Samboeren min ødela hele helga med dårlig atferd

[Gjest kizi]

Vi har vært samboere i 12 år. Har barn sammen og lever som folk flest i den vanlige hverdag. Samboeren min er hissig av natur og blir fort irritert, han er ikke av den tålmodige typen. Jeg er både og alt etter som humør og livet for øvrig er. For å si det slikt vi lever på normalt vis.

Vi har mye styr i vår hverdag med jobb, utdanning og oppfølging av barna. Vi har

sjelden fri fra barna, og lite alenetid sammen. I helga var vi så heldige å få barnepass til barna, og vi gledet oss veldig til dette. Tenk å få ei hel frihelg. Helga skulle gå med til sosial omgang med venner, slappe av og sove litt lengre, lese litt fagstoff og pleie forholdet vårt.

Fredag planla vi å ha litt sosial kontakt med våre venner hos oss. Vi hadde kjøpt inn litt vin for anledningen og øl. Vennene kom og vi hadde det kjempekoselig. Samboeren min er av den livlige typen og både danser og har mye morsomt på lur. Dette synes vennene våre er kjempefestlig. Vi hadde det virkelig hyggelig. Da klokken var rundt tolv var det noen som ville bryte opp for å gå på byen. Det endte med at alle sammen dro inkludert jeg og samboer. Jeg hadde en liten uggen følelse at dette kunne bli en dårlig løsning da samboeren min ikke tåler å drikke for mye alkohol. Han blir nemlig krangelvoren og usakelig. Må også innrømme at jeg tenkte på forhånd av dette, ”tenk om han ikke klarer styre seg”. Men jeg vil jo selv gjerne ha det litt koselig og morsomt en sjelden gang.

Vi kom på byen, og han skulle til å kjøpe alkohol. Jeg sa til han på en hyggelig måte at vi kanskje skulle ta det litt rolig. Han ble da sint, og sa at nå gikk han hjem. Jeg gikk sammen med han. Hele veien hjem skjelte han meg ut for et udugelig menneske jeg var. Han bryter av seg de verste ting, som at jeg er betydningsløs, jeg ødelegger for han, jeg er en tispe/hore og alt som verre er. Hvis jeg begynner å krangle med han da er han helt ustyrlig. Han gjør hva som helst og virker helt følelsesløs. Han bryr seg ingenting om meg, jeg er som luft for han. Hvis jeg gråter håner han meg, ber meg hold kjeft eller reise til helvete der jeg hører hjemme. Ja det er ikke mangel på hverken verbal eller nonverbal fremtreden. Dette er så grusomt at mine følelser blør langt inni sjelen. Kjenner jeg blir helt utslettet, og gjør hva som helst for at han ikke skal gjøre dette. Prøver å ta rundt han, og ber han komme legge seg. Han avviser meg grovt og han ber meg la han være i fred. Han gir meg følelsen av at det er min feil.

Dette har skjedd flere ganger før med jevne mellomrom. Vi drikker ikke ofte alkohol, mest til mat og da blir det med ett glass eller to. Da er alt i orden. Vi har også hatt det fint der han ikke faller utenfor grensen med for mye alkohol, da går det også greit. Men slik som nå på fredag, har han bikket over en grense og hans atferd blir helt forvandlet.

Lørdagen prøver min samboer med tilnærmelser, ta rundt meg. Jeg kjenner det verker i kroppen min. Jeg har det vondt, veldig vondt. Har nesten ikke sovet. Jeg spør han om han husker hva han gjorde. Han sier han gjør det. Han viser anger, men sier han også har det vondt. Jeg klarer ikke ha medlidenhet for han, og sier det til han. Han står opp da jeg ikke ønsker at han skal ta rundt meg, det virker så uekte og jeg har så vondt. Dette blir så feil. Han står opp, og går og legger seg på datteren vår sitt rom. Der ligger han helt til halvni om kvelden. Jeg lager mat, og sier til han at det er mat. Han kommer og spiser, han eller jeg sier ingenting. Kjenner på en måte vemmelse for han. Jeg vasker opp, og går og legger meg. Han ligger på stua. Jeg er sliten og sovner til slutt. Våkner kl syv, hører han er våken i stua. Står opp, spiser frokost og vasker opp. Ingen dialog. Vet ikke hva jeg skal si. Får sms fra flere av vennene våre som sier de hadde det så hyggelig på fredag. Hva skal jeg svare da?

Ja nå er søndagen her og barna kommer hjem i ettermiddag. Er så lei meg. Vi som skulle ha ei slik trivelig helg sammen. Er redd ungene kan merke dette, de ønsket jo oss en flott helg. Datteren min har sendt sms der hun spør om vi har hatt det fint. Men slik er det ikke. Samboeren har dratt ut nå, er sikkert på sykkeltur, han sa ingenting bare dro. Hele helga ble ødelagt.

