sjalu eks-kone på duracell...

[Gjest Lykkelig optimist]

Hei. Jeg gikk fra min eks-kone for tretten år siden. Hun er etablert med ny mann og nye barn. Sammen har vi tre barn. Da vi skilte oss ville begge to ha den daglige omsorgen for ungene - hun fikk den - hun er jo kvinne. Idag er to voksne - den andre like mye hos begge (selv om hun har den daglige omsorg). Jeg har forsøkt å etablere meg på nytt - uten å lykkes. Min eks-kone lager så mye bråk at det har ødelagt de forhold jeg har forsøkt å etablere. For fem år siden traff jeg en ny kvinne som jeg vil dele resten av livet mitt med. Hun er en flott, oppegående kvinne som er veldig flink med barna - de har allerede blitt sterkt knyttet til henne - og er veldig glad i henne. Jeg har bestemt meg for at min eks-kone aldri skal få ødelegge dette. Jeg betaler bidrag som jeg skal - og avvikler samvære slik jeg skal. Min eks-kone er meget sjalu - og dette gir seg utslag ved at hun sender meg -tidvis flere daglig - sms og e-mailer (et etterhvert utbredt fenomen, har jeg skjønt gjennom media) med innhold som kun går på to ting: At hun vil ha mer penger og at jeg er en dårlig far. Hun gjør alt fra å "kommandere" meg til å betale ting, sender oppstilte "regnestykker" over kostnader, forsøker å true meg (med alt fra at "hvis du ikke betaler.....så er det din skyld at dattera vår ikke får dra på skoleturen). Hun pleier også å true med fam vern kontor. I tillegg til dette, skriver hun ofte sjikanerende ting om min kone (som hun ikke kjenner). Det som er spesielt nå, er at hun har begynt å sende kopier av dette til vår felles datter (som kun er 16 og enda bor hjemme). Hun er svært preget av dette, og viser tydelige tegn (kroppsspråk mm) at hun lider av det. De gangene hun har fått slike emailer, ser jeg at hun blir innesluttet, mutt og anspent. Jeg har forsøkt gjennom både barnevern og politi - å få henne til å slutte med dette. Etter råd fra dem, har jeg per brev gitt henne forbud mot å henvende seg til meg på mail og sms med slikt innhold - og helt sluttet å gi henne respons på slike henvendelser. Iogmed at det er kun slike henvendelser jeg får, betyr dette i praksis at hun nå ikke har fått et eneste svar fra meg - på nesten to år. Likevel fortsetter hun. Bakgrunnen for at jeg forlot henne - var stadig utroskap. Jeg hadde håpet og trodd at hun ville blitt lykkelig i sin nye familie - og klart å fokusere på den - hvilket hun tydeligvis ikke klarer. Psykologer jeg har snakket med, sier at problemet hennes er at hun ikke taklet det å bli forlatt, samt at hun ikke er ferdig med meg. I tillegg har hun et behov for kontroll - som hun ikke kan ha - i vår livssituasjon. Alle jeg har snakket med - på fam vern-kontor og psykologer sier at jeg bør gå rettens vei - for å få den daglige omsorgen. Dette ønsker jeg ikke fordi jeg ikke vil belaste den minste ungen med en slik pros. Det skal legges til -at min eks-kone og nye mann begge er ressurssterke (slik samfunnet i Norge def. dette) med gode stilinger, gode inntekter og lave bokostnader. Alle skilte ressurssterke foreldre i Norge vet hvordan lovene er. Hvis vår datter får briller - skal jeg være med å betale det første paret. Hvis hun får regulering, skal jeg være med på å betale dette. Konfirmasjonen skal man dele på samt skoletur (en per barneskole, men nå er jo vår datter eldre). Reisekostnader (mellom mor og far) skal man dele på (etter inntekt). Utover dette er det den som har den daglige omsorg som skal dekke det resterende. Min eks-kone valgte å ha den daglige omsorg, da må hun også ta de forpliktelser som følger med. Det er også derfor hun får dobbel barnetrygd, barnebidrag - og får være i skatteklasse 2. Når det gjelder fam vern kontor, er dette et positivt tilbud som man kan benytte seg av ved behov. Jeg plikter ikke å møte på et eneste møte (det gjør jeg ikke heller)- som hun tar initiativ til - hver gang hun ikke får det som hun vil. Familievernkontor har heller ikke noe med det økonomiske å gjøre. Hvis hun vil ha mer bidrag må hun gå til trygdekontoret. Gjør hun det, vil hun få beskjed om at det ikke finnes grunnlag for å sette opp bidraget. Hennes sjikaner, trusler og gjentatte tiggerbrev er skadelig og ydmykende både for henne selv - og for våre barn. Innholdet i hennes sms og emailer- avslører tydelig også hennes sjalusi overfor min nye kone. Hun stjeler kort som sendes til barna, presanger og stjeler sms som sendes til dem (åpner dem, leser og sletter dem - uten å informere barna). Dette skjønner selvsagt barna - jeg tror ikke hun forstår i hvilken grad hun ødlelegger for seg selv - når hun undervurderer dem på denne måten. Hun klarer heller ikke å la være å avsløre sin sjalusi både overfor oss - og barna - ved å kommentere/ kritisere f.eks. ferier o.l. som meg og min kone drar på (som ikke har noe med barna å gjøre). Først nekter hun meg og min kone - å ta med vår datter på ferie (som hun ikke har lov til) - for deretter å kritisere at vi drar på ferie (uten vår datter)....??? Haha...forstå det den som kan. Min eks-kone klarer ikke med det hun gjør - å ødelegge for meg og min nye kone. Vi har det fantastisk godt sammen - og koser oss med barnet (barna og barnebarn) når de er her. Derimot ser vi at dette sliter veldig på dattera (som jeg har med min eks-kone). Jeg er bekymret over henne - spesielt fordi det gjør henne så innesluttet og anspent. Jeg har satt meg ned og forklart vår datter om lover og regler - og fortalt hva som er mammas plikter - og hva som er pappas plikter. Jeg har også vist henne off barnesider på nettet hvor hun kan få kontakt med andre i hennes situasjon og fortalt om trygdekontoret (som man kan henvende seg til for å få svar på ting man lurer på). Jeg har også fortalt at vi begge ville ha den dalige omsorg - men at det i Norge hittil er slik at for dem som er i vår situasjon - er det som regel moren som får det. Jeg har sagt at jeg respekterer det - og hun vet at jeg forholder meg til lovverket. Hva i all verden får et voksent, ressurssterkt menneske - på 50 - til å gjøre som dette? Når du som voksen henvender deg til noen - og ikke får svar.....og fortsetter, fortsetter, fortsetter....i to år... UTEN at du får et eneste svar...Skjønner du ikke da - at du faktisk står og har en samtale med deg selv?....Skjønner du ikke da at du står og prater med veggen?...Skjønner du ikke da at du driter både deg selv og ungene ut? Skjønner du ikke da at ungene synes det er kjempeflaut? Skjønner du ikke da selv at du har et problem? ps. Min eks-kone lager problemer på absolutt alle områder - hvor hun får muligheten. Jeg vil ikke skrive om alt dette - for med din erfaring så skjønner du at dette også forekommer i min sak - og du kjenner også til (med de lover og regler vi har) hilke områder de som har den dalige omsorg kan utnytte til slike formål. Dette løser jeg slik: Alt hun kan nekte meg - nekter hun meg - og jeg aksepterer det. Utover dette, spør jeg/ber jeg ikke henne om noen som helst. Hun boikotter avogitl samværet (nekter å sende dattera hit) og lar være å dele på reisekostnadene (vi har samme inntekt, så det skulle vært delt 50/50). Dette har jeg aldri gjort noe med. Kjære Solveig. Hvai all verdens rike tror du det er - som foregår inne i hodet hennes (det må jo være en helt egen virkelighetsoppfatning enn det som fremkommer for alle oss andre - når hun i utgangspunktet er en så ressurssterk kvinne - og likevel driver på slik?) og hva hadde du gjort i min situasjon?

