Hvor mye i bryllupsgave?

[Gjest Oss på saltkråkan]

Vi skal i bryllup i mai til en kamerat av min mann.

Det er andre gangen han gifter seg og sist gang så gav vi seperate gaver (vi hadde ikke begynt å date enda,den gangen).

Når vi giftet oss så fikk vi et skjærebrett i gave av han og sin tidligere kone. De kom til kaffe.

Vi skal til middag.

Hvor mye må vi gi for?

[Gjest kanrataman]

Synes dere skal gi vesentlig mindre enn sist. Man skal ikke tjene på å gifte seg flere ganger. Dere har jo allerede gitt han bryllupsgave.

[jubalong70]

Vi pleier å følge "regelen" om man gir en gave som dekker utgiften på kuverten. En middagskuvert vil nok minst koste 500,-, og da ville jeg gitt en gave for omtrent det.

[tzatziki1365380058]

Synes dere skal gi vesentlig mindre enn sist. Man skal ikke tjene på å gifte seg flere ganger. Dere har jo allerede gitt han bryllupsgave.

*lol*

[Gjest togli]

Synes dere skal gi vesentlig mindre enn sist. Man skal ikke tjene på å gifte seg flere ganger. Dere har jo allerede gitt han bryllupsgave.

Håper du tuller nå?

[Gjest kanrataman]

*lol*

Du er ikke enig?

Hvis en kamerat av deg hadde giftet seg gang på gang, og du stadig vekk måtte punge ut gaver, ville du ikke blitt irritert?

En onkel av meg giftet seg for fjerde gang på 90-tallet. Foreldrene mine gadd ikke engang takke ja til invitasjonen.

[Gjest kanrataman]

Håper du tuller nå?

Nei, naturligvis ikke. Onkelen min giftet seg for fjerde gang i 1996. Foreldrene mine gadd ikke engang gå i bryllupet.

Gifte seg er noe man bør gjøre én eller null ganger i løpet av livet. Det blir for dumt å stå der og love evig troskap gang på gang. Patetisk. Og så skal de ha gaver i tillegg. Nei, vet du hva!

[Gjest togli]

Nei, naturligvis ikke. Onkelen min giftet seg for fjerde gang i 1996. Foreldrene mine gadd ikke engang gå i bryllupet.

Gifte seg er noe man bør gjøre én eller null ganger i løpet av livet. Det blir for dumt å stå der og love evig troskap gang på gang. Patetisk. Og så skal de ha gaver i tillegg. Nei, vet du hva!

Det er vel de færreste som gifter seg fire ganger. To ganger er litt mer normalt, så da synes jeg bryllupsgaven skal være i samme prisklasse som ved et førstegangsbryllup.

Poenget er jo at man blir invitert i bryllup og et bryllup koster vanligvis mye penger. Blir man invitert til middag, så kan man nesten regne med at brudeparet har kostet på ca 4-500 kr pr.gjest. Ingen gifter seg kun for gavene, til det koster et bryllup altfor mye.

[Gjest kanrataman]

Det er vel de færreste som gifter seg fire ganger. To ganger er litt mer normalt, så da synes jeg bryllupsgaven skal være i samme prisklasse som ved et førstegangsbryllup.

Poenget er jo at man blir invitert i bryllup og et bryllup koster vanligvis mye penger. Blir man invitert til middag, så kan man nesten regne med at brudeparet har kostet på ca 4-500 kr pr.gjest. Ingen gifter seg kun for gavene, til det koster et bryllup altfor mye.

Jaja, man må gjerne gi for maten. Men å skulle ut med flere tusenlapper blir for ille.

Er det vanlig at når folk i begynnelsen av 20-åra gifter seg, så inviterer de til stor bryllupsfest? Hvordan kan de ha råd til dte?

Tenker selvfølgelig da ikke på sosser fra Oslo Vest, hvor pappa betaler.

[Gjest togli]

Jaja, man må gjerne gi for maten. Men å skulle ut med flere tusenlapper blir for ille.

Er det vanlig at når folk i begynnelsen av 20-åra gifter seg, så inviterer de til stor bryllupsfest? Hvordan kan de ha råd til dte?

Tenker selvfølgelig da ikke på sosser fra Oslo Vest, hvor pappa betaler.

Jeg tror ikke det er så vanlig å gi flere tusenlapper. Blir mannen min og jeg invitert til middag i bryllup, gir vi gave for ca 5-600 kr.

Vi gifta oss når vi var 25 og 26 år gamle. Vi begge var ferdig utdanna, jobba fullt og hadde ingen barn. Bryllupet kosta ca 50 000 kr (for snart 11 år siden) og vi betalte halvparten. Resten delte foreldrene våre på, så vi var heldige! I tillegg tok vi oss råd til bryllupsreise til Malaysia. Tilsammen sparte vi vel opp ca 60 000 kr som ble brukt på bryllup, reise og lommepenger til reisen. Ikke så vanskelig å spare penger når man har full jobb og ingen barn å forsørge :-)

[Gjest kanrataman]

Jeg tror ikke det er så vanlig å gi flere tusenlapper. Blir mannen min og jeg invitert til middag i bryllup, gir vi gave for ca 5-600 kr.

