Kyssesyken + Trøtthet/utmattelse

[Gjest wasp-in-a-jar]

Jeg har et ganske langt og omfattende spørsmål. Jeg er en 27 år gammel jente. Da jeg var ca. 17 år fikk jeg kyssesyken. Det gikk i klassen på det tidspunktet, og jeg ble smittet. Først var jeg veldig syk i ca. 1-2 uker, jeg fikk relativt høy feber (39-40C) i noen dager, fikk halsbetennelse, jeg følte meg virkelig elendig og fikk i tillegg elveblest. Etter hvert fikk jeg dumpe smerter i øvre mageregion. Jeg fikk bekreftet at det var kyssesyken hos legen (prøver av hvite blodlegemer og leververdier). Sykdommen gjorde meg ekstremt utmattet, jeg ble fryktelig trøtt hele tiden og orket knapt å røre meg rundt. Gå i trapper var et mareritt, likevel ville ikke legen min sykemelde meg fra skolen i mer enn 2 uker. Jeg måtte grine (!!!) meg til å få taxi fram og tilbake til skolen i ytterligere 2 uker, fordi jeg var så sliten at jeg orket ikke gå. Etter skoletid i denne perioden lå jeg stort sett bare og sov. Jeg fikk ingen råd fra legen om å innta mer vitaminer. Blodlegeme-vrediene mine normaliserte seg etter en tid, men leververdiene forble unormale i lang tid og utmattelsen vedvarte. Jeg unnlot å trene, men etter noen mndr. ville ikke legen gi meg sykemelding for å slippe gym lenger, så jeg måtte begynne å trene igjen. Jeg ble umiddelbart etter første gymtime jeg deltok i veldig mye dårligere igjen, og ble veldig trøtt og utmattet igjen. Legen min nektet på dette tidspunktet å ta prøver av meg, han mente det var umulig å få tilbakefall av kyssesyken. Jeg skiftet lege og den nye legen fant ut at jeg hadde fått et nytt utbrudd av kyssesyken igjen. Dette var ca. 5 mndr. etter jeg først fikk sykdommen. Jeg fikk beskjed om å ta det med ro, fikk legeerklæring for å slippe gym, og fikk beskjed om å spise vitamintiskudd og ekstra c-vitaminer. I denne perioden fikk jeg også endel problemer med svimmelhet (det gikk rundt for meg og jeg mistet lett balansen - jeg var også anemisk i hele den aktuelle perioden) etter en stund normaliserte verdiene mine seg igjen, men utmattelsen og trøttheten vedvarte. Jeg sov ekstremt mye, gjerne 12 timer i døgnet, hadde fryktelige problemer med å komme meg opp om morgenen, var trøtt hele dagen igjennom, sovnet på sofaen etter skoletid, sovnet igjen på sofaen etter middag. Jeg følte meg fysisk utmattet, bare å gå til skolen eller opp og ned trapper var fryktelig slitsomt. Jeg fikk smerter og ubehag i muskler og ledd. Jeg fikk konsentrasjonsvansker og dårligere hukommelse. Jeg begynte å slite med skolearbeidet, orket ikke å gjøre lekser og fulgte dårligere med. Jeg var i utgangspunktet veldig skoleflink, tok ting veldig lett og hadde høye karakterer, så jeg hadde mye goodwill hos lærerne og jeg fikk reddet i land artium til tross for 25% fravær i mange fag og dalende prestasjoner. Etter å ha slitt med disse problemene i rundt 1 1/2 år etter at jeg først fikk kyssesyken begynte jeg etter hvert også å bli deprimert. Først ble jeg bare mer og mer motløs fordi jeg ikke klarte å opprettholde mitt normale aktivitetsnivå, jeg fikk ikke utrettet så mye, prestasjonene gikk ned og jeg måtte fire på mine egne ambisjoner. Men etter hvert utviklet dette seg til en tydelig depresjon. Jeg gråt mye og følte meg trist, lei og motløs. Jeg mestret hverdagen dårlig, og det gikk på halvt hold med universitetsstudiene jeg hadde begynt på. Jeg holdt meg mye hjemme og sov mye. Sånn har jeg hatt det i flere år. Plagene kommer litt i perioder, gjerne i forbindelse med fysisk aktivitet og/eller stress, og er også utpreget verre i vinterhalvåret. De verste periodene kan vare i flere mndr, men oftest kan jeg ha tunge perioder som varer i noen dager til noen uker. I