Gå til innhold

sjalu eks-kone på duracell...


Anbefalte innlegg

Her en liten pekepinn på hvorfor jeg "generaliserer" litt i min situasjon (som skilt far med "ny" kone:)

STATISTISK SENTRALBYRÅ Befolkningsstatistikk, barn. 1. Januar 2006.

1. Januar 2006 bodde 274 6 00 barn (dvs. 25% av alle barn i Norge) med kun

én av foreldrene sine. 86% av disse bodde hos mor.

Det er også et diagram som viser barn 0-17 år, etter hvem de bor sammen med. 1. Januar 2006:

75% bor med foreldre som er gift eller samboere

15% bor hos bare mor

7% bor med mor og stefar

3% bor hos bare far

1% bor hos far og stemor

Dvs. Av dem som ikke bor sammen med foreldre som er gift eller samboere, bor barna slik:

22% hos mor eller mor og stefar

4% hos far eller far og stemor

Hm....:)

Det står ingenting i den statistikken om at det bare er kvinner som er håpløse ekser. Det var den generaliseringen jeg reagerte på.

At flest barn bor hos mødrene, er ikke noe nytt. Men statistikken din sier ingenting om årsaken til dette. Jeg har ikke tid til å hive meg inn i en debatt om det heller, men kan jo nevne at statistikk fra retten nå viser at far vinner i omtrent halvparten av sakene.

Fortsetter under...

  • Svar 45
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Atene

    4

  • org

    3

  • MsSophie

    3

  • trissie

    3

Mest aktive i denne tråden

Gjest Lykkelig optimist

Det står ingenting i den statistikken om at det bare er kvinner som er håpløse ekser. Det var den generaliseringen jeg reagerte på.

At flest barn bor hos mødrene, er ikke noe nytt. Men statistikken din sier ingenting om årsaken til dette. Jeg har ikke tid til å hive meg inn i en debatt om det heller, men kan jo nevne at statistikk fra retten nå viser at far vinner i omtrent halvparten av sakene.

Ja, fedre vinner stadig i retten. Og da kan man jo tenke seg til svarene på de andre tingene du lurte på....

Forøvrig svarte jeg på hvorfor jeg generaliserte...Jeg er mann - kvinnene får (hittil - som oftest den daglige omsorg)...Da er det vi menn (eller den som har samvær/utvida samvær) som må adlyde og finne seg i masse tull. Dem som har den daglige omsorg (ja, som du vet og ser - er flest kvinner) kan gjøre masse rart - uten noen god grunn.

F.eks. Jeg har ungene et enest døgn mindre enn moren per måned (fordi hun ikke vil gi meg den ene dagen - slik at det blir likt, men det er en annen sak).

Jeg har doktorgrad og er sensor på master og bach.(og bruker all min fritid på barne og ungdomsarbeid), men får ikke ta ungene ut av skolen en eneste time - for det har min eks-kone bestemt. Det er direkte pinlig. Hun har ikke en enste dag med utdannelse - og tar ungene ut i ukesvis (de ukene dem har tentamener)- rett før de skal ha lang sommerferie - for å dra til syden (hun spør selvsagt ikke meg om hva jeg synes om det - for jeg har jo ingenting jeg skulle ha sagt). Hun ringte til skolen og informerte om dette. Jeg har selv undervist der. Det er bare kjempeflaut, og både lærerne og ungene rister på hodet. Hun trenger absolutt ingen grunn. Vel, vel..Nå skjønner jo ungene hvorfor dem ikke kan være med oss på ferier:))

"Barnas beste.....":))

Gjest why bother?

Nei, jeg ser igrunn bare praktisk på det...,

***P r a k t i s k å løpe på møter på familievernkontoret i ti-femten år - uten mål og mening??????

hvis din kone har innkalt til møter på familievernkontoret, og du ikke har møtt - så ser det ikke så veldig lurt ut i en eventuelt barnefordelingssak.

*******Tror du jeg hadde ventet i så mange år - hvis jeg hadde vært interessert i å ta den daglige omsorg fra henne? Jeg vet at jeg uten problemer hadde fått den (på grunnlag av alt det hun har foretatt seg i alle disse år). Likevel er jeg er ikke interessert pga belastningen det vil medføre for ungene. En annen sak er at en forsmådd, bitter og sjalu eks-kone (og mor) - får ikke noen ekstra-poeng fra en dommer i en rett- selv om hun har pepret sin eks med mailer og sms`er med innhold som er sjikanerende, truende og som først og fremst domineres av forsøk på å presse barnefaren for penger som hun ikke har rett på.

Din eks har neppe fortalt fam.vernkont. at hun innkaller til møter for å tyne deg for mest mulig kroner...

******Om ikke du vet det, så vet iallefall alle familieverkontor i Norge, alle dommere og Barne og familiedepartementet - at fam vern kontor i Norge ikke har myndighet til å blande seg inn inn i noe som helst - som har med økonomi å gjøre. Og hva kan agendaen være da?...Samvær? Jeg har orientert både henne, barna og fam vernkontoret at det er revnende likegyldig for meg hvordan dagene blir "stokket". Om det er annenver uke i strekk - eller deler opp ukene. Jeg mener at vår datter bør få velge dette. Vel - hva er det da å diskutere? Ingenting.

Så da kan hun 'spille' på det, at du er lite samarbeidsvillig når hun har tatt initiativ til å løse eventuelt konfliker.

