svangerskapsomsorg i utlandet

[baby-san]

Hei alle sammen

Har nettopp vært på en tur i utlandet, besøkte noen venner, og siden jeg er nå 13 uker på vei med mitt første barn snakket vi selvfølgelig mye om svangerskap og slikt( pluss at jeg kjøpte meg en del literatur som man kan få på helsestasjon der). Det som slo meg veldig og overrasket kjempe er forskjell hvordan ser ut svangerskapsomsorg her hos oss og i Polen ( det var der jeg reiste).

Her er de viktigste forskjellene:

1. Finner man ut at man er gravid, oppsøker man lege /gynekolog i løpet av 1-2 ukers tid , og får undersøkt og sjekket alt som skal gjøres ved første kontroll. Ingen venter til de er ca 10 uker på veien, da kan man rett og slett få kjeft fra lege( !)

2. Graviditetskontroll alltid hos lege og hver måned, med blodtrykk kontroll, vekt, urinprøve og blodprøve.

3. Standardmessig 3 ultralyd i løpet av svangerskapet ( ukomplisert svangerskap): 7-8 uke for å bekrefte levende foster og utelukke svangerskap utenfor livmor, 16-18 uke for å sjekke evt misdannelser hos barnet, og siste ca 1 uke før termin for å sjekke fosterstilling .

4. Livsstyl / formen underveis: gravide frarådes å utføre tung fysisk arbeid, de får beskjed om å ikke løfte/ bære mer enn 5 kg ( bæring av storesøsken frarådes sterkt), ikke arbeide med armene oppe ( dvs ikke vaske vinduer eller henge opp gardiner) eller bøyd godt fremover ( forsiktig med støvsuging og gulvvask). De får beskjed om å ta en pause fra helsestudio, men må gjerne gå lange turer. Ingen traktorkjøring, moped/motorsykkelkjøring osv.

5. Hva er normalt/unormalt: man skal alltid sjekke alle magesmerter under svangerskapet, spesielt i første trimester. Gynekologer mener at voksende livmor skal ikke gjøre vondt, bare noe ubehag .

Det er de fleste jeg kommer på nå. Jeg får inntrykk at polske kvinner må ha en annet anatomi, eller vet ikke helt jeg skal tenke om det. Må tilføye her at Polen har generelt veldig gode rykter når det gjelder svangeskap oppfølging og fødselhjelp, de er blandt 3 land i verden hvor man utfører ryggmargsbrøk operasjoner hos barn ennå før fødselen , og dette med lykke. Veldig flinke og gode effekter i behandling av ufrivillig barnløshet. Og hva er viktigste, synes jeg, at spontanabort opplever kun 4 ( fire )% kvinner, mens hos oss i Norge snakker man om 30-50 %.

Ja, det gir litt å tenke på. Begynner å lure på hvordan i all verden i to høy utviklet europeiske land i disse dager kan det være så store forskjeller i svangeskapsomsorg. Mener ikke her å kritisere eller rose noen , men dere må innrømme at forskjell er stor. Hvor dette kommer fra og hvem har rett ?

Jeg har litt lyst å starte en liten diskusjon her på DOL.. Er dere fornøyd med omsorgen og oppfølging under svangerskapet? Føler dere dere tatt godt vare på?

[laban]

Hvor har du det fra at 30 - 50% av alle norske svangerskap ender i spontanabort?

Såvidt jeg vet, ligger det på et sted mellom én av 6 og én av 4, litt avhengig av om man regner med de som bare opplever en svak strek fulgt at en mensblødning som er forsinket noen få dager. Altså 16 - 20% hvis man virkelig tar i.

Opptil 50% må være inkludert hva man _tror_ skjer i en del tilfeller, nemlig at et egg blir befruktet, men ikke fester seg. Denne "graviditeten" oppdages ikke, og dette skjer i så fall over hele verden.

Jeg vil ikke uttale meg om norsk svangerskapsoppfølging, da jeg ikke har vært gravid på mange år.

[jubalong70]

Hmmm, det første som slår meg er at som du beskriver det så blir Polske kvinner behandlet som om de har en farlig sykdom og må ta og bli tatt veldig hensyn til. Jeg vet ikke helt om jeg synes det er en god ting.

