Tillit etter å ha bli sviktet

[Gjest 777Gabriel777]

Hallo Min kone og jeg har vært gift i snart atten år og har hatt et lykkelig ekteskap. Vi har tre barn fra 8-16 år. For ca 8 uker siden oppdaget jeg at hun har falt for en kollega på jobben. Følelesene for ham hadde vokst frem i løpet av et par måneders tid. Det viste seg at de hadde vært intime med kyssing og berøring etter en firmasammenkomst. Vi snakket så om dette og konklusjonen ble at denne forelskelsen ikke skulle få ødelegge vårt ekteskap. Min kone sier jeg nå må stole på henne og det er jeg selvsagt helt enig i. Jeg har likevel problemer med negative tanker som kommer opp i hodet i ny og ne. Hun jobber jo fortsatt med vedkommende og treffer ham derfor dagelig. Dette er vel en prosess jeg må igjennom, og tilitt må bygges opp på nytt? Det virker på min kone at hun ikke forstår dette helt og at jeg nå burde ha kommet over dette. Er jeg unormal på den måten at jeg ikke ennå har klart å finne tilbake til denne tilliten ennå, eller må jeg innstille meg på at dette vil ta lengre tid. Jeg har ikke snakket med noen om det som har skjedd. Burde jeg søke noen form for hjelp? Og hvordan få min kone til eventuelt forstå at dette er et problem som vil ta lengre tid å bearbeide?

[feanor]

Hvorfor i h....te finner du deg i dette? Høres ut som om hun mener at du bare må komme deg over dette uten noe mer snakk om saken. Jeg hadde tuppet henne på hue og ræva ut.

[trissie]

Jeg har vært der selv, dessverre som den utroe parten.

Jeg er ikke i tvil om at du bør ta tak i dette, og din kone må nok legge seg langflat for dine følelser.

Men det er ganske avgjørende at du også tar en nærmere titt på din egen rolle i det hele også.

For den samtalen mellom to parter i en opprivende følelsesmessig situasjon er fryktelig viktig å gjennomføre uansett.

Begge parter ønsker det egentlig, men ingen vil begynne.

Hun fornekter det og vil bortforklare det med å si at du burde komme over det. Men det er ofte skam som er årsaken. Avslørt, ikke sant?

Det er nesten utilgivelig å basere tilgivelse på at den andre skal glemme. Hun er nødt til å velge å ta på seg skyld i stedet for å skamme seg.

Men det er da du må på banen. Du har et overtak du ikke må utnytte.

"For det er jo den andre parten som har gjort mest dumt…"? Ikke sant?

Den tanken må du glemme, men møte henne der med å vise at du tenker over hva du selv kan ha forsømt. Hvis du begynner samtalen med ettertanke om deg selv, er det mye lettere å få respons for dine spørsmål og frustrasjoner.

Nå, jeg har skrevet det meste her tidligere i forbindelse med hjelp til andre som har ønsket å lære av våre erfaringer.

Nettopp fordi de ser hvor lykkelige vi har kommet ut av en vond situasjon!

Du trenger å få tilbake roen.

Det er jo roen man savner når depresjonene og sorgen kan ta overhånd. Du har en kjempejobb foran deg, men i motsetning tid tiden du har bak deg, er den kjempegivende og morsom!

For å få dette til er det viktig både å sette krav til åpenhet, men også krav til deg selv.

Gjør du et helhjertet forsøk, vil du i ettertid ikke klandre deg selv for det som gikk galt.

Det viktig å ha fått hjelp fra de som selv har fått hjelp som hjalp, og ikke fra masse synsing. (Den var lang og vanskelig?)

Det er en morsom jobb faktisk, og de fleste får det bedre etterpå enn tidligere.

!

Først: Du har tusen spørsmål, så glem tanken om å late som ingenting, det er det som skaper depresjonene! Dette er en jobb for begge, og den som har vært utro har den største jobben.

Jeg hadde et KJEMPEANSVAR for å få han til å glemme smerten. Hvis ikke hun tar den jobben alvorlig, er det den personen som har størst ansvar for at ting går galt og familien blir skadelidende.

Og, hvis han/hun ber om å bli tatt inn i varmen igjen, og det mislykkes, da er innsatsen altfor dårlig. Mest fra den utro som ikke har lagt seg flat nok, men også den andre. Det er en naturlig stolthet i oss som blir til en kjempevegg og hindrer oss i å være realister.

Ønsker vi ikke alle en eller annen god løsning?

[jubalong70]

Jeg forstår godt at du sliter med dette enda. Og din kone må forstå at tillitten til henne ble brutt, og må bygges opp igjen - dette tar tid.

Det beste hadde jo vært om din kone kunne bytte jobb. Men jeg innser at det ikke nødvendigvis er så enkelt.

[jubalong70]

Jeg har vært der selv, dessverre som den utroe parten.

Jeg er ikke i tvil om at du bør ta tak i dette, og din kone må nok legge seg langflat for dine følelser.

