laktoseintoleranse eller melkeallergi?

[Gjest mor til en sønn]

Min sønn, som nå er 6 år, har siden fødselen reagert på melk med diare/løs mage og magesmerter ved for mye inntak. Jeg holder fortsatt en knapp på intoleranse; selv om legen sier det er ytterst sjelden at norske barn blir født med det. Ingen blodprøver og prikktesting gir utslag på allergi for melk. Han har tatt en "gentest" som viser at han har stor sjanse for å utvikle intoleranse. (jeg har sammen utslaget på testen, men tåler mer melk i kosten enn han. Nå har min søsters sønn på snart 2 år også kuttet melka i kosten, og diareen/løs mage har opphørt. Hadde før 3-5 "tynn avføring"bleier pr dag, slik min sønn hadde) Så lenge kosten er helt fri for melk, kan han innimellom spise hvitost på pizza o.l, men ikke for ofte. Men jeg har latt han få prøve mat med bare innhold av melkeprotein, og det har gått bra. Foreløpig har han ikke tatt belastningstest - fordi han har reagert så raskt på små mengder melk(kan springe på do etter noen minutters inntak) Han har derfor ingen diagnose. Nå vurderer legen å sette han opp på belastningstest, fordi de mener han er stor nok. Men hvordan vil han reagere etter stort inntak av melkesukker? Vi bor flere timer unna sykehuset, og hva om han begynner å reagere på vei hjem? For oss er det heller ikke viktig med testen for en diagnoses skyld. Vi vet han reagerer på melk.

Er det noen som har erfaring med slik test, som kan dele litt om det? Og hvorfor kan ikke min sønn ha laktoseintoleranse selv om det er veldig sjeldent at norske barn er født med det?

[Ragnhild Halvorsen, Lege Spesialist i immunologi]

Selv om laktoseintoleranse er relativt sjelden blant etnisk norske barn så forekommer det så absolutt og kan på ingen måte avvises som en diagnose. Forsto jeg deg riktig at han hadde fått tatt en laktose gentest som viste at han hadde genet for laktoseintoleranse? I så fall er diagnosen klar og det er da ikke nødvendig med en belastningstest. De som har laktoseintoleranse tåler som regel små mengder melk i mat. Dessuten tåles gulost, men ikke brunost og prim. Dette er ganske typisk for laktoseintoleranse i motsetning til melkeproteinallergi hvor ingen melkeprodukter tåles. Dessuten tåles syrnete melkeprodukter (yoghurt, kefir) bedre enn søt melk, men vær obs på at norsk yoghurt tilsettes melkepulver som gjør at den kan gi endel problemer for de som har laktoseintoleranse. På den annen side vil bakteriekulturene i sur melk/yoghurt være med på å spalte melkesukkeret og gjøre den lettere å tåle.

Hovedproblemet ved laktoseintoleranse, som er en normaltilstand i store deler av verden, er at enzymet som spalter melkesukkeret mangler eller fungerer dårligere etterhvert som barna vokser til. Enzymet fungerer gjennom ammeperioden og svekkes i årene etterpå.

Ved en belastningstest gis relativt store mengder melkesukker (laktose) og det vil hos de som har laktoseintoleranse føre til plager med magesmerter, løs mage og luft i magen.

Laktoseintoleranse fører aldri til farlige symptomer slik som allergi kan gjøre, men kan være veldig ubehagelig.