enkelte perioder kan formen variere fra dag til dag også. Det virker som om de vanskelige periodene går over av seg selv, men det går stort sett raskere om jeg tar det med ro og ikke stresser eller presser meg fysisk. For 4 år siden ble depresjonen spesielt ille så legen min satt meg på SSRI (citalopram). Det hjalp veldig godt (og nesten umiddelbart) på humøret mitt, konsentrasjonsvanskene og hukommelsesproblemene. Men trøttheten og utmattelsen vedvarte som før. Jeg sluttet med SSRI etter 2 år og har i ettertid hatt mindre plager med depresjon, mens hukommelsesproblemer og konsentrasjonsvansker har kommet tilbake. Jeg har gått til flere leger, har tatt millioner av blodprøver for å sjekke om det er noe med stoffskiftet eller hormoner eller allergier eller autoimmune sykdommer eller noe annet. De aller fleste prøvene har vært helt normale. Det eneste 'gale' har vært at jeg har hatt lav blodprosent og/eller lave jernlagre gjennom flere år (til tross for at jeg har tatt jerntilskudd). Dessuten har jeg forhøyet lipoprotein alfa. Så de fleste legene har endt med å riste på hodet, trekke på skuldrene og si at det ikke er noe galt med meg. Har også vært hos psykolog et par ganger og de har sagt det samme. Den siste tiden har jeg vært til litt grundigere undersøkelser, bl.a. EEG og scanning av hjernen. Man har fortsatt ikke funnet noe galt. Nå har jeg slitt med disse plagene i ganske nøyaktig 10 år, og jeg er redd for at dette er noe jeg må leve med resten av livet. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, legene finner ikke noe galt med meg, men plagene mine er likevel fryktelig reelle. Jeg har klart å komme meg gjennom et universitetsstudium og er ute i jobb nå. Jeg styrer arbeidet mitt helt selv og har 100% fleksitid, så jeg har anledning til å ta det med ro når det trengs. Men jeg fungerer ikke optimalt i jobben på grunn av konsentrasjons- og hukommelsesproblemer (jeg har en vitenskaplig stilling). Dessuten føler jeg at jeg ikke er i stand til å jobbe full tid. Jeg har mange sykedager. Jeg takler stressperioder i jobben veldig, veldig dårlig, og ender stort sett alltid opp med å få en veldig dårlig periode etter deadlines og andre tøffe perioder. I tillegg orker jeg ikke gjøre noe annet utenom jobben. Når jeg har kommet hjem fra jobb og spist middag sovner jeg veldig ofte på sofaen og ligger og sover der fram til jeg går og legger meg. Jeg føler meg også ofte trøtt og uopplagt gjennom hele dagen og i perioder sovner jeg ofte i løpet av dagen (på bussen, på kontoret, på besøk hos folk, på kino etc.) Dette er ekstremt frustrerende! Jeg skulle gjerne ha drevet med en hobby og hatt et fungerende sosialt liv. Jeg skulle også gjerne drevet med trening, men blir så å si alltid dårlig når jeg forsøker å starte opp med (forsiktig) trening. Jeg mosjonerer en del (går rolig), og jeg spiser jevnt over veldig sunt, mye frukt og grønt og lite fett og raffinerte karbohydrater og nesten aldri søtsaker eller brus. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg får ikke noe svar fra legene (og enkelte av dem har virkelig gjort alt de kan for å finne ut av dette), jeg finner ingenting som hjelper meg, jeg er ulykkelig og frustrert over dette. Om jeg ikke kan bli frisk, så skulle jeg i det minste ønske jeg kunne finne ut hva som var galt med meg, få en diagnose, få en grunn til å sykemelde meg 50% eller en uke nå og da annet enn at jeg føler meg sliten og trøtt. Jeg håper du/dere kan gi meg noe input eller tips.

[Gjest Nurse Novel]

Det er jo forsket en del på dette med kyssesyke m.m. og ME.

Gir deg denne linken så kan du lese selv.

http://www.me-forening.no/hovedframe.html

Lykke til og god bedring:)