hvem skal "ofres"?

[Gjest vanvittig sliten]

Jeg er ei skilt mamma som sliter med et stort problem! 3 og et halvt år har gått, å på denne tiden ser jeg veldig klart at skilsmissen har vært til det beste for oss! Alle ser ut til å klare seg fint! Prosessen er hard!

Nå er jeg på en måte inne i skilsmisse 2, da jeg nå har en kjæreste som forlatet sin kone, pga meg.. Eller, dvs... Jeg ble vel den avgjørende grunnen! Vi elsker hverandre, ingen tvil om det! Men, han har problemer med å gi slipp på X-en pga ungene. Han har en rar tro på at han kanskje må gå tilbake, kun av hensyn til barna.. (dårlig samvittighet osv...) Han tror at X-en kan glemme,legge alt bak seg og prøve på nytt, noe de faktisk gjorde før han gikk ut av ekteskapet.! Han klarer heller ikke å slippe meg! Han elsker meg, jeg elsker han! Fra min side sett, ser det ut å gå bra med ungene, så hvorfor dette nå? Et halvt år har gått, klart han er midt oppe i det.. Men, han klarer ikke å forstå at ting går stadig bedre, å at dette er det beste når det først har blitt sånt! ....Eller hva? Vil virkelig noen ha en mann som ELSKER ei anna. Elsker han virkelig meg om han forplikter, å flytter hjem til x-en? Dette sliter så vanvittig på. Etter å ha gått gjennom skilsmisse, så VET jeg at alt blir til det bedre, noe han ikke klarer å se akkurat nå.. Men, hvorfor ikke stole på meg?

[Lillemus]

Han er ikke sikker på hvem av dere han virkelig vil ha, han vil gjerne ha både i pose og sekk. For all del - han skal ha kreditt for at han nøler med å flytte fra barna! Men han kan ikke vingle på denne måten, det gjør det bare verre for alle parter.

Hadde jeg vært deg så hadde han ikke kommet innenfor døra igjen før han virkelig hadde gått fra hene. På den annen side er jeg ikke så sikker på om jeg ville hatt en som forlot kone og barn for så å komme rett til meg på den måten...

[Gjest enda slitnere]

Hvis du vil gjennomføre dette og satse på han, kan jeg nesten garantere deg en sliten tilværelse i årevis.

Jeg gjorde det og angrer noe så vanvittig. Ikke er jeg alene om det heller, de fleste jeg kjenner som har gjort dette angrer.

Å satse på en mann som går fra kona med utroskap i bagasjen er det dummeste jeg har gjort. Det blir nesten umulig for meg å ha tillit til han nå som den verste blindheta har gitt seg.

Og når utroskap var utgangspunktet, merker jeg at han beholder vinglinga si i forhold til andre kvinner. Det virker som at han egentlig ikke hadde som mål å forlate sin kone men følte seg presset.

Meningen var eventyr og spenning og litt lei av småting som ikke fungerte i ekteskapet, men at det ble trukket for langt. Og det kommer han ikke ut av.

Dropp det, det gjør vondt med all mistenksomhet og sjalusi. Hvorfor skal jeg stole på han mer enn hans forrige kone skulle? Hun har også hatt en tid da han sa han elsket henne og var den beste og rette.

[Gjest abrahamsen]

Det rører mitt hjerte at han tenker på barna først. Det finnes så altfor mange egoistiske voksne....

Ellers, jeg ville latt ham gå. Et samliv med ham blir ikke godt.

Tror abrahamsen

[Marix]

Han er ikke sikker på hvem av dere han virkelig vil ha, han vil gjerne ha både i pose og sekk. For all del - han skal ha kreditt for at han nøler med å flytte fra barna! Men han kan ikke vingle på denne måten, det gjør det bare verre for alle parter.

Hadde jeg vært deg så hadde han ikke kommet innenfor døra igjen før han virkelig hadde gått fra hene. På den annen side er jeg ikke så sikker på om jeg ville hatt en som forlot kone og barn for så å komme rett til meg på den måten...

Hva om han rett og slett flyttet for seg selv for en periode (hvis dere bor sammen..?) Hvor han har tid og rom til å bearbeide alt som må bearbeides etter et brudd, spesielt når det har vært utroskap inni bildet. Han bærer trolig på mye skyldfølelse og skam, som han tror vil bli lettere og leve med om han "ofrer" seg for barna.

Både du, hans ekskone, barn - og han selv - fortjener en ærlig løsning på dette, uansett utfall.

[Gjest Cezalion]

"Etter å ha gått gjennom skilsmisse, så VET jeg at alt blir til det bedre, noe han ikke klarer å se akkurat nå.. Men, hvorfor ikke stole på meg?"

Selv om skilsmisse var til det beste for deg og din ex, er det ikke sikkert det er løsningen for ham og kona. DU kan jo ikke VITE at han får det bedre om han skilles. Kanskje vil han angre noe voldsomt.

[Lillemus]

Hva om han rett og slett flyttet for seg selv for en periode (hvis dere bor sammen..?) Hvor han har tid og rom til å bearbeide alt som må bearbeides etter et brudd, spesielt når det har vært utroskap inni bildet. Han bærer trolig på mye skyldfølelse og skam, som han tror vil bli lettere og leve med om han "ofrer" seg for barna.

Både du, hans ekskone, barn - og han selv - fortjener en ærlig løsning på dette, uansett utfall.

Legg innlegget ditt rett under hovedinnlegget, dvs. gå inn i det innlegget og svar direkte derfra, da får vedkommende svaret opp under "svar til meg".

[mermaid]

Enig med cezalion, DU kan ikke vite hva som blir best for DEM.

Har vært i din situasjon før.

Og når det kom til stykket så våget han ikke. Etter 2 1/2 år... Han elsket meg, men ofret meg.

Og jeg kjenner meg så godt igjen at jeg vet at gode råd biter ikke :-) De gode rådene har du fått allerede...

Lykke til ihvertfall!

[Gjest vanvittig sliten, med kjærlighetsorg]

Vel, takk for alle svar! Nå er det slutt, noe som bare måtte komme! Tror det er til det beste for meg iallefall, selv om jeg har det heilt forferdelig nå!

Det føles så vanvittig pyton! Jeg har blitt brukt, nok en gang til et eventyr, med dårlig slutt! Jeg som endelig fikk trua på livet igjen.. Så naive, så blåøyd....

Den siste meldingen (sms) ikveld, hehe... min elskede... fra din elskede.... Neidu, gå lenger på landet med den!

Jeg skal ikke gråte lenge, jeg skal leve! Jeg skal være glad for å være ferdig med de opp og ned-tura hans, som gikk enda mer inn på meg!

En der ute er ment for meg!!!

[Gjest Valnøtt]

Vært der.

Kjent det sånn.

Jeg har et råd til deg: Hiv han rett ut. Så lever du livet ditt videre uten han, og hvis han får ut finger'n og kommer til deg etterhvert, så ser du om du fortsatt vil ha han. I mellomtiden lever du ditt eget liv - fritt for tullet hans. Han må nemlig tenke selv, jeg tviler på om du har lyst på en mann som ikke klarer å ta avgjørelser?

Når du skriver under med "vanvittig sliten med kjærlighetssorg" så er det nemlig noe som forteller meg at du ikke har det godt i dette forholdet for tiden. Du kan ikke tvinge han til å velge. Så lenge han står og flagrer og ikke bestemmer seg så har du det vondt. Lev derfor uten hele mannen til han bestemmer seg. Så involverer du ikke barna dine mer enn de trenger å bli involvert heller.

Lykke til, og stor klem. Jeg har - som sagt vært der og vet hvor vondt det føles. Også vet jeg at det går over, og at etterpå vet man at usikkerheten og følelsen over å ikke ha noen styring på eget liv var så vond at det slett ikke var verdt det :-)

Og hvis du lurer - min kom aldri. Han ble hos kona og jeg sørget en stund også møtte jeg en ny mann som ville ha akkurat meg og bare meg og nå er jeg lykkelig :-)

[Gjest Valnøtt]

Vel, takk for alle svar! Nå er det slutt, noe som bare måtte komme! Tror det er til det beste for meg iallefall, selv om jeg har det heilt forferdelig nå!

Det føles så vanvittig pyton! Jeg har blitt brukt, nok en gang til et eventyr, med dårlig slutt! Jeg som endelig fikk trua på livet igjen.. Så naive, så blåøyd....

Den siste meldingen (sms) ikveld, hehe... min elskede... fra din elskede.... Neidu, gå lenger på landet med den!

Jeg skal ikke gråte lenge, jeg skal leve! Jeg skal være glad for å være ferdig med de opp og ned-tura hans, som gikk enda mer inn på meg!

En der ute er ment for meg!!!

Leste ikke hele tråden før jeg svarte nettopp...

Sånn skal det være, unge dame. Opp med hodet - dette fikser du. Du har rette spiriten. Der ute et sted finnes det en mann som ikke synes det er det aller minste vanskelig å velge deg fordi du er alt han drømmer om og alt han ønsker seg. Det er mannen for deg - ikke denne flagrefanten. Nå ber du denne fyren her om å holde seg hundre prosent unna deg til den dagen han faktisk er fri til å velge deg, og å respektere at du faktisk er fri til å leve ditt liv. Så kan han få sitte og lure på hva du gjør på kveldene slik du sikkert har sittet mange leie kvelder mens han var hos kona si.

Lykke til :-)