Hva kan jeg gjøre for å gi han en skikkelig lærepenge????? har ikke ført frem å snakke med han heller. Jeg føler grensen er nådd, og vil gi han et stykk i livet en gang for alle. Jeg kan da ikke være barnevakt for at han ikke skal drikke for mye alkohol heller. Han sier at han ikke har noen alkoholproblem heller, så da er det jo vanskelig. Jeg sier til han at så lenge dette går utover andre mennesker har han et problem.

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke gå fra han, men håper at det skal gå ett lys opp for han hva han gjør. Jeg vet at det kommer til å gå lang tid før jeg sier at jeg er glad i han igjen. Men jeg har en følelse at han tar det rolig, jeg har jo ikke gått fra han før når han har vist denne atferden. Jeg vil ikke at ungene skal miste faren sin ved at det blir skillsmisse, orker ikke en slik prossess.

Takk for at du orket lese dette innlegget. Måtte bare dele tankene og opplevelsene mine med noen.

[Lillemus]

Jeg vet bare at jeg aldri hadde tolerert en slik oppførsel fra en partner. I det øyeblikk en partner kaller meg hore og/eller andre slike ting som din partner gjorde - ja, da er han ikke min partner lenger. Med mindre han legger seg totalt flat i ettertid, viser at han virkelig beklager det og sørger for at det aldri skjer igjen.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg vet bare at jeg aldri hadde tolerert en slik oppførsel fra en partner. I det øyeblikk en partner kaller meg hore og/eller andre slike ting som din partner gjorde - ja, da er han ikke min partner lenger. Med mindre han legger seg totalt flat i ettertid, viser at han virkelig beklager det og sørger for at det aldri skjer igjen.

Ja, oppførselen hans fredag var FÆL. Virkelig stygg oppførel- og barnslig.

Men din oppførsel lørdag var ikke så veldig mye bedre.

Hva mener du han må gjøre? Han viste anger, var lei seg, og forsøkte komme i møte. Du avviste totalt. Og han trakk seg så tilbake.

Har ikke han fått sin "lærepenge" som du kalte det?

[Gjest sjøstjerna]

Ja, oppførselen hans fredag var FÆL. Virkelig stygg oppførel- og barnslig.

Men din oppførsel lørdag var ikke så veldig mye bedre.

Hva mener du han må gjøre? Han viste anger, var lei seg, og forsøkte komme i møte. Du avviste totalt. Og han trakk seg så tilbake.

Har ikke han fått sin "lærepenge" som du kalte det?

..

[Gjest Jeksa]

Gå fra ham. Han kommer aldri til å forandre seg og han fortjener ikke at du holder ut.

[Gjest silje sara]

Her lyser varslelampene rødt. Det er godt å høre det ikke skjer så ofte, og du er villig til å ta tak i problemet nå. For, dette kan eskaller og bli til et seriøst problem. Skjedde med mamma og pappa. Akkurat det du skrev. Tilslutt i forholdet var det så mye verbal utskjelling av mamma at hun ikke engang klarte på komme seg ut av forholdet. Jeg måtte hjelpe henne.

Nå er det veldig vanskelig for meg å si hvilken måte er den beste for å redde forholdet deres. Men jeg tror dere må sette av tid til å prate sammen, ordentlig. Mange mennesker tror at når ens partner har gjort/sakt noe som sårer skal en vente til h*n tar initiativ til unskylding. Men du kan likevel ta initiativ til å prate sammen. Vil også ha tatt dette så seriøst at jeg ville ha bestilt en time til familieværn kontoret. For å få en sakkyndig til å høre på dere.

Huff... litt rotete men saken i kjernen er: Ta tak i problemet i dag, Ta initiativ til å få pratet om problemet, og ikke vent til i morgen... Problemer går ikke bort med å ignorere det. Lykke til

[mariaflyfly]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og jeg pælma han ut etter alt for lan tid. Har ikke angra en dag.

[Gjest kizi]

Ja, oppførselen hans fredag var FÆL. Virkelig stygg oppførel- og barnslig.

Men din oppførsel lørdag var ikke så veldig mye bedre.

Hva mener du han må gjøre? Han viste anger, var lei seg, og forsøkte komme i møte. Du avviste totalt. Og han trakk seg så tilbake.

Har ikke han fått sin "lærepenge" som du kalte det?

Mener du virkelig at det han gjorde fredag kan likestilles med min fremtreden lørdag? Nå fikk du meg til å bli rimelig overrasket. Men greit, jeg godtar at folk har forskjellig syn.

Ha en fin dag...

[Lillemus]

Ja, oppførselen hans fredag var FÆL. Virkelig stygg oppførel- og barnslig.

Men din oppførsel lørdag var ikke så veldig mye bedre.

Hva mener du han må gjøre? Han viste anger, var lei seg, og forsøkte komme i møte. Du avviste totalt. Og han trakk seg så tilbake.

Har ikke han fått sin "lærepenge" som du kalte det?

Legg svaret ditt rett under hovedinnlegget så får rette vedkommende det opp på Svar til meg...

