Null sexlyst

[Gjest desperat]

Jeg har nå vært sammen med typen min i snart 4 år, og vi har det helt fint sammen. Men sexlivet er ikke-eksisterende. Før var det helt utmerket, vi hadde mye god sex både her og der. Men det begynte å dabbe av for alvor sent i fjor høst, og nå blir jeg aldri det minste opphisset mer. Jeg onanerer ekstremt sjelden også, en gang i måneden max, har ingen interesse av det. Jeg har forsøkt å "variere" sexlivet litt for å få opp lysten, uten at det hjalp. Jeg prøver å stille opp en gang i blant for hans skyld, men han får ikke så veldig mye ut av det når han vet at jeg heller ville sett tv, lest bok eller gjort noe annet. Det har nå gått så langt at jeg synes det er vemmelig bare at han koser med puppene mine! Er forholdet vårt i ferd med å løse seg opp? Elsker jeg ham ikke så høyt lenger, er det bare noe jeg innbiller meg? Jeg vet ikke hvor lenge han kan holde ut med dette, jeg synes det er fælt å se hvordan det sliter på ham. Hva skal jeg gjøre?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke lett uten videre å forstå hva din fraværende sex-lyst henger sammen, på bakgrunn av et kort brev.

Sex-lyst er forskjellig hos kvinner og menn. Hos kvinner er den særlig knyttet til forståelse og omsorg fra mannen. Hva er det du savner og lenter etter?

Jeg vil råde deg til å bruke tid med en 3.person for å utdype temaet. Det kan hjelpe deg til å forstå og gi håp om løsning.

Dette synes jeg du skal gjøre før du evt. tar stilling til brudd med partneren din.

[Gjest desperat]

Hei!

Det er ikke lett uten videre å forstå hva din fraværende sex-lyst henger sammen, på bakgrunn av et kort brev.

Sex-lyst er forskjellig hos kvinner og menn. Hos kvinner er den særlig knyttet til forståelse og omsorg fra mannen. Hva er det du savner og lenter etter?

Jeg vil råde deg til å bruke tid med en 3.person for å utdype temaet. Det kan hjelpe deg til å forstå og gi håp om løsning.

Dette synes jeg du skal gjøre før du evt. tar stilling til brudd med partneren din.

Takk for raskt svar! Jeg har lurt på om det er frihet jeg savner, jeg har ikke vært single mer enn 3-4 måneder på 7 år nå. Kanskje jeg savner å få rast fra meg litt, slik mine venninner gjorde da de var tenåringer (er nå 24)? Men samtidig som jeg savner å være single orker jeg ikke tanken på å være uten ham. Men fortsetter det i samme tralten særlig lenger kan jeg neppe gjøre noe med det, da gjør han det slutt med meg, og det forstår jeg godt. Det er ikke hyggelig med en totalt frigid humørløs kjæreste. Jeg får prate med gode venninner, og håpe det beste!

[Gjest også desperat]

Takk for raskt svar! Jeg har lurt på om det er frihet jeg savner, jeg har ikke vært single mer enn 3-4 måneder på 7 år nå. Kanskje jeg savner å få rast fra meg litt, slik mine venninner gjorde da de var tenåringer (er nå 24)? Men samtidig som jeg savner å være single orker jeg ikke tanken på å være uten ham. Men fortsetter det i samme tralten særlig lenger kan jeg neppe gjøre noe med det, da gjør han det slutt med meg, og det forstår jeg godt. Det er ikke hyggelig med en totalt frigid humørløs kjæreste. Jeg får prate med gode venninner, og håpe det beste!

Hei...

Jeg har desverre ingen råd å komme med, men tenkte bare jeg skulle fortelle deg at jeg er den andre parten i mitt forhold.

Samboeren min vil ikke lenger har sex og klarer ikke å forklare hvorfor... dette er utrolig vondt, og jeg har en sterk følelse av jeg jeg før eller siden bare må la han gå...

Ettersom du ikke har funnet noen løsning på problemet, kan du sikkert ikke gi meg noen gode råd for hvordan jeg skal takle at kjæresten min er slik... eller?

hvordan kan jeg la han være ifred, samtidig som jeg ønsker å vise han hvor mye jeg bryr meg....

han vil ikke prate med meg om det. Tror heller ikke han pratr om det med noen av kameratene..