*****Hehe (smiler). Det er akkurat det hun kaller det: Diskutere "samarbeidet". Både fam vern kontoret, ungene og alle rundt oss vet at for henne er samarbeid=penger. Politikere kaller det midler. Hun kaller det "samarbeid". Som sagt hører ikke det økonomiske aspektet innunder fam vern kontorene. Henne - og dem som er som henne må løpe til trygdekontoret, og der får hun ikke medhold.

Fordi at det er faktisk slik i Norge - at hvis vi har barna like mye - og har jevn inntekt, betaler jeg en fastsatt sum i bidrag. Resten skal hun betale med dobbel barnetrygd og skattelette. Hvis man mener at man ikke har "råd" til å ha den daglige omsorg for barna, bør man gi omsorgen til den andre part. Min eks-kone fikk den dalige omsorg - som hun ville - Når vi som er voksne tar et valg, er det slik at vi også må ta konsekvensene. Det er det som er hovedforskjellen på voksne og barn i dette landet. Som voksne må vi ta konsekvensene av de valg vi tar. Vedrørende å løse "konflikter". Hvilke konflikter? Jeg synes det er veldig enkelt. Jeg forholder meg til Norsk Lov - og følger den til punkt og prikke. Hvis min eks-kone synes det er konfliktfylt, bør hun engasjere seg politisk.

See?

*****Hm...Du mener det sikkert godt, men (smiler).....i dette tilfellet ser jeg absolutt ikke det du sier. Hun har jo faktisk absolutt ingenting å spille på. Nesten slik at jeg synes synd på henne - når jeg ser hvor mye hun er i ferd med å aktivt ødelegge for seg selv (ungene blir eldre og oppfatter mer for hver dag som går. Jo mer dem har klart å legge sammen bitene - jo mer snur dem seg mot henne. Og nei, jeg snakker ikke til dem om deres mor. Det trengs ikke. Jeg har alltid visst at de vil se det selv - når de blir gamle nok, og sannheten kommer alltid for en dag. De snakker jo også med sine besteforeldre på begge sider). I tillegg har hun foretatt seg såpass mye grovt (utløst av sjalusi) de seneste år - at om hun hadde forsøkt å ta fra meg noe av samværet (åjada,....hun har truet med det også - noe hun aldri hadde kommet noen vei med), så hadde det trolig endt med at hun hadde mistet den daglige omsorgen. Nope, hun har absolutt ingenting å spille på - og ingenting å gå på.

Ikke for å være frekk, men du angriper de som svarer deg i stedet for å høre på hva de sier. Det høres ut som du allerede har svaret på det du spør om og når du får et annet svar så fyrer du løs mot vedkommede. Problemet her er vel ikke dine rettigheter, men mer det at ekskona di misbruker datteren deres.

Du sier jo selv at du ikke tar kontakt med ekskona di, ikke svarer henne på mail osv. Så fortsett med det da, det kommer til å virke til slutt. Siden du ikke har kontakt med ekskona di, hvordan har det seg at hun har full oversikt over hva du gjør? Bruker hun datteren deres? Kanskje det er på tide for datteren deres å flytte for seg selv? Mange unge flytter ut for å gå på videregående f.eks. Da slipper hun forhøret hos moren og kan ha et mer normalt forhold til deg.

Gjest why bother?

Ok. Takk, så godt å høre. Ja, det har både jeg og min kone gjort. Vi har aldri falt for fristelsen å synke på samme nivå. Da ofrer vi heller en del nå - frem til ungen er myndig. Siste eksempel er for sommeren: Vi har bestemt oss for å ikke dra til utlandet eller ander steder på ferie. Slik holder vi på vår strategi (ikke spør min eks-kone om noe som hun kan si nei til) og dermed lager vi heller ikke situasjoner som er vanskelig for vår datter. Jeg er faktisk mest imponert over min kone - over alt hun har måttet tåle oppi dette, men hun er en tøff dame som holder fokus der det trengs: I vår familie. På vårt forhold og på ungene. Det er skremmende hvor mange sjalu ekser det finnes der ute...Er det ikke rart? Først gifter dem seg og får barn, så legger de seg ned med gud-og hvermann - og hvis man etter flere år med denne "sporten" ikke orker mer - og går, så skal man i tillegg bli plaget livet av - om man ønsker å gå videre??

Og hvor var logikken?:))..Og kvinnene skriver bare om alle disse grusomme mennene som ikke vil ta "ansvar"....Hva som er "barnas beste" osv. Jeg har aldri sett så mye dritt som det voksne kvinner kan finne på - av valg, avgjørelser og handlinger - som kun utløses av ren sjalusi, hevnlyst og bitterhet - og i tillegg dekke seg bak av at det er "til barnas beste"...

Fantastisk og oppmuntrende - at noen der ute forstår.

Voksne, sjalu kvinner plager livet av eksene, mens voksne, sjalu menn dreper dem. Skal vi generalisere litt mer?

Hei mrxx

Hun er antagelig psykopat og da gjør hun alt rett i hennes øyne.

***Ja,....du vet "barnas beste". Det er tilogmed "barnas beste" at hun sender sms og forteller hva hun mener om ferier vi drar på (min kone og jeg) når vi begge har fri - og jeg ikke skal ha ungene...haha....slå den! Snakk om å ikke klare å styre sjalusien sin, da! Akkurat slike ting ler vi oss faktisk bare skakke av.

Det beste du kan gjøre med dette er kun å forholde deg til det du MÅ forholde deg til og ikke minst gjøre det du er pålagt i en slik sak. Alt utenom dette sørger du for å ikke kommentere eller gjør noe med. Uansett hva du gjør vil det brukes mot deg, så det spiller ingen rolle hva du forsøker med.Som du nevnte, ikke får du ta barnet med på ferier og gjør du det ikke så blir det også galt. Kutt med andre ord ut all kontakt bortsett fra det du må ha i forhold til barna. Det vil også gi deg et bedre liv selv, jo mindre du har kontakt med henne.

