Nå ORKER jeg ikke mer!

[Gjest såleisålei]

Jeg fikk mensen i en alder av 11. Allerede da begynte jeg så smått å kjenne ubehag under menstrasjon. Gjennom ungdomsskolen og videregående ble det verre. De første blødningsdagene innebar alltid enorm kvalme, diare og tidvis feber. Som 16-åring ble jeg til slutt satt på p-piller, som hjalp enormt. På grunn av små blødningsforstyrrelser byttet jeg piller flere ganger, til jeg endte opp på Nuvaring som jeg var svært fornøyd med. Sommeren 2006, som 28-åring sluttet jeg på prevensjon, da jeg ønsket å bli gravid - noe jeg ble på første forsøk. Men det endte dessverre i en MA og utskrapning. Siden har jeg hatt håpløse blødningsforstyrrelser, som jeg regelrett holder på å bli gal av. Jeg føler meg ikke bare ekkel og lite spennende rent seksuelt for min mann, men jeg har også endt opp med betydelig jernmangel (blodprøver tatt) og en mindre depresjon over at jeg ikke ser ut til å bli gravid igjen. Alle hormonprøver viser at jeg har eggløsning. Gyneokologiske kontroller med og uten ultralyd viser normale forhold, annet enn litt gal PH i skjeden. Jeg har derimot hele veien vist tegn på lettblødende slimhinne både hos gyneokologen og under samleie. Jeg er visstnok også mer øm nedentil enn "normalt." Siden jul opplever jeg å ha blødd stort sett kontinuerlig - enten med store menstrasjonsblødninger eller siv av brun utflod. Nok til alltid å måtte gå med enten bind eller truseinnlegg. Blødningene er også betydelig mer klumpete enn før. Tydelig levret blod (men friskt), som det er vanskelig å dra ut over. Jeg har ikke økt hårvekst eller andre blødningsforstyrrelser (neseblod etc.). Eneste jeg kan peke på er at jeg legger litt mer på meg enn normalt, til tross for at jeg trenger mer enn før. Jeg er kun fri for blødninger ca. en uke hver måned. Blødninger tiltar fra eggløsning og til menstrasjonen begynner som jeg kan tidskontrollere på grunn av at de gamle "mensplagene" mine er tilbake med kvalme og diare. Jeg har også svært mye ømme bryster. Den eneste måneden i det siste der jeg har hatt litt lenger "blødningsfri" var da jeg fikk antibiotika av min lege for en lett kjedekatar.

Min gyneokolog har bedt meg gå på Ellen tamponger i tre måneder framover, for å se om det kan hjelpe på blødningene. Når det gjelder barnløsheten har han sagt at vi skal avvente videre tiltak til høsten (da er det et og et halvt år siden forrige graviditet).

Jeg merker i stor grad at disse problemene holder på å knekke meg fullstendig både mentalt og fysisk. Kondisjonen og overskuddet er håpløs på grunn av jernmangelen og med fortsatt store blødninger, ser det ikke ut som at det ordner seg på tross av jerntilskudd. Min mann har til nå vært svært avslappet med hensyn til problemene, men han også nå blir svært lei seg hver gang jeg begynner å blø.

Er det ingen andre måter de kan hjelpe meg tilbake til rytme, uten å sette meg på prevensjon igjen? Vi vil jo så gjerne bli gravide!

Nevner at det også er blitt tatt sædprøve av min mann, som var tilnærmet normal. Jeg er 178 høy, veier 67 kilo, spiser sunt og trenger 3 ganger i uken. Er ikke unormalt stresset og har ingen andre sykdommer enn astma/allergi.

Blir sært takknemlig for et raskt svar.