Takle utenlandsoppholdt i halvt år

[Gjest kaffekari]

Min samboer må jobbe utenlands i et halvt år, med mulighet for noen hjemreiser (som varer 1 uke).

Jeg ser mørkt på dette, vet ikke hvordan det skal gå å bo et halvt år alene, selv om det selvfølgelig er et lyspunkt at han får komme hjem en gang i blant. Er redd for at dette kan bygges opp til frustrasjon, slik at når han kommer hjem på besøk vil jeg takle situasjonen dårlig, siden han må reise igjen nesten med en gang.

Jeg studerer, og er redd jeg ikke takler dette bra, jeg leser ingenting nå før han skal dra, greier ikke bruke tid på det og konsentrere meg om det, slik situasjonen er nå. Er redd jeg ikke greier det stort bedre etter han har dratt også.

Er det noen andre her som har vært i en sånn situasjon, og hvordan taklet du den i så fall?

Vi har ingen barn, og har vært samboere i 4 år.

[Lillemus]

Da kjæresten og jeg hadde vært sammen halvannen mnd så reiste han på sjøen på jobb i 3,5 mnd, det ble nesten fire mnd for han ble en uke forsinket på hjemturen på grunn av orkanen Rita som herjet i Karibien da.

Det var 4 laaaange mnd og jeg hadde ikke orket det over tid, men en gang går faktisk. Dere får sikkert anledning til å sende mailer til hverandre og sms også? Vi sendte fast minst to mailer om dagen hele tiden han var borte og det var kjempekoselig!

Du klarer det, garantert. Dette kan jo bety mye for ham i yrkeslivet videre i livet også. Ikke nekt ham dette eller gjør det verre for ham ved å sutre og grine, vis at du er "stor jente" og klarer dette! For det gjør du! Selv om du selvfølgelig vil savne ham innimellom - for det vil du gjøre. )

[Gjest kaffekari]

Da kjæresten og jeg hadde vært sammen halvannen mnd så reiste han på sjøen på jobb i 3,5 mnd, det ble nesten fire mnd for han ble en uke forsinket på hjemturen på grunn av orkanen Rita som herjet i Karibien da.

Det var 4 laaaange mnd og jeg hadde ikke orket det over tid, men en gang går faktisk. Dere får sikkert anledning til å sende mailer til hverandre og sms også? Vi sendte fast minst to mailer om dagen hele tiden han var borte og det var kjempekoselig!

Du klarer det, garantert. Dette kan jo bety mye for ham i yrkeslivet videre i livet også. Ikke nekt ham dette eller gjør det verre for ham ved å sutre og grine, vis at du er "stor jente" og klarer dette! For det gjør du! Selv om du selvfølgelig vil savne ham innimellom - for det vil du gjøre. )

Takk for svar =)

Jo, han har vært utenlands i 4 mnd, og det skulle også være 3,5, men ble litt lengre...Syns de månedene var uutholdelige, men holdt ut fordi det var sagt da at dette var en "engangsting". Det ble det altså ikke... Det er ikke sånn at jeg kan nekte han å dra, han vil ikke dra selv en gang, men bare må det.

Så derfor var jeg ikke forberedt på at dette skulle skje igjen, og i hvert fall ikke så lang tid som et halvt år.

Det er ihvertfall som du sier, ikke sutre eller vise at en ikke takler det, han sier jo selv at det viktigste er at jeg takler dette sånn at han slipper å være bekymret for meg mens han er borte. At han vet jeg har det bra. Men likevel... Syns dette er fryktelig vanskelig.

Har tenkt på om jeg skulle gjort noe annerledes, begynt å jobbe eller noe, for å få tankene på noe annet, hatt ett eller annet å vært opptatt med =)