******Ja, det er gode råd du kommer med. Det er dette jeg har gjort i to år nå. Hun har ikke fått svar en eneste gang på to år - men driver på enda....

Hun ser ikke at hun driter seg ut og gjør det enda vanskligere for seg selv Merkelig at hennes nye mann ikke ser noe av dette og stusser over oppfrøselen hennes.

*****Ja, vi og våre familier har jo fått oss en god latter mer enn en gang. Nei, hun ser tydeligvis ikke at hun driter seg loddrett ut. Ungene gremmes jo og er utrolig flaue på hennes vegne. Ja - det er kun den ene tinge jeg alltid har stussa på - hvor mye vet mannen? Han må jo føle at han er gift meg meg han også?:)). Jeg hadde jo aldri funnet meg i noe sånt - hadde jeg vært han...Kunne ønske han hadde lest sider som dette - eller noe annet som kunne gitt ham en vekker - slik at dem kanskje heller kunne fokusert på sin egen fam?

Barna kommer nok mer til deg når de har blitt voksne.

****Yes. De har det allerede. Hele verden til moren har begynt å rakne. Hun klarte å hjernevaske dem da de var små - men jeg har aldri slått av dem nånda, aldri snakket stygt om mor - og tatt jevnlig kontakt med dem. Nå høster jeg fruktene. De har snudd helt "rundt" - og ringer ukentlig fordi dem har lyst til å tibringe tid sammen med min kone og meg!!

Jeg kjenner ei som ble utsatt for det samme som deg, bare at dette var konen til eksmannen hennes. Jeg ga henne de samme rådene som du har fått nå og det funket. Det førte til at denne konen omtrent tiltet en stund fordi hun mistet kontrollen. Hun gikk omtrent fra skaftet og ble helt vill, og jo mer stille det ble fra hun jeg kjenner, jo mer galskap fant hun på, men fordelen med det er at da vil alle andre også se galskapen. Hun holdt forresten ikke bare på med hun jeg kjente men også barndomskamerater til mannen, samt nær familie, eks familie alle venner, naboer osv. Da hun skjønte at ikke noe nyttet, så ble det stille til slutt, men det tok flere år det også.

*****Ja, jeg har sett det samme her. Etter jeg ble helt stille - fikk hun helt panikk. Dikta opp masse tull - og prøvde seg på alt mulig. Jeg vet hva mine plikter og rettigheter er, og gidder ikke lese alt engang. Utspillene hennes kommer sjeldnere og sjeldnere. Nå er det mest utspill som kommer som rene sjalusireaksjoner. Hver gang vi f.eks. drar på en ferie/ tur eller gjør noe spes kjekt, pleier jeg å si til min kone..."Vel, vel...dette kvalifiserer vel til en mail"...Haha..og det slår aldri feil. Så utrolig lett å gjennomskue. Jeg svarer ikke. Jo mer hun opplever at hun mister kontrollen, jo mer desperat blir hun - og jo flere grove "feil" og dumheter gjør hun. Jeg kan bare lene meg tilbake - og la tiden jobbe for meg. Hun graver sin egen grav - både overfor det offentlige og overfor ungene - i expressfart! Jeg er overlykkelig over å ha funnet en flott kone - som ikke finnes sjalu...for en ny verden!

Jeg skjønner ikke hvorfor du hele tiden bruker uttrykket sjalu/sjalusi?

Hvem av dere var det som gikk, evt. fant en annen partner først?

Er det lov å spørre om det?

Ikke for å være frekk, men du angriper de som svarer deg i stedet for å høre på hva de sier. Det høres ut som du allerede har svaret på det du spør om og når du får et annet svar så fyrer du løs mot vedkommede. Problemet her er vel ikke dine rettigheter, men mer det at ekskona di misbruker datteren deres.

Du sier jo selv at du ikke tar kontakt med ekskona di, ikke svarer henne på mail osv. Så fortsett med det da, det kommer til å virke til slutt. Siden du ikke har kontakt med ekskona di, hvordan har det seg at hun har full oversikt over hva du gjør? Bruker hun datteren deres? Kanskje det er på tide for datteren deres å flytte for seg selv? Mange unge flytter ut for å gå på videregående f.eks. Da slipper hun forhøret hos moren og kan ha et mer normalt forhold til deg.

Det er nok helt utrolig hva slike mennesker klarer å få tak i av innformasjon, du tror det ikke før du har opplevd det selv.

De er ikke sanne og de bruker alle de knep som er mulig i tillegg er det så frekke at det ligner ikke grisen. De får informasjon ved at andre blir paffe av frekkeheten og dermed plumper ut med noe. I tillegg så setter de sammen puslespill og de brikkene som mangler lager de selv.

Ikke umulig at hun kjører rundt der eksen bor og snakker med naboer og ser om de er hjemme osv. osv.

Hun bruker enhver aneledning til å skaffe seg noen tips her og der.

Det er rett og slett fullstendig galskap det de holder på med at det er umulig å fatte for vanlige normale mennesker.

Annonse

Gjest Lykkelig optimist

Jeg skjønner ikke hvorfor du hele tiden bruker uttrykket sjalu/sjalusi?

Hvem av dere var det som gikk, evt. fant en annen partner først?

Er det lov å spørre om det?

trissie: Jeg skjønner ikke hvorfor du hele tiden bruker uttrykket sjalu/sjalusi?