[Gjest ex fra helvete]

Når din yngste datter nå er 16 år bestemmer hun selv hvem av foreldrene hun skal bo hos. Ville det ikke være bedre at hun flytter til deg/dere?

Moren kan heller ikke sabotere besøk. Datteren bestemmer selv om hun skal besøke deg eller ikke.

Lykke til :-)

[Gjest lykkelig optimist]

Når din yngste datter nå er 16 år bestemmer hun selv hvem av foreldrene hun skal bo hos. Ville det ikke være bedre at hun flytter til deg/dere?

Moren kan heller ikke sabotere besøk. Datteren bestemmer selv om hun skal besøke deg eller ikke.

Lykke til :-)

Hei "ex fra helvete"

Ja, du...Ifølge LOVEN kan hun bestemme hvor hun vil bo - og når hun vil komme til oss, men når du har en kontrollerende mor som styrer deg, så virker det ikke slik i praksis. Det hjelper ikke hva som står i loven - når barna ikke føler seg fri til å handle slik dem selv ønsker. Våre barn som er voksne som har flyttet ut - tør ikke engang fortelle sin mor om kjekke ting dem opplever med oss, gaver dem får etc. Forstår?....Når voksne barn tilogmed - ikke har "lov" av mor til å synes noe positivt om - eller oppleve noe positivt - med far og stemor,...så kan du jo tenke deg hvor vanskelig og umulig det er for dem som enda er barn.....

[MsSophie]

...og ikke møte til samtaler på familievernkontoret for å tale din side av saken, er vel ikke særlig lurt....eller?

[Gjest vannmelon]

...og ikke møte til samtaler på familievernkontoret for å tale din side av saken, er vel ikke særlig lurt....eller?

...og hvorfor i all verden skal jeg gå på disse møtene? Min eks-kone er utelukkende ute etter at jeg skal betale ting jeg ikke skal betale. Dette har hun bedrevet i over ti år nå. Familievernkontorene har ingenting med det øknonomiske å gjøre. Vil hun ha mer bidrag, må hun (som jeg trodde de fleste visste) gå til trygdekontoret. Det finnes intet grunnlag for dette. Hvis jeg skulle ha betalt mer enn jeg gjør idag, hadde trygdekontoret skrudd opp bidraget for lenge siden.

Hadde det vært noen fornuftig grunn til at jeg skulle møte der, regner jeg med at jeg hadde blitt innkalt av fam vern kontoret - med en konkret agenda - ikke "kommandert" dit av min eks-kone i hytt og pine.

Jeg har andre ting som er langt viktigere å bruke tiden min på - enn å løpe på møter på fam vern kontor - for å tilfredsstille henne. Jeg følger forøvrig de råd jeg har fått fra politi og familievernkontor -samt barnevernet i denne saken. Jeg regner med de vet hva de holder på med.

Forresten - hvor mange år hadde du ha villet gått på slike møter - uten mål og mening?

[MsSophie]

...og hvorfor i all verden skal jeg gå på disse møtene? Min eks-kone er utelukkende ute etter at jeg skal betale ting jeg ikke skal betale. Dette har hun bedrevet i over ti år nå. Familievernkontorene har ingenting med det øknonomiske å gjøre. Vil hun ha mer bidrag, må hun (som jeg trodde de fleste visste) gå til trygdekontoret. Det finnes intet grunnlag for dette. Hvis jeg skulle ha betalt mer enn jeg gjør idag, hadde trygdekontoret skrudd opp bidraget for lenge siden.

