Fødsel

[Gjest førstegangformeg]

Kan dere fortelle meg alt som skjer?

F.eks. bør man barbere seg nedentil rett før man har termin?

Og blir man alltid klippet opp - hvordan foregår dette og hvor mye, er det vondt?

Hvordan kan smertene ved fødselen beskrives?

Og er man plaget med smerter og svie senere?

[baby-san]

Hvis du går på www.babyverden.no, og klikker på fødselhistorier på venstre side, finner du kanskje noen svar om hvordan dette foregår. Er førstegangsfødende selv, så kan ikke bidra med noe ennå ..

[smekka]

Nei, du trenger ikke å barbere deg og nei, alle blir ikke klippet. Jeg har aldri blitt klippet. Smerten er vanskelig å beskrive, det er for det første veldig individuelt og man har aldri opplevd noe liknende. Hos meg startet det rett på kraftige rier -kom med noen minutters mellomrom og varte i ca 1 minutt hver gang. Det var ikke tvil om at dettte var rier. Beskrives? tja...mens-smerter i magen ganger 1.000.000 i tillegg til veldig vondt i korsrygg og nedover lårene. Rett etter første ri, måtte jeg på do. Da hadde jeg diaré (praktisk nok; ettersom det da ikke kom noe under fødsel) + at slimproppen gikk. Men for mange andre starter det helt anderledes enn dette.

Riene blir etterhvert enda vondere og kommer tettere og tettere. Når pressetrangen kommer og man har 10 cm åpning, er det bare å sette igang å presse på hver ri. Jeg syntes denne fasen var verst, men mange synes motsatt.

Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner å snakke om etter fødsel. Det meste har blitt som normalt etter en stund..

[jubalong70]

Du behøver ikke å barbere deg før fødselen. Om du er veldig langhåret kan det lugge litt om du skal sy, men da skal det være raggete der nede altså

Det er ikke rutine å klippe. Noen jordmødre gjør det hvis de ser at det kan lette fødselen. Andre synes det er bedre med en kontrollert rift.

Noen fødende revner ikke i det hele tatt. Andre revner ganske mye.

Klipper de, så gjør de det under en ri - og du vil ikke kjenne noe. Revner du, så kjenner du ikke det heller - helt sant!

Kjøttet der nede er så spent og strukket at en revning ikke merkes.

Jeg har født to av barna mine vaginalt. Med førstemann måtte jeg sy et par sting. Med andremann, som lå med ansiktet vendt oppover (feil stilling), måtte jeg sy kjempemye! Lå i over 1 time og ble sydd, men det gikk helt greit det også.

Å beskrive fødselssmerten er umulig. Og grunnen til det er at det kjennes forskjellig fra kvinne til kvinne og fra gang til gang.

De to vaginale fødslene jeg har hatt har vært totalt forskjellige både i smerte, intensitet og lengde. Den som varte lengst var den "beste" fødselen.

Mitt beste råd er å ikke kjempe i mot smertene. Tenk på smertene som en god ting - de er der for å gi deg barnet ditt!

Under første fødsel så virket det veldig bra på meg å visualisere meg gjennom åpningsriene. HVer gang det kom ei ri, så pustet jeg godt og så meg selv ligge på en flott luftmadrass ute på havet i karibbean. (Litt teit, men det hjalp.)

Under andre fødsel hadde jeg nok med å bare være. Jeg fikk da akupunktur som hjalp utrolig godt. Den tok ikke bort smertene, men lot meg slappe fullstendig av mellom riene. Jeg var så avslappet at jeg var nesten bevisstløs. Så våknet jeg til når ria kom og jobbet meg gjennom den før jeg døste av igjen. Helt merkelig.

Det er skikkelig vondt å føde. Å si noe annet vil være å lyve. Men det er ikke slik at det ikke er gjennomførbart.

Jeg har ikke brukt annet "smertestillende" enn akupukntur. Men det finnes jo andre ting hvis man føler man ikke klarer mer.

Ja, det er smerter og svie etter fødselen. Hele underlivet er litt ømt, og det vil svi når du tisser. På fødeavdelingene har de gjerne dusjer ved do slik at du kan dusje deg mens du tisser. Dette vanner ut urinen slik at den svir mindre. Det er også lurt å bruke en myk klut til å tørke seg og ikke stivt og hardt dopapir den første tiden.