****Skjønner du ikke???? Da er jeg virkelig spent på hvordan du vil diagnostisere henne? Alle rundt henne/oss skjønner det - og politi, psykologer, folk på fam vern kontor og barnevernet skjønner det. ungene våre var faktisk ikke så gamle da de første gang brukte dette ordet om sin mor - og meg har de det ikke fra. De sa det bla. i en sammenheng hvor ungene sa at moren bare brydde seg om min kones utseende - ikke hvordan hun er (personlighet). Idag kommenterer barna det (sjalusien hennes) rett som det er. Når dette skjer, kommenterer verken min kone eller meg det (som ellers - om de sier noe om henne).

Og hvis det ikke hadde vært sjalusi...Hvordan ville du da forklart hennes oppførsel? Hvordan ville du ha forklart at en normal, ressurssterk person i en god stilling som fungerer på andre områder i livet - kan oppføre seg så til de grader irrasjonelt og destruktivt - i så lang tid?....Det er så grovt og hyppig - at politiet mener jeg bør anmelde forholdet. Det er veldig skadelig for ungene. Spesielt vår yngste datter (som får kopier av henne).

Hvem av dere var det som gikk, evt. fant en annen partner først? Er det lov å spørre om det?

*****Jada, det kan du selvfølgelig spør om. Det vet alle i begge familiene - inkludert alle barna. Hun hadde mange kjærester samtidig som hun var gift med meg. Hun flyttet både inn og ut flere ganger (til dem) - mens jeg var hjemme og passet barna (jeg studerte og jobbet samtidig). Det er jo det som er litt interessant for meg som mann....Den gang var jeg tydeligvis svært egnet som far, men nå - når minstejenta er 16 - så er jeg plutselig ikke kompetent lenger....Etter mange år med denne "sporten", så jeg meg lei. Lei av alle løgner og unnskyldninger. Barna avslørte jo også mye (uten at dem skjønte det, selvsagt. Og det er jo en smule naivt å tro at unger holder munn om ting dem ikke forstår...). Til slutt flyttet jeg fra henne. Begge ville ha den daglige omsorgen - hun fikk det for alle barna. Vi etablerte oss begge på nytt. Jeg respekterte selvsagt hennes valg om å gå videre og barnas nye stefar. Hun aksepterte aldri at jeg gikk videre - eller at jeg fikk meg ny partner.

Hun har plaget meg jevnlig - ukentlig - perioder flere ganger daglig - i snart femten år. Som sagt gjør jeg mine plikter med bidrag og samvær hundre prosent og vel så det. Hun har ingenting å utsette på det jeg gjør (ei heller det offentlige-der får hun ikke medhold noe sted) men skriver stygge ting om meg, min kone, kritiserer meg som far (hver gang jeg ikke vil betale alt hun "befaler" jeg skal betale, kommer med trusler etc.

Alle i fagmiljøene sier (uavhengig av hverandre) at hun viser en grov og noe ekstrem oppførsel som meget tydelig viser at hun er bitter fordi hun ble "forlatt" (på tross av hva hun bedrev mens hun var i ekteskapet), at hun er svært sjalu på meg (mitt nye liv) og min kone. Hun er sjalu fordi våre barn har blitt sterkt knyttet til min kone - og for at dem liker henne så godt - og hun bruker vår yngste datter som "unnskyldning" for å ha kontakt med meg.

Da, trissie - er jeg meget spent på hva nytt du har å komme med - som ingen av de m jeg har nevnt (og søkt råd hos)- har tenkt på...Hva tror du kan være årsaken til en så destruktiv, irrasjonell oppførsel?...Hm...Og de fleste av oss hadde vel skjønt at det er litt rart - å fortsette å sende brev, emailer og sms`er - etter drøye to hele år - uten å få ett eneste svar,...eller hva synes du? Opplever du dette som normalt? Er dette en edel oppførse? Kanskje det ikke er sjalusi, men kun til "barnas beste"?....Noe må det jo være??

:))

Gjest Peyta

Forstår ikke helt hvor du vil med tråden din??. Ikke vil du blande inn barnevernet, datteren deres skal ikke flytte, du hører ikke på hva andre sier her, du vil ikke på familievernkontoret?? Hva vil du da?Du har vel prøvd det som kan gjøres, og du må vel gå til sterkere tiltak da om ingenting fungerer(politi, besøksforbud etc).

Skaff deg besøksforbud fra henne, da får hun ikke kontakte deg på noen som helst måte, og da ville jeg heller anmeldt henne om hun prøver. Familievernskontoret er der for å prate med hele familien ved behov og løse saker, da får du si din side av saken også, de har ikke noe med økonomi å gjøre.. Tror det er viktig at du får snakket med henne om dette og eventuelt hennes nye mann..Om dere sliter på noen måter kan det offentlige hjelpeapparatet hjelpe datteren deres/deg-psykolog, barnevernspedagog osv. Har vært innblandet(offer)i barnevernet selv, og de hadde samtaler med meg og hjalp med med det sosiale under en vanskelig tid, de stjeler ikke barn ifra folk uten grunn. Men da må du tenke, har de grunn til det? Ja, der har du svaret ditt.. Om datteren din har det bedre med deg, da er det forferdelig dårlig gjort å la henne være med moren sin..

Må si en ting til, at det virker uuutrolig merkelig at eksen din er så syk i hodet, men at du ikke har noe med saken å gjøre? Forstår ikke helt hva hun får ut ifra dette. Og i Norge er det forbudt med personsforfølgelse, så gjør noe med det. Og penger får hun ikke ifra deg om det er noen grunn til det, da bør du henvise henne til sosialkontoret, Nav.