Hadde det vært noen fornuftig grunn til at jeg skulle møte der, regner jeg med at jeg hadde blitt innkalt av fam vern kontoret - med en konkret agenda - ikke "kommandert" dit av min eks-kone i hytt og pine.

Jeg har andre ting som er langt viktigere å bruke tiden min på - enn å løpe på møter på fam vern kontor - for å tilfredsstille henne. Jeg følger forøvrig de råd jeg har fått fra politi og familievernkontor -samt barnevernet i denne saken. Jeg regner med de vet hva de holder på med.

Forresten - hvor mange år hadde du ha villet gått på slike møter - uten mål og mening?

Nei, jeg ser igrunn bare praktisk på det..., hvis din kone har innkalt til møter på familievernkontoret, og du ikke har møtt - så ser det ikke så veldig lurt ut i en eventuelt barnefordelingssak.

Din eks har neppe fortalt fam.vernkont. at hun innkaller til møter for å tyne deg for mest mulig kroner...

Så da kan hun 'spille' på det, at du er lite samarbeidsvillig når hun har tatt initiativ til å løse eventuelt konfliker.

See?

[Atene]

Nei, jeg ser igrunn bare praktisk på det..., hvis din kone har innkalt til møter på familievernkontoret, og du ikke har møtt - så ser det ikke så veldig lurt ut i en eventuelt barnefordelingssak.

Din eks har neppe fortalt fam.vernkont. at hun innkaller til møter for å tyne deg for mest mulig kroner...

Så da kan hun 'spille' på det, at du er lite samarbeidsvillig når hun har tatt initiativ til å løse eventuelt konfliker.

See?

Barnet er 16 år gammelt. Det blir ingen barnefordelingssak hvis barnet ikke selv vil flytte, og vil barnet flytte, spiller det ingen rolle hva familievernkontoret synes.

[MsSophie]

Barnet er 16 år gammelt. Det blir ingen barnefordelingssak hvis barnet ikke selv vil flytte, og vil barnet flytte, spiller det ingen rolle hva familievernkontoret synes.

Oki....kanskje jeg får lese innleggene litt bedre:)

[Gjest silje sara]

Dette høres ufattelig trist for dere. Jeg leser at du har prøvd alt, og nå har mest beklymring ovenfor din datter, som ser ut til å komme midt i mellom deg og din eks-kones problemer.

Eneste råd jeg har til deg er å fortsatt prate med din datter, oppfordre henne til å bli sterk, og stå imot morens press. Hun er på nippet til å bli voksen, og kan nå begynne å forstå mer hva som skjer mellom dere, enn å bli beskyttet. Jo mer du prater med henne, forteller at du vet hvor tungt det er for henne, og er der for henne, vil hun føle seg tryggere hos deg.

[Gjest Lykkelig optimist]

Nei, jeg ser igrunn bare praktisk på det..., hvis din kone har innkalt til møter på familievernkontoret, og du ikke har møtt - så ser det ikke så veldig lurt ut i en eventuelt barnefordelingssak.

Din eks har neppe fortalt fam.vernkont. at hun innkaller til møter for å tyne deg for mest mulig kroner...

Så da kan hun 'spille' på det, at du er lite samarbeidsvillig når hun har tatt initiativ til å løse eventuelt konfliker.

See?

Nei, jeg ser igrunn bare praktisk på det...,

***P r a k t i s k å løpe på møter på familievernkontoret i ti-femten år - uten mål og mening??????

hvis din kone har innkalt til møter på familievernkontoret, og du ikke har møtt - så ser det ikke så veldig lurt ut i en eventuelt barnefordelingssak.

*******Tror du jeg hadde ventet i så mange år - hvis jeg hadde vært interessert i å ta den daglige omsorg fra henne? Jeg vet at jeg uten problemer hadde fått den (på grunnlag av alt det hun har foretatt seg i alle disse år). Likevel er jeg er ikke interessert pga belastningen det vil medføre for ungene. En annen sak er at en forsmådd, bitter og sjalu eks-kone (og mor) - får ikke noen ekstra-poeng fra en dommer i en rett- selv om hun har pepret sin eks med mailer og sms`er med innhold som er sjikanerende, truende og som først og fremst domineres av forsøk på å presse barnefaren for penger som hun ikke har rett på.

Din eks har neppe fortalt fam.vernkont. at hun innkaller til møter for å tyne deg for mest mulig kroner...

******Om ikke du vet det, så vet iallefall alle familieverkontor i Norge, alle dommere og Barne og familiedepartementet - at fam vern kontor i Norge ikke har myndighet til å blande seg inn inn i noe som helst - som har med økonomi å gjøre. Og hva kan agendaen være da?...Samvær? Jeg har orientert både henne, barna og fam vernkontoret at det er revnende likegyldig for meg hvordan dagene blir "stokket". Om det er annenver uke i strekk - eller deler opp ukene. Jeg mener at vår datter bør få velge dette. Vel - hva er det da å diskutere? Ingenting.

Så da kan hun 'spille' på det, at du er lite samarbeidsvillig når hun har tatt initiativ til å løse eventuelt konfliker.

*****Hehe (smiler). Det er akkurat det hun kaller det: Diskutere "samarbeidet". Både fam vern kontoret, ungene og alle rundt oss vet at for henne er samarbeid=penger. Politikere kaller det midler. Hun kaller det "samarbeid". Som sagt hører ikke det økonomiske aspektet innunder fam vern kontorene. Henne - og dem som er som henne må løpe til trygdekontoret, og der får hun ikke medhold.

