Samlivskrise

[Gjest Mot og vilje]

Hei, vi er et par som har 2 barn sammen. han eldste er 4 år og han yngste er 7 mnd. Vi har meget god økonomi og har et solid vennskap og er meget glade i hverandre. Men her i påsken sprakk boblen. Jeg skjønte noe var galt i en hvis tid, men som blind jeg var så oppdaget jeg ikke dette. Hun har fått sterke følelser for en annen ,men hun vill ikke ditt.Hun sliter i mellom det trygge familie forholdet vi har samt at vi er innmari gald i hverandre. En go del av den usikkerheten hun har til meg er en løgn jeg hadde for 3 år siden. Hvor jeg i en edig stung hadde sett igjennom noen galme kontakt annonser jeg hadde, men benektet dette. Jeg hadde ingen intensjon om noe annet men burde vært ærlig der og da, jeg har og hatt endel stressatferd og satt veldig mye ansvar på henne. Vi bor også slik at vi ikke har kontakt nett verk, til å være behjelpelig med barnepass. Noe som ikke er bra, jeg har ikek dyrket henne slik jeg burde. Vi har bestemt oss for å gå til famile terapi, og hun har og oppsøkt en psykriatisk sykepleier i komunen som hadde vært i samme dillema selv og brukte ordet TID til henne. Det samme har jeg og fått av kunder her på jobben som jobber med mennesker og innen fagområdet psykisk helse. Vi begge 2 er meget målrette og har stor vilje, jeg selv har tatt tak i mage dårlige sider med meg selv og endret mye på 4uker. Begge vil prøve dette og vi sitter nå og prater hver kveld sammen uten TV. Hun går og lange turer hver kveld og skal borte en hel helg sammen med noen venniner, jeg har og innvolvert henne mer ang utbygging av rekkehuset vårt samt økonomien. Noe hun likte veldig godt. Vi har og hver lørdagskveld en mat og kose kveld, Jeg rimelig god til å lage mat, og desserten betaår av at den ene skal finne på noe for den andre. Hun sier selv hun koser seg og liker ha noe å se frem til.Vi skal og ut en helg nå i mai og ha en overnatting i Oslo i juni , noe hun også ville. Hun liker og at jeg koser med henne, strykker henne på ryggen og kinn, og av og til så er det små nuss. Hun får roser av meg hver lørdag og muntre ord hverdag. Vi forteller hverandre at vi er glade i hverandre hverdag. Men så kommer tankene om han hun har følelser for av og til er de sterke og da lar jeg henen får være i fred, prblemet er at han skal sette opp huset vårt, og at hun er hjemme på permisjon om dagen. Jeg frykter ikke utroskap, men er redd for at det blir en veldig belastning for henne. Jeg står bak og støtter henne og fortalt henne at hun har min respekt og jeg er stolt av henens tanke kamp. Det jeg spør om er flg. og dette sier alle vi har prate med at noe slikt kan skje i alle forhold. Alle sier at vi har mye fint sammen så vi må prøve og det skal vi, for oss 4 skyld. Og nå et dumt sprøsmål...Skvetter vi vann på Gåsa? Hun er en ordentlig Kriger prinssese og får kjærlighets brev av meg hverdag.

[Gjest ex tiltaksløs mamma]

Hun vet ikke hvor godt hun har det ! Kan det være at hun kjeder seg av å gå hjemme med barn ? Skjer det for lite ? Da kan enhver utenfra bli veldig spennende.

Du sier at dere bor slik til at dere ikke har noen å få hjelp fra til barnepass etc. Hvis dere har bil bør dere klare å finne noen innenfor 20 minutters avstand ? Dattera til noen dere kjenner, en dagmamma noen timer , korttidsbarnehage, åpen barnehage...Det fins nok muligheter hvis dere tenker litt. Jeg tror hun trenger litt krydder i hverdagen. Det er supert det du gjør, men kanskje trenger hun en liten jobb, hobby eller liknende så hun får tankene over på noe annet. Å være hjemme med barn høres veldig flott ut for mange. Jeg har to barn. Da førstemann kom var jeg hjemme et år. Holdt på å gå på veggen. Neste gang visste jeg bedre. Var hjemme 6 måneder. Deretter hadde jeg tidskonto/50% jobb og dagmamma noen timer hver dag. Det var et helt annet liv for meg. Tror ikke dattera mi hadde vondt av det heller. Prøv å tenke litt kreativt. Lykke til !

[Gjest Mot og vilje]

Hun vet ikke hvor godt hun har det ! Kan det være at hun kjeder seg av å gå hjemme med barn ? Skjer det for lite ? Da kan enhver utenfra bli veldig spennende.

Du sier at dere bor slik til at dere ikke har noen å få hjelp fra til barnepass etc. Hvis dere har bil bør dere klare å finne noen innenfor 20 minutters avstand ? Dattera til noen dere kjenner, en dagmamma noen timer , korttidsbarnehage, åpen barnehage...Det fins nok muligheter hvis dere tenker litt. Jeg tror hun trenger litt krydder i hverdagen. Det er supert det du gjør, men kanskje trenger hun en liten jobb, hobby eller liknende så hun får tankene over på noe annet. Å være hjemme med barn høres veldig flott ut for mange. Jeg har to barn. Da førstemann kom var jeg hjemme et år. Holdt på å gå på veggen. Neste gang visste jeg bedre. Var hjemme 6 måneder. Deretter hadde jeg tidskonto/50% jobb og dagmamma noen timer hver dag. Det var et helt annet liv for meg. Tror ikke dattera mi hadde vondt av det heller. Prøv å tenke litt kreativt. Lykke til !

Hei, takk for svaret!

Tro meg det er ikke en stein i denne verden som ikke skal snues, hun er i jobb men har permisjon. Men forholdet har skrantet og jeg har bært på en løg i 3 år, ikke noe med utroskap å gjøre men slik skal det ikke være.Jeg har lagt meg flat for dette, og starte med nye frisk. Jeg er meget oppgående og selvkrisisk og har gjort mye med meg selv.Jeg har tilpasset arbeidet mitt bedre, ta mere ansvar hjemme. Og innvolvere henne mer i alt.

og hun får mye oppmerksomhet og kjærlige brev hverdag, hun blir pleiet som en prinssse og vi har og fått en deal med ei som skal passe banar mens vi er ute, vi har noe sammen nesten hver kveld. Men hun er mye opp og ned, noen ganger kan vi kose og klemme litt andre ganger trekker hun seg inne i skallet sitt. Og vi forteller hverandre hver dag at vi er galde i hverandre. Men så kommer tankene om den der andre som hun har følelser for. Men samtidg gir hun signaler på at hun vil prøve og har snakket mye om fremtiden.

Alt jeg vet at jeg er kalr til en kamp om den så skulle bli meget lan.

[Gjest Silver Fairy]

Hei, takk for svaret!

Tro meg det er ikke en stein i denne verden som ikke skal snues, hun er i jobb men har permisjon. Men forholdet har skrantet og jeg har bært på en løg i 3 år, ikke noe med utroskap å gjøre men slik skal det ikke være.Jeg har lagt meg flat for dette, og starte med nye frisk. Jeg er meget oppgående og selvkrisisk og har gjort mye med meg selv.Jeg har tilpasset arbeidet mitt bedre, ta mere ansvar hjemme. Og innvolvere henne mer i alt.

og hun får mye oppmerksomhet og kjærlige brev hverdag, hun blir pleiet som en prinssse og vi har og fått en deal med ei som skal passe banar mens vi er ute, vi har noe sammen nesten hver kveld. Men hun er mye opp og ned, noen ganger kan vi kose og klemme litt andre ganger trekker hun seg inne i skallet sitt. Og vi forteller hverandre hver dag at vi er galde i hverandre. Men så kommer tankene om den der andre som hun har følelser for. Men samtidg gir hun signaler på at hun vil prøve og har snakket mye om fremtiden.

Alt jeg vet at jeg er kalr til en kamp om den så skulle bli meget lan.

Kan det være at du overøser henne med oppmerksomhet så det blir rent for mye? Jeg hadde følt meg litt fanget om jeg hele tiden måtte smile og være glad for all oppmerksomheten, når det jeg egentlig trengte var litt tid for meg selv. Hun har jo mye å tenke på, og det er ikke sikkert hun vil dele alt det med deg. Det kan virke som om du er litt "på" henne og at det sliter på henne. Om hun skal bestemme seg for å satse på deg og familien må hun få tid til å ta valget selv, ikke bli tvangsforet slik at hun føler at hun ikke har noe valg.

[Gjest X_C_X]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=262499&hl=

Dette hørtes likt ut. Kanskje det kan hjelpe deg å lese dette?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke unormalt å få følelser for andre selv om en er i et fast forhold. Problemet er hva du gjør med disse følelsene. Jeg skjønner at du reagerer med uro og bekymring for om hun kanskje tenker at det går mot slutten for dere to.

For å få klarhet i dette, kommer du ikke utenom å spørre henne. Du får sette ord Det løser ikke problemet om du holder tett med dette. La henne heller få lov til å forklare seg.

Dersom det viser seg at hun har mistet følelsene for deg, er det også veldig viktig å få oppklart. Hva handler dette om tro? Er dere for lite sammen, har dere for mange prosjekter på egen hånd, så det ikke blir tid til fellesskap og nærhet? Er dere uenige i grunnleggende samspill hjemme, for eks. knyttet til økonomi, hvem som gjør hva i huset, ansvar for barna og oppdragelsen, hva dere skal bruke fritiden til?

Du sier at dere v il gå i familieteraøpi. Det synes jeg er en god ide. Det hjelper ofte å få en utenforstående fagperson til å komme med innspill om forhold som dere ikke ser selv.

Du nevner alt det gode dere har sammen, slik du ser det. Det høres ut til at det er mye som binder dere sammen. Men jeg har ikke hørt saken fra hennes side.