Det blåser på toppene

[Gjest Lav frustrasjonsterskel]

Jeg håper at det er greitt at jeg på denne måten får ut litt frustrasjon over livssituasjonen min.

Jeg blir så lei over de samme diskusjonene som oppstår hele tiden. I det siste har det blitt mer og mer konfrontasjoner mellom meg og min samboer. For det meste er det jeg som starter ved at jeg krever at han skal ha respekt for det jeg sier, noe som jeg mener mangler.

Det at han ikke respekterer meg syns jeg at han viser ved å være enig med meg når utførelse av ting, løsninger på problem osv., når vi er alene, for så å spørre andre om løsning på problemet når vi er i samvær med andre. Om han har problem med f.eks. dataen, som jeg har større kunnskap/større vitebegjærlighet på enn han, så overhører han det og eller har aldri tid til å gå igjennom det, men tar heller opp problemet med andre. Det kan også gjelde bygningstekniske problem i forhold til opppussing, grunnarbeid osv. Det virker som om han ikke er interessert i å bruke min kompetanse i felleskapet. Jeg har høyskoleutdanning data, og i utdannet/jobbet med byggtegning, samt har hatt en del private oppussingsobjekt, hvor jeg har fått erfaring på godt og vondt. I tillegg er jeg veldig vitebegjærlig og bruker internett flittig når det oppstår problem, eller ting jeg ikke er sikker på.

Jeg føler at han på denne måten setter meg i dårlig lys i forhold til våre venner som får spørsmål om ting som de nok mener jeg skulle ha hatt svar på, da de vet hva for slags kompetanse jeg sitter med.

For å unnskylde han litt så er nok ikke jeg så enkel, og sliter mye med et dårlig selvbilde på bakgrunn av at jeg er mye syk og ikke kan være ute i jobb. Dette er nok også en grunn for at jeg reagerer så sterkt som jeg gjør på noe som for mange kan synes som bagateller.

[Gjest honeybee]

Trenger du synspunkter, eller kun lufting av frustrasjon?

Jeg bare spør, fordi det er veldig irriterende i et parforhold at den ene betrakter seg selv både som bedreviter, høyere utdannet, har mer erfaring osv..

Det medfører ofte at du kan nedvurdere den andre, og det merker du på at han overhører, vil sjekke selv osv..

Antakelig overtsyrer du hans forslag, innspill og meninger også. Det kan være klokt å prøve å se deg selv fra hans ståsted kanskje?

Det du ser som manglende respekt for deg er kanskje i virkeligheten at du viser liten respekt for han?

[Gjest Lav frustrasjonsterskel]

Trenger du synspunkter, eller kun lufting av frustrasjon?

Jeg bare spør, fordi det er veldig irriterende i et parforhold at den ene betrakter seg selv både som bedreviter, høyere utdannet, har mer erfaring osv..

Det medfører ofte at du kan nedvurdere den andre, og det merker du på at han overhører, vil sjekke selv osv..

Antakelig overtsyrer du hans forslag, innspill og meninger også. Det kan være klokt å prøve å se deg selv fra hans ståsted kanskje?

Det du ser som manglende respekt for deg er kanskje i virkeligheten at du viser liten respekt for han?

Takk for svar.

Syns som deg at en kan må se saken fra to sider, men kan ikke se at det er jeg stiller meg fram som bedreviter eller oppfører meg respektløs i forhold til han i forhold til de problemer jeg opplever. Det er ikke slik at jeg hoverer med det jeg vet, konfliktene oppstår når det er konkrete saker som jeg i utgangspunktet skal ha bedre forutsetninger til å vite enn han. Til eksempel så vil det være naturlig for meg å spørre min samboer om hvilken dekktype som passer best på bilen min, eller hvilken feil det kan være om motoren fusker osv. (han har jobbet med bil). Det ville vært unaturlig for meg å spørre kompisen hans i påhør av samboeren min, om jeg hadde hatt muligheten til å spørre han først.

Det eneste jeg kan se, er som jeg nevnte i siste avsnitt på innlegget, at jeg pågrunn av min helsetilstand er nokså hårsår, noe som jeg prøver å minne meg selv på til tider.

Jeg syns at i et forhold så må en ta vare på hverandres gode sider og evner slik at begge får komme med sitt. Med det mener jeg at om det er en av partene har mer kunnskap på området, så får den ta ansvaret for den biten. Men kan gjerne diskutere og hente innspill fra den andre, på den måten så lærer en av hverandre. Likeledes så syns jeg at det uviktig hvem som kom med ideen først, eller hvem som gjorde ting feil. Det som er viktig er om en lærte noe underveis, og om en til slutt kom i mål.

[Gjest honeybee]

Takk for svar.

Syns som deg at en kan må se saken fra to sider, men kan ikke se at det er jeg stiller meg fram som bedreviter eller oppfører meg respektløs i forhold til han i forhold til de problemer jeg opplever. Det er ikke slik at jeg hoverer med det jeg vet, konfliktene oppstår når det er konkrete saker som jeg i utgangspunktet skal ha bedre forutsetninger til å vite enn han. Til eksempel så vil det være naturlig for meg å spørre min samboer om hvilken dekktype som passer best på bilen min, eller hvilken feil det kan være om motoren fusker osv. (han har jobbet med bil). Det ville vært unaturlig for meg å spørre kompisen hans i påhør av samboeren min, om jeg hadde hatt muligheten til å spørre han først.

Det eneste jeg kan se, er som jeg nevnte i siste avsnitt på innlegget, at jeg pågrunn av min helsetilstand er nokså hårsår, noe som jeg prøver å minne meg selv på til tider.

Jeg syns at i et forhold så må en ta vare på hverandres gode sider og evner slik at begge får komme med sitt. Med det mener jeg at om det er en av partene har mer kunnskap på området, så får den ta ansvaret for den biten. Men kan gjerne diskutere og hente innspill fra den andre, på den måten så lærer en av hverandre. Likeledes så syns jeg at det uviktig hvem som kom med ideen først, eller hvem som gjorde ting feil. Det som er viktig er om en lærte noe underveis, og om en til slutt kom i mål.

Jeg synes du bekrefter det jeg sier, om jeg kan si det uten å være vemmelig?

Min oppfatning er at du kanskje skal droppe ideen og holdningen til alt som lukter "bedre forutsetning i utgangspunktet"!

Prøv det en periode, og se forskjellen i hans reaksjoner. Det tror jeg er en kjempegod start. Det er fryktelig provoserende å samarbeide med noen som har det holdningen.

[Gjest garli]

Jeg forstår deg godt. Jeg synes ikke du har en bedreviterholdning som det menes av andre her. Klart man blir skuffet og såret når kjæresten gjør sånt. Han "nedgraderer" jo deg foran andre. Det virker jo som om han ikke har noe tiltro til deg og din kompetanse. Hadde jeg vært deg hadde jeg fortalt ham hvordan dette føles og spurt ham hvorfor han gjør dette.