Fordi at det er faktisk slik i Norge - at hvis vi har barna like mye - og har jevn inntekt, betaler jeg en fastsatt sum i bidrag. Resten skal hun betale med dobbel barnetrygd og skattelette. Hvis man mener at man ikke har "råd" til å ha den daglige omsorg for barna, bør man gi omsorgen til den andre part. Min eks-kone fikk den dalige omsorg - som hun ville - Når vi som er voksne tar et valg, er det slik at vi også må ta konsekvensene. Det er det som er hovedforskjellen på voksne og barn i dette landet. Som voksne må vi ta konsekvensene av de valg vi tar. Vedrørende å løse "konflikter". Hvilke konflikter? Jeg synes det er veldig enkelt. Jeg forholder meg til Norsk Lov - og følger den til punkt og prikke. Hvis min eks-kone synes det er konfliktfylt, bør hun engasjere seg politisk.

See?

*****Hm...Du mener det sikkert godt, men (smiler).....i dette tilfellet ser jeg absolutt ikke det du sier. Hun har jo faktisk absolutt ingenting å spille på. Nesten slik at jeg synes synd på henne - når jeg ser hvor mye hun er i ferd med å aktivt ødelegge for seg selv (ungene blir eldre og oppfatter mer for hver dag som går. Jo mer dem har klart å legge sammen bitene - jo mer snur dem seg mot henne. Og nei, jeg snakker ikke til dem om deres mor. Det trengs ikke. Jeg har alltid visst at de vil se det selv - når de blir gamle nok, og sannheten kommer alltid for en dag. De snakker jo også med sine besteforeldre på begge sider). I tillegg har hun foretatt seg såpass mye grovt (utløst av sjalusi) de seneste år - at om hun hadde forsøkt å ta fra meg noe av samværet (åjada,....hun har truet med det også - noe hun aldri hadde kommet noen vei med), så hadde det trolig endt med at hun hadde mistet den daglige omsorgen. Nope, hun har absolutt ingenting å spille på - og ingenting å gå på.

[Gjest Lykkelig optimist]

Barnet er 16 år gammelt. Det blir ingen barnefordelingssak hvis barnet ikke selv vil flytte, og vil barnet flytte, spiller det ingen rolle hva familievernkontoret synes.

Hei Atene

Jeg er ikke interessert i noen barnefordelingssak - Har blitt anbefalt det av politi, barnevern, psykolog og de fam vernkontor jeg har vært hos - men ønsker det ikke pga belastningen for barnet.

Barnet vil bo hos meg og min kone - men da hun (på eget initiativ) hintet om at hun ville være mer her, ble moren helt hysterisk - og lagde den scena (ifølge vår datter). Hun har ikke turt å ta dette opp etter den episoden.

For meg kan godt moren ha den daglige omsorgen. Jeg har ikke noe behov for å ta den ifra henne, men da forventer jeg også at hun tar de pliktene og det ansvaret det innebærer - og lar meg og min kone få være i fred. Det har liksom blitt slik at hun fikk lov til å etablere seg på nytt - men jeg har enda ikke fått "lov". (Jeg har skjønt at jeg ikke er alene om denne erfaringen). Dette er selvsagt uholdbart - både for barna og oss. Barna får følelsen av at de kun er en utgiftspost - pga morens henvendelser til meg (med kopi til ungene) - med oppstilte regnestykker over en masse med ting som hun skriver at jeg skal betale (som jeg aldeles ikke skal bet)mm. Enten har man den daglige omsorg - og gjør det man plikter iht loven - eller man gir den til den andre part.

Hun har i alle år lurt meg for massevis av penger - (fikk meg i alle år til å tro at jeg skulle betale privatskole til alle ungene alene), alle reisekostnader, nekta meg å ha dem med på ferier (som hun heller ikke har lov til å gjøre), forsøkt å ta fra meg samværet ved å lyve til både fylkesmann, trygdekontor mm. Vel, kvoten er brukt opp og nå er det nok. Jeg har satt ned foten og skrudd igjen kranene. Vel, jeg har papirer på alt - de voksne vet det. Sannheten kommer alltid for en dag. Jeg synes synd på henne -når hun skal forklare for barna hvordan det kan ha seg at dem alltid har trodd at "pappa ikke ville ha dem så mye som mamma"...når jeg har flere permer fulle av dokumentasjon. Dokumentasjon som viser min kamp for å få ungene - og hennes kamp (inkl. alle usannheter sort på hvitt) for å sverte meg - og ta fra meg samvær og for å få høyere bidrag. De voksne vet at alt finnes her. De vet de fritt kan få se alt - når dem ønsker.

[Atene]

Hei Atene

Jeg er ikke interessert i noen barnefordelingssak - Har blitt anbefalt det av politi, barnevern, psykolog og de fam vernkontor jeg har vært hos - men ønsker det ikke pga belastningen for barnet.

Barnet vil bo hos meg og min kone - men da hun (på eget initiativ) hintet om at hun ville være mer her, ble moren helt hysterisk - og lagde den scena (ifølge vår datter). Hun har ikke turt å ta dette opp etter den episoden.

For meg kan godt moren ha den daglige omsorgen. Jeg har ikke noe behov for å ta den ifra henne, men da forventer jeg også at hun tar de pliktene og det ansvaret det innebærer - og lar meg og min kone få være i fred. Det har liksom blitt slik at hun fikk lov til å etablere seg på nytt - men jeg har enda ikke fått "lov". (Jeg har skjønt at jeg ikke er alene om denne erfaringen). Dette er selvsagt uholdbart - både for barna og oss. Barna får følelsen av at de kun er en utgiftspost - pga morens henvendelser til meg (med kopi til ungene) - med oppstilte regnestykker over en masse med ting som hun skriver at jeg skal betale (som jeg aldeles ikke skal bet)mm. Enten har man den daglige omsorg - og gjør det man plikter iht loven - eller man gir den til den andre part.