Vi gifta oss når vi var 25 og 26 år gamle. Vi begge var ferdig utdanna, jobba fullt og hadde ingen barn. Bryllupet kosta ca 50 000 kr (for snart 11 år siden) og vi betalte halvparten. Resten delte foreldrene våre på, så vi var heldige! I tillegg tok vi oss råd til bryllupsreise til Malaysia. Tilsammen sparte vi vel opp ca 60 000 kr som ble brukt på bryllup, reise og lommepenger til reisen. Ikke så vanskelig å spare penger når man har full jobb og ingen barn å forsørge :-)

Niks, enda et argument for ikke å få barn.

Tenk hvis begge tjener rundt 600 000. Da har man det bra økonomisk.

[Gjest kanrataman]

Vi pleier å følge "regelen" om man gir en gave som dekker utgiften på kuverten. En middagskuvert vil nok minst koste 500,-, og da ville jeg gitt en gave for omtrent det.

I min familie merket jeg konkurransen mellom tanter og onkler om å gi mest. Hvorfor ikke bare bli enige om å gi like mye.

Da jeg ble konfirmert fikk jeg f eks 800 fra onkel Runar, mens Tante Grete ga meg 1000 kr. Da lillebror ble konfirmert 3 år senere, fikk han 1000 av Runar, mens Grete hadde økt til 1200.

[Gjest togli]

Niks, enda et argument for ikke å få barn.

Tenk hvis begge tjener rundt 600 000. Da har man det bra økonomisk.

Hehe, du får gifte deg før du får barn da ;-)

Uansett er mine tre barn gull verdt. Jeg kunne aldri vært dem foruten og føler meg millioner ganger rikere etter at barna kom til verden :-)

[Gjest kanrataman]

Hehe, du får gifte deg før du får barn da ;-)

Uansett er mine tre barn gull verdt. Jeg kunne aldri vært dem foruten og føler meg millioner ganger rikere etter at barna kom til verden :-)

Du hadde nok klart deg uten dem. Mennesket har det med å skape kunstige behov. Egentlig trenger vi bare mat, vann, luft og varme. Men selv uviktigheter som sex og sydenreiser har blitt for behov å regne i vår kultur.

[Gjest togli]

Du hadde nok klart deg uten dem. Mennesket har det med å skape kunstige behov. Egentlig trenger vi bare mat, vann, luft og varme. Men selv uviktigheter som sex og sydenreiser har blitt for behov å regne i vår kultur.

Jeg hadde overlevd, ja - men livet hadde føltes mye tommere. Det skjønte jeg først etter at barna kom til.

Sikkert ikke alle som føler det slik!

[Gjest kanrataman]

Jeg hadde overlevd, ja - men livet hadde føltes mye tommere. Det skjønte jeg først etter at barna kom til.

Sikkert ikke alle som føler det slik!

Du skjønner det først etter at barna kom til! Er det ikke noe som skurrer her?

Hvorfor velger mange store tenkere, f eks Dalai Lama, å leve uten barn og i sølibat hele livet? Fordi han sier at ekte lykke kan man ikke basere på forgjelgelige ting som gjenstander eller mennesker. En person som virkelig er lykkelig, vil også være lykkelig dersom alt han eier og har blir tatt fra han.

[Speak]

Det kommer jo også an på hvordan økonomien deres er. Men jeg synes det er flottere om dere finner noe "som passer bra til dem" enn at det skal være veldig dyrt.

[Kalevala]

Du skjønner det først etter at barna kom til! Er det ikke noe som skurrer her?

Hvorfor velger mange store tenkere, f eks Dalai Lama, å leve uten barn og i sølibat hele livet? Fordi han sier at ekte lykke kan man ikke basere på forgjelgelige ting som gjenstander eller mennesker. En person som virkelig er lykkelig, vil også være lykkelig dersom alt han eier og har blir tatt fra han.

Nei, det skurrer ingenting.

Jeg tror at det er mange instinkter som trer inn når vi får barn, og det å beskytte livet deres med alle midler et et av dem. En naturlig konsekvens er at det føles umulig å leve videre hvis vi mister dem. Disse instinktene er ikke til stede før barna faktisk er der, og da kjenner man dem heller ikke.

[Kalevala]

Nei, det skurrer ingenting.

Jeg tror at det er mange instinkter som trer inn når vi får barn, og det å beskytte livet deres med alle midler et et av dem. En naturlig konsekvens er at det føles umulig å leve videre hvis vi mister dem. Disse instinktene er ikke til stede før barna faktisk er der, og da kjenner man dem heller ikke.

"og da kjenner man dem heller ikke."

Instinktene altså ;o)

[Gjest kanrataman]

Nei, det skurrer ingenting.

Jeg tror at det er mange instinkter som trer inn når vi får barn, og det å beskytte livet deres med alle midler et et av dem. En naturlig konsekvens er at det føles umulig å leve videre hvis vi mister dem. Disse instinktene er ikke til stede før barna faktisk er der, og da kjenner man dem heller ikke.

Jeg er enig i din darwinistiske forklaring.

Men for min del leder det til konsekvensen om at jeg ikke kan være lykkelig med barn. Jeg vil bli altfor bekymret.