Hvordan vil du at kjæresten din skal takle dette...?

Jeg er utrolig gla i han, men dette sliter utrolig på.

Veldig takknemlilg for svar!

[Gjest desperat]

Hei...

Jeg har desverre ingen råd å komme med, men tenkte bare jeg skulle fortelle deg at jeg er den andre parten i mitt forhold.

Samboeren min vil ikke lenger har sex og klarer ikke å forklare hvorfor... dette er utrolig vondt, og jeg har en sterk følelse av jeg jeg før eller siden bare må la han gå...

Ettersom du ikke har funnet noen løsning på problemet, kan du sikkert ikke gi meg noen gode råd for hvordan jeg skal takle at kjæresten min er slik... eller?

hvordan kan jeg la han være ifred, samtidig som jeg ønsker å vise han hvor mye jeg bryr meg....

han vil ikke prate med meg om det. Tror heller ikke han pratr om det med noen av kameratene..

Hvordan vil du at kjæresten din skal takle dette...?

Jeg er utrolig gla i han, men dette sliter utrolig på.

Veldig takknemlilg for svar!

Jeg vet dessverre ikke helt hvordan jeg vil han skal takle det. For min del dreier det seg ikke kun om manglende sexlyst heller, han mener jeg har forandret meg i hvordan jeg oppfører meg overfor ham. Han mener jeg er blitt mer "aggressiv" og avvisende, noe jeg ikke har merket selv. Jeg vil ikke ha sex, men synes det er forferdelig å se hvordan han har det. På en måte ønsker jeg han skal gjøre det slutt med meg (ja, jeg er veldig, veldig feig, og vil ikke ta steget selv), men jeg kan ikke tenke meg å leve uten ham. Jeg går mest og håper at ting bare skal bli slik de var før, men hvordan aner jeg ikke. Jeg hadde det fint da han ikke gjorde noe som helst, skjøv problemet foran meg. Men en dag ville han prate... Det var på en måte veldig greit, for begge visste jo at problemet var der. Han sa rett ut at han ikke vet hvor lenge han orker å ha det slik, selv om han elsker meg. Prøv å snakk med ham og forklar hvordan du føler det, det er den eneste måten å finne ut om et forhold har livets rett. Jeg har begynt prosessen, så får vi se hvordan det går. Jeg krysser fingre for oss begge.

[Gjest også desperat]

Jeg vet dessverre ikke helt hvordan jeg vil han skal takle det. For min del dreier det seg ikke kun om manglende sexlyst heller, han mener jeg har forandret meg i hvordan jeg oppfører meg overfor ham. Han mener jeg er blitt mer "aggressiv" og avvisende, noe jeg ikke har merket selv. Jeg vil ikke ha sex, men synes det er forferdelig å se hvordan han har det. På en måte ønsker jeg han skal gjøre det slutt med meg (ja, jeg er veldig, veldig feig, og vil ikke ta steget selv), men jeg kan ikke tenke meg å leve uten ham. Jeg går mest og håper at ting bare skal bli slik de var før, men hvordan aner jeg ikke. Jeg hadde det fint da han ikke gjorde noe som helst, skjøv problemet foran meg. Men en dag ville han prate... Det var på en måte veldig greit, for begge visste jo at problemet var der. Han sa rett ut at han ikke vet hvor lenge han orker å ha det slik, selv om han elsker meg. Prøv å snakk med ham og forklar hvordan du føler det, det er den eneste måten å finne ut om et forhold har livets rett. Jeg har begynt prosessen, så får vi se hvordan det går. Jeg krysser fingre for oss begge.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen... har en liten følelse av at han er "like" feig... samtidig, så vil han nok gjerne leve med meg, akuratt som du.

Jeg har ikke merket så mye agressivitet fra hans side, han er veldig kosete og viser på andre måte at han bryr seg. Men jeg merker veldig godt at alt er ok, så lenger jeg ikke prater om det... og med jevne mellomrom klarer jeg ikke å la være. Jeg vet jo at problemet ligger der, selv om vi prøver å unngå det. Hadde en "big talk" igår. Hjelper for en liten stund...