Hun har i alle år lurt meg for massevis av penger - (fikk meg i alle år til å tro at jeg skulle betale privatskole til alle ungene alene), alle reisekostnader, nekta meg å ha dem med på ferier (som hun heller ikke har lov til å gjøre), forsøkt å ta fra meg samværet ved å lyve til både fylkesmann, trygdekontor mm. Vel, kvoten er brukt opp og nå er det nok. Jeg har satt ned foten og skrudd igjen kranene. Vel, jeg har papirer på alt - de voksne vet det. Sannheten kommer alltid for en dag. Jeg synes synd på henne -når hun skal forklare for barna hvordan det kan ha seg at dem alltid har trodd at "pappa ikke ville ha dem så mye som mamma"...når jeg har flere permer fulle av dokumentasjon. Dokumentasjon som viser min kamp for å få ungene - og hennes kamp (inkl. alle usannheter sort på hvitt) for å sverte meg - og ta fra meg samvær og for å få høyere bidrag. De voksne vet at alt finnes her. De vet de fritt kan få se alt - når dem ønsker.

Jeg skjønte det, og svarte MsSophie.

Det er ikke mye å gjøre her, det vet du jo. Bare oppføre seg ordentlig selv. Som regel får man igjen for det.

[Gjest Lykkelig optimist]

Dette høres ufattelig trist for dere. Jeg leser at du har prøvd alt, og nå har mest beklymring ovenfor din datter, som ser ut til å komme midt i mellom deg og din eks-kones problemer.

Eneste råd jeg har til deg er å fortsatt prate med din datter, oppfordre henne til å bli sterk, og stå imot morens press. Hun er på nippet til å bli voksen, og kan nå begynne å forstå mer hva som skjer mellom dere, enn å bli beskyttet. Jo mer du prater med henne, forteller at du vet hvor tungt det er for henne, og er der for henne, vil hun føle seg tryggere hos deg.

Takk for svar. Det første svaret som inneholder en rimelig forståelse for det som foregår. Det virker som om det er ganske få som skjønner hva slags helvete mange menn som virkelig kan og vil ha omsorg for sine barn - går igjennom daglig i så mange år! Alle snakker om at man må "diskutere" og "samarbeide" bla, bla. Her handler det om en eks-kone som ikke kan akseptere at jeg har gått videre - UTEN henne. Hun har etablert seg på nytt for mange år siden - med ny mann og nye barn - jeg derimot - skal ikke få lov til dette. Jeg har ikke behov for å ha noen kontakt med henne. Loven regulerer det økonomiske, og samværet følger vi som avtalen er. Det som er problemet i slike tilfeller som i vårt - er at min eks-kone bruker vår datter...vårt BARN (som om hun enda var en baby) som unnskyldning for å ha kontakt med meg. Jeg er ikke interessert, vår datter gremmes over sin mor som sitter å peprer meg med sms og emailer ukentlig - i TO år nå -uten å få svar. Hva i all verden er det som driver voksne mennesker til slikt?? Hun skyver vår datter foran seg og sier "Vi må kommunisere tett - fordi vi har barn sammen". Hun er kun sjalu. Hun er dødssjalu fordi jeg har fått meg en fantastisk flott, intelligent, vakker, omsorgsfull, kreativ kone - som barna har blitt veldig glade i. Hun har prioritert barna høyere (det ser jeg på hennes valg) enn deres egen mor har gjort, og det merker barna. Barna merker at moren ljuger - stemoren gjør det ikke. De merker at moren stadig reiser bort - og er ute og fester - mens stemoren og jeg er hjemme de helgene vi har ungen(e). Istedenfor å prøve å ødelegge for oss (noe hun aldri vil klare) og sverte stemoren til barna (noe som kun virker mot sin hensikt, faktisk), burde hun være takknemlig for at jeg har truffet en kvinne som er så glad i - og som ofrer så mye for våre felles barn.

[Gjest Lykkelig optimist]

Jeg skjønte det, og svarte MsSophie.

Det er ikke mye å gjøre her, det vet du jo. Bare oppføre seg ordentlig selv. Som regel får man igjen for det.

Ok. Takk, så godt å høre. Ja, det har både jeg og min kone gjort. Vi har aldri falt for fristelsen å synke på samme nivå. Da ofrer vi heller en del nå - frem til ungen er myndig. Siste eksempel er for sommeren: Vi har bestemt oss for å ikke dra til utlandet eller ander steder på ferie. Slik holder vi på vår strategi (ikke spør min eks-kone om noe som hun kan si nei til) og dermed lager vi heller ikke situasjoner som er vanskelig for vår datter. Jeg er faktisk mest imponert over min kone - over alt hun har måttet tåle oppi dette, men hun er en tøff dame som holder fokus der det trengs: I vår familie. På vårt forhold og på ungene. Det er skremmende hvor mange sjalu ekser det finnes der ute...Er det ikke rart? Først gifter dem seg og får barn, så legger de seg ned med gud-og hvermann - og hvis man etter flere år med denne "sporten" ikke orker mer - og går, så skal man i tillegg bli plaget livet av - om man ønsker å gå videre??

Og hvor var logikken?)..Og kvinnene skriver bare om alle disse grusomme mennene som ikke vil ta "ansvar"....Hva som er "barnas beste" osv. Jeg har aldri sett så mye dritt som det voksne kvinner kan finne på - av valg, avgjørelser og handlinger - som kun utløses av ren sjalusi, hevnlyst og bitterhet - og i tillegg dekke seg bak av at det er "til barnas beste"...

Fantastisk og oppmuntrende - at noen der ute forstår.

