Jeg venner meg ikke til turnusjobbingen hans!

[Lillemus]

Min kjære har jobbet turnus nå i halvannet år, 2 uker på jobb og 3 uker hjemme. Vi bor ikke sammen så de ukene han er hjemme er vi slett ikke sammen hver dag heller, kanskje deler vi 10-12 netter i løpet av de 21...

Jeg regnet med at jeg kom til å venne meg til det, men det gjør jeg ikke. ( Jeg savner ham bare mer og mer jo! Jeg vil selvfølgelig ikke bytte ham bort mot noen annen, men jeg skulle svært gjerne ønske han var mer hjemme ja...

[sant å si]

Skjønner deg godt!

Jeg og kjæresten bor halvannen times kjøring fra hverandre, og får vel kanskje 5-6 netter sammen i måneden.

Det er noe eget med det å ha en varm, god rygg å krype inntil om nettene, eller bare strekke ut hånda og kjenne at han er der :-)

Senga føles bestandig veldig stor og tom når jeg legger meg alene igjen.

[Gjest midia]

Huff da.

Jeg tror dette med reisinga er litt for nytt for deg ennå jeg.

Det tok veldig lang tid for meg også før jeg vente meg til denne reisingen.

Det går nå veldig bra etter 10 år i denne turnusen, jeg synes det er litt godt å komme fra hverandre den første uken, den andre uken kan bli veldig laaang.

vi har kontakt flere ganger daglig på msn og telefon så vi snakker jo sammen hver dag.

Jeg fokuserer på de ukene han er hjemme jeg, da er han hjemme for oss:)

Han har middagen ferdig og vi koser oss sammen på ettermiddagene og har veldig god tid for han har gjort unna de fleste dagligdagse ting på formiddagene

[Lillemus]

Huff da.

Jeg tror dette med reisinga er litt for nytt for deg ennå jeg.

Det tok veldig lang tid for meg også før jeg vente meg til denne reisingen.

Det går nå veldig bra etter 10 år i denne turnusen, jeg synes det er litt godt å komme fra hverandre den første uken, den andre uken kan bli veldig laaang.

vi har kontakt flere ganger daglig på msn og telefon så vi snakker jo sammen hver dag.

Jeg fokuserer på de ukene han er hjemme jeg, da er han hjemme for oss:)

Han har middagen ferdig og vi koser oss sammen på ettermiddagene og har veldig god tid for han har gjort unna de fleste dagligdagse ting på formiddagene

Hadde vi bodd sammen de tre ukene han er hjemme så hadde det helt klart vært mye lettere, men selv om ungene og jeg er der omtrent hver helg når han er hjemme så blir det ikke det samme. Vi får liksom aldri nok tid sammen alene, bare oss to. Nå er det mer sånn at vi er sammen når det måtte passe mellom jobb, unger og andre ting - selv om vi egentlig er flinke til å prioritere hverandre så ofte og mye vi kan, vi har jo snakket en del om dette. )

Og det du sier om at savnet endrer seg er sant - den første uka går rimelig greit, men det blir verre og verre jo nærmere hjemkomstdatoen vi kommer. *Savne*

[astridny]

Hadde vi bodd sammen de tre ukene han er hjemme så hadde det helt klart vært mye lettere, men selv om ungene og jeg er der omtrent hver helg når han er hjemme så blir det ikke det samme. Vi får liksom aldri nok tid sammen alene, bare oss to. Nå er det mer sånn at vi er sammen når det måtte passe mellom jobb, unger og andre ting - selv om vi egentlig er flinke til å prioritere hverandre så ofte og mye vi kan, vi har jo snakket en del om dette. )

Og det du sier om at savnet endrer seg er sant - den første uka går rimelig greit, men det blir verre og verre jo nærmere hjemkomstdatoen vi kommer. *Savne*

Hei.

Hvorfor kan dere ikke flytte sammen da?

[Lillemus]

Hei.

Hvorfor kan dere ikke flytte sammen da?

Det er flere grunner, men de viktigste grunnene er ungene mine. Jeg kan "ta med meg" bare den ene fordi den andre bor hos pappan (vi har dem like mye da) og jeg vil ikke skille dem og vil heller ikke skille dem fra pappan. Jeg føler dessuten at pending frem og tilbake blir for slitsomt for dem, i alle fall foreløbig.