Skulle du innerst inne ønske at han gjorde det slutt... eller i det minste "skremte" deg litt med tanken på å forlate deg... er veldig fristet til å pakke sakene og bli hos en venninnne for en stund, eller forslå at jeg kan jo skaffe meg en elsker... Vet jo at det ikke er noen løsning, men allikevel...

Hvordan ville du ha reagert da?

Ser du et lys i tunnelen? Jeg spurte han igår om ha VILLE finne lysten tilbake, kanskje med hjelp utenifra.. og han virket interessert, men æsj...

Vi har bare bodd sammen et år, så kanskje ikke alle forhold skal reddes til enhver pris..?

Jeg har satset så mye på dette forholdet, og vil ikke gi opp... men føler at alt jeg fortar meg gjør saken værre...

Tror du en ferie, et salsakurs eller noe annet kunne hjelpe?

Ja, ja... lykke til i prosessen!

[Gjest desperat]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen... har en liten følelse av at han er "like" feig... samtidig, så vil han nok gjerne leve med meg, akuratt som du.

Jeg har ikke merket så mye agressivitet fra hans side, han er veldig kosete og viser på andre måte at han bryr seg. Men jeg merker veldig godt at alt er ok, så lenger jeg ikke prater om det... og med jevne mellomrom klarer jeg ikke å la være. Jeg vet jo at problemet ligger der, selv om vi prøver å unngå det. Hadde en "big talk" igår. Hjelper for en liten stund...

Skulle du innerst inne ønske at han gjorde det slutt... eller i det minste "skremte" deg litt med tanken på å forlate deg... er veldig fristet til å pakke sakene og bli hos en venninnne for en stund, eller forslå at jeg kan jo skaffe meg en elsker... Vet jo at det ikke er noen løsning, men allikevel...

Hvordan ville du ha reagert da?

Ser du et lys i tunnelen? Jeg spurte han igår om ha VILLE finne lysten tilbake, kanskje med hjelp utenifra.. og han virket interessert, men æsj...

Vi har bare bodd sammen et år, så kanskje ikke alle forhold skal reddes til enhver pris..?

Jeg har satset så mye på dette forholdet, og vil ikke gi opp... men føler at alt jeg fortar meg gjør saken værre...

Tror du en ferie, et salsakurs eller noe annet kunne hjelpe?

Ja, ja... lykke til i prosessen!

Jeg hadde fått totalt noia om han hadde truet med å få seg en elsker eller flyttet ut for en stund. Han sier jeg bare er krass når vi er ute med andre, hjemme er vi veldig kosete. Jeg elsker å sitte i armkroken hans, og ligge tett inntil ham i sengen. Kanskje jeg bare er avhengig av nærheten? Får håpe det løser seg, at det bare er meg og mitt ustadige humør som er årsaken, og ikke noe dypereliggende. Du får ha lykke til med kjæresten din, håper alt ordner seg for dere også.

[Gjest også desperat]

Jeg hadde fått totalt noia om han hadde truet med å få seg en elsker eller flyttet ut for en stund. Han sier jeg bare er krass når vi er ute med andre, hjemme er vi veldig kosete. Jeg elsker å sitte i armkroken hans, og ligge tett inntil ham i sengen. Kanskje jeg bare er avhengig av nærheten? Får håpe det løser seg, at det bare er meg og mitt ustadige humør som er årsaken, og ikke noe dypereliggende. Du får ha lykke til med kjæresten din, håper alt ordner seg for dere også.

Men du, er ikke dette litt deilig...? Føle at du blir lei deg ved tanken på at han skulle flytte eller skaffe seg en elsker...?

Det må jo bety at du bryr deg om han. Jeg har ikke hatt perioder da jeg ikke har villet ha sex (er veldig gla i det, uansett...) men jeg har jo hatt perioder da jeg har hatt "kontrollen" og tvilt litt.. bare tanken på å miste han da får jo sommerfuglene til å fly omkring i magen nesten gang jeg ser han.