[Gjest Lykkelig optimist]

Oki....kanskje jeg får lese innleggene litt bedre:)

)

[Atene]

Ok. Takk, så godt å høre. Ja, det har både jeg og min kone gjort. Vi har aldri falt for fristelsen å synke på samme nivå. Da ofrer vi heller en del nå - frem til ungen er myndig. Siste eksempel er for sommeren: Vi har bestemt oss for å ikke dra til utlandet eller ander steder på ferie. Slik holder vi på vår strategi (ikke spør min eks-kone om noe som hun kan si nei til) og dermed lager vi heller ikke situasjoner som er vanskelig for vår datter. Jeg er faktisk mest imponert over min kone - over alt hun har måttet tåle oppi dette, men hun er en tøff dame som holder fokus der det trengs: I vår familie. På vårt forhold og på ungene. Det er skremmende hvor mange sjalu ekser det finnes der ute...Er det ikke rart? Først gifter dem seg og får barn, så legger de seg ned med gud-og hvermann - og hvis man etter flere år med denne "sporten" ikke orker mer - og går, så skal man i tillegg bli plaget livet av - om man ønsker å gå videre??

Og hvor var logikken?)..Og kvinnene skriver bare om alle disse grusomme mennene som ikke vil ta "ansvar"....Hva som er "barnas beste" osv. Jeg har aldri sett så mye dritt som det voksne kvinner kan finne på - av valg, avgjørelser og handlinger - som kun utløses av ren sjalusi, hevnlyst og bitterhet - og i tillegg dekke seg bak av at det er "til barnas beste"...

Fantastisk og oppmuntrende - at noen der ute forstår.

Jeg har bare hørt din side, og har ikke grunnlag for å ta noe parti. Å oppføre seg ordentlig selv er et godt råd uansett.

Men én ting reagerer jeg på nå, og det er generaliseringen din fra din eks til alle kvinner. Ja, du har rett, det finnes mange rare ekser der ute. Men de er ikke bare kvinner (ikke bare menn heller).

Godt at du er oppmerksom på at det nye forholdet ditt har mye å tåle. En liten advarsel: Vær ekstra oppmerksom når det yngste barnet har flyttet hjemmefra, og konflikten forhåpentligvis reduseres drastisk. Du har vel hørt om "den gode fiende"? Dere sto sammen i alle år, når den ytre trusselen forsvinner, ser dere på hverandre og skjønner at dere har ingenting felles (i verste fall).

[mrxx]

Hun er antagelig psykopat og da gjør hun alt rett i hennes øyne.

Det beste du kan gjøre med dette er kun å forholde deg til det du MÅ forholde deg til og ikke minst gjøre det du er pålagt i en slik sak. Alt utenom dette sørger du for å ikke kommentere eller gjør noe med.

Uansett hva du gjør vil det brukes mot deg, så det spiller ingen rolle hva du forsøker med.Som du nevnte, ikke får du ta barnet med på ferier og gjør du det ikke så blir det også galt.

Kutt med andre ord ut all kontakt bortsett fra det du må ha i forhold til barna.

Det vil også gi deg et bedre liv selv, jo mindre du har kontakt med henne.

Hun ser ikke at hun driter seg ut og gjør det enda vanskligere for seg selv

Merkelig at hennes nye mann ikke ser noe av dette og stusser over oppfrøselen hennes.

Barna kommer nok mer til deg når de har blitt voksne.

Jeg kjenner ei som ble utsatt for det samme som deg, bare at dette var konen til eksmannen hennes. Jeg ga henne de samme rådene som du har fått nå og det funket. Det førte til at denne konen omtrent tiltet en stund fordi hun mistet kontrollen.

Hun gikk omtrent fra skaftet og ble helt vill, og jo mer stille det ble fra hun jeg kjenner, jo mer galskap fant hun på, men fordelen med det er at da vil alle andre også se galskapen.

Hun holdt forresten ikke bare på med hun jeg kjente men også barndomskamerater til mannen, samt nær familie, eks familie alle venner, naboer osv.

Da hun skjønte at ikke noe nyttet, så ble det stille til slutt, men det tok flere år det også.

[Gjest lykkelig optimist]

Jeg har bare hørt din side, og har ikke grunnlag for å ta noe parti. Å oppføre seg ordentlig selv er et godt råd uansett.

Men én ting reagerer jeg på nå, og det er generaliseringen din fra din eks til alle kvinner. Ja, du har rett, det finnes mange rare ekser der ute. Men de er ikke bare kvinner (ikke bare menn heller).

Godt at du er oppmerksom på at det nye forholdet ditt har mye å tåle. En liten advarsel: Vær ekstra oppmerksom når det yngste barnet har flyttet hjemmefra, og konflikten forhåpentligvis reduseres drastisk. Du har vel hørt om "den gode fiende"? Dere sto sammen i alle år, når den ytre trusselen forsvinner, ser dere på hverandre og skjønner at dere har ingenting felles (i verste fall).

Hei Atene.

Jeg har bare hørt din side, og har ikke grunnlag for å ta noe parti. Å oppføre seg ordentlig selv er et godt råd uansett.

****Bare min side. Hm. Jeg hadde vel ikke fått så konkrete råd - som å la være å svare henne på alle henvendelser, gå til sak for å ta den daglige omsorg fra henne (hvilket jeg som sagt ikke er opptatt av - og ikke vurderer per idag) om det ikke var en grunn til det. Jeg har hatt med med utskrifter av den kommunikasjon som fant sted tidligere - og også alt jeg har mottatt (som jeg ikke har svart på). Dette kalles ikke "en side" - men ren dokumentasjon (emalier og sms). Vedrørende telefonsamtaler (som er vanskeligere å dok), har hun ikke villet ta telefonen siden vi flyttet fra hverandre (mm...interessant, ikke sant)?...

