frustrert

[Gjest utrolig]

Hei,ville bare få noen råd her.Han jeg er sammen med nekter å møte mine venner eller prate med mine venner,han har hilst på noen men det har vært pga tilfeldigheter at vi har møtt dem ute eller noe og da synes jeg han har oppført seg utrolig lite voksent ved at han ikke vil prate med dem,han går vekk med en gang og blir irritert på meg etterpå fordi jeg spør han hvorfor han bare stakk av. Har jeg besøk av ei veninne hjemme og han kommer på besøk så nekter han å komme inn og klandrer meg for at jeg "har lagt andre planer" og ikke vil se han(selvom vi ikke har noen planer).Skal det være noen sosiale tilstelninger vil han ikke være med,han blir ofte sur på meg når jeg konfronterer han om dette, jeg har møtt ganske mange av vennene hans og jeg er med på fester sammen med dem og er innom der ofte når han har kompisene sine der.(synes det er viktig i et forhold at man også kan komme overens med den andre partens venner).

I mange situasjoner har det skjedd også at jeg spør han om vi skal finne på noe,han svarer "vet ikke","får se",han svarer ikke eller at han må sjekke om det er noe som skjer først.(klart jeg blir lei meg da). og når han ikke vil legge planer så legger jeg andre planer med mine venner hvor på da han senere ringer meg,spør hva jeg gjør og blir dritsur fordi jeg gjør noe annet og han sier at jeg ikke kan være glad i han når jeg holder på sånn.blir veldig lei meg av dette og jeg blir satt "mellom" han og mine venner og føler jeg blir dratt begge veier uten å komme særlig langt. noen synspunkter om dette?

[Gjest pærebrus75]

dessverre ofte slik mishandlings-ekteskap starter, med at han nekter deg noe som helst sosialliv, for å holde deg hjemme under oppsikt, er det flere ting som tyder på dette? Har han respekt for andre intresser du har? Dine vaner og uvaner, hva du liker og misliker?

Kan så klart være at han rett og slett har sosial angst, og ikke vil møte "fremmende", men da lurer jeg på hvordan han klarte å møte og bli sammen med deg? Spørr han rett ut om han har det, og at det ER hjelp å få, og ikke nødvendigivs medisiner, man prøver alltid samtaler først om det er det han frykter. Si han ikke er gal, er mange som har det osv. Og husk å legg til at hans angst ikke skal gå utover deg, du kan hjelpe ham å bli bedre, ikke hjelpe ham med å holde angsten ved like ved å ikke ha besøk osv.

Om han ikke er åpen for slike spørsmål, hvorfor han gjør dette her, men blir sur og grinete, hva andre ting vil han nekte og svare på og bli sur for? Hva om dere får unger?

Både forhold og vennskap har en viktig ting: respekt for den andre. Mangler dette fra den ene parten, så finnes det hundretusenvis av andre mennesker der ute som faktisk HAR respekt for den andre parten. Du fortjener garantert bedre enn han der, om han gjør dette for å være jævlig da, og ikke har sosial angst. Men da bør han ta i mot hjelp for din skyld, heller enn å ødelegge for deg.

[Gjest utrolig]

dessverre ofte slik mishandlings-ekteskap starter, med at han nekter deg noe som helst sosialliv, for å holde deg hjemme under oppsikt, er det flere ting som tyder på dette? Har han respekt for andre intresser du har? Dine vaner og uvaner, hva du liker og misliker?

Kan så klart være at han rett og slett har sosial angst, og ikke vil møte "fremmende", men da lurer jeg på hvordan han klarte å møte og bli sammen med deg? Spørr han rett ut om han har det, og at det ER hjelp å få, og ikke nødvendigivs medisiner, man prøver alltid samtaler først om det er det han frykter. Si han ikke er gal, er mange som har det osv. Og husk å legg til at hans angst ikke skal gå utover deg, du kan hjelpe ham å bli bedre, ikke hjelpe ham med å holde angsten ved like ved å ikke ha besøk osv.