Kanskje du faktisk burde innbille deg hvordan det villle være å se han i en annen dames armer...

Som et an trinnene i lommelegens 7. trinn til et bedre sexliv... går faktisk ut på å skrive ned de følelsene en opplever ved tanken på å miste den andre, det at dere aldri skal se hverandre igjen, å minnes de gode stundene... tror du det kunne hjelpe deg å innse at han betyr veldig mye for deg?

ta en titt på www.lommelegen.no

[Gjest mislykket]

...kanskje du er blitt lei av en puppefiksert type og heller vil ha en med litt mer substans? Kanskje tide å skifte ham ut?

...tips: gå etter personligheten denne gangen!!

Lykke til!

[Gjest mislykket]

Hva med å finne deg en mann som ikke er sexfiksert, men som vil elske sjelen din. Da slipper du å tenke på om du er bra nok for ham rent utseendemessig... du slipper hans mas om sex... og hans fikling med puppene dine. Kort sagt: du får ha kroppen din i fred... så kan dere kose dere på et åndelig plan.

Mitt råd.

[Gjest desperat]

Hva med å finne deg en mann som ikke er sexfiksert, men som vil elske sjelen din. Da slipper du å tenke på om du er bra nok for ham rent utseendemessig... du slipper hans mas om sex... og hans fikling med puppene dine. Kort sagt: du får ha kroppen din i fred... så kan dere kose dere på et åndelig plan.

Mitt råd.

Mest håpløse "råd" jeg har lest her inne. Kjæresten min er IKKE spesielt sexfiksert, men er interessert i å ha et normalt sexliv, og et normalt samliv. Sjel? Mennesket har ingen sjel, man kan ikke elske noe som ikke eksisterer. Men han elsker personligheten min, du tror vel ikke vi hadde vært sammen i nesten 4 år om han ikke gjorde det? Vi passer utrolig godt sammen, det er derfor jeg gjerne vil finne ut av hva som er galt. Slike "råd" vil jeg ha meg frabedt.

[fuzzy76]

Mest håpløse "råd" jeg har lest her inne. Kjæresten min er IKKE spesielt sexfiksert, men er interessert i å ha et normalt sexliv, og et normalt samliv. Sjel? Mennesket har ingen sjel, man kan ikke elske noe som ikke eksisterer. Men han elsker personligheten min, du tror vel ikke vi hadde vært sammen i nesten 4 år om han ikke gjorde det? Vi passer utrolig godt sammen, det er derfor jeg gjerne vil finne ut av hva som er galt. Slike "råd" vil jeg ha meg frabedt.

Mislykket er en tilbakestående, uføretrygdet, anorektisk, vansiret, suicidal institusjonspasient uten erfaringer med det andre kjønn og hans råd om samliv bør derfor selvfølgelig ikke ansees som noe mer enn dårlig underholdning som enkelte andre har påpekt før meg. Og hvis noen synes min karakteristikk var litt streng, er alt dette ord fra hans egen munn!

[Gjest mislykket]

Mest håpløse "råd" jeg har lest her inne. Kjæresten min er IKKE spesielt sexfiksert, men er interessert i å ha et normalt sexliv, og et normalt samliv. Sjel? Mennesket har ingen sjel, man kan ikke elske noe som ikke eksisterer. Men han elsker personligheten min, du tror vel ikke vi hadde vært sammen i nesten 4 år om han ikke gjorde det? Vi passer utrolig godt sammen, det er derfor jeg gjerne vil finne ut av hva som er galt. Slike "råd" vil jeg ha meg frabedt.

Hvorvidt mennesket har en sjel eller ikke er jo et filosofisk sprøsmål, skulle jeg tro. Men det er fritt frem for å tolke "sjel" metaforisk. Mitt "råd" var vennligsinnet - jeg forsøkte bare å peke på en utvei av uføret. På meg virket det som om du var litt lei av en sexfiksert mann som klådde på deg. Da ville jo løsningen være å finne seg en mer åndelig mann... altså en som var mer interessert i din personlighet og fant glede i å rette sin kjærlighet mot deg og dine behov, mer enn sine egne.

Tror ingen her har noen patentløsning.

