MÅ man krangle?

[Lillemus]

Var hos en venninne forleden og etter at vi hadde utvekslet "siste nytt" på forholdsfronten (jeg har vært sammen med min kjære i snart 2 år) spurte hun:"Og hvordan er det med dere da, krangler dere mye?" "Neeeei," sa jeg som sant er og da hun så svarte:"Så kjedelig da!" ble jeg forundret.

MÅ man krangle i et parforhold liksom? Jeg prøver å unngå å bite i meg ting og heller ta det opp der og da, samtidig som jeg har innsett at den tiden vi har sammen er for verdifull til å kraste bort på å henge seg opp i dritt og bagateller. Vi er to avslappede sjeler begge to og som regel ender det med at vi ler godt og nusser istedetfor å krangle.

[soleil]

Krangler ikke så mye vi heller. Men det kan jo ha noe med at vi også har vært sammen i ca 2 år og fortsatt er forelska. Men det går jo også på hvordan vi er som personer, - vi er for late til å krangle. Hender vi bjeffer litt på hverandre, men det blir fort glemt.

[Gjest AveM]

Ingen av oss liker å krangle, og etter noen år sammen har vi funnet ut av det med hverandre. Vi kranglet endel de første par åra, men nå er det lenge mellom hver gang. Jeg vet at det er over ett år siden sist.

Jeg er ikke enig med din venninne, for jeg synes det er kjedelig å krangle.

[Lunepunen]

Krangler ikke så mye vi heller. Men det kan jo ha noe med at vi også har vært sammen i ca 2 år og fortsatt er forelska. Men det går jo også på hvordan vi er som personer, - vi er for late til å krangle. Hender vi bjeffer litt på hverandre, men det blir fort glemt.

Hei, kan jeg spørre om hvordan du vet at du er forelska enda??

Jeg og min samboer har også vært sammen i 2 år snart, og jeg å føler jeg fortsatt er forelska, men klarer ikke helt å sette ord på hvordan d føles etter at nyforelskelsen har lagt seg!. Altså forelskelsen i forhold til nyforelska!

Jeg er jo veldi forelska:)

[Ugga Bugga]

Nei, man MÅ ikke krangle.

Jeg og kjæresten krangler sjelden. Men det kommer jo an på hva man legger i ordet "krangling". En og annen meningsutveksling hvor man er uenige er kanskje det samme som krangling i noens ører?

[soleil]

Hei, kan jeg spørre om hvordan du vet at du er forelska enda??

Jeg og min samboer har også vært sammen i 2 år snart, og jeg å føler jeg fortsatt er forelska, men klarer ikke helt å sette ord på hvordan d føles etter at nyforelskelsen har lagt seg!. Altså forelskelsen i forhold til nyforelska!

Jeg er jo veldi forelska:)

Da vi var nyforelskede var vi i en slags merkelig boble-tilstand som gjør at jeg får full forståelse for forskning som sier noe om at forelskelse kjemisk sett ligner på psykose når en ser på hva som skjer i hjernen.

Nå er det mer som småfrysninger på ryggen i blant når han sier søte ord til meg, eller at jeg sitter på jobb og må smile ved tanken på sexen kvelden før.. Det er slike små ting, at han gir meg et lite boost av gode følelser som gjør at jeg føler meg forelska. Føler ikke vi har kommet til det stadiet der vi må jobbe for å få forholdet til å fungere.. Regner med at det stadiet kan komme og da tror jeg en er nødt til å fokusere på å få tilbake disse små gledene i forholdet.

[laban]

Det er ikke så rart at man ikke krangler noe særlig hvis begge er "avslappede sjeler", slik du skriver - og man ikke går oppi hverandre hele tiden, dvs. ofte _ikke_ er sammen i de aller mest stressete situasjonene. (Ikke dermed sagt at man stadig krangler selv om man er sammen hver morgen og hver ettermiddag.)

Jeg synes i hvert fall at det virker helt meningsløst å kalle et samliv uten krangling, for kjedelig. Folk har ulik måte å takle uenighet på, enten det er bagateller eller større ting, og det kan umulig være noe problem at man har funnet en balanse som begge trives med.

[Gjest abrahamsen]

Hun er bare misunnelig, og prøver å få sitt liv til å se mer spennende ut en ditt;o) . Dårlig forsøk spør du meg.

[Gjest abrahamsen]

Da vi var nyforelskede var vi i en slags merkelig boble-tilstand som gjør at jeg får full forståelse for forskning som sier noe om at forelskelse kjemisk sett ligner på psykose når en ser på hva som skjer i hjernen.

Nå er det mer som småfrysninger på ryggen i blant når han sier søte ord til meg, eller at jeg sitter på jobb og må smile ved tanken på sexen kvelden før.. Det er slike små ting, at han gir meg et lite boost av gode følelser som gjør at jeg føler meg forelska. Føler ikke vi har kommet til det stadiet der vi må jobbe for å få forholdet til å fungere.. Regner med at det stadiet kan komme og da tror jeg en er nødt til å fokusere på å få tilbake disse små gledene i forholdet.

Slik går det faktisk an å ha det etter 16 år sammen også;o) Ikke hele tiden kanskje, men innimellom.