At en gravid ikke skal løfte mer enn 5 kg. Hm, lurer på hvordan jeg skulle fått til det. Da vår eldste var 6 mnd ble jeg gravid igjen. Hun var 14 mnd da hun ble storesøster. Heldigvis veide hun mye mer enn 5 kg da! Skulle jeg sluttet å løfte henne? Det hadde blitt en slitsom affære må jeg si.

Jeg stoler ikke på abortstatistikken. Man kan få statistikken til å bli akkurat hva man vil. Her i landet har man kalkulert seg frem til et antall man antar at aborterer - og da også veldig, veldig tidlige aborter. Det hevdes jo at bortimot 50% av svangerskap ender i abort, men at de aller, aller fleste av disse ikke engang blir oppdaget som en abort, bare en forsinket menstruasjon.

Og, grunnen til at disse grytidlige svangerskapene endre så tidlig er fordi fosteret ikke er levedyktig. Det kunne altså ikke overlevd uansett hva moren eller noen andre gjorde.

Jeg klarer ikke å forstå at dette skal være vesentlig andereldes i Polen.

Regner man en abort som noe som skjer etter at fosteret har blitt noen uker gammelt, vil jo antallet være mye lavere.

At gravide ikke skal kjøre traktor, moped og motorsykkel. Hvordan i alle dager skal man få til det om man er bondekjærring? Det er da ikke farligere å kjøre disse kjøretøyene enn å kjøre på den humpe-dumpeveien vi må kjøre hver dag for å komme oss til byen nå i vårløsingen.

Nei, jeg tror ikke at det er nødvendig med så mange forhåndsregler som de du skisserer. Og vårt overbelastede helsevesen trenger ikke at kvinner kommer til legen i uke 2.

Det er ingen sykdom å være gravid. Det er en helt naturlig ting. Noen ganger går det galt. Som regel skjer det fordi fosteret ikke kunne leve lenger. Det er ikke mindre trist av den grunn, men det er et faktum.

Det følger plager med å være gravid, og noen av dem kan være så ille hos noen at man trenger sykemelding eller å ta noen ekstra forhåndsregler.

Min erfaring er at legene stort sett er flinke til å høre på oss kvinner der. (Ja, jeg vet det finnes unntak.)

Og personlig synes jeg det er utrolig koselig å gå til jordmor i stedet for lege. Jordmor har en helt annen kompetanse enn en allmennlege. Hun kan svare på helt andre spørsmål, og for meg ofte viktigere spørsmål enn det legen kan. (Og jeg har en flink og grei lege.)

Neida, det skal ikke være vondt når magen vokser. Men det er naturlig at det stikker og strekkes i sener og leddbånd når livmoren vokser. Og dette kan føles skremmende, særlig første gangen man opplever det. Men det er jo ikke noe sykt i det, bare en naturlig prosess. Mange vil nok kanskje ta kontakt med helsevesenet likevel, bare for å være sikker. Og det er jo greit.

Ja, ja, dette ble et langt svar. Du skjønner kanskje at jeg liker å snakke om slike ting

Det er spennende å oppleve forskjeller på svangerskapsomsorg, fødsel og barsel i de forskjellige landene. Men jeg tror nok at Norge ikke behøver å skamme seg

[baby-san]

Hvor har du det fra at 30 - 50% av alle norske svangerskap ender i spontanabort?

Såvidt jeg vet, ligger det på et sted mellom én av 6 og én av 4, litt avhengig av om man regner med de som bare opplever en svak strek fulgt at en mensblødning som er forsinket noen få dager. Altså 16 - 20% hvis man virkelig tar i.

Opptil 50% må være inkludert hva man _tror_ skjer i en del tilfeller, nemlig at et egg blir befruktet, men ikke fester seg. Denne "graviditeten" oppdages ikke, og dette skjer i så fall over hele verden.

Jeg vil ikke uttale meg om norsk svangerskapsoppfølging, da jeg ikke har vært gravid på mange år.

Hvor tok jeg det fra? Fra min egen jordmor.

[Åsemor]

Jeg er meget godt fornøyd med svangerskapsomsorgen her i norge, men skulle gjerne sett at det ble standard med en ultralyd til eller to. (Er heldig selv og går til jordmor med ultralydapparat på kontoret, så jeg er vel litt bortskjemt der...)