Om han ikke er åpen for slike spørsmål, hvorfor han gjør dette her, men blir sur og grinete, hva andre ting vil han nekte og svare på og bli sur for? Hva om dere får unger?

Både forhold og vennskap har en viktig ting: respekt for den andre. Mangler dette fra den ene parten, så finnes det hundretusenvis av andre mennesker der ute som faktisk HAR respekt for den andre parten. Du fortjener garantert bedre enn han der, om han gjør dette for å være jævlig da, og ikke har sosial angst. Men da bør han ta i mot hjelp for din skyld, heller enn å ødelegge for deg.

har spurt han om det ja,og en liten gang sa han irritert "ja kanskje jeg har det da!" og jeg sa til han at man kan få hjelp for sånt og at jeg ville støtte han.men han sier bare til meg at det er ingenting å gjøre med,han har ikke problemer og han har det fint sånn som det er.har sgat til han ved flere anledninger at han bare kan komme til meg hvis det er noe(jeg har selv sliti med noe sosial angst og mye depresjoner,og går i behandling for dette.)

Han bare ler av meg eller så svarer han ikke i det hele tatt.dette skjer ofte,og jeg merker at han ikke tror meg når jeg sier jeg sliter eller har det ondt.da sier han bare på en sarkastisk måte: å dakar deg du må jo ha det så fælt. eller så bare ler han. Av og til lurer jeg virkelig på hva det er som feiler han,er ikke dette veldig respektløst??

jeg merker stadig hvor han vrir og vender på ting,på samtaler vi har,han bruker ofte å "fyre" meg opp under samtaler vi har så det ender med at jeg blir utrolig sint og frustrert hvor han da senere bruker dette imot meg og han tar vare på meldinger vi har sendt hverandre(hvis han har sendt "teite "meldinger over telefonen til meg og jeg svarer irritert tilbake,prøver å unngå å sende han sms pga dette)

Hvordan han møtte meg; det var jeg som tok kontakt med han ute på byen og begynte å prate.

[Gjest Silver Fairy]

har spurt han om det ja,og en liten gang sa han irritert "ja kanskje jeg har det da!" og jeg sa til han at man kan få hjelp for sånt og at jeg ville støtte han.men han sier bare til meg at det er ingenting å gjøre med,han har ikke problemer og han har det fint sånn som det er.har sgat til han ved flere anledninger at han bare kan komme til meg hvis det er noe(jeg har selv sliti med noe sosial angst og mye depresjoner,og går i behandling for dette.)

Han bare ler av meg eller så svarer han ikke i det hele tatt.dette skjer ofte,og jeg merker at han ikke tror meg når jeg sier jeg sliter eller har det ondt.da sier han bare på en sarkastisk måte: å dakar deg du må jo ha det så fælt. eller så bare ler han. Av og til lurer jeg virkelig på hva det er som feiler han,er ikke dette veldig respektløst??

jeg merker stadig hvor han vrir og vender på ting,på samtaler vi har,han bruker ofte å "fyre" meg opp under samtaler vi har så det ender med at jeg blir utrolig sint og frustrert hvor han da senere bruker dette imot meg og han tar vare på meldinger vi har sendt hverandre(hvis han har sendt "teite "meldinger over telefonen til meg og jeg svarer irritert tilbake,prøver å unngå å sende han sms pga dette)

Hvordan han møtte meg; det var jeg som tok kontakt med han ute på byen og begynte å prate.

Han oppfører seg veldig barnslig og til tider respektløst. Siden han sier at han ikke har noe problem med sånn han oppfører seg, kommer han ikke til å endre seg heller. Vil du ha det sånn?

[Gjest utrolig]

Han oppfører seg veldig barnslig og til tider respektløst. Siden han sier at han ikke har noe problem med sånn han oppfører seg, kommer han ikke til å endre seg heller. Vil du ha det sånn?