Du får antagelig også etterrier. Disse kan være skikkelig vondt og kommer gjerne mens du dier barnet. Det er livmoren som trekker seg sammen. Det går over i løpet av noen dager til et par uker.

Du kommer også til å blø kraftig, og da mener jeg _kraftig_ de første dagene etter fødselen. Dette fordi morkaka lager et digert sår i livmor som må gro.

På barsel har de digre bleier du kan bruke de første dagene. Så kan du gå over til nattbind, og så avtar det gradvis til du kan bruke bare truseinnlegg.

Hvor lenge renselsen varer varierer fra et par uker til rundt 10 uker. Det er ikke anbefalt å bade mens man har renselse. Dette pga risiko for infeksjon i såret.

Så flott at du spør slike spørsmål. Mange har følelse av at man liksom skal vite slikt. Men man gjør jo ikke det! Bare spør mer om det er noe du lurer på. De fleste som har født synes det er morsomt å dele av vår erfaring

[Gjest mij]

Jubalong70 har gitt deg et langt og fint svar, så jeg kan bare supplere med min opplevelse av fødsel.

Har født to ganger, vaginalt begge gangene. Første var hardere enn andre, noe som er veldig vanlig. Jeg ønsket epidural, men ved første fødsel fikk jeg ikke (sær jordmor) og ved andre fødsel rakk jeg det ikke, det ble 10 cm åpning før vi kom så langt.

Jeg vil beskrive smertene som altoppslukende. Du forsvinner inn i din egen verden. Mine smerter har sittet mest i bekken og hofter, mens andre kjenner det i mage og rygg. Det er forskjellig. For meg har det kjentes ut som bekkenet skulle rives i to. Det er til tider ubeskrivelig vondt, men ikke bli redd når jeg skriver dette!! :-) Du finner din egen måte å takle smertene på. Men - be om epidural dersom du ønsker dette! Ingen vits å lide "mer enn nødvendig", mener nå jeg.

Ved første fødsel holdt jeg på ganske lenge, andre fødsel hadde 3-4 skikkelig vonde rier før jeg presset 4-5 ganger og ungen var ute. Virkelig ikke så ille! Men det er altså vanlig at første fødsel er tyngre og varer lengre.

Jeg synes pressriene var bedre enn åpningsriene, siden jeg da fikk en spesifikk oppgave. Hør på jordmor underveis, hun forteller deg når du skal presse og når du skal slappe av.

Vær forberedt på at du ikke kan ha full kontroll over alt som skjer. Dette var ikke jeg helt klar over, og slet litt med vonde følelser etter første fødsel. Andre gang lot jeg helt og holdent kroppen jobbe for meg - jeg visste jeg ville klare det. Og det vil du også :-)

[fuji1365380447]

Det er viktig at du forbereder deg til fødselen. Hvis du har mulighet bør du gå på et fødselsforberedene kurs, eller på annen måte lære deg noen pusteteknikker og avslapningsteknikker.

Det kan være ganske skremmende og overveldende og føde, og da er det godt å ha noe å fokusere på under riene.

Alle jeg snakket med på forhånd, og alt jeg leste - forberedte meg på at dette kom til å være det vondeste jeg noengang hadde opplevd. Likevel ble jeg overrasket over hvor JÆVLIG vondt de verste rien på slutten var ;-)

Jeg visste ikke at noe kunne være så vondt. Jeg pustet og konsentrerte meg, men følte likevel at jeg mistet litt kontrollen over meg selv. Jeg gråt, kastet opp, bæsjet på meg og ropte på hjelp.

Likvel så overlevde jeg, og tenker tilbake på fødselen som en flott (og voldsom, intens og spennende) opplevelse. Kreftene som river i kroppen din under en fødsel er helt fantastiske, og du vil aldri få oppleve noe liknende.

Mitt råd er å bare hengi deg til det som skjer i deg. Ikke forsøk å styre prosessen, bare ri med på bølgen hver gang er ri kommer. Jeg får nesten lyst til å føde en gang til når jeg skriver dette - og det kommer fra meg som trodde jeg skulle dø underveis ;-)

Lykke til!