PS! Det er forøvrig vanskelig å vite på forhånd hvilke "råd" som behager eller ikke -- trodde noe av poenget med dette forum var at a l l e stemmer skulle kunne høres.

Kanskje med unntak av rene personangrep. Om du lurer på hva jeg legger i "personangrep" kan du jo lese innlegget til signaturen "fuzzy76", nedenfor.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får råd du liker!

[Gjest ikke så desperat lenger, mest forbannet]

Hvorvidt mennesket har en sjel eller ikke er jo et filosofisk sprøsmål, skulle jeg tro. Men det er fritt frem for å tolke "sjel" metaforisk. Mitt "råd" var vennligsinnet - jeg forsøkte bare å peke på en utvei av uføret. På meg virket det som om du var litt lei av en sexfiksert mann som klådde på deg. Da ville jo løsningen være å finne seg en mer åndelig mann... altså en som var mer interessert i din personlighet og fant glede i å rette sin kjærlighet mot deg og dine behov, mer enn sine egne.

Tror ingen her har noen patentløsning.

PS! Det er forøvrig vanskelig å vite på forhånd hvilke "råd" som behager eller ikke -- trodde noe av poenget med dette forum var at a l l e stemmer skulle kunne høres.

Kanskje med unntak av rene personangrep. Om du lurer på hva jeg legger i "personangrep" kan du jo lese innlegget til signaturen "fuzzy76", nedenfor.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får råd du liker!

Du har misforstått totalt!!! Jeg forstår fuzzy76 sin kritikk av deg veldig godt! Det er ikke snakk om å like råd eller ikke like råd, men du har tydeligvis ikke lest innlegget mitt særlig nøye, eller så er du stokk dum og uten begrep om hva som inngår i et normalt forhold. Ærlig talt, tror du virkelig det finnes folk som synes det er greit å leve sammen uten et sexliv??? Når man er 12-13 er det ok å bare sitte å holde kjæresten i hånden, ikke når man er i slutten av 20-årene. Jeg skrev ikke at jeg var lei av hans sexfiksering, men at jeg synes det var trist å se hvordan min manglende lyst gjorde ham deprimert. Det var én side av saken, blant andre ting. Lær deg å lese og tenk deg om før du kommer med slikt, jeg ble ganske forbannet av å lese det! Om du vil diskutere åndelighet kan du gå på livsynsforum.

[fuzzy76]

Hvorvidt mennesket har en sjel eller ikke er jo et filosofisk sprøsmål, skulle jeg tro. Men det er fritt frem for å tolke "sjel" metaforisk. Mitt "råd" var vennligsinnet - jeg forsøkte bare å peke på en utvei av uføret. På meg virket det som om du var litt lei av en sexfiksert mann som klådde på deg. Da ville jo løsningen være å finne seg en mer åndelig mann... altså en som var mer interessert i din personlighet og fant glede i å rette sin kjærlighet mot deg og dine behov, mer enn sine egne.

Tror ingen her har noen patentløsning.

PS! Det er forøvrig vanskelig å vite på forhånd hvilke "råd" som behager eller ikke -- trodde noe av poenget med dette forum var at a l l e stemmer skulle kunne høres.

Kanskje med unntak av rene personangrep. Om du lurer på hva jeg legger i "personangrep" kan du jo lese innlegget til signaturen "fuzzy76", nedenfor.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får råd du liker!

Å kalle en oppramsing av dine egne utsagn for personangrep er vel å tøye definisjonen ganske langt?

[Gjest OliviaDepasse]

Hva med å finne deg en mann som ikke er sexfiksert, men som vil elske sjelen din. Da slipper du å tenke på om du er bra nok for ham rent utseendemessig... du slipper hans mas om sex... og hans fikling med puppene dine. Kort sagt: du får ha kroppen din i fred... så kan dere kose dere på et åndelig plan.

Mitt råd.

Snakk om et åndssvakt råd fra en relativt oppegående person. Si meg en ting. Sitter du å småflirer samt koser deg fortreffelig ved å fremstille deg selv som et korka individ. Er det sånn det henger sammen?

