Allergi mot dyr

[Gjest Mvh. Dyrlegen..]

Hei! Jeg er en jente på 21år som lurer på noen ting angående allergi. For snart to år siden begynte jeg så smått å bli litt allergisk mot katten til kjæresten min. Da jeg kom inn på drømmeutdanningen i Danmark et par måneder senere, nemlig veterinær, tok jeg en blodprøve hos legen og fant ut at jeg var allergisk mot hest, katt og hund. Jeg fikk et par esker med allergimedisin (Aerius tabletter, Nasonex nesespray og Lomundal øyedråper) og reiste nedover. Mot sommeren kjente jeg at jeg var litt tett i nesen hele tiden. Selv om jeg ikke var i kontakt med dyr. Da jeg reiste hjem sist sommer fikk jeg to små kattunger, som jeg ble hyperallergiske mot! Det var nesten som astma! Våknet om morgenen og kunne nesten ikke puste, og det pep i halsen. Kattungene skulle være innekatter (bor jo mitt i København) og var derfor på soverommet mitt hele tiden. Jeg vet nå at det jo ikke var særlig smart. Etter en ny blodprøve til legen fikk jeg vite at jeg hadde kraftig allergi mot katt, mild allergi mot hund og hest, og plutselig så hadde jeg i tilegg fått kraftig allergi mot gress! Hjelp! Min allergi mot katter var blitt mye verre, og min sommerjobb i stallen på Leangen Travbane ble jo faktisk litt utholdelig hvis jeg var nødt til å hente høy på låven (etter at jeg gav bort kattungene er jeg mer som ”normal” igjen, og kan godt kose med katter uten å få allergi – så lenge jeg ikke tar meg i ansiktet). Men hester har jeg ikke reagert mye på, hund er blitt verre og verre i det siste. Det sto også at jeg ikke var allergisk mot ku og kanin. Nå er jeg virkelig redd for hva jeg skal gjøre!! Jeg er vokst opp med flere hunder, ti kaniner på et tidspunkt, rotter, rundt 40 mus, fugler og katter. Jeg har også drevet en del med hest, men har aldri vært allergisk! Folk pleide faktisk å kalle oss dyrehagen! Jeg har alltid vært kjempegla i dyr, og det er ikke noe annet på jord jeg heller vil arbeide med! Tvillingbroren min derimot har alltid vært litt allergisk, både mot dyr og gresspollen, men ikke mye. Det var jo aldri noe problem å ha dyr. Han har også hatt astma når han var liten. Men jeg har jo aldri hatt allergi! Det hele skjedde på ca. et halvt år! Nå er jeg redd for om jeg er nødt til å glemme det å bli veterinær. Jeg er nå snart ferdig med andre år, og har fremdeles ikke prøvd allergimedisinen jeg fikk sist år, da vi ikke har så mye med levende dyr å gjøre enda (kun døde), og da jeg sist sommer (da jeg hadde kattungene) glemte allergimedisinen i Danmark. Men om jeg blir smådyrsveterinær (som er drømmen) vil jeg jo være virkelig mye i kontakt med dyr! Vil det da være nok med tabletter, nesespray og øyendråper? Eller kan det bli verre? Hva skal jeg gjøre! Har jo hørt at det er flere dyrleger som er blitt allergiske, og som i stedet arbeider med andre ting, som forskning, utdanning osv. Vil det si at det ikke er noe håp? Det er jo praktiserende dyrlege som er drømmen! Vanligvis har jeg kun blitt tett i nesen, og kun klødd i øynene om jeg har stukket fingrene i ansiktet etterpå, men nå kan jeg også få litt utslett på huden. Når jeg tar i dyr, så er jeg blitt god til å ikke ta meg selv i ansiktet, og vaske hendene etterpå. Nå som vi har begynt med immunologi på skolen, har jeg hørt at man kan hypo/dessensibiliseres. Men det står ikke mye om det i boken vår. Bare at det kan innebære en viss risiko, og at det tar mange år. Er dette noe som kan hjelpe? Hva er denne risikoen? Kan jeg bli verre? Har hørt at det ikke fungerer for alle.. Forstår ikke helt hvordan det kan fungere, vil det ikke bare produseres mer IgE for hver gang jeg er i kontakt med allergener, som binder til mastceller, og som dermed fører til degranulering og allergisk reaksjon? Og hvordan kan man indusere IgG dannelse i stedet? Vi har ikke så mye om hyperreaktivitet som på legestudiet, ennå hvertfall. Finnes det andre metoder for å bli tolerant? Jeg har også hørt om folk som vokser opp på gård, kan få allergi senere når de flytter hjemmefra. Så lenge de er i kontakt med dyr hele tiden er det ok, men når man for eksempel flytter hjemmefra og ikke lengre er i kontakt med dyr, vil man få allergi. Er dette pga hyposensibilisering? Det er vel det som er skjedd med meg? Jeg har jo nærmest flyttet fra dyrehagen og til et ”dyreløst” studie i København. Jeg har fryktelig lyst på katt, kanskje går det bedre om jeg ikke har de på soverommet (har jo hatt katt siden jeg var liten)? Men mange sier at det vil bare gjøre det hele verre, og jeg vil dermed risikere hele min veterinær karriere.. Men er ikke det likegyldig hvis jeg bare vil bli verre og verre for hver gang jeg er i kontakt med dyr? Er det en sjanse for at jeg vil være så allergisk når jeg er ferdig utdannet, at jeg ikke kan arbeide med dyr lenger? Det er virkelig ikke annet jeg vil bli enn veterinær! Hva skal jeg gjøre? Finnes det er eller annen måte å bli "kuret" på? Har hørt at man kan vokse det av seg? Eller om mirakel episoder hvor hyperallergiske mennesker har brukt natur medisin (Pernille tror jeg det het), og i dag har flere dyr selv, selv om de tidligere var så allergiske at de ikke en gang kunne være hjemme hos noen med hund! Akupunktur, hømopati, natur medisin, antihistaminer, hypo/dessensibilisering/”vaksine”, kost og ernæring.. Du må unnskylde det lange brevet, og de mange spørsmål.. Håper du kan hjelpe meg, eller i hvertfall gi meg noen gode råd.

[Gjest Thor-Øistein Endsjø, barnelege]

Etter ett langt liv som allergilege har jeg nok hatt noen samtaler med unge vet.studenter som har eller utvikler dyreallergi.

Dette er jo nærmest eksistensielt spørsmål og jeg synes nok det blir noe galt bare å svare på endel ting på nettet til deg. Hvis du vil kan jeg heller prate med deg en times tid etter 24 april. Du kan evt. kontakte doktoronline som vil fortelle hvordan du kan nå meg.

Men noen hovedpunkter.:

Allergi kan starte opp når som helst.

Hyposensibilisering overfor flere dyr er neppe tilstrekkelig for deg.

Medikamentell er heller ikke tilstrekkelig for å jobbe med dyr.

Veterinær utdannelsen er jo glimrende for å bedrive forskning, men ikke med dyr.

Du bør helle ikke noe pelsdyr i heimen (selvsagt)