Hvis det forøvrig var et snev av sannhet i "alt" hun mener at jeg skal betale (som hele tiden er hennes viktigste sak), så hadde trygdekontoret satt opp bidraget for lenge siden. Ok. Man kan sikkert på en måte si at hun har en annen "side av saken" - men den støttes iallefall ikke av lovene vi har per idag.

Men én ting reagerer jeg på nå, og det er generaliseringen din fra din eks til alle kvinner. Ja, du har rett, det finnes mange rare ekser der ute. Men de er ikke bare kvinner (ikke bare menn heller).

******Ja, det skjønner jeg at du gjør. Nå er det slik at jeg har sett meg ganske trett på alle innlegg og syting fra kvinner som klager over menn som gir f......Uansettt om lovene her i landet i utgangspunktet er kjønnsnøytrale, er ikke praksisen det - og det vet alle som vil vite. Statistikk er statistikk - så kan man "mene" og "føle" hva man vil. Det er faktisk mange menn her i landet - som er ressurssterke - og som både VIL og KAN har omsorgen for sine barn - og som ønsker å ha dem mest mulig - men som blir "boikottet" av barnemoren. Det er jo litt forunderlig da - at når man hele tiden kjemper for å få barna flest mulig dager (som ja, mange kvinner gjør) - og når dem først har fått det slik, drar man bort/ er ute og fester mer enn halvparten av dem helgene man har ungene - uten å ta dem med når man drar bort?...Det er altså bedre at ungene er hos venner og kompiser (der tilogmed foreldra ikke er tilstede engang) eller har barnevakt - enn at dem er hos meg...Da begynner motivene til mor å blekne en smule....Spesielt når hun klorer seg fast og nekter å gi fra seg ETT døgn i måneden. Hvilken hjerne i det offentlige - skjønner ikke hvorfor en som har den daglige omsorg (ja, det er som oftest kvinner. Det er statistikk -ikke noe jeg har diktet opp) vil gi fra seg det ene døgnet? Da VIL man ikke se. Hadde hun gitt fra seg et døgn, hadde ikke jeg måttet betale bidrag:))

Godt at du er oppmerksom på at det nye forholdet ditt har mye å tåle. En liten advarsel: Vær ekstra oppmerksom når det yngste barnet har flyttet hjemmefra, og konflikten forhåpentligvis reduseres drastisk. Du har vel hørt om "den gode fiende"? Dere sto sammen i alle år, når den ytre trusselen forsvinner, ser dere på hverandre og skjønner at dere har ingenting felles (i verste fall).

*****Jeg skjønner poenget ditt, men her er det ingen fare. Jeg lurte bare på å høre andres erfaringer - med hvordan dem har løst slike ting. Jeg er overhode ikke bekymret over dette. Jeg svarer ikke min eks-kone på mailer og sms`er. Nå åpner jeg dem ikke engang. Jeg bare lagrer dem -uten å lese dem. Min kone er totalt uinteressert. Hun har jo selvsagt sett en del av kommunikasjonen i starten - men er min eks-kone fullstendig overlegen i hva som gjelder redelighet, psykisk styrke, evnen til å holde fokus og til å prioritere ungene. Hun ser og vet selv også at hun er min eks-kone meget overlegen verbalt og hun finnes ikke sjalu. Det eneste hun har sagt til ungene - er at det beste for barna er å ha et best mulig forhold til både sin mor og far. Hjemme hos oss er ikke min eks-kone noe tema (selv om hun tydeligvis tror det selv, for hun spør stadig vekk vår datter om min kone snakker om henne etc. selv om vår datter har sagt igjen og igjen - at hun aldri har gjort det). Min kone er en glad og positiv kvinne - som fokuserer på vår familie, noe både jeg og barna nyter godt av.

Enig med deg - å oppføre seg ordentlig er alltid et godt råd. Jeg sover meget godt om natten, og er svært takknemlig for at jeg ikke er i min eks-kones sko om dagen...

[Gjest lykkelig optimist]

Hun er antagelig psykopat og da gjør hun alt rett i hennes øyne.

Det beste du kan gjøre med dette er kun å forholde deg til det du MÅ forholde deg til og ikke minst gjøre det du er pålagt i en slik sak. Alt utenom dette sørger du for å ikke kommentere eller gjør noe med.

Uansett hva du gjør vil det brukes mot deg, så det spiller ingen rolle hva du forsøker med.Som du nevnte, ikke får du ta barnet med på ferier og gjør du det ikke så blir det også galt.

Kutt med andre ord ut all kontakt bortsett fra det du må ha i forhold til barna.

Det vil også gi deg et bedre liv selv, jo mindre du har kontakt med henne.

Hun ser ikke at hun driter seg ut og gjør det enda vanskligere for seg selv

Merkelig at hennes nye mann ikke ser noe av dette og stusser over oppfrøselen hennes.

Barna kommer nok mer til deg når de har blitt voksne.

Jeg kjenner ei som ble utsatt for det samme som deg, bare at dette var konen til eksmannen hennes. Jeg ga henne de samme rådene som du har fått nå og det funket. Det førte til at denne konen omtrent tiltet en stund fordi hun mistet kontrollen.

Hun gikk omtrent fra skaftet og ble helt vill, og jo mer stille det ble fra hun jeg kjenner, jo mer galskap fant hun på, men fordelen med det er at da vil alle andre også se galskapen.

Hun holdt forresten ikke bare på med hun jeg kjente men også barndomskamerater til mannen, samt nær familie, eks familie alle venner, naboer osv.

Da hun skjønte at ikke noe nyttet, så ble det stille til slutt, men det tok flere år det også.

Hei mrxx

Hun er antagelig psykopat og da gjør hun alt rett i hennes øyne.