[Gjest Elextra]

Du har fått svar på spørsmålene dine, ser jeg.

Forøvrig vil jeg anbefale deg å kjøpe en god bok eller to om fødsel. Gro Nylander har skrevet en bok som skal være bra. En lite vitenskapelig bok er Anna Wahlgren sin, om du leser den litt kritisk kan du få mange gode tips her (hun normaliserer fødsler og fokuserer på magefølelse og at alt er naturlig - hvilket det jo er).

Les gjernre masse på nettet, men vær forberedt på at du vil finne mye "fælt" - det er lett å få litt negativt fokus når man leser om alt som kan gå galt. Bøker er mer objektive sånn sett.

[Gjest Lissi25]

Hei!

Jeg var også veldig spent på hvordan en fødsel kom til å kjennes ut. Men for min del var det mye bedre enn forventet. Hadde lest mye fælt.

Ingen fødsler er like. For meg var åpningsfasen det vonde. Fra 5 cm til full åpning. For ikke å snakke om overgangstadiet.Det var nesten ikke pauser mellom riene da. og mange rier var dobble. Åpningstadiet mitt ble ikke så gradvis.Det var uregelmessige rier så ikke var så vondet og plutselig tette vonde rier. Jeg ble satt igang pga vannavgang.Det var sikkert grunnen.Fra 3 cm åpning(2 min mellom rier ) til fødsel gjekk det 6 timer.

Da den passive utdrivningsfasen startet (der babyen presser seg ned til bakkenbunnen) vart jeg litt lettet. Disse riene var ikke så vonde som i åpningsfasen.

Og pressriene var heller ikke så vonde som tidligere. Jeg anbefaler deg å trene før fødselen. Pressriene kan vare lenge.Det er slitsomt. Var helt mørbanka med aktiv pressing i 1 time. Denne delen var vanskelig og hard.(for meg, for andre er det over på noen pressrier) Men det var mer pause mellom rieren då. De kom ikke iett.Det var deilig.Jeg måtte klippes til slutt. Hodet ville ikke forbi bakkenbunnen.Det svei da hodet kom ut, men da var jeg så lettet at jeg endelig hadde klart det. Den lille begynte å bli urolig da, så jeg brukte mine siste krefter og presset uten rier.Du blir bedøvet i en ri. Tro meg, du kommer ikke til å tenke på det da. Klippingen kjenner du ikke. Jeg er glad jeg ble klippet, for jeg var for trang, så jeg hadde nok revnet mye. Nå har jeg kommet meg mye nedentil etter fødselen og jeg gleder meg til neste gang. Og det er bare 2 uker siden jeg fødde.

OG GLED DEG TIL DU FÅR DEN LILLE OPPÅ BRYSTET!! Ubeskrivelig. Må bare oppleves.

[Åsemor]

"F.eks. bør man barbere seg nedentil rett før man har termin?"

Neida, ikke nødvendig. Men jeg tror jeg kommer til å stusse meg litt, fordi det er temmelig mye blod i ettertid, og da kan det være litt kvalmt med for mye hår...

"Og blir man alltid klippet opp - hvordan foregår dette og hvor mye, er det vondt?"

Jeg ble klippet, men merket det ikke engang. De klipper på toppen av en rie så da kjenner man det ikke. Det var veldig vanlig for noen år siden å klippe "alle", men det gjøres ikke lenger. I mitt tilfelle var det fordi de mente at hun skulle ut litt kjapt.

"Hvordan kan smertene ved fødselen beskrives?"

Umulig...

"Og er man plaget med smerter og svie senere?"

Man kan kjenne litt til etterriene, men det er ikke så mange førstegangsfødene som merker det. Blir verre for hver fødsel. Jeg svidde litt i stingene da jeg tisset. Var også veldig hoven og øm så det var litt ubehagelig å sitte (og gå) samme dag som fødselen var overstått. (Og da mener jeg "litt ubehagelig" altså, det var på ingen måte super-vondt...)

Dessuten er det vanlig at puppene får seg noen dager med sårhet, blod og vondt.