Min kjære er og blir en landsens gutt og vil ikke flytte til byen og jeg vil egentlig ikke at han skal det heller, han kommer til å mistrives skrekkelig. Dessuten har han en traver som må trenes daglig (det er en annen som trener ham i arbeidsperiodene), så det er ikke bare-bare å flytte på seg, dessverre.

[Gjest kvinne 46]

Forstår deg godt. Blei mykje meir avslappa når vi flytta saman. (men blir litt utslitt av all sexen ;-), for den fortsetter med sammen intensitet - men nå blir det kvar dag :-))

[Lillemus]

Forstår deg godt. Blei mykje meir avslappa når vi flytta saman. (men blir litt utslitt av all sexen ;-), for den fortsetter med sammen intensitet - men nå blir det kvar dag :-))

Av oss to er det nok ikke jeg som er den som blir mest utslitt av sexen... ;o)

Ser virkelig frem til den dagen vi kan dele alle dagene sammen ja... )

[Gjest kvinne 46]

Av oss to er det nok ikke jeg som er den som blir mest utslitt av sexen... ;o)

Ser virkelig frem til den dagen vi kan dele alle dagene sammen ja... )

To ganger pr. dag er i meste laget for meg. Prøver å henge med så godt eg kan :-) Trudde ikkje menn over 50 var så lystne :-)

Må vel etter kvart få han til å nøye seg med ein gang pr. dag.

[Lillemus]

To ganger pr. dag er i meste laget for meg. Prøver å henge med så godt eg kan :-) Trudde ikkje menn over 50 var så lystne :-)

Må vel etter kvart få han til å nøye seg med ein gang pr. dag.

*Humrer* Høres helt flott ut spør du meg! ;o) 2 ganger om dagen hører til sjeldenhetene hos oss (men det hender), men stort sett daglig om vi har mulighet og ikke er for utslitte av annen jobbing da. Jeg klager i alle fall ikke. )

[Lillemus]

Skjønner deg godt!

Jeg og kjæresten bor halvannen times kjøring fra hverandre, og får vel kanskje 5-6 netter sammen i måneden.

Det er noe eget med det å ha en varm, god rygg å krype inntil om nettene, eller bare strekke ut hånda og kjenne at han er der :-)

Senga føles bestandig veldig stor og tom når jeg legger meg alene igjen.

Oj - det var ikke ofte nei! Husker med gru de nesten 4 mnd han var borte på jobb i Karibien den første sommeren vi var sammen. Da han dro hadde vi vært sammen i halvannen mnd... Det var laaaange mnd ja! Men desto deiligere å få ham hjem igjen da! ;o)

[Elis31]

Det er flere grunner, men de viktigste grunnene er ungene mine. Jeg kan "ta med meg" bare den ene fordi den andre bor hos pappan (vi har dem like mye da) og jeg vil ikke skille dem og vil heller ikke skille dem fra pappan. Jeg føler dessuten at pending frem og tilbake blir for slitsomt for dem, i alle fall foreløbig.

Min kjære er og blir en landsens gutt og vil ikke flytte til byen og jeg vil egentlig ikke at han skal det heller, han kommer til å mistrives skrekkelig. Dessuten har han en traver som må trenes daglig (det er en annen som trener ham i arbeidsperiodene), så det er ikke bare-bare å flytte på seg, dessverre.

Hva med å være hos deg i hverdagen, og at dere har helgene hos han?

[Gjest globetrotterer]

Hvorfor kan dere ikke flytte sammen da, så dere hvertfall får den tiden han er hjemme sammen? Virker ikke som han direkte pprioriterer å bruke tiden sin på deg da, og det hadde ikke jeg heller likt. Hvis han også virkelig ville være sammen med deg så hadde han vel også vurdert en annen jobb, en slik jobb er ikke noe for noen i et seriøst forhold mener jeg. Så sant han ikke trives med å ha dame da det passer ham da, og så ha en del fri for bare seg selv?

Er det virkelig noe å satse på det her, om han ikke orker bruke mer tid på deg?

