er det håp?

19. mars 2007

hei... jeg er en gutt på 16 år som har dummet meg skikkelig ut.

jeg og kjæresten min hadde vært sammen i nesten et og et halvt år da vi slo opp. vi skulle flytte inn sammen likevell i sokkelleiligheten i huset hennes og var fortsatt venner. jeg tok det fortsatt veldig tungt og tok sjangsen da en av mine venner tok meg med ut på en punkerbar. jeg ville glemme... jeg drakk alt for mye alkohol og husker ikke store deler av det som skjedde, men dette har jeg blitt fortalt/husket/tenkt meg fram til...

jeg var skikkelig full og skulle pisse i buskene, da jeg tenkte jeg skulle ringe litjpia mi. jeg bladde feil på mobilen og ringte derfor til lillesøsteren hennes med et veldig likt navn. (litjpia er et år eldre enn meg, søsteren et år mindre) jeg kjedet meg og snakket derfor bare videre og det endte med at jeg ba dem komme innom siden deres fest var kjedelig. de passet ikke akkurat inn i miljøet, så jeg holdt meg til dem for å være hyggelig. det endte med at jeg klinte med søsteren, som også var full....

vil fortsatt være venner med litjpia mi, men hun sier jeg har ødelagt livet hennes. vi møtes fortsatt ofte(hver dag), men hun er forståelig nokk sint på meg og er ddypt såret. dette blir ikke bedre av at hun er selvskader og muligens suicidal. hun og søsteren snakker ikke sammen, hun vil vite ting jeg ikke husker og klarer nesten ikke å være i samme hus som søsteren, som har ført til at foreldrene hennes er frustrerte og legger press på dem begge til å snakke ut om det.....

har noen noen råd, synspunkter? trenger hjelp

19. mars 2007

Enten så må du stille opp hjemme hos jentene med foreldrene tilstede å snakke ut om dette, eller så må du ta tida til hjelp. Det kan noen ganger gå an å overbevise jenta med å vise at det kun er henne du bryr deg om. Du er så altfor ung til å ha slike problemer. Her må samtaler til, i edru tilstand!