[Lillemus]

F.eks. bør man barbere seg nedentil rett før man har termin? Neida, men vær forberedt på at jordmor kommer med en engangshøvel og raker underveis om du har en del hår nedentil. Og hun er ingen frisøt som gjør det for å gjøre det pent! ;o)

Og blir man alltid klippet opp - hvordan foregår dette og hvor mye, er det vondt? Jeg ble klippet første gangen, kjente ingen smerte, men jeg tror jeg kjente selve klippet. Andre gangen kom ungen så fort at de ikke rakk å klippe, revnet ikke nevneverdig heller.

Hvordan kan smertene ved fødselen beskrives? Det er umulig, finnes ingen annen smerte som er lik og ingen annen smerte du ser tilbake på med så stor glede. ) Og kanskje ingen annen smerte du glemmer så grundig etterpå.

Og er man plaget med smerter og svie senere? Hvis du har revnet og blitt sår så vil det naturlig nok svi litt når du tisser de første dagene, på sykehuset har de hånddusjer ved toalettskålen som du spyler deg med nedentil samtidig som du tisser, da svir det ikke. Er du redd det skal svi når du kommer hjem så kjøp en sprayflaske (sånn som du bruker på planter eller stryketøy) og sprut på deg selv nedentil når du er på do. Etterrier hadde jeg overhode ikke med førstemann, men ok, han lå ikke ved brystet heller. ) Med andremann derimot....

[Niffi]

Kjære Jubalong.

Det er alltid en fornøyelse å lese svarene dine. Du skriver så klart og tydelig :-) Du får budskapet frem på en utmerket måte!!!!

Klem fra Niffi

[jubalong70]

Kjære Jubalong.

Det er alltid en fornøyelse å lese svarene dine. Du skriver så klart og tydelig :-) Du får budskapet frem på en utmerket måte!!!!

Klem fra Niffi

Oj, jeg blir helt rørt over slik ros Tusen takk. Det varmer veldig.

[Gjest togli]

Du velger selv om du vil barbere deg eller ikke rett før termin. På sykehuset ser de garantert alle varianter ;-)

Jeg ble klippet ved første fødsel og revnet litt ved andre- og tredje fødsel. jeg kan med hånden på hjertet si at jeg overhode ikke kjente noe til dette. Fikk vite det etter at alt var overstått. Mellomkjøttet (heter det det?) er så utspilt pga at man ikke klipper/revner før babyens hode er på vei ut.

Mine fødsler har vært raske, så jeg har ikke rukket å bli sliten underveis i fødselsforløpet. Da takler man gjerne smertene bedre også. På den annen side sies det at riene er kraftigere og vondere (mer intense) ved raske fødsler. Jeg kunne gjerne født flere ganger:-) Selve opplevelsen er fantastisk og spesiell. Man føler nærmest at man er med på et mirakel ;-)

Det er viktig å forstå at smertene ikke er der hele tiden i fødselsforløpet. Du får gode pauser innimellom riene (jeg slappet av med avislesning innimellom riene første gang jeg fødte ;-)) Hver rie begynner gradvis og på "toppen" gjør det veldig vondt før rien avtar igjen. Det gjelder å puste rolig og prøve å slappe av, få massasje i korsryggen, finne riktig stilling (stående, sittende, liggende?).

Utdrivingsfasen har vært verst for meg. Da har det vært intense smerter. Ved siste fødsel fikk jeg litt lystgass helt på slutten. Lystgassen hjalp meg til å puste riktig (godt inn og ut) slik at jeg klarte å presse godt nok. For meg har det hjulpet å tenke at dette er "en smerte med mening". Jo mer smertefullt det blir, jo nærmere er du babyen din :-) Selv synes jeg smertene var fullt overkommelige og det var ikke verre enn jeg hadde forestilt meg på forhånd.

Når babyen er ute, får du den trolig på magen med det samme og du blir så opptatt av dette nye vidunderet at du ikke tenker så mye over at morkaka også skal ut. Den presser du lett ut. Jeg synes det var litt ubehagelig å sy underlivet etter fødslene, men det var kjapt overstått.

De første dagene etter fødselen gruer man seg vel som regel for å gjøre "stort" på do...Heldigvis gikk det veldig fint for min del, så det var ingenting å grue seg for. Etter første fødsel hadde jeg endel ubehag etter syingen (et stramt sting), men etter andre- og tredje gang gikk det omtrent smertefritt.

Gled deg:-)