Haltende forhold...

[Gjest Frustrert Korporal i hjertesorg]

Hei, Jeg hadde fram til for kort tid siden hatt noe jeg velger å klassifisere som ett lengre forhold til en jente. Vi er nå 20 og 19 år og hadde vært sammen i 4 år. Vi flyttet sammen denne sommeren '06 for å studere, men forsvaret ville ha sitt og jeg ble kalt inn. Dette førte til at drømmen vår om å studere sammen ble satt litt på vent og hun ble boende alene på studiestedet og jeg kom innom i helgene. Jeg har alltid vært veldig sjalu, jeg har aldri likt at hun har hatt andre gutte venner, men det har aldri vært ett stort problem så lenge jeg visste hvem dem var. Men nå har hun flere guttevenner jeg ikke aner hvem er og hun overnatter på fester hos dem. Og jeg vet hun aldri ville vært utro mot meg og det er hun heller ikke, men jeg syntes dette er en unødvendig belastning med usikkerhet ovenfor meg som tross alt er borte fra henne 5 dager i uken. Flere av venninene hennes har vært mistenksom og har heller ikke likt måten hun har blitt. Hun har aldri vært noe utragerende fest menneske, men etter at vi flyttet til byen har hun virkelig tatt av og drar gjerne på byen både onsdag, fredag og lørdag og gjerne hele natten. Hun har altid prioritert skole, men det har og falt litt etter. Siden jeg har vært så sjalu og usikker har jeg blitt mer og mer innesluttet og har ikke klart å prate med henne om dette. Og for litt siden pratet jeg med en vennine av henne som sa hun syntes mye av det hun gjorde var meget mistenkelig, jeg trodde ikke hun var utro, men ville ha slutt på at hun gjorde meg usikker. Så jeg slo ganske brutalt opp med henne og håpet hun skulle komme tilbake og angre på at hun hadde gjort tingene hun gjorde. Men slik ble det ikke, jeg elsker henne fortsatt og jeg såret henne dypt ved å slå opp med henne. Men det var ikke intensjonen min. Jeg har prøvd å forklart henne problemene våre og at en del av det var også hennes "feil" pga radikale endringer i hennes oppførsel. Vi kommer aldri noen vei i diskusjonene våre og blir ofte sittende å holde på vårt til vi går lei. Er forholdet vårt dødt? Ville samlivsterapi funke? Isåfall hvor finner man oversikt over slike tjenester?

[Gjest kvitsymra]

19 og 20 år? Dere er svært unge.

Tror hun trenger å "leve livet". Hvis det er ment at det skal bli dere, så vil skjebnen spille sitt puss når tiden er moden.

mvh

[Gjest Nonickk]

Unge mennesker trenger å feste fra seg før man kan slå seg til ro med en partner. Det er vondt og jeg har vært der selv, men vi mennesker er dessverre innrettet på denne måten.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg skjønner at du er temmelig frustrert og lei deg over forholdet. Det gjorde det vel ikke saken bedre at du gjorde det slutt med henne, og så sier du ikke mente det i etterkant. Men hun bidro ljammen med sitt også, til å forvirre deg med sin atferd så ulik den du kjente.

Slik jeg oppfatter situasjonen virker det som om hun ikke er klar for et fast forhold til deg nå. Kanskje hun er inne i en periode hvor alt annet enn et fast forhold til deg er fristende. Dere er begge i begynnelsen av livet, med alt det inviterer til av muligheter.

Når dere ikke klarer å snakke sammen om forholdet uten å gå lei, er det et tegn på at dere ikke har samme tanke om forholdet. Selv om du er ivirig etter å knytte dere sammen igjen, er neppe hun det. Kanskje hun vil se tiden an, å ikke binde seg til noen for tiden. Om hun har andre påæ si, er det ikke godt å vite.

Jeg tviler på at parterapi er aktuelt for henne, det er vel ditt ønske. Du kan spørre, men svarer hun nei, må du akseptere svaret.

Det dummeste du kan gjøre er å overtale henne, og nesten tvinge henne tilbake. Forsøk heller å respektere hennes valg. Så må bare tiden vise om det er noe mer å hente for dere to i fremtiden.

Jeg oppfordrer deg til å avklare saken og komme frem til en konklusjon, er det slultt eller skal dere fortsette. Å holde på med diskusjoner i måneder er ikke bra for noen av dere.