Gjest Lykkelig optimist

Forstår ikke helt hvor du vil med tråden din??. Ikke vil du blande inn barnevernet, datteren deres skal ikke flytte, du hører ikke på hva andre sier her, du vil ikke på familievernkontoret?? Hva vil du da?Du har vel prøvd det som kan gjøres, og du må vel gå til sterkere tiltak da om ingenting fungerer(politi, besøksforbud etc).

Skaff deg besøksforbud fra henne, da får hun ikke kontakte deg på noen som helst måte, og da ville jeg heller anmeldt henne om hun prøver. Familievernskontoret er der for å prate med hele familien ved behov og løse saker, da får du si din side av saken også, de har ikke noe med økonomi å gjøre.. Tror det er viktig at du får snakket med henne om dette og eventuelt hennes nye mann..Om dere sliter på noen måter kan det offentlige hjelpeapparatet hjelpe datteren deres/deg-psykolog, barnevernspedagog osv. Har vært innblandet(offer)i barnevernet selv, og de hadde samtaler med meg og hjalp med med det sosiale under en vanskelig tid, de stjeler ikke barn ifra folk uten grunn. Men da må du tenke, har de grunn til det? Ja, der har du svaret ditt.. Om datteren din har det bedre med deg, da er det forferdelig dårlig gjort å la henne være med moren sin..

Må si en ting til, at det virker uuutrolig merkelig at eksen din er så syk i hodet, men at du ikke har noe med saken å gjøre? Forstår ikke helt hva hun får ut ifra dette. Og i Norge er det forbudt med personsforfølgelse, så gjør noe med det. Og penger får hun ikke ifra deg om det er noen grunn til det, da bør du henvise henne til sosialkontoret, Nav.

Forstår ikke helt hvor du vil med tråden din??. Ikke vil du blande inn barnevernet, datteren deres skal ikke flytte, du hører ikke på hva andre sier her, du vil ikke på familievernkontoret?? Hva vil du da?Du har vel prøvd det som kan gjøres, og du må vel gå til sterkere tiltak da om ingenting fungerer(politi, besøksforbud etc).

*******Jeg lufter noen tanker for å se om det er muligheter som bør prøves - som jeg ikke har tenkt på. Det må vel være lov,... eller?:) Jo, jeg hører på hva andre sier, men ikke når man liksom skal inn for å kommentere om hun er sjalu eller ei. Hallooooo - sier jeg da. Dette er skadelig for ungen. Det er hovedsaken her. Jo, jeg har kontakt med barnevernet (trodde du hadde lest hva jeg har skrevet tidligere?). Dem sier at dem mener jeg bør gå rettens vei for å få den daglige omsorg. Jeg ser tydelig at dette mulig vil knekke vår datter (pga hennes personlighet)*

Skaff deg besøksforbud fra henne, da får hun ikke kontakte deg på noen som helst måte, og da ville jeg heller anmeldt henne om hun prøver.

*******Jeg får ikke besøksforbud i min situasjon. Jeg må ha blitt trua på livet eller noe slikt - og det er jo ikke det det er snakk om. Det er nettopp det som er så vanskelig..Overfor det offentlige dekker hun seg bak at "Vi må samarbiede om barnet". Det er ingen baby, og "ungen" vår det er snakk om - som er i ferd med å bli voksen - vet selv hva hun vil og ikke. Iogmed hun ikke er myndig enda, skal det mer til for å forby moren noen som helst kontakt med me, selv om hun bruker den anledningen hun har - kun for å forsøke å presse meg for penger, true og sjikanere meg og min familie. 1. Hun trenger ikke ta kontakt for å lure på når ungen er hvor - vi følger vår faste avtale. 2. Jeg spør aldri henne om å bytte eller om andre ting. 3. Hun vet hun ikke får meg til å betale noe som helst. Hvis hun vil ha mer penger må hun gå på trygdekontoret, og der får hun ikke medhold.

Familievernskontoret er der for å prate med hele familien ved behov og løse saker, da får du si din side av saken også, de har ikke noe med økonomi å gjøre.. ********Det er akkurat det som er poenget - det er IKKE noe å diskutere!! Hun får ikke mer penger - og hun kan skifte og snu på dagene som hun vil. Om ungen er hos oss annenhver uke i et strekk eller mer oppstykket - er akkurat det samme for oss - og det har vi underettet både henne, barnet og fam vern kontoret om . Ergo - Det er ingenting å diskutere. Ingenting å LØSE - ingenting jeg har behov for å si min "side" av saken på... Det eneste jeg vil - er å være i fred!

Tror det er viktig at du får snakket med henne om dette og eventuelt hennes nye mann..******Hehe - ja det ville jeg likt å sett. De er livredde og tør ikke vise seg steder som jeg (og min kone) oppholder oss på. Jeg vil kun være i fred, og hun er ikke interessert i å respektere dette. Så lenge vi har en unge sammen som enda ikke er myndig, kommer hun til å bruke unnskyldningen om at "Vi må jo samarbeide til barnas beste" - som unnskyldning til å plage oss.