[Gjest globetrotterer]

Det er flere grunner, men de viktigste grunnene er ungene mine. Jeg kan "ta med meg" bare den ene fordi den andre bor hos pappan (vi har dem like mye da) og jeg vil ikke skille dem og vil heller ikke skille dem fra pappan. Jeg føler dessuten at pending frem og tilbake blir for slitsomt for dem, i alle fall foreløbig.

Min kjære er og blir en landsens gutt og vil ikke flytte til byen og jeg vil egentlig ikke at han skal det heller, han kommer til å mistrives skrekkelig. Dessuten har han en traver som må trenes daglig (det er en annen som trener ham i arbeidsperiodene), så det er ikke bare-bare å flytte på seg, dessverre.

Da vil dere ikke nok, og da har du vel heller lite å klage på. Det er jo tross alt bare å flytte sammen, begge må da kunne jenke seg litt?

[Lillemus]

Da vil dere ikke nok, og da har du vel heller lite å klage på. Det er jo tross alt bare å flytte sammen, begge må da kunne jenke seg litt?

Tro meg - han hadde overhode ikke funket i byen! Like lite som jeg hadde funket i Oslo.

[Lillemus]

Hvorfor kan dere ikke flytte sammen da, så dere hvertfall får den tiden han er hjemme sammen? Virker ikke som han direkte pprioriterer å bruke tiden sin på deg da, og det hadde ikke jeg heller likt. Hvis han også virkelig ville være sammen med deg så hadde han vel også vurdert en annen jobb, en slik jobb er ikke noe for noen i et seriøst forhold mener jeg. Så sant han ikke trives med å ha dame da det passer ham da, og så ha en del fri for bare seg selv?

Er det virkelig noe å satse på det her, om han ikke orker bruke mer tid på deg?

Han skiftet jobb da vi ble sammen nettopp for å være mer sammen med meg, da jobbet han nemlig på cruisebåt i Karibien og var borte 3,5 mnd i slengen.... Så i forhold til det så er jo dette himmelrike!

Dessuten er saken den at jeg gjerne vil flytte på landet (det har jeg alltid ønsket), men han vil ikke til byen så det er ikke noe alternativ at han flytter til byen. Han har tross alt dyr å ta vare på også. Og nei - han nedprioriterer meg overhode ikke!

[Gjest globetrotterer]

Tro meg - han hadde overhode ikke funket i byen! Like lite som jeg hadde funket i Oslo.

Men du kan jo flytte til ham?? Hvis dere VIL bo sammen så får dere til det, dere er neppe så veldig annerledes enn alle andre par som får det til.

[Lillemus]

Men du kan jo flytte til ham?? Hvis dere VIL bo sammen så får dere til det, dere er neppe så veldig annerledes enn alle andre par som får det til.

Jeg kan ikke bare flytte ut dit skjønner du, ungene går på skole i byen, har sin far og stemor, sine venner og sitt nærmiljø her og jeg verken kan eller vil rive dem vekk fra det. Jeg vil heller ikke flytte på landet og se dem kun annenhver helg. Ergo må flytteplanene ligge på is en stund fremover, så får vi se mer på saken når ungene blir litt større.

[Gjest globetrotterer]

Jeg kan ikke bare flytte ut dit skjønner du, ungene går på skole i byen, har sin far og stemor, sine venner og sitt nærmiljø her og jeg verken kan eller vil rive dem vekk fra det. Jeg vil heller ikke flytte på landet og se dem kun annenhver helg. Ergo må flytteplanene ligge på is en stund fremover, så får vi se mer på saken når ungene blir litt større.

Ungr tilpasser seg som bare det. Saken er vel den at ingen av dere VIL sterkt nok, ellers hadde dere jo bodd sammen nå...

[laban]

Ungr tilpasser seg som bare det. Saken er vel den at ingen av dere VIL sterkt nok, ellers hadde dere jo bodd sammen nå...

Vil og vil.

Ikke at jeg skal blande meg oppi dette, men det er ikke noe helt ukjent fenomen at mødre ikke egentlig VIL gjennomføre ting de tror kan ha uønskede konsekvenser for barna.

Man trenger ikke være noen selvutslettende martyr-mor for å komme opp i slike situasjoner.