[Gjest mislykket]

Du har misforstått totalt!!! Jeg forstår fuzzy76 sin kritikk av deg veldig godt! Det er ikke snakk om å like råd eller ikke like råd, men du har tydeligvis ikke lest innlegget mitt særlig nøye, eller så er du stokk dum og uten begrep om hva som inngår i et normalt forhold. Ærlig talt, tror du virkelig det finnes folk som synes det er greit å leve sammen uten et sexliv??? Når man er 12-13 er det ok å bare sitte å holde kjæresten i hånden, ikke når man er i slutten av 20-årene. Jeg skrev ikke at jeg var lei av hans sexfiksering, men at jeg synes det var trist å se hvordan min manglende lyst gjorde ham deprimert. Det var én side av saken, blant andre ting. Lær deg å lese og tenk deg om før du kommer med slikt, jeg ble ganske forbannet av å lese det! Om du vil diskutere åndelighet kan du gå på livsynsforum.

Kjære "ikke så desperat"...

Jeg registrerer at du ikke misliker en mann som er sexfiksert. Her er vi nok veldig forskjellige. At du ikke synes å legge særlig vekt på kjærligheten slik jeg tentativt har skissert den, skal også noteres.

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg forsøkte å gi deg et råd... etter fattig evne, riktignok. Men allikevel.

At det virker irriterende på deg å høre andres meninger beklager jeg. Derfor setter jeg punktum for min meningsutveksling med deg.

Lykke til!

[Gjest mislykket]

Å kalle en oppramsing av dine egne utsagn for personangrep er vel å tøye definisjonen ganske langt?

Til dette er det bare å si: å bruke personopplysninger om andre går i mot regler for doktoronline.no

Men jeg tilgir deg, selvsagt.

*klem*

[fuzzy76]

Til dette er det bare å si: å bruke personopplysninger om andre går i mot regler for doktoronline.no

Men jeg tilgir deg, selvsagt.

*klem*

Det avsnittet du sikter til lyder:

"Det er ikke tillatt å legge ut i Doktor Online informasjon om identifiserebare personer (i form av nick eller navn)herunder telefonnummer, e-mail adresse, adresse eller personlige opplysninger eller annen konfidensiell informasjon. Man kan heller ikke videresende utdrag av innlegg og samtaler ført på Doktor Online uten innskriverenes samtykke."

For det første kan du ikke identifiseres utfra informasjonen vi her diskuterer så jeg kan ikke se at avsnittet gjelder i det hele tatt. For det andre er det DU som har publisert informasjonen, jeg har bare gjentatt den. Kanskje du har gått til personangrep på deg selv? Kan godt legge schizofreni til lista, jeg... *s*

[Gjest ikke så desperat lenger]

Kjære "ikke så desperat"...

Jeg registrerer at du ikke misliker en mann som er sexfiksert. Her er vi nok veldig forskjellige. At du ikke synes å legge særlig vekt på kjærligheten slik jeg tentativt har skissert den, skal også noteres.

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg forsøkte å gi deg et råd... etter fattig evne, riktignok. Men allikevel.

At det virker irriterende på deg å høre andres meninger beklager jeg. Derfor setter jeg punktum for min meningsutveksling med deg.

Lykke til!

>At du ikke synes å legge særlig vekt på kjærligheten >slik jeg tentativt har skissert den, skal også noteres.

Hvor har du det fra??? Tror du vi hadde vært sammen så lenge uten å elske hverandre høyt?

> Jeg kan ikke annet enn å si at jeg forsøkte å gi deg

>et råd... etter fattig evne, riktignok. Men allikevel.

Og for det skal du ha takk, men du har som sagt misforstått innlegget mitt TOTALT, hvordan du greier det er for meg uforståelig.

>At det virker irriterende på deg å høre andres

>meninger beklager jeg. Derfor setter jeg punktum

>for min meningsutveksling med deg.

Hvis jeg hadde blitt irritert over det hadde jeg ikke skrevet noen innlegg her overhodet. At du slutter å svare på mine innlegg tror jeg er like greit, du har bare gpp å komme med likevel, og er bare til irritasjon på grunn av alle misforståelsene og omfortolkningene dine. Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes du har valgt et utrolig passende nick.