Om dere sliter på noen måter kan det offentlige hjelpeapparatet hjelpe datteren deres/deg-psykolog, barnevernspedagog osv. Har vært innblandet(offer)i barnevernet selv, og de hadde samtaler med meg og hjalp med med det sosiale under en vanskelig tid, ******Vi har bestilt for lenge siden - til ungene - men det går jo en vanittig tid - og vi venter fremdeles......

de stjeler ikke barn ifra folk uten grunn. Men da må du tenke, har de grunn til det? Ja, der har du svaret ditt.. Om datteren din har det bedre med deg, da er det forferdelig dårlig gjort å la henne være med moren sin..?????? Jeg vet barna har det veldig godt hos oss - og rel bra hos dem også - det eneste som mangler - og det som barna lider av - er at moren ikke kan la oss være ifred (hun sender jo kopi til ungene). Hvis hun kunne fokusert på sin nye familie - og ikke snakket om oss - brydd seg om hva vi gjør og ikke - og bestemt seg for å ta det ansvaret hun har valgt selv (den daglige omsorg) - og sluttet å behandle barna som en utgiftspost i et regnestykke - og meg som en minibank - hadde alle hatt det bra!:))

Må si en ting til, at det virker uuutrolig merkelig at eksen din er så syk i hodet, men at du ikke har noe med saken å gjøre? ******Haha. Ja, du. Det var jo et gjennomtenkt og lurt spørsmål. Det har jeg også lurt på. Skjønner du ikke det? Mener du f.eks. med dette at de kvinner og barn som blir utsatt for vold av f.eks. fedre i hjem - har skylden og kan takke seg selv? Skjerp deg!! Hvis du snakker med bl.a. de organisasjonene som i Norge jobber for fedres rettigheter i forb. med barnefordelingssaker/samværsbrudd m barn i bildet eller snakker med samlivseksperter/psykologer/psykiatere, så vil dem ikke sitte som et spørsmålstegn - som du gjør. De vet at denne type irrasjonell og desktruktiv oppførsel er typisk for kvinner og menn som føler seg bitre fordi dem er "forlatt" og som har sterk sjalusi når den andre part etablerer seg på nytt. Det hjelper ikke om dem selv også har etablert seg...Fokuset dems er dessverre på dems eks og hans/hennes nye familie. Dette gjøres av dem som ikke klarer å "frigjøre" seg fra sin forrige partner. De er rett og slett ikke ferdige med eksen sin. Dette har alle forklart meg - uavhengig av hverandre. Så til ditt spørsmål om .."jeg har noe med saken å gjøre". Ja, i den forstand at jeg etter å ha blitt bedratt i alle år gikk fra min eks-kone (moren til mine barn) og etter flere år valgte å etablere meg igjen jeg også - så har jeg vel etter ditt syn da "fortjent" dette. Kanskje du synes ungene også har "fortjent" dette, da??

Forstår ikke helt hva hun får ut ifra dette. Og i Norge er det forbudt med personsforfølgelse, så gjør noe med det. ********Nei, det er ingen andre enn muligens henne selv - som skjønner hva hun får ut av dette. Og penger får hun ikke ifra deg om det er noen grunn til det, da bør du henvise henne til sosialkontoret, Nav.****Personforfølgelse, ja. Du vet - så lenge hun dekker seg bak at "vi må samarbeide om barnet" - og vi har en datter sammen som ikke er myndig, skal det veeeeeldig mye til for at hun ikke skal få lov til å kontakte meg. (smiler) Ja, det er riktig. Penger får hun ikke fra meg. Det vet hun - så hun får absolutt ingenting utav det -utenom at det plager barna masse - og at vi sliter med å se på at ungene plages av det. Haha. Sosialkontoret, ja...Hun har millioninntekt - både hun og mannen. Dette handler ikke om penger eller "samarbied" - som hun kaller det. Skjønner du nå?:)). Heia Norge og "Barnas Beste".

trissie: Jeg skjønner ikke hvorfor du hele tiden bruker uttrykket sjalu/sjalusi?

****Skjønner du ikke???? Da er jeg virkelig spent på hvordan du vil diagnostisere henne? Alle rundt henne/oss skjønner det - og politi, psykologer, folk på fam vern kontor og barnevernet skjønner det. ungene våre var faktisk ikke så gamle da de første gang brukte dette ordet om sin mor - og meg har de det ikke fra. De sa det bla. i en sammenheng hvor ungene sa at moren bare brydde seg om min kones utseende - ikke hvordan hun er (personlighet). Idag kommenterer barna det (sjalusien hennes) rett som det er. Når dette skjer, kommenterer verken min kone eller meg det (som ellers - om de sier noe om henne).

Og hvis det ikke hadde vært sjalusi...Hvordan ville du da forklart hennes oppførsel? Hvordan ville du ha forklart at en normal, ressurssterk person i en god stilling som fungerer på andre områder i livet - kan oppføre seg så til de grader irrasjonelt og destruktivt - i så lang tid?....Det er så grovt og hyppig - at politiet mener jeg bør anmelde forholdet. Det er veldig skadelig for ungene. Spesielt vår yngste datter (som får kopier av henne).

Hvem av dere var det som gikk, evt. fant en annen partner først? Er det lov å spørre om det?

*****Jada, det kan du selvfølgelig spør om. Det vet alle i begge familiene - inkludert alle barna. Hun hadde mange kjærester samtidig som hun var gift med meg. Hun flyttet både inn og ut flere ganger (til dem) - mens jeg var hjemme og passet barna (jeg studerte og jobbet samtidig). Det er jo det som er litt interessant for meg som mann....Den gang var jeg tydeligvis svært egnet som far, men nå - når minstejenta er 16 - så er jeg plutselig ikke kompetent lenger....Etter mange år med denne "sporten", så jeg meg lei. Lei av alle løgner og unnskyldninger. Barna avslørte jo også mye (uten at dem skjønte det, selvsagt. Og det er jo en smule naivt å tro at unger holder munn om ting dem ikke forstår...). Til slutt flyttet jeg fra henne. Begge ville ha den daglige omsorgen - hun fikk det for alle barna. Vi etablerte oss begge på nytt. Jeg respekterte selvsagt hennes valg om å gå videre og barnas nye stefar. Hun aksepterte aldri at jeg gikk videre - eller at jeg fikk meg ny partner.