Men det er ganske avgjørende at du også tar en nærmere titt på din egen rolle i det hele også.

For den samtalen mellom to parter i en opprivende følelsesmessig situasjon er fryktelig viktig å gjennomføre uansett.

Begge parter ønsker det egentlig, men ingen vil begynne.

Hun fornekter det og vil bortforklare det med å si at du burde komme over det. Men det er ofte skam som er årsaken. Avslørt, ikke sant?

Det er nesten utilgivelig å basere tilgivelse på at den andre skal glemme. Hun er nødt til å velge å ta på seg skyld i stedet for å skamme seg.

Men det er da du må på banen. Du har et overtak du ikke må utnytte.

"For det er jo den andre parten som har gjort mest dumt…"? Ikke sant?

Den tanken må du glemme, men møte henne der med å vise at du tenker over hva du selv kan ha forsømt. Hvis du begynner samtalen med ettertanke om deg selv, er det mye lettere å få respons for dine spørsmål og frustrasjoner.

Nå, jeg har skrevet det meste her tidligere i forbindelse med hjelp til andre som har ønsket å lære av våre erfaringer.

Nettopp fordi de ser hvor lykkelige vi har kommet ut av en vond situasjon!

Du trenger å få tilbake roen.

Det er jo roen man savner når depresjonene og sorgen kan ta overhånd. Du har en kjempejobb foran deg, men i motsetning tid tiden du har bak deg, er den kjempegivende og morsom!

For å få dette til er det viktig både å sette krav til åpenhet, men også krav til deg selv.

Gjør du et helhjertet forsøk, vil du i ettertid ikke klandre deg selv for det som gikk galt.

Det viktig å ha fått hjelp fra de som selv har fått hjelp som hjalp, og ikke fra masse synsing. (Den var lang og vanskelig?)

Det er en morsom jobb faktisk, og de fleste får det bedre etterpå enn tidligere.

!

Først: Du har tusen spørsmål, så glem tanken om å late som ingenting, det er det som skaper depresjonene! Dette er en jobb for begge, og den som har vært utro har den største jobben.

Jeg hadde et KJEMPEANSVAR for å få han til å glemme smerten. Hvis ikke hun tar den jobben alvorlig, er det den personen som har størst ansvar for at ting går galt og familien blir skadelidende.

Og, hvis han/hun ber om å bli tatt inn i varmen igjen, og det mislykkes, da er innsatsen altfor dårlig. Mest fra den utro som ikke har lagt seg flat nok, men også den andre. Det er en naturlig stolthet i oss som blir til en kjempevegg og hindrer oss i å være realister.

Ønsker vi ikke alle en eller annen god løsning?

WOW!!! Dette var et kjempesvar.

I alle fall så langt jeg kan se uten å ha vært i situasjonen.

Så flott at du fokuserer på at begge har ansvar, og at begge må jobbe.

Og så flott at dere har kommet dere gjennom en slik tøff tid

[Gjest Vært der]

Det at du hun fortsatt jobber sammen med han og treffer han hver dag er nok en stor del av årsaken til at det er vanskelig å kommer over. Uansett hvor mye du vil stole på henne så vil det alltid ligger der som en verkebyll. Et annet viktig element for at du skal føle seg trygg er at hun legger seg paddeflat. Høres ikke ut som dette er tilfellet for dere. Slik situasjonen er så kan hun ikke forvente at du skal komme over det på noen uker. Det kan dessverre ta år. Så, du er slettes ikke unormal.

Har dere diskutert muligheten for at hun kan bytte jobb? Hvis hun forventer at du skal komme over det fort er det aller beste hun kan bidra med.

Hva føler hun forresten for denne kollegaen i dag?

[Gjest gomle]

Du må nok regne med at det tar lenger tid. Men ikke "bruk" din kone til å få ut frustrasjon og følelser underveis, det vil nok bare ødelegge forholdet hennes til deg. Og ettersom hun har funnet denne andre, så tyder vel det på at hun allerede har vært litt på søken etter andre. Så bruk den tiden du trenger, men uten hennes hjelp, du bør takle dette på annen måte, hva med dagbok? En god venn? Din kone har bestemt seg for å satse på forholdet til deg, hun kan ikke gjøre så mye mer enn det. Lykke til!

[trissie]

Du må nok regne med at det tar lenger tid. Men ikke "bruk" din kone til å få ut frustrasjon og følelser underveis, det vil nok bare ødelegge forholdet hennes til deg. Og ettersom hun har funnet denne andre, så tyder vel det på at hun allerede har vært litt på søken etter andre. Så bruk den tiden du trenger, men uten hennes hjelp, du bør takle dette på annen måte, hva med dagbok? En god venn? Din kone har bestemt seg for å satse på forholdet til deg, hun kan ikke gjøre så mye mer enn det. Lykke til!

Det der er jeg veldig uenig i.

Han må faktisk få lov til å rase ut litt, og hun må faktisk bevise at hun vil satse på han.

[Gjest gomle]

Det der er jeg veldig uenig i.