***Ja,....du vet "barnas beste". Det er tilogmed "barnas beste" at hun sender sms og forteller hva hun mener om ferier vi drar på (min kone og jeg) når vi begge har fri - og jeg ikke skal ha ungene...haha....slå den! Snakk om å ikke klare å styre sjalusien sin, da! Akkurat slike ting ler vi oss faktisk bare skakke av.

Det beste du kan gjøre med dette er kun å forholde deg til det du MÅ forholde deg til og ikke minst gjøre det du er pålagt i en slik sak. Alt utenom dette sørger du for å ikke kommentere eller gjør noe med. Uansett hva du gjør vil det brukes mot deg, så det spiller ingen rolle hva du forsøker med.Som du nevnte, ikke får du ta barnet med på ferier og gjør du det ikke så blir det også galt. Kutt med andre ord ut all kontakt bortsett fra det du må ha i forhold til barna. Det vil også gi deg et bedre liv selv, jo mindre du har kontakt med henne.

******Ja, det er gode råd du kommer med. Det er dette jeg har gjort i to år nå. Hun har ikke fått svar en eneste gang på to år - men driver på enda....

Hun ser ikke at hun driter seg ut og gjør det enda vanskligere for seg selv Merkelig at hennes nye mann ikke ser noe av dette og stusser over oppfrøselen hennes.

*****Ja, vi og våre familier har jo fått oss en god latter mer enn en gang. Nei, hun ser tydeligvis ikke at hun driter seg loddrett ut. Ungene gremmes jo og er utrolig flaue på hennes vegne. Ja - det er kun den ene tinge jeg alltid har stussa på - hvor mye vet mannen? Han må jo føle at han er gift meg meg han også?). Jeg hadde jo aldri funnet meg i noe sånt - hadde jeg vært han...Kunne ønske han hadde lest sider som dette - eller noe annet som kunne gitt ham en vekker - slik at dem kanskje heller kunne fokusert på sin egen fam?

Barna kommer nok mer til deg når de har blitt voksne.

****Yes. De har det allerede. Hele verden til moren har begynt å rakne. Hun klarte å hjernevaske dem da de var små - men jeg har aldri slått av dem nånda, aldri snakket stygt om mor - og tatt jevnlig kontakt med dem. Nå høster jeg fruktene. De har snudd helt "rundt" - og ringer ukentlig fordi dem har lyst til å tibringe tid sammen med min kone og meg!!

Jeg kjenner ei som ble utsatt for det samme som deg, bare at dette var konen til eksmannen hennes. Jeg ga henne de samme rådene som du har fått nå og det funket. Det førte til at denne konen omtrent tiltet en stund fordi hun mistet kontrollen. Hun gikk omtrent fra skaftet og ble helt vill, og jo mer stille det ble fra hun jeg kjenner, jo mer galskap fant hun på, men fordelen med det er at da vil alle andre også se galskapen. Hun holdt forresten ikke bare på med hun jeg kjente men også barndomskamerater til mannen, samt nær familie, eks familie alle venner, naboer osv. Da hun skjønte at ikke noe nyttet, så ble det stille til slutt, men det tok flere år det også.

*****Ja, jeg har sett det samme her. Etter jeg ble helt stille - fikk hun helt panikk. Dikta opp masse tull - og prøvde seg på alt mulig. Jeg vet hva mine plikter og rettigheter er, og gidder ikke lese alt engang. Utspillene hennes kommer sjeldnere og sjeldnere. Nå er det mest utspill som kommer som rene sjalusireaksjoner. Hver gang vi f.eks. drar på en ferie/ tur eller gjør noe spes kjekt, pleier jeg å si til min kone..."Vel, vel...dette kvalifiserer vel til en mail"...Haha..og det slår aldri feil. Så utrolig lett å gjennomskue. Jeg svarer ikke. Jo mer hun opplever at hun mister kontrollen, jo mer desperat blir hun - og jo flere grove "feil" og dumheter gjør hun. Jeg kan bare lene meg tilbake - og la tiden jobbe for meg. Hun graver sin egen grav - både overfor det offentlige og overfor ungene - i expressfart! Jeg er overlykkelig over å ha funnet en flott kone - som ikke finnes sjalu...for en ny verden!

[Gjest Lykkelig optimist]

Jeg har bare hørt din side, og har ikke grunnlag for å ta noe parti. Å oppføre seg ordentlig selv er et godt råd uansett.

Men én ting reagerer jeg på nå, og det er generaliseringen din fra din eks til alle kvinner. Ja, du har rett, det finnes mange rare ekser der ute. Men de er ikke bare kvinner (ikke bare menn heller).

Godt at du er oppmerksom på at det nye forholdet ditt har mye å tåle. En liten advarsel: Vær ekstra oppmerksom når det yngste barnet har flyttet hjemmefra, og konflikten forhåpentligvis reduseres drastisk. Du har vel hørt om "den gode fiende"? Dere sto sammen i alle år, når den ytre trusselen forsvinner, ser dere på hverandre og skjønner at dere har ingenting felles (i verste fall).

Her en liten pekepinn på hvorfor jeg "generaliserer" litt i min situasjon (som skilt far med "ny" kone:)

STATISTISK SENTRALBYRÅ Befolkningsstatistikk, barn. 1. Januar 2006.

1. Januar 2006 bodde 274 6 00 barn (dvs. 25% av alle barn i Norge) med kun

én av foreldrene sine. 86% av disse bodde hos mor.

Det er også et diagram som viser barn 0-17 år, etter hvem de bor sammen med. 1. Januar 2006:

75% bor med foreldre som er gift eller samboere

15% bor hos bare mor

7% bor med mor og stefar

3% bor hos bare far

1% bor hos far og stemor

Dvs. Av dem som ikke bor sammen med foreldre som er gift eller samboere, bor barna slik:

22% hos mor eller mor og stefar

4% hos far eller far og stemor

Hm....