Samlivskrise

[Gjest postivt innstilt men sliten]

Hei, jeg vet ikke hvor langt og kort jeg skal skrive men prøver så godt jeg kan. Jeg er en mann på 38år med livets harde skole i baklommen men meget god og stødig jobb,2 barn 4 år og 7 mnd, har en yngre samboer og hun fant nå ut han ikke ville mer. Saken kjerne er meget diffust, hun har og en historik tidligere med depresjon osv..hun føler kjærligheten er borte og at alle følelser for meg er helt i bunn, dette har svint frem og tilbake i endel år, noe som jeg forstår grunnet fødsler og hektisk liv.Hun har dog og klart å bli betatt av en anne men som hun sier selv hun vill ikke ha noe forhold med han og han vet ingenting. Noe av problemet var en gutte løgn jeg tok for endel årsiden, jeg fikk noen sms av en x og avfeide dette med at det var feil sendt, dette har gått o knagd henne i mange år . Jeg kom da med innrømmelsen for dette i påsken, og forstår at en løgn ikke er bra, men det var intet utroskap o.l. Vi har ei heller ingen store og tydelige krangler, det er heller ikke snakk om økonomi problemer eller vold. Jeg har da fått overtalt henne til å søke familie terapi noe vi har gjort, men hun tror da at hun får alle svar på dette med engang, jeg ser at hun sliter og har fått overtalt henne til å ta kontakt med psykratisk sykeplier hun har prate med før for å prate ut, det jeg sliter med er hvordan jeg skal forhold meg til dette, vi har ingen uenighet ang barna. Og jeg har og gått i meg selv og endret endel av meg selv som faktisk hun syens har vært fantastisk. Så hvordan skal jeg gå frem, vi er mdit i husbygging etc og mye annet, og hun har oppturer og nedturer Jeg skjønenr at dette vil bli tidkrevende, men hun sier nå at hun ikke er innstilt på det. Kan det være henens tilstand akkurat nå slik at dette løser seg. Jeg må og under streke at vi har et godt vennskap, og kan prate om ting men jeg kan være til tider litt bøss Kan du gi noen råd. Beklager skriefeil.

[Gjest Perfume]

Det kan høres ut som depresjonen hennes tar helt overhånd og at hun melder seg litt ut i stedet for å ta tak i problemet. Ditt tillitsbrudd er nok også en del av dette. Dere har et godt vennskap i bunnen og du har i tillegg forandret deg på områder som har vært viktig for parforholdet. Jeg syns du skal ta en prat med henne om hvor viktig dette er for deg, og vise til endringene dine. La henne få tid for seg selv så hun klarer å komme seg litt ovepå. Jeg syns ikke hun skal ta en sånn avgjørelse så lenge hun er deprimert.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Kjærlighet og varme følelser er ikke noe du kan ta eller kreve, men få. Når hun sier at alle følelser er b orte, og at du ikke beyr noe for henne lenger som kjæreste, da er det dessverre slik du må oppfatte det også.

Dete beste dere kan gjøre, slik jeg oppfatter det, er å bruke en fagperson som kan hjelpe dere til å snakke gjennom hvordan det står til med forholdet mellom dere. Er det liv laga? Er det mulig å få den gode tilliten og varmen mellom dere tilbake?

For å begynne å bygge forholdet opp igjen, må begge ville det. kanskje hun er villig til å forsøke å få det bedre sammen med deg, hvis dere begge er åpne og ærlige, og villige til å fortelle hverandre hva kjærligheten betyr for hver av dere, og hva dere savner, og hva dere ikke vil ha mer av.

Lykke til!

[Gjest]

Hei!

Kjærlighet og varme følelser er ikke noe du kan ta eller kreve, men få. Når hun sier at alle følelser er b orte, og at du ikke beyr noe for henne lenger som kjæreste, da er det dessverre slik du må oppfatte det også.

Dete beste dere kan gjøre, slik jeg oppfatter det, er å bruke en fagperson som kan hjelpe dere til å snakke gjennom hvordan det står til med forholdet mellom dere. Er det liv laga? Er det mulig å få den gode tilliten og varmen mellom dere tilbake?

For å begynne å bygge forholdet opp igjen, må begge ville det. kanskje hun er villig til å forsøke å få det bedre sammen med deg, hvis dere begge er åpne og ærlige, og villige til å fortelle hverandre hva kjærligheten betyr for hver av dere, og hva dere savner, og hva dere ikke vil ha mer av.

Lykke til!

Hei, solveig.

Dette er noe vi har gjort, jeg har tatt meget store endringer med meg selv. T.o.m andre enn henne har merket det. Jeg har lagt alt til rette ang jobb, trening mere husarbeide, ordnet fast avtale med barnvakt, innvolverer henne mer med husbygging økonomi osv.

Hun sier selv at hun er meget glad i meg hverdag og neo ganger kan vi klemme og nusse litt. Vi setter av hver kveld til hvernadre uten fjernsyn. Hver lørdag er en spesiel kose dag hvor jeg lager god mat og så gjør vi noe får hverandre.

Hun selv ville at vi skal ut nå midetn av mai, da jeg har bursdag. Det er ordnet, Første Lørdag i juni så skal jeg være med på en festival i Oslo, hun var veldig klar for barnvakt den lørdagen for å ordne hotel i Oslo, slik at vi fikk tid sammen. Vi gjør mey men så kommer tanken om han andre hun har følelser for, og da blir hun borte. Alle sier dette tar tid. Stemmer dette?