Hun har plaget meg jevnlig - ukentlig - perioder flere ganger daglig - i snart femten år. Som sagt gjør jeg mine plikter med bidrag og samvær hundre prosent og vel så det. Hun har ingenting å utsette på det jeg gjør (ei heller det offentlige-der får hun ikke medhold noe sted) men skriver stygge ting om meg, min kone, kritiserer meg som far (hver gang jeg ikke vil betale alt hun "befaler" jeg skal betale, kommer med trusler etc.

Alle i fagmiljøene sier (uavhengig av hverandre) at hun viser en grov og noe ekstrem oppførsel som meget tydelig viser at hun er bitter fordi hun ble "forlatt" (på tross av hva hun bedrev mens hun var i ekteskapet), at hun er svært sjalu på meg (mitt nye liv) og min kone. Hun er sjalu fordi våre barn har blitt sterkt knyttet til min kone - og for at dem liker henne så godt - og hun bruker vår yngste datter som "unnskyldning" for å ha kontakt med meg.

Da, trissie - er jeg meget spent på hva nytt du har å komme med - som ingen av de m jeg har nevnt (og søkt råd hos)- har tenkt på...Hva tror du kan være årsaken til en så destruktiv, irrasjonell oppførsel?...Hm...Og de fleste av oss hadde vel skjønt at det er litt rart - å fortsette å sende brev, emailer og sms`er - etter drøye to hele år - uten å få ett eneste svar,...eller hva synes du? Opplever du dette som normalt? Er dette en edel oppførse? Kanskje det ikke er sjalusi, men kun til "barnas beste"?....Noe må det jo være??

:))

Jeg tror nok jeg forstår frustrasjonen din. Det er ikke vanskelig, for frustrasjon er lett å tolke der det kommer mange ord!

Så jeg hadde slett ikke til hensikt å klandre deg på noen måte heller.

Jeg får bare på følelsen at dette kan være bitterhet som har gått over i et makt og kontrollbehov?

Slik jeg forstår det, har det vært en ganske voldsom fortid og historie her, og da tenker jeg på hendelser og ikke vold :-)

Jeg og min mann har vært i gjennom "noe" av den fortiden dere har. Det jeg ofte tenker på, er om forandringen hennes skjedde brått, sakte eller om hun faktisk har vært ustabil og ikke til å stole på helt fra samlivet begynte?

Haha....Ja, enda jeg jobbet til fire i natt. Jeg har stor kapasitet når noe er veldig artig og/eller engasjerer meg:)

Jeg tror det kan være klokt å "skrive av seg" frustrasjon.

Men det er også en kunst å prøve å lytte litt til innspill etterhvert, er det ikke?

Hvis jeg fortsetter å argumentere FOR min frustrasjon makter jeg ikke å løse opp i frustrasjonen. Hviler vi litt, kan det kanskje skje noe konstruktivt også. Kunne det vært noe vi kan hjelpe deg å se?

Det jeg ikke forstår, kan meget lett gjøre meg frustrert eller redd. Redd for å miste kontroll, miste roen, miste selvstendighet osv..

Men alt jeg prøver å sette meg inn i årsaken til, få vite noe om, undersøke og få kunnskap om, det kan skape litt mer ro.

Så det kan da kanskje være noen tanker som er uprøvd vel? Som du ikke har tenkt eller ikke har lyttet til?

Skal vi prøve sammen? :-)

Annonse

Gjest Lykkelig optimist

Jeg tror nok jeg forstår frustrasjonen din. Det er ikke vanskelig, for frustrasjon er lett å tolke der det kommer mange ord!

Så jeg hadde slett ikke til hensikt å klandre deg på noen måte heller.

Jeg får bare på følelsen at dette kan være bitterhet som har gått over i et makt og kontrollbehov?

Slik jeg forstår det, har det vært en ganske voldsom fortid og historie her, og da tenker jeg på hendelser og ikke vold :-)

Jeg og min mann har vært i gjennom "noe" av den fortiden dere har. Det jeg ofte tenker på, er om forandringen hennes skjedde brått, sakte eller om hun faktisk har vært ustabil og ikke til å stole på helt fra samlivet begynte?

Jeg tror nok jeg forstår frustrasjonen din. Det er ikke vanskelig, for frustrasjon er lett å tolke der det kommer mange ord!****riktig:)

Så jeg hadde slett ikke til hensikt å klandre deg på noen måte heller. ****Takk, det var bra.

Jeg får bare på følelsen at dette kan være bitterhet som har gått over i et makt og kontrollbehov? ****Jeg vet at hun var svært bitter da jeg gikk, for hun hadde "holdt på" så lenge - at hun vel aldri trodde det skulle skje...Hun sa jo at hun aldri skulle snakke med meg mer - og at hun skulle finne seg en mann så fort som mulig....:)) Husk også at det var jeg som tross alt hadde tatt hovedansvaret for ungene...både natt og dag:)

Slik jeg forstår det, har det vært en ganske voldsom fortid og historie her, og da tenker jeg på hendelser og ikke vold :-)*****Neida, ingen vold og ingen krangler. Snarere at jeg var så dumsnill at jeg tilga og tilga - mye pga. barna. Kanskje derfor hun ble så sjokkert da jeg gikk...