Han må faktisk få lov til å rase ut litt, og hun må faktisk bevise at hun vil satse på han.

Rase ut er en ting, det kan han gjøre. Men hvis han skal være sår, sutrete, kanskje

klenge litt på henne, spørre og grave om det som har skjedd, om han hun har møtt, det tror jeg fungerer dårlig. Jeg tror det vil resultere i at hun trekker seg unna han, "skrur" av litt, og at han gradvis kan komme til å miste henne. Selvsagt er han i sin fulle rett til å klage og være sår, men jeg tror ikke han vil vinne på det i lengden.

[trissie]

Rase ut er en ting, det kan han gjøre. Men hvis han skal være sår, sutrete, kanskje

klenge litt på henne, spørre og grave om det som har skjedd, om han hun har møtt, det tror jeg fungerer dårlig. Jeg tror det vil resultere i at hun trekker seg unna han, "skrur" av litt, og at han gradvis kan komme til å miste henne. Selvsagt er han i sin fulle rett til å klage og være sår, men jeg tror ikke han vil vinne på det i lengden.

Jeg vet ikke om du leste det andre innlegget mitt, gjorde du?

Mange av oss kvinner gjemmer oss bak akkurat det du skriver for å unngå skyldfølelse, eller det å ta den skyld og ansvar vi skal. Det er jeg sterkt i mot etter å ha vært der selv.

[Gjest gomle]

Jeg vet ikke om du leste det andre innlegget mitt, gjorde du?

Mange av oss kvinner gjemmer oss bak akkurat det du skriver for å unngå skyldfølelse, eller det å ta den skyld og ansvar vi skal. Det er jeg sterkt i mot etter å ha vært der selv.

Nei, jeg leste ikke det andre innlegget ditt, og jeg er ingen guru :-), så jeg svarer bare etter egen erfaring. Det hjelper ikke at hun "tar på seg skyld" hvis følelsene for ektemannen forsvinner i dragsuget. Det er vel ingen trøst for ham hvis han blir sittende igjen alene, at det hele tross alt var hennes skyld?

[trissie]

Nei, jeg leste ikke det andre innlegget ditt, og jeg er ingen guru :-), så jeg svarer bare etter egen erfaring. Det hjelper ikke at hun "tar på seg skyld" hvis følelsene for ektemannen forsvinner i dragsuget. Det er vel ingen trøst for ham hvis han blir sittende igjen alene, at det hele tross alt var hennes skyld?

Jo faktisk synes jeg det er en trøst. Men det forutsetter at han har gjort sin del av jobben.

[Gjest gomle]

Jo faktisk synes jeg det er en trøst. Men det forutsetter at han har gjort sin del av jobben.

Joda, kanskje er det en trøst, men jeg mener utgangspunktet hans er at han ønsker at dette forholdet skal vare.

[Gjest]

Hvorfor i h....te finner du deg i dette? Høres ut som om hun mener at du bare må komme deg over dette uten noe mer snakk om saken. Jeg hadde tuppet henne på hue og ræva ut.

Hallo

Takk fra dere som har svart meg i denne saken. Tror det er veldig riktig det Trissie sier om at jeg må finne roen igjen. At hun jobber sammen med den det gjelder er nok det som gjør det ekstra vanskelig. Jeg synes likevel ikke jeg kan kreve at hun skal slutte i jobben, så lenge hun sier at hun takler den biten. Selv om det selvsagt ville være det beste for meg. jeg blir nok også for opptatt av konas syssler og for lite på mine egne. Har lenge lurt på å begynne å trene igjen, så i går kveld reiste jeg til treningsenter og meldte meg inn der. Aktivitet er nok viktig både fysisk og mentalt. Skjønner nå at dette nok vil ta noe tid og jeg snakket med kona i går kveld om svarene jeg hadde fått og jeg tror hun forsto nok at hun ikke helt har sett hvordan hendelsen har påvirket meg. Jeg tar først og fremst et tak i nakken på meg selv og så får tillitten komme etterhvert. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at dette skal gå bra og da tror jeg dette er det eneste riktige jeg kan gjøre.

[Gjest Perfume]

Jeg har vært i din situasjon og skjønner godt at du har mange spørsmål og mye frustrasjon. Å bygge tillit tar tid, og det er faktisk hun som har brutt tilliten og som bør jobbe for å hjelpe deg å komme over dette. Hun bør legge seg langflat og vise deg at det er deg hun vil være sammen med. Det er hennes ansvar å få deg til å stole på henne igjen, ikke ditt. Det kan virke som kona di forventer at dette ordner seg på 1-2-3 bare hun sier at det er over mellom henne og han på jobben. Men det er langt fra så lett...

Hva om dere bruker tid på hverandre fremover, finner tilbake til det som gjorde at det ble dere i utgangspunktet. Jeg tror det er viktig for å finne "dere" og også for at hun skal se hvilken flott mann hun har. Da ser hun nok hvor stor tabbe det var å rote seg bort i en på jobben.