[Lillemus]

Det er ikke så rart at man ikke krangler noe særlig hvis begge er "avslappede sjeler", slik du skriver - og man ikke går oppi hverandre hele tiden, dvs. ofte _ikke_ er sammen i de aller mest stressete situasjonene. (Ikke dermed sagt at man stadig krangler selv om man er sammen hver morgen og hver ettermiddag.)

Jeg synes i hvert fall at det virker helt meningsløst å kalle et samliv uten krangling, for kjedelig. Folk har ulik måte å takle uenighet på, enten det er bagateller eller større ting, og det kan umulig være noe problem at man har funnet en balanse som begge trives med.

*Hehe* Hun er nok adskillig mer oppfarende og temperementsfull enn meg, så det ligger nok mye der. )

[personifisert]

Det hun mente var vel en litt munter så kjedelig da at jeg ikke får høre noe saftig sladder om kranglene dere har. Ikke at dere har det kjedelig for at dere ikke krangler.

Folk ibra forhold som kommuniserer bra, krangler vel så og si aldri, man kan fint diskutere uten at det ender i en krangel.

[Gjest Wita]

Kranling er nedbrytende og fører ikke noe som helst godt med seg. Kanskje venninnen din er misunnelig?

[jubalong70]

Selvsagt må man ikke krangle. Men som oftest så blir det nå til at man gjør det en gang i blandt, etterhvert.

Eksen og jeg kranglet så og si aldri - før det ble slutt.

Mannen min og jeg krangler definitivt mye mer. Men så er vi eldste søsken og ganske stae begge to

Eksen var minstemann, og var nok mer vant til å føye seg enn det mannen min er.

Og det er jo bare positivt at dere tar opp ting med en gang slik at dere kan diskutere i stedet for å krangle. Så lenge ingen av dere samler opp gruff som plutselig en dag eksploderer så lover jo det veldig godt.

Bagateller bør man jo ikke henge seg opp i, og jeg skulle ønske jeg var flinkere til ikke å gjøre det.

[Lillemus]

Nei, man MÅ ikke krangle.

Jeg og kjæresten krangler sjelden. Men det kommer jo an på hva man legger i ordet "krangling". En og annen meningsutveksling hvor man er uenige er kanskje det samme som krangling i noens ører?

Hun må alltid ha det siste ordet og er nok en smule mer kontrollfrik når det gjelder partneren enn det jeg er. ) Der jeg sier:"Men herregud, er den bagatellen noe å henge seg opp i?" så kan hun fyke i taket og bli illsint. )

[Gjest AveM]

Kranling er nedbrytende og fører ikke noe som helst godt med seg. Kanskje venninnen din er misunnelig?

Uff, ja.. En diskusjon kan være interessant, men krangling lager dårlig stemning. Jeg trives ikke med å ha dårlig stemning, det er helt sikkert!

[Ugga Bugga]

Hun må alltid ha det siste ordet og er nok en smule mer kontrollfrik når det gjelder partneren enn det jeg er. ) Der jeg sier:"Men herregud, er den bagatellen noe å henge seg opp i?" så kan hun fyke i taket og bli illsint. )

Ja, folk har forskjellig temperament.

Jeg er nok mer av den rolige typen.

[Gjest neida neida]

Man MÅ ikke krangle. men jeg hadde nok syntes det var kjedelig dersom jeg og min kjære var enige om alt absolutt hele tiden. Litt for mye harmoni for min smak.

Men krangel som skaper dårlig stemning i lange tider, ser jeg absolutt ikke noe godt i.

[Lillemus]

Man MÅ ikke krangle. men jeg hadde nok syntes det var kjedelig dersom jeg og min kjære var enige om alt absolutt hele tiden. Litt for mye harmoni for min smak.

Men krangel som skaper dårlig stemning i lange tider, ser jeg absolutt ikke noe godt i.

*Hehe* Neida, vi er slett ikke alltid enige om alt! ) Men ingen av oss gidder dra i gang en krangel av den grunn. Vi kan godt diskutere og være uenige og snakke om det vi er uenige om, men vi krangler aldri i den forstand at vi hyler og skriker til hverandre, kaster ting og smeller med dører nei.

Ikke er vi særlig sjalue heller så det blir ingen krangling av den grunn heller. )

[org]

Hee. Vi har vært sammen i snart 17 år, og det er svært, svært sjelden vi krangler.

[Gjest lillee_my88]

lillemus: sånn forhold har jeg og! bare vart et halvt år ca foreløping, men begge 2 er like der, livet er mer enn "bagateller og drittsnakk". tror antall skilsmisser ville vært halvert om man bare kunne være enige om viktige ting ( feks snakke om barneoppdragelsen FØR barna er født så man ikke går og kjefter på hverandre hele tida) og aksepterer at den andre mener litt forskjellig om småting, f eks musikk og film..

jeg og bror min har ofte diskusjoner, ikke krangler, hvor vi snakker om politikk og historie, det er spennende! pga vi har ulike meninger der... men vi går ikke ned på nivået "dine meninger er ikke like mine ergo er de søppel", vi respekterer den andre. og dette tar jeg medi forholdet og, vi kan diskuterer men blir det krangel...