[Gjest sjøstjerna]

Mener du virkelig at det han gjorde fredag kan likestilles med min fremtreden lørdag? Nå fikk du meg til å bli rimelig overrasket. Men greit, jeg godtar at folk har forskjellig syn.

Ha en fin dag...

Ofte på slike innlegg, får man presentert EN side av saken.

Så skal alle synes synd på innsender, og støtte denne- og støtte dannelse av FRONTER som går mot hverandre.

Jmf råd- FORLAT han. Etter ET innlegg- fra EN part i saken.

[Lillemus]

Mener du virkelig at det han gjorde fredag kan likestilles med min fremtreden lørdag? Nå fikk du meg til å bli rimelig overrasket. Men greit, jeg godtar at folk har forskjellig syn.

Ha en fin dag...

Det ser jo ut som han prøvde å komme krypende og be om unnskyldning, men ble møtt av en kald skulder og taushet.

Jeg forsvarer ikke på noen måte hans oppførsel, den er under enhver kritikk, men var det nødvendig å avvise ham totalt når han prøvde å be om godt vær?

[Gjest kizi]

Ofte på slike innlegg, får man presentert EN side av saken.

Så skal alle synes synd på innsender, og støtte denne- og støtte dannelse av FRONTER som går mot hverandre.

Jmf råd- FORLAT han. Etter ET innlegg- fra EN part i saken.

Ja det er ofte to sider av saken. Men dette handler om alkohol og dårlig atferd. Hvordan kan det forsvares år etter år? Det er kun når han drikker, ikke ellers. Kan det være jeg som er årsaken til hans atferd da?

[Gjest kizi]

Det ser jo ut som han prøvde å komme krypende og be om unnskyldning, men ble møtt av en kald skulder og taushet.

Jeg forsvarer ikke på noen måte hans oppførsel, den er under enhver kritikk, men var det nødvendig å avvise ham totalt når han prøvde å be om godt vær?

Jeg har gitt etter så mange gang når han viser denne formen for anger, men denne lørdagen klarte jeg det ikke lengere. Han har fått det som han vil alle de andre gangene, derfor er vi jo fortsatt sammen.

[Lillemus]

Ja det er ofte to sider av saken. Men dette handler om alkohol og dårlig atferd. Hvordan kan det forsvares år etter år? Det er kun når han drikker, ikke ellers. Kan det være jeg som er årsaken til hans atferd da?

Da hadde jeg forlangt totalavholds og meg eller et liv uten meg.

[Lurveline]

Det at du avviste han på lørdag kan med stor sannsynlighet føre til at han oppfører seg akkurat likedan neste gang dere skal ut. Dere MÅ snakke sammen og du kan like gjerne ta initiativet!

[Lurveline]

Ja det er ofte to sider av saken. Men dette handler om alkohol og dårlig atferd. Hvordan kan det forsvares år etter år? Det er kun når han drikker, ikke ellers. Kan det være jeg som er årsaken til hans atferd da?

Det er jo en grunn til at han oppfører seg slik også, tror du ikke?

[Lillemus]

Jeg har gitt etter så mange gang når han viser denne formen for anger, men denne lørdagen klarte jeg det ikke lengere. Han har fått det som han vil alle de andre gangene, derfor er vi jo fortsatt sammen.

Ok, men det er i grunnen ikke så rart om han da ikke gidder endre på det, når du tilgir hver gang og det ikke kommer noe negativt ut av det for ham. Menn er ofte som barn - tomme trusler hjelper ikke, det må konkrete tiltak til. En gang til og han finner huset tomt når han kommer hjem, evt. han finner kofferten på trappa og ny lås i døra.

[Gjest kizi]

Ok, men det er i grunnen ikke så rart om han da ikke gidder endre på det, når du tilgir hver gang og det ikke kommer noe negativt ut av det for ham. Menn er ofte som barn - tomme trusler hjelper ikke, det må konkrete tiltak til. En gang til og han finner huset tomt når han kommer hjem, evt. han finner kofferten på trappa og ny lås i døra.

Helt enig med deg.

[Gjest kizi]

Det at du avviste han på lørdag kan med stor sannsynlighet føre til at han oppfører seg akkurat likedan neste gang dere skal ut. Dere MÅ snakke sammen og du kan like gjerne ta initiativet!

Jeg har snakket med han gang på gang om dette, men han orker ikke prate om det. Han avviser meg når praten går over på det aktuelle temaet. Forstår nok at han syns det er vanskelig.

[Gjest AveM]

Ja det er ofte to sider av saken. Men dette handler om alkohol og dårlig atferd. Hvordan kan det forsvares år etter år? Det er kun når han drikker, ikke ellers. Kan det være jeg som er årsaken til hans atferd da?

Min eks oppførte seg også dårlig når han drakk. Jeg ga han valget; familie eller alkohol. I ord valgte han familien, men i handling valgte han alkoholen, så da tok forholdet slutt. I løpet av disse årene var følelsene for han redusert til omtrent ingenting.

Når alkoholdrikkingen hans plager andre har han et problem, og det er det han som skal gjøre noe med.