Jeg og min mann har vært i gjennom "noe" av den fortiden dere har. Det jeg ofte tenker på, er om forandringen hennes skjedde brått, sakte eller om hun faktisk har vært ustabil og ikke til å stole på helt fra samlivet begynte?– trissie*****Jeg ser jo i ettertid at hun har løyet fra dag en - hun var aldri til å stole på. I ettertid viste det seg jo også at hun egentlig hadde en annen kjæreste - da hun ble sammen med meg også (!). Forandringen skjedde gradvis - men det toppet seg da jeg traff min nåværende kone. Hadde også et langt samliv imellom dem to - men det er nok med min nåværende kone jeg har innsett hvor grovt hun hele tiden har brukt og utnytta meg - og når jeg da satte ned foten (og hun mistet kontrollen) - sammen med at hun traff min kone (som er en flott, trygg og intelligent kvinne som barna ble veldig glad i)- og "fulgte med" det livet vi lever (hun har ikke små barn, så vi har stor frihet når vi ikke har vår minste datter som jeg har med min eks-kone) - at hun virkelig begynte å "psyke" seg noe vanvittig. Utrolig nok - selv om hun driver på slik, var det en befrielse å få innsikt i alle lover og regler - sette ned foten og vite at jeg gjør alt som jeg skal - og at jeg er trygg i dette. Jeg føler meg fri - for første gang i mitt liv - og har aldri hatt det bedre. Det som tynger - er at hennes store lidenskap (plage meg) går veldig utover ungene - spesielt den yngste.

Jeg gjør jo det hele tiden, men når jeg har klikket på send indlegg, så kommer alt i et stykke. Hva gjør jeg feil da?

Du må legge inn en blank linje mellom. Altså trykke enter _to_ ganger, ellers faller avsnittet bort. Det har vært et problem her inne i årevis, men de klarer visst ikke gjøre noe med det.

Gjest Wita

Jeg tror nok jeg forstår frustrasjonen din. Det er ikke vanskelig, for frustrasjon er lett å tolke der det kommer mange ord!****riktig:)

Så jeg hadde slett ikke til hensikt å klandre deg på noen måte heller. ****Takk, det var bra.

Jeg får bare på følelsen at dette kan være bitterhet som har gått over i et makt og kontrollbehov? ****Jeg vet at hun var svært bitter da jeg gikk, for hun hadde "holdt på" så lenge - at hun vel aldri trodde det skulle skje...Hun sa jo at hun aldri skulle snakke med meg mer - og at hun skulle finne seg en mann så fort som mulig....:)) Husk også at det var jeg som tross alt hadde tatt hovedansvaret for ungene...både natt og dag:)

Slik jeg forstår det, har det vært en ganske voldsom fortid og historie her, og da tenker jeg på hendelser og ikke vold :-)*****Neida, ingen vold og ingen krangler. Snarere at jeg var så dumsnill at jeg tilga og tilga - mye pga. barna. Kanskje derfor hun ble så sjokkert da jeg gikk...

Jeg og min mann har vært i gjennom "noe" av den fortiden dere har. Det jeg ofte tenker på, er om forandringen hennes skjedde brått, sakte eller om hun faktisk har vært ustabil og ikke til å stole på helt fra samlivet begynte?– trissie*****Jeg ser jo i ettertid at hun har løyet fra dag en - hun var aldri til å stole på. I ettertid viste det seg jo også at hun egentlig hadde en annen kjæreste - da hun ble sammen med meg også (!). Forandringen skjedde gradvis - men det toppet seg da jeg traff min nåværende kone. Hadde også et langt samliv imellom dem to - men det er nok med min nåværende kone jeg har innsett hvor grovt hun hele tiden har brukt og utnytta meg - og når jeg da satte ned foten (og hun mistet kontrollen) - sammen med at hun traff min kone (som er en flott, trygg og intelligent kvinne som barna ble veldig glad i)- og "fulgte med" det livet vi lever (hun har ikke små barn, så vi har stor frihet når vi ikke har vår minste datter som jeg har med min eks-kone) - at hun virkelig begynte å "psyke" seg noe vanvittig. Utrolig nok - selv om hun driver på slik, var det en befrielse å få innsikt i alle lover og regler - sette ned foten og vite at jeg gjør alt som jeg skal - og at jeg er trygg i dette. Jeg føler meg fri - for første gang i mitt liv - og har aldri hatt det bedre. Det som tynger - er at hennes store lidenskap (plage meg) går veldig utover ungene - spesielt den yngste.

"Det som tynger - er at hennes store lidenskap (plage meg) går veldig utover ungene - spesielt den yngste"

Jeg ser ikke at du kan gjøre noe annet enn det du allerede gjør. Du sier at du har det bra nå, så du får bare fortsette med å la være å svare på alle hendvendelser du får.

Jeg skjønner at det er vanskelig for din datter, men jeg tror det eneste DU kan gjøre for din datter er å la være å gi inntrykk av at dette plager deg. Ikke snakk med henne om hva hennes mor gjør.

Det eneste jeg ville ha sagt er noe sånt: -Jeg hater ikke din mor. Hun er jo mor til det kjæreste jeg har, men synes det er leit at hun gjør det hun gjør.Jeg får ikke gjort noe med det.

Din x-kone baksnakker deg helt sikkert. Det får du ikke gjort noe med, men alle ungene er såpass voksne nå (også 16-åringen) at de greier å tenke selv.

Så mitt råd til deg er følgende. Hold ut de skriftlige hendvendelsene i 2 år til, slett dem etterhvert og gjør minst mulig nummer ut av det.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...