

Når jeg ringer til foreldrene mine og pappa tar telefonen så begynner han "samtalen" med å enten si "mamma er ikke hjemme nå..." eller "vent skal du få mamma her..."

Det gir meg ikke akkurat noe god følelse!

Han gir meg penger når jeg er på besøk, that's it.

Jeg blir rasende fordi det føles som han betaler meg isteden for å snakke med meg, som at det er OK fordi jeg får pengene liksom.

Jeg har heldigvis ett veldig godt forhold til moren min, eller vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Derfor jeg blir rasende og får dårlig samvittighet på samme tid er fordi han begynner å bli gammel nå og har nok ikke så veldig mange årene igjen og jeg tror aldri jeg kommer til å få ro i sjelen fordi jeg aldri hadde noe forhold til pappa. *snufs*

[Gjest prex plutos]

Jeg vet lite om dette, men en tanke slo meg. Kan han ha en form for autisme? Eller Asbergers? Er ikke det en sykdom som gjør at det kan være vanskelig å få kontakt?

Skjønner godt det er frustrerende, men har du pratet om din mor om dette? Kan hun gi deg noen tips? Gir deg en trøstende klem. Håper du finner ut av det og klarer å få ro i sjelen.

[Gjest karsefrø]

Kan han være deperimert?

Nå som du er voksen, kan du jo ta initiativ til at dere skal få et (bedre) forhold! Selv om følelsen av at han ikke har vært der tidligere kan være sår, så kan det være verdt det. Kanskje skjønner du også etter hvert hvorfor han har vært fraværende.