Nei klart har ikke lyst til å ha det sånn.vet egentlig ikke hvorfor jeg prøver så hardt når jeg ikke kommer noen vei uansett.kanskje jeg må være litt "hardere" mot han?

og ikke bare finne meg i ting.......men mange ganger får han meg til å få dårlig samvittighet selvom jeg vet jeg ikke har gjort noe galt.kanskje det er det han vil? og gi meg dårlig samvittighet?så får jeg skyldfølelse og tenker at det er min feil at ting er som de er.....

[Babette]

har spurt han om det ja,og en liten gang sa han irritert "ja kanskje jeg har det da!" og jeg sa til han at man kan få hjelp for sånt og at jeg ville støtte han.men han sier bare til meg at det er ingenting å gjøre med,han har ikke problemer og han har det fint sånn som det er.har sgat til han ved flere anledninger at han bare kan komme til meg hvis det er noe(jeg har selv sliti med noe sosial angst og mye depresjoner,og går i behandling for dette.)

Han bare ler av meg eller så svarer han ikke i det hele tatt.dette skjer ofte,og jeg merker at han ikke tror meg når jeg sier jeg sliter eller har det ondt.da sier han bare på en sarkastisk måte: å dakar deg du må jo ha det så fælt. eller så bare ler han. Av og til lurer jeg virkelig på hva det er som feiler han,er ikke dette veldig respektløst??

jeg merker stadig hvor han vrir og vender på ting,på samtaler vi har,han bruker ofte å "fyre" meg opp under samtaler vi har så det ender med at jeg blir utrolig sint og frustrert hvor han da senere bruker dette imot meg og han tar vare på meldinger vi har sendt hverandre(hvis han har sendt "teite "meldinger over telefonen til meg og jeg svarer irritert tilbake,prøver å unngå å sende han sms pga dette)

Hvordan han møtte meg; det var jeg som tok kontakt med han ute på byen og begynte å prate.

Du spør om hans oppførsel er respektløs. Ja, i høy grad. Men du oppfører deg også respektløst overfor deg selv når du fortsetter et forhold med en som behandler deg så dårlig.

Synes du ikke at du har fortjent bedre enn dette? Er det ikke bedre å være alene en stund enn å ha en kjæreste som heller bidrar til å psyke deg ned enn opp?

[org]

har spurt han om det ja,og en liten gang sa han irritert "ja kanskje jeg har det da!" og jeg sa til han at man kan få hjelp for sånt og at jeg ville støtte han.men han sier bare til meg at det er ingenting å gjøre med,han har ikke problemer og han har det fint sånn som det er.har sgat til han ved flere anledninger at han bare kan komme til meg hvis det er noe(jeg har selv sliti med noe sosial angst og mye depresjoner,og går i behandling for dette.)

Han bare ler av meg eller så svarer han ikke i det hele tatt.dette skjer ofte,og jeg merker at han ikke tror meg når jeg sier jeg sliter eller har det ondt.da sier han bare på en sarkastisk måte: å dakar deg du må jo ha det så fælt. eller så bare ler han. Av og til lurer jeg virkelig på hva det er som feiler han,er ikke dette veldig respektløst??

jeg merker stadig hvor han vrir og vender på ting,på samtaler vi har,han bruker ofte å "fyre" meg opp under samtaler vi har så det ender med at jeg blir utrolig sint og frustrert hvor han da senere bruker dette imot meg og han tar vare på meldinger vi har sendt hverandre(hvis han har sendt "teite "meldinger over telefonen til meg og jeg svarer irritert tilbake,prøver å unngå å sende han sms pga dette)

Hvordan han møtte meg; det var jeg som tok kontakt med han ute på byen og begynte å prate.

Det der høres _ikke_ bra ut. Jeg tror du bør tenke deg lenge og vel om før du flytter sammen med/ starter familieliv med ham.

[Icora Panter]

etter å ha lest hele tråden, så er jeg skeptisk til dette forholdet. Han viser deg ingen respekt, men krever å få det selv osv. Ekle sarkastiske ord osv. UTROLIG barnslig for å si det slik..

Fortsetter du med denne mannen, så vil du nok få en turbulent forhold..