Har store problemer med å få adekvat hjelp. Begynner å haste føler jeg.

[Gjest Anonym bruker]

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3486034

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3499673

Jeg har fått godt svar av deg før som du ser. Tusen takk. Ser at dette innlegget kommer inn fire ganger, beklager at jeg surrer. Tror ikke jeg skjønner helt det nye forumet. Så til sakens kjerne.

Problemet er at det ser ut til at mitt hjemsykehus ikke kan hjelpe meg. På endokrionologisk avd. sier de at de ikke kjenner til problematikken adrenalinhypersensivitet. Mitt problem blir ikke mindre av at de som skal hjelpe meg sier at de ikke kan/vet noe om det. Jeg må derfor reise dit hvor hjelpen finnes, må snart få adekvat hjelp så jeg kan fungere optimalt igjen.

Har forøvrig brukbar effekt av Selo-zok 100mg. per dag. Såpass god effekt at damen har vært på mange skogsturer med hunden, ja endog "klatret" i bratte kneiker for å komme på toppen av en natursti i nærheten. Dette gir selvfølgelig mersmak og jeg har ikke lenger lyst til å stå i helsekøen stort lenger hvis det er mulig å få hjelp.

Siden sist har jeg fått vite at det på min mor sin side er en ekstrem hyppighet i hjerterelaterte dødsfall blant kvinner i tidlig alder. Mellom 45-64 år. Av 11 personer er fem døde, fem er behandlet en er frisk. Ingen av de døde visste at de var hjertesyke, av de behandlede har:

- en stent i nyrearterier,

-to har stent i kransarterier,

-en operert hjerneaneurisme og

-en behandles mot høyt bt.

I min generasjon er min bror klaffeoperert i tillegg til at vi har to søskenbarn som er under observasjon for hjerte/karlidelse. Om noen av disse er adrenalinhypersensitiv vet jeg ikke. Men jeg må innrømme at jeg er svært bekymret for min overlevelsesmulighet med den familiehistorien og mine plager hvis jeg ikke snart får hjelp.

Jeg har ikke snakket med kardiolog etter at disse opplysningene kom fram men jeg vet ikke om det er noe hjelp i det. Må innrømme at jeg har møtt en del merkelige holdninger i mitt møte med helsenorge som ung og "vakker" og rimelig sprek hjertesyk kvinne. Du aner ikke hva enkelte kan finne på å si når man kommer inn rimelig fortvilet fordi man ikke fungerer optimalt.

Og fastlegen min er grei, men virker nesten som om han holder på å gi meg opp. Disse tingene snakker jeg helst ikke om siden det vil bli en bekreftelse for de som mener at jeg har et mentalt problem. Det finnes nok av de som gjør det, og før jeg fikk vite om familiesvakheten var jeg tilbøyelig til å tro det selv. I dag vet jeg bedre.

Og jeg gir meg ikke.

Jeg vil ha hjelp slik at jeg kan bli frisk. Jeg vil helst leve lenge og være i arbeid og forsørge meg selv og mine mens jeg gjør det. Jeg kan ikke fortelle ungene mine at legene har gitt meg opp.

Derfor håper jeg at du kan si meg hvilke sykehus jeg kan henvende meg til for å få hjelp til mitt helseproblem.

Og om du har andre tips til meg tar jeg i mot de med stor takknemlighet.

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Anonym bruker.

Beklager sent svar.

Jeg har tidligere delvis tatt stilling til i hvilken grad du kan ha en reell, endokrinologisk (hormonbetinget)lidelse, eller en metabolsk, sirkulatorisk, psykisk eler annen form for sykdom/tilstand.

Dine opplysninger om familien bringer opp ytterligere en mistanke, nemlig at vi kan være ute for et eller annet genetisk betinget symptomkompleks. Jeg kan ikke la mine filosoferinger gå særlig videre på det grunnlaget jeg har. Jeg kan forstå, både de kolleger som oppfatter deg som mer eller mindre psykiatrisk pasient, og din egen aggresjon og oppgitthet over ikke å bli tatt på alvor. Helst skulle man ha satt seg ned med deg og gått alt dette gjennom grundig og systematisk, for på den måten å få et grunnlag å gå videre på. Jeg kan vanskelig anbefale deg et senter eller sykehus hvor dette vil kunne gjøres. Du kunne evt. ta kontakt med "Klinikk for forebyggende medisin" på Ullevål Universitetssykehus i Oslo, og spørre om de kan ta stilling til videre vurdering, helst på grunnlag av en kronologisk og grundig oversikt over familiehistorie og dine egne